De aller fleste som har vært yrkesaktive over et lengre liv har vært borti arketypen. De som springer inn og ut kontorene til sjefene som de ler høylytt av vitsene til. Det mens de andre kollegaene de ikke kan ha noen vinning av å ha et vennskapsbånd til ignoreres.
De som tyster på andre kollegaer med å krisemaksimere små marginale feil til og bli enorme problemer for å markere seg. De som tror de er jordklodens bærebjelke på arbeidsplassen, men som egentlig skaper en giftig energi.
Jeg vet ikke om beskrivelsen går igjen under det som defineres som narsisister. Men disse menneskene har jeg støtt på i absolutt alle arbeidsplasser jeg har vært på.
Tilsynelatende har det og sett ut til at de fleste i ledelse ikke avslører denne mennesketypen. Samtidig drar de jo selv en enorm nytte av dem. Det siden "de får vite alt som skjer når sjefen ikke er til stede" av vedkommende. De gjør alt for å forsøke og klatre seg opp i systemet. Som om alt er finkalkulerte handlinger for å nå målene sine.
Hva gjør man med slike mennesker? Setter dem på plass? Eller bør man selv ta en tur på kontoret å snakke med sjefen. Jeg er litt lei denne arketypoen på det stedet jeg nå er på i livet.
Jeg har nå jobbet 3 uker på en ny arbeidsplass. Her forleden fikk jeg omvisning og var innom kontoret for å bli representert for de som jobbet i ledelsen. Der satt en av disse akretypene og tystet på de andre koklegaene. Jeg fikk og beksjed om hvor ubrukelige de aller fleste var av vedkommende.
Jeg stoler heller ikke på hva som siest om meg når jeg ikke er til stede. Men jeg vet at alt alle gjør blir notert ned å tystet på. "Alle er så enormt late på jobb" uten om vedkommende selv som må rette opp alle feilene etter de andre osv.
Jeg vil legge til at jeg svært ofte har bevitnet at denne typen kariærekåte klatrere er unge mennesker i en tidlig fase i arbeidslivet. Det selv om de helt sikkert finnes i alle aldre.
De som tyster på andre kollegaer med å krisemaksimere små marginale feil til og bli enorme problemer for å markere seg. De som tror de er jordklodens bærebjelke på arbeidsplassen, men som egentlig skaper en giftig energi.
Jeg vet ikke om beskrivelsen går igjen under det som defineres som narsisister. Men disse menneskene har jeg støtt på i absolutt alle arbeidsplasser jeg har vært på.
Tilsynelatende har det og sett ut til at de fleste i ledelse ikke avslører denne mennesketypen. Samtidig drar de jo selv en enorm nytte av dem. Det siden "de får vite alt som skjer når sjefen ikke er til stede" av vedkommende. De gjør alt for å forsøke og klatre seg opp i systemet. Som om alt er finkalkulerte handlinger for å nå målene sine.
Hva gjør man med slike mennesker? Setter dem på plass? Eller bør man selv ta en tur på kontoret å snakke med sjefen. Jeg er litt lei denne arketypoen på det stedet jeg nå er på i livet.
Jeg har nå jobbet 3 uker på en ny arbeidsplass. Her forleden fikk jeg omvisning og var innom kontoret for å bli representert for de som jobbet i ledelsen. Der satt en av disse akretypene og tystet på de andre koklegaene. Jeg fikk og beksjed om hvor ubrukelige de aller fleste var av vedkommende.
Jeg stoler heller ikke på hva som siest om meg når jeg ikke er til stede. Men jeg vet at alt alle gjør blir notert ned å tystet på. "Alle er så enormt late på jobb" uten om vedkommende selv som må rette opp alle feilene etter de andre osv.
Jeg vil legge til at jeg svært ofte har bevitnet at denne typen kariærekåte klatrere er unge mennesker i en tidlig fase i arbeidslivet. Det selv om de helt sikkert finnes i alle aldre.