Vet du, det tror jeg du gjør. Nå er jo dette et eksempel på en veldig lite subtil trakassering, ofte er det delvis forkledd som spøk men åpenbart ment å bryte grenser. Det vanligvis anstendige, greie menn som står rundt gjør da, er å le det bort. Det er pinlig, man ønsker situasjonen bare skal gå over, man ler. Tafseren tolker det som anerkjennelse, dama står alene. Hun kan enten le med, eller være den som insisterer på å gjøre det til en big deal og ødelegge kvelden/møtet/konferansen/samarbeidet/whatever. At det finnes rasshøl som tafser er en ting, men fy faen så skuffet jeg har vært av menn jeg anså som venner og gode kolleger som jeg trodde respekterte meg, og så står de der med et fårete glis.

Det er ganske naivt av deg, men du skal få tro hva du vil.

Den vanligste reaksjonen er nok "sikker på at du ikke overreagerte nå" og "det der var da ikke så ille" og "du må tåle såpass" og "menn er menn og vil alltid være menn" og "mannehater" og "hallo det finnes folk som blir voldtatt og mishandla og du bryr deg om det der". Igjen, se på menns reaksjoner til #metoo. Et svært lite fåtall av mennene har skjønt poenget. Resten er sinte fordi de ikke får klå uten at kvinnen setter grenser.

Kan delvis forstå hva du mener her Pi. Men ville det ikke vært flott en om mannlig kollega da hadde brytt inn å slått ned tasferen? Skal ikke forherlige vold, men akkurat når det kommer til trakassering så tenker jeg at det nesten er på sin plass.

Nei, jeg synes det ville vært en overreaksjon. Det er uansett helt urealistisk, det er bare typen som har "rett" til å reagere sånn. Da er det ikke fordi han forsvarer henne, men fordi han forsvarer sin enerett på å ta på puppene hennes. Ekstremt lite sjarmerende.

Personlig tror jeg det er så enkelt som at veldig mange har et voldelig behov som samfunnet åpenbart ikke tillater tilfredsstilt. En det jo det samme mønsteret i ganske mange debatter. Pedofili er stjerneeksempelet: Lange innlegg som begynner som et essay om hvorfor det er moralsk riktig at tilfeldige folk reiser hjem til domfelte forbrytere de ikke kjenner for å ta de, etterfulgt av en avhandling om hvordan de skal ta - gjerne med metoder som involverer kreativ kjemi og elverktøy - for deretter å runde av med én enkelt setning à la "dette fortjener de perverse jævlene fordi tenk på de stakkars ofrene som blir ødelagt for livet". Hvis det. En skulle jo liksom tro at dersom ofrene var fokuset og alt ble gjort på vegne av de, så ville man kanskje primært fokusert på hvordan man best kan hjelpe noen som virkelig, virkelig sliter. Og deretter vurdere tiltak for å gjøre samfunnet som helhet bedre. Men nei, det er viktigere å ta hevn på ofrenes vegne. Til tross for at man hverken har rådført seg med de for å finne ut hva de vil, eller for den saks skyld tatt seg bryet med å finne ut hvem de er. Eller vurdert hvorvidt hevnen faktisk skaper mer eller mindre overgrep i fremtiden. Det bruker å ikke være så farlig.


Hvis man leser litt på amerikanske fora, der selvforsvar har en litt annen status enn her, så ser man mye av det samme i hvilke krumspring folk foretar seg for å "få lov til" å drepe noen i nødverge. Det er pinlig åpenbart at det egentlig handler om et undertrykt ønske om å utøve vold. Og helvete heller, jeg kjenner på de følelsene selv rett som det er. Hadde jeg dødd som Boromir hadde jeg dødd lykkelig! Det er ganske menneskelig, og det er en grunn til at voldsskildringer preger kulturen vår så gjennomgående. Det er ikke nødvendigvis galt. Men det er galt å prøve å leve ut de fantasiene ved å fordreie virkeligheten. Det er det man gjør når man påstår at man tar hevn på andres vegne.

Det er bra du syns det. Håper du aktivt også jobber mot slike holdninger, jeg går ut ifra at du er menn og det er kun menn som kan "fikse" dette. Vi kvinner gjør det vi kan men vi når jo ikke frem, uansett hvor mange teskjeer vi gir.

At du tar han opp i skogen er helt på trynet, du virker som en ustabil type og at vennene dine reagerer er nok ikke tilfeldig. Slik vold kan få alvorlige konsekvenser for noen liv og i verste fall gjøre noen permanent hjerneskadet. At noen tok på puppene til dama de er glemt om 14 dager.

Hvis du ikke endrer ditt syn på vold kommer du til å sitte gråtende med hode i hendene for du har skjøvet bort alle vennene dine.

Nettopp. Alle har glemt det bortsett fra hun dama som faktisk ble klådd på. Hun må leve med det, samt det faktum at det helt sikkert kommer til å skje igjen. Fordi menn er menn, som det sies.

TS slo ned fyren, det var vel fortjent fordi fyren var en idiot som befølte dama hans.
Han ville ikke at dama hans (som han etter alt å dømme er glad i) skulle bli nedverdiget av en full tosk og TS som åpenbart har en god del selvrespekt ville heller ikke føle seg cucked. Helt legit å denge fyren.

Dessuten er ikke kvinner veldig gode til å handle spontant i slike situasjoner. De lar ofte situasjonen få utspille seg og lar hendelsen murre og kverne i hodet i etterkant. Godt det fremdeles finnes MENN som kan ta vare på damene sine og få de til å føle seg trygge.
Bare soyagutter og andre betahanner som ikke hadde handlet i en slik situasjon!

Han slo ikke ned mannen fordi han ikke ville at kjæresten skulle bli nedverdiget. Hva faen, jeg trodde vi kvinner var naive men dere gutta i tråden overrasker. Hadde ikke følt meg trygg på en flekk med typen om han var så voldelig mot andre. Vold er ikke synonymt med trygghet og spontane reaksjoner er ikke alltid bra.

Ok, Hva veit du om det? Og har du vert i en lignende situasjon du kan relatere til?
Kjenner ikke deg, men tror de fleste damer hadde satt pris på en spontan reaksjon som dealet med problemet der og da dersom det var en full ukjent mann som tafsa på deg enten om det var kjæresten din eller om det var en annen tilfeldig som så ugjerningen for det den var. Man hadde kanskje ikke trengt å gå like langt, men litt deng er på sin plass mener nå jeg.

Det er jo en selvfølge at aggresjonen øker hvis vedkommende hadde visst det var dama di. Jeg snakker ikke om hva som er mer greit eller ikke.

Men hvorfor hadde du reagert? Fordi hun er DIN kjæreste og ingen annen mann skal se på henne/ta på henne/være nær henne fordi hun er DIN og bare DIN? Eller hadde du reagert fordi det er svært ubehagelig å få uønsket seksuell oppmerksomhet og bli befølt/tatt på/forgrepet på av menn man ikke ønsker denne typen oppmerksomhet fra? Det at du påstår at det er verre for deg som kjæreste enn for hun som får denne oppmerksomheten er bare hinsides patetisk. Om typen min hadde blitt befølt av la oss si en mann, når han selv er heterofil, så regner jeg med dette hadde vært hundre ganger verre for typen min enn meg. Jeg er ikke så jævla egoistisk at jeg setter mine følelser høyere enn partnerens, men whatever floats your boat mann....

Jeg skiller meg ikke fra majoriteten av kvinner, nei. De fleste syns ikke at grov vold er greit. Om din oppfatning er at kvinner flest finner grov vold sexy og beskyttende.... Da vet ikke jeg altså. En ustabil mann er på ingen måte en trygg mann, og handlingen til trådstarter vitner om ustabilitet. Altså kom an, pryle en fyr på fest for så å ta han med i skogen og gi han enda mer juling? Det er idiotisk.

Jeg prøvde ikke å beskylde deg for å lyve eller noe sånt. Poenget var at det er bra folk som reagerer sånn, folk du ikke trodde det om.

Jeg tror du har mye rett i det du skriver her. Ikke nødvendigvis bare fysisk vold, men aggresjon er en tabufølelse som kun i veldig spesifikke situasjoner er tillatt å uttrykke. Som for eksempel på fotballtribunen, og når noen klår på dama di. Det er problematisk, ikke at folk ikke får slå ned hvem de vil, men at sinne er en så uglesett følelse. Det er en enda mer tabufølelse for kvinner, på samme måte som tristhet og redsel er det for menn. Aggresjon har en viktig funksjon.

Jeg tror likevel det er noe mer sammensatt. I tafsetilfellet handler det definitivt også om rester av gammel æreskultur, som vi ellers kappes om å ta avstand fra når andre kulturer uttrykker det. Ideen om kvinnen som bærer av mannen/familiens ære lever i beste velgående her til land også, selv om vi ikke innrømmer det.

Aggresjonen mot overgripere, og særlig pedofile, har jeg tenkt mye på. Det er åpenbart naturlig å bli opprørt og sint over at slikt skjer, men det er noe mer enn det. Man ser overhodet ikke samme aggresjon når det er snakk om bestialske drap. Min teori er at det i noen grad handler om skam og ambivalens knyttet til egne seksuelle følelser, men det blir gjerne en for drøy avsporing å gå inn på det i denne tråden.

Som alle andre kvinner har jeg opplevd ulike grader av seksuell trakassering, noen hendelser tenker jeg ikke så mye på mens andre sitter friskt i minnet, jeg har også møtt en del menn som liker å leke ridder på hvit hest, men ser ikke helt hvorfor mine opplevelser er relevant? Jeg har ikke for vane å date eller være med menn som tyr til vold når de møter på utfordringer eller ubehagelige hendelser.

Hvordan jeg vet det? Jeg VET det vel kanskje ikke, det er min antagelse basert på det trådstarter har skrevet og hvordan han har beskrevet hendelsesforløpet. Ikke et ord om dama (eller jo, han sørger for å presisere at det er HANS dame og at hun ikke ønsket denne typen oppmerksomhet fra mannen, men dette vet han kun basert på hvordan hun så ut der og da, han skriver ikke at han har snakket med henne om det osv), men mange ord om han som sterk mannemann som pryler dritten ut av en fyr som har befølt hans dame/tråkka på hans eiendom uten lov.

Jeg hadde satt ekstremt pris på om en annen mann grep inn når jeg ble seksuelt trakassert. Misforstå meg rett. Menn må bli flinkere til å si ifra til menn når de oppfører seg dårlig. Det er dog forskjell på å gripe inn og å grisebanke noen for å være tøff og storkar. Noen damer syns sikkert det er stas når menn banker andre menn for å vise hvor mektige og sterke de er, men jeg er ikke en av de.

Hallo? Jeg blir sjokkert over holdningene deres!

Vold er aldri greit.

Mine reaksjoner har alltid vært å stå opp for meg selv og dra ifra stedet/ignorere mannen. Når jeg var yngre, type i tidlig tenårene og midten av tenårene turte jeg ikke si noe og bare fant meg i det. Ingen gutt eller mann som redda meg da.

Vold er aldri greit. Uansett. En ørefik for å presisere et poeng, mann til mann... Ok, greit, skal ikke leke moralpoliti og perfekt kvinne med perfekte verdier her. Men grov vold er feil på alle mulige plan og måten trådstarter reagerte på er forkastelig, og jeg sier det igjen: hadde han vært typen min så hadde det vært dumpegrunn.

*pi: Jeg forstår skuffelsen din over de du anså som helstøpte og oppegående karer. Det er heller ingen tvil om at de handlet feil. Men du kan vesentlig mer om psykologi enn de fleste her inne, så hva som skjer med mennesker generelt når de havner i uforutsette og uventa situasjoner vet du alt om.

Jeg har aldri gitt livreddende førstehjelp på ekte, men jeg har vært på såpass mange førstehjelpskurs at jeg i det minste hadde vært mer til nytte enn til skade - det har jeg grunn til å være ganske sikker på. Man trener, man lærer, man vet hva man skal gjøre hvis situasjonen oppstår. Soldater driller og driller på å demontere og å fikle med børsene sine, i leir og i felt og i stummende mørke - sånn at de skal slippe å finne ut av det den dagen de vekkes til Stravinskis maskingeværsonate i A-dur. Den andre ekstremen er når man ikke bare ikke har trent på en situasjon, men ikke engang har reflektert over at situasjonen kan inntreffe! Hva seksuelle overgrep og trakassering angår, så er det dessverre akkurat der vi som samfunn har vi tilbrakt mesteparten av tida vår.

Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Mitt typiske adferdsmønster i møte med uventede situasjoner er preget av at jeg dagen etterpå innser at jeg burde gjort noe helt annet og banner høyt og lenge. Deretter sverger jeg å håndtere det annerledes neste gang. Hvilket faktisk har skjedd innimellom. Jeg har for eksempel observert to klissvåte haikere ute i gokk, men kun nummer to fikk skyss til nærmeste togstasjon. Nummer en har jeg fortsatt dårlig samvittighet for. Jeg har imidlertid aldri vært tilskuer til seksuell trakassering. Jeg har aldri selv opplevd det selv heller, åpenbart.

Hvordan vil jeg reagere den dagen det skjer? Jeg vet ikke, men jeg håper at jeg i dag ikke ville vært en av disse passive tilskuerne som du beskrev. I det minste har jeg reflektert over saken i fredstid og bestemt meg for å ikke le med. Og det er jo noe. Men for ikke altfor mange år siden hadde jeg ikke engang tenkt tanken om at det var noe jeg kanskje en dag møter. Det har helt enkelt ikke vært en problemstilling som har dukket opp på radaren min. Derfor er jeg rimelig sikker på at mitt ti år yngre alter ego hadde skuffet deg. Faen heller, kanskje han til og med gjorde akkurat det, nettopp fordi han var for blind til å se at det skjedde. At jeg ikke kan erindre å bevitnet seksuell trakassering betyr ikke at jeg har vært der da det skjedde: Det kan faktisk bety at situasjonen ble behandlet som "tre karer og en kvinne står sammen og ler av noe", for deretter forkaste inputen som uvesentlig.

Jeg har sikkert levd under en stein, og det har sikkert vært en eller annen lærer som har prøvd å få ett eller annet piss om at vi må passe på å være flinke gutter når vi slippes ut i samfunnet til å forflytte seg inn i skallen min ved osmose. Det har i såfall ikke gjort nevneverdig inntrykk. Det er kun i løpet av de siste årene jeg har tatt stilling til at seksuell trakassering overhode eksisterer. Jeg vil faktisk tippe at frem til jeg var i midten av tyveårene hadde jeg bare en vag, abstrakt idé om at "voldtekt er ufrivillig sex og veldig galt". That's it. Man kan kanskje håpe at jeg er et unormalt tilfelle og oppsiktsvekkende tett i pappen, men jeg tror ikke jeg er så forferdelig alene. Dette er et viktig emne som noen burde ha drilla meg på da de hadde muligheten, men ingen informerte meg engang om at problematikken eksisterer. Enhver har ansvar for egne handlinger og alt det der, og de som står og flåser med gjør noe galt - jeg bestrider ikke dette! - men hvorfor har ingen lært de hva de skulle ha gjort?

Enda verre er det at dette neppe bare gjelder menn. Det virker i alle fall ikke som om kvinner har mottatt tilstrekkelig med veiledning om seksuell trakassering før de møter det i strid, de heller.

Til sist vil jeg bemerke én ting til: Tilskuersyndromet har en magisk motgift: Si fra. Konkret og tydelig beskjed om hva du vil at skal skje. Den 25 år gamle Myoxo var muligens så tjukk i huet at det er urettferdig å sammenligne ham med eukaryote livsformer - men hadde du bedt ham om hjelp hadde du faenmeg fått det.

om du slo han og han skulle begynne å slå tilbake = kjør på for min del
om du slo han og han skulle begynne å slå tilbake for å så slå og sparke når han lå nede = nono
Ble han med frivillig opp i skauen for å bli banka, hvis ja. Kjør på.
Dro du han ufrivillig opp i skauen og rundjulte han, hvis ja. Fy deg, overdrev.



Jeg kan fortelle om en hendelse som skjedde meg.

Jeg var på en fest hos en kompis av eksen, det var en på festen som mobba dialekta til dama mi og hvor jeg bodde hele tiden. Vi dro ut på plattingen og jeg spurte han hva greia var, A hadde bursdag og inviterte venner, vi har god stemning hele tiden og du lager kvalme. han var en del fullere enn meg så jeg så høyre komme, jeg er venstrehendt så ga han en på venstre. han datt i bakken jeg stoppa, han sto opp og skulle fortsette, ga han to tette til. de andre som da var kompiser av han så alt dette og kom og tok han vekk. de sa til han at han hadde driti seg ut.

jeg mener selv at her ble det brukt helt nødvendig bruk, ikke noe mer. I din situasjon virker det litt som at fyren også ble med opp frivillig i skogen for å fortsette det som skjedde på plassen. Begge to instigerte (ja bruker et fancy ord jeg bare greier å uttale) til slossing og han ene ble furt fordi han ble banka.

I mitt senario så skåla vi en 45 min etterpå.

du svarte jo ikke på argumentasjonen min da, men ok.
Jeg mener at bruk av vold er akseptabelt men at det kommer ann på situasjonen.

Grov vold er uakseptabelt på lik linje med utroskap. Ergo dumpegrunn om typen min tar med seg en fyr i skogen og pryler han gul og blå fordi fyren tok meg på puppene. Men dette er sannsynligvis ikke en situasjon jeg ville havnet i den dag i dag, da jeg i stor grad unngår å tiltrekke meg oppmerksomhet fra menn. Jeg kler meg ikke avslørende klær eller er lettkledd på fest eller offentlig og jeg gir ikke menn oppmerksomhet og viser tydelig at jeg er utilgjengelig og uinteressert. Sluttet å gå med utringing for flere år siden. Så jeg er safe. :P

Hva som er greit og ikke greit er vel opp til hver enkelt å bedømme. Noen ganger reagerer man spontant og angrer i ettertid men dette er jo ikke tilfelle i trådstarter sin historie. Vi mennesker gjør feil hele tiden og vi lærer av dem. Jeg er ikke så gira på å diskutere dette lenger egentlig, jeg har gitt uttrykk for mine meninger og hatt en grei diskusjon her inne så sier meg ferdig her jeg.

Som de fleste andre her greier også jeg til en viss grad å moralisere handlingen. Men, det gjør det fremdeles ikke riktig eller rasjonelt. Vi kan kommentere opp og ned i mente om hvor idiot motparten har oppført seg, og at han fortjente en på trynet. Til syvende og sist er det en reaksjon som kan gi konsekvenser man aldri kan gjøre om.

Jeg er ikke noen helgen selv, det renner over for meg også fra tid til annen, og da reagerer også jeg impulsivt på samme måte, selv om jeg har blitt «eldre og klokere.» Angrer alltid etterpå da det går opp for meg hva konsekvensene blir, og kunne blitt. Har fått mye dritt jeg kunne spart meg for gjennom årene fordi jeg har handlet irrasjonelt i fylla.

Det at basketaket blir løst opp, og dere går opp i skogen for å fortsette der, sier meg at du fikk en viss stund å tenke deg om før du til slutt gav han skikkelig juling. Det at han var full, du var edru, og du er trent innen kampsport, synes jeg taler for at du i løpet av denne tiden burde innsett at dette ikke er lurt. Hadde du slått han ned der og da, hadde det kunne blitt kalt impulsivt og heat of the moment. Det er ikke tilfellet her. Blir ikke dere mentalt trent til å unngå slike situasjoner på kamptrening?

Jeg er «på din side», og hadde sannsynligvis reagert på samme måte selv, særlig hvis jeg var full. Men jeg må bare være en av de kjipe folka som sier at det ikke er riktig måte å handle på. Jeg snakker av erfaring. Får inntrykk av at han fikk en solid runde juling, og det å ha på seg å være den hissige fyren som ikke greier å stoppe er ukult. Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men jeg synes hvertfall det var kult i årene rundt 20. Nå er jeg nærmere 30 enn 20, og har jobba sinnsykt hardt for å få av meg idiot-stempelet. Jeg skjemmes over at jeg en gang var en som løste alt med vold. Anbefaler deg å ikke havne i den kategorien!

Men bør helt klart bli flinkere til å si i fra til andre som går over streken.
Og når bekjente eller kollegaer snaker nedlatende om jenter er det ofte man bare ler det bort
i stede for å ta avstand fra det.

At det ikke reageres på oppførsel på fest kan noen ganger forklares med at det på en slik arene
er en salig blanding av både uønsket adferd og noen som sitter å kliner og er storfornøyd med det.

Men det finnes også mange eksempler på at kvinner blir utsatt for vold og overgrep på gata og at folk går rett forbi.
Det er utilgivelig og feigt.

Mulig, men da må man prøve å finne ut hvorfor folk er utilgivelig feige og forsøke å fikse det problemet. Det er bedre for alle og for ofrene spesielt om folk lærer å håndtere vanskelige situasjoner på en saklig måte.

Det var ikke et innlegg til forsvar for voldsbruk.
Og jeg vet ikke hvordan jeg kan tydeliggjøre det mer for jeg har fra første
innlegg av tatt avstand fra å løse situasjoner på den den måten.

Men å i gripe inn og forsøke å stanse at noen blir banket på gata det ser jeg på
som en Borgerplikt.

Skjønner jo at man kan reagere litt sterkt i en sånn situasjon, men å ty til så kraftig vold? Det er langt over grensa. Hadde skjønt at du hadde dratt til fyren hvis han tafset på dama di andre steder en puppene, men ikke episoden der dere gikk ut til skogen. Jeg hadde ihvertfall klart å forsvare meg selv hvis noen tok meg steder jeg ikke ville. Gikk du ut ifra at dama di ikke klarte å forsvare seg selv?

Jeg gjentar...

Til TS: ja han gikk over streken, men du gikk så sinnsykt mye lenger over streken. Slå han i affekt når han oppfører seg som en tulling kan jeg skjønne, men at du ikke innser noe når dere får beskjed om å gå og faktisk velger å ta han med oppi skogen og bruke kampsporten din på en drita fyr mens du selv er klinkende edru... Da er det ikke så mystisk at folk har begynt å styre unna deg.

Man skal visst ikke være uenig med TS uten at noen skal claime hylekor her lenger, det er kun en som kan være uenig med TS om gangen, så still dere i kø.

Dette

Kan jeg spørre deg TS, hva slags kampsport du utøver og hva slags mentalitet dere har rundt å bruke kampsport på fritiden til andre ting enn å forsvare seg selv og sine meninger? Har gått på kampsport selv og hvis klubben hadde funnet ut av at et medlem hadde misbrukt kunnskapen sin så grovt som du gjorde hadde han fått jævlig kjeft, blitt kasta ut av klubben for godt og kanskje svartelista fra alle klubber i Norge innenfor den kampsporten. Det er en grunn til at det å utøve kampsport på et offer som ikke angriper deg straffes mye strengere i loven. Hadde han anmeldt, som han absolutt burde ha gjort ville du fort kunne endt opp med legemsbeskadigelse ved bruk av våpen da hendene dine pr definisjon regnes som våpen i norsk rett dersom du trener kampsport.

Kampsport skal kun brukes til å forsvare deg selv eller andre mot vold. Dette er det ganske bred enighet om innafor kampsport miljø og norsk rett. Hvis du virkelig lurer på om du gikk for langt, kan du ikke ta en telefon til treneren din/gamle treneren din og høre om det du gjorde var innafor. Jeg tror dere har prata om dette i klubben, og jeg tror du veit svaret godt selv. Det forandrer fint lite at du kanskje får støtte fra en eller annen person i ny og ne når det du har gjort er helt bak mål. Det er så matcho-batcho, liten mark og stor usikkerhets opplegg som det kan få blitt. Også at du var edru

SYntes det hørtes helt fornuftig ut. Det konseptet med at ufyselig oppførsel er rettferdiggjort fordi man er full, og at man ikke skal få noe konsekvenser fordi man var full holder ikke helt. Mulig du føler du har blitt litt upopulær i ettertid, men sånt glemmer folk med tiden.

Så... Alle menn har et ansvar for kulturen som tillater overgrep, men man gir ikke alle menn medskyldighet i overgrepene som skjer? Jeg er redd du må pakke det ut.

For meg blir dette to logiske påstander, som i alle fall for min del er en totalkræsj gitt at man har ansvar for det som legger til rette, uten å ha ansvar for det det legges til rette for. Jeg ville da tro kulturen her var transitiv:
1. Menn har ansvar for kulturen som tillater overgrep.
og følgelig kan ikke påstanden i innlegg to stemme:
2. Menn har ikke skylden for andres overgrep.

Her har kanskje også kvinner en jobb å ta, og foreldre under oppveksten? Å stå opp for hva som er rett og gi litt beng i hva andre måtte mene er rimelig uavhengig av kjønn. Jeg sier ikke at det er lett, men det vil det ikke være for menn som bryter ut av mønsteret du skisserer heller. For øvrig har jeg faktisk vært borti det her i jobb, og var "kjipingen" som sa ifra - rett etter at jeg lo. Jeg lo ikke av flauhet eller noe annet, det bare var så absurd å se en voksen mann dra opp noens skjørt som om man var 12 år og ikke skjønte konsekvensene av sine handlinger.

Jeg gjentar for tredje gang: Vold er aldri greit.
Ut i fra det trådstarter skriver, så var dette ingen avverge-situasjon, men ren hevn.
En avverge-situasjon er å gjøre det du er nødt til for å avverge skade eller tap av liv.

Jeg kan ikke forstå at dere rettferdiggjør det trådstarter gjorde.

Dette blir ikke det samme. I en mannskultur der menn "legger til rette" for overgriperne, har de en aktiv del i dette. Med eller uten intensjonen om å gjøre det. Det er noe annet enn et hjerteinnfarkt. Om det skulle sidestilles, måtte du ha matet en meg med mettet fett og oppfordret til sofaslabberas - og så sagt at du ikke har noe med hjerteinfarktet å gjøre. Det er noe ganske annet. Jeg ville sagt at man da har en skyld (men ikke ene og alene) i hjerteinfarktet.

De gangene jeg har sett slike ting, har det ikke handlet om å etablere makt eller noe lignende. Bare dumme handlinger i fylla, men jeg skal ikke si at det du sier her ikke forekommer. For det gjør det.
Så man har ikke full skyld, men er medskyldig. Jeg ser ikke helt at min innvending på de to påstandene er løst opp i.

Jeg tror vi skal være forsiktige med å si at de ler av den forulempede part. Det skjer så klart, men det er nevnt tidligere med nervøs latter osv., jeg vil ikke tilskrive alle tilskuere at de ler av offeret. Det blir en særs misantropisk tolkning.

Han prøvde først å få meg med på at det var fest og god stemning, jeg pekte på kvinnen og spurte om det så ut som det var god stemning. Det var det ikke. Han prøvde å vri seg unna, jeg sa at jeg kan akseptere at det var en glipp, men om det var det, bør det gå fint å legge seg paddeflat ovenfor henne. Det gjorde vedkommende, og han dro hjem ikke så lenge etter. Vi andre fortsatt moroa. Han har også beklaget det senere til henne, men om noe mer skjedde og om det fikk reaksjoner, vet jeg ikke.