At det finnes 1 trillion stjerner og planeter vil jeg tro er VELDIG cirka. Og hvis du skal begynne å dra inn sannsynlighetsberegning, vil jeg fremdeles tro det er liten sjansen for at alle bitene faller sammen på én eller flere planter. Er ganske mange variabler å ta hensyn til, før det kan oppstå intellegent liv på jorden.

Nå snakket jeg også bare om vår galakse.. det finnes flere milliarder galakser. Så sansynligheten burde vel i grunn bli ganske stor!

Ja, det reelle talet er vel 30-70 milliarder ganger større - 3-7*10^22 stjerner er et rimelig anslag på antallet stjerner i det observerbare universet.

Om vi antar at en av en million stjerner har planeter, og en av en trillion planeter utvikler liv sitter vi fortsatt igjen med minst 10000 planeter med liv. Når du har et ekstremt stort antall forekomster blir det brått svært sannsynlig at sjølv svært usannsynlige hendinger skjer. I dagliglivet er ting med sjans på under en til en trilliard ignorerbart - det vil aldri skje. Når en derimot har ufattelig mange tilfeller blir det brått svært sannsynleg at det faktisk har skjedd, og vil skje igjen.

Forøvrig så er det et par måter å sjå på at vi lever på:
*Liv kan vere veldig vanlig, og vi er en av mange planeter med liv. At ingen finst i det umiddelbare nabolaget vårt kan forklarast med at liv ikkje er ekstremt langvarig på nokon planetar, eller at vi er i et dårlig nabolag.
*Liv er ekstremt sjeldent, og jorda er einaste plassen det nokon sinne vil oppstå i universet. Grunnet til at vi er her er...vel...det er einaste plassen vi /kunne/ vore.

Forøvrig kan du jo leike med Drake si likning - det er berre assistert gjetning, men den er like fullt eit interessant argument.

Det her går generelt til alle troende.

Hva er egentlig religion?

For det første så har vi 2 hoved religioner Islam og Kristendommen. Som ironisk nok stammer fra det samme. Det var mange profeter som ''så'' gud og som hadde direkte kontakt med gud osv. Ironien med det er at jeg selv føler meg som en ''profet'' og kan påstå for å være en uten å lykkes' Dette fordi menneskene IDAG ikke tror på disse profetiene men derimot før opplysningtiden og andre revolusjoner så prøvde noen å være profeter og fikk det til rett og slett på grunnlag av at folk var dummere. Det jeg påstår er riktig nok en påstand bare som vi kan drøfte over, men som jeg vil si er en selvfølge.

Religion er en sosial organisasjon med en eller flere guder ,profeter skal ha hatt direkte eller indirekte kontakt med. Gjennom disse profetene som har påstått å ha hatt kontakt med gud og vært guds stedfortredere og sagt guds ord. Så har det kommet fler og fler etterfølgere som har fulgte livs filosofien som skal ha kommet fra gud. ( det følger mange fler ting med religion som ritualer osv osv)

Sigmund Freud i en samtale med en venn ble fortalt at religion er illusjon. Grunnen til denne illusjonen stammet fra at menneske hadde en ''oseanfølelse'' i forhold til religion. Denne følelsen forklarte at måtte være en en følelse av uløselig fellesskap og samhørighet med omverdenen. Problemet med denne følelsen er at ''jeg-et'' går over til et ubevisst sjeleliv (''det-et''.) Jeg'et ønsker så sterkt å være en del av noe og grensen mellom det ''individuelle jeg'et'' og ''de'et'' blir usynlig. Det her kommer derimot av at far-figurene i livet til et spedbarn er bygget på at uten farsfiguren (som bør ha vært viktig i første delen av livet) så føler barnet seg hjelpeløst. Når barnet derfor ikke har lenger trenger faren på samme måte så velger det oseanfølelsen som en innbytter. Du kan tenke deg pappaen din har kanskje vært med å skape tradisjoner i livet ditt, men når han blir borte så har mennesker i lengre tid gjort det ved religion. Ex juleaften, søndags kirken. Kilde Sigmund Freud- Ubehaget I Kulturen (kapitell 1).

Oppsummert er religion et slags sikkerhets nett som gjør deg trygg på at du er en del av en oseanfølelse, en nærhet av evigheten. Fra barn av visste ikke vi hva religion var, men farsfiguren vår har forsikret oss en nærhet av en evighet som gjorde at vi ikke følte oss hjelpeløse. Altså religion gir oss trygghet og fellesskap, vi kan egentlig forkaste og benekte det mystiske med religioner og forholde vår til vår egne individuelle kreative mystikk

Problemet kommer hva med ateister? Personlig kan jeg bare drøfte over dette, det er ingen svar med 100% sikkerhet. Jeg forkasta religion som 7åring, riktig nok hadde jeg ikke far. Mer tradisjoner fordufter med tiden og om ikke lenge er gradiosaen på bordet på juleaften. Ikke vet jeg, men jeg vil påstå at det ligger noe i det Freud og jeg selv har sagt i dag.

Og like mye er kommunisme en del av å føle seg vel, eller tilhørlighet til noe. Om hvorvidt det er bra eller ei kan diskuteres, men da blir det off topic. Din mening er veldig subjektiv, og således er min. Og derfor er folk kristne eller religiøse.

Fordi de som tror på gud har en subjektiv oppfatning overfor naturen og alt som omringer den og oss, og ser over eller gjennom det som klart er definerbart ut i fra et objektivt synspunkt.

Mulig at det jeg skrev nå virker meget vagt, men la det så være slik. Skal man tenke i komplekse baner blir man nærmest ordblind. :P

@ Provo

For min del er jeg interessert i å legge denne diskusjonen død siden jeg oppfatter det som om vi diskuterer forbi hverandre nå, så jeg besvarer deg i en samlet bulk, fremfor å ta for seg hver sitat som tidligere i denne debatten. For at det skal bli enklere å holde oversikt velger jeg å kun holde meg til hovedtemaene i debatten vår. Slik debatten har utviklet seg, synes jeg det er en like grei løsning, siden det virker som om det heller mot en påstand-mot-påstand debatt, og det er jeg i grunn ikke interessert i å drøye ut i all evighet. Vi får heller bli enige om å være uenige, noe som kanskje er like greit.

Når det er sagt vil jeg rose deg for din toleranse og velvilje til å debattere, fremfor å harselere, noe som er positivt med tanke på fremtidige religionsdebatter, eller -disputter, her på forumet. Jeg har savnet dette i tidligere religions-diskusjoner, der anti-religions debattantene har fremstått som trangsynte og aggressivt harselerende mot pro-religions debattantene, noe jeg har mislikt sterkt, men som jeg synes har vært fraværende i vår diskusjon, noe jeg også er takknemlig for. Det gjør det straks mer interessant å diskutere, og at vi strander på å være uenige synes jeg bare er sunt, det motsatte ville heller vært kjedelig.

Jeg vil også legge til at jeg ikke på noen som helst måte har hatt hensikt med å misforstå deg med vilje, jeg har faktisk anstrengt meg veldig for å forstå deg, og personlig har jeg innimellom lurt på det samme om deg - det om du forsøkte å misforstå meg med vilje. Jeg konkluderer med at tolkningsproblematikken ligger i hver vår forskjellige bakgrunnskunnskaper om temaet, jeg fra det pedagogiske og religiøse, og du fra ditt ståsted, og at det er her vi i grunn har diskutert forbi hverandre på enkelte tilfeller. Sånt skjer.

Sosialiseringsbiten er i grunn ferdig diskutert, der ser jeg ingen grunn til å gjenta i det uendelige. Tolkningsproblemer jeg har hatt rundt alle forbeholdene i dine utsagn tar jeg på min kappe, men jeg vil poengtere at det har vært i beste mening og ikke med motvilje. Når det gjelder kakediagrammet er det opprinnelig en pedagogisk presentasjon av hvilke item som styrer de helsemessige forholdene rundt et individ, og består egentlig av 8 sektorer, hvis det skulle være interessant. Dette innebærer også sosialisering, men kakediagrammet er ikke eksplisitt ment å fremlegge denne prosessen, så jeg valgte kun å ta med meg 4 sektorer bare for å eksemplifisere. Den siste sektoren er åpen, siden diagrammet ikke er ment å være utfyllende, der siste sektoren dekker alt det de 7 andre sektorene ikke dekker i hva som er av betydning for et individs helse. Så er det forklart om kakediagrammet.

Når det gjelder verv var i grunn dette også bare et eksempel på områder hvor jeg anser religiøs engasjement som et bedre alternativ enn offentlige instanser, men siden verdigrunnlaget er av meg oppfattet rent subjektivt til også å omhandle humanitære alternativer, er jeg enig i at det bunner ut i en drøy påstand. Likevel velger jeg å stå fast på synet mitt der, siden jeg erfaringsmessig har den oppfatningen. De forskjellige bakgrunnskunnskapene våre på området er også det som er bakgrunn for at kildereferansene blir misoppfattet av hverandre tipper jeg på, og som eksempel kan jeg vise til da jeg refererte til forskning.no sin artikkel om psykiatriske pasienter som skulle inkluderes i hverdagen i sammenheng med ensomhetsproblematikken, kan jeg legge ved en artikkel om ensomhet og isolasjon i A-Magasinet, bare for å vise deg at kildereferansene mine, om enn uforståelig for deg på daværende tidspunkt, var relevante til kontekst og debatt. Avsnittet om Espen Pedersen i denne artikkelen forteller deg i grunn det jeg påpekte med problematikken for psykiatriske pasienter, og det at de både må eksponeres og sosialiseres i samfunnet for å overkomme ensomhetsproblematikken.

Artikkelen tar utgangspunkt i noen forskjellige personer som opplever den samme type problematikk - ensomhet. Jeg leste også Martha Becks diagnosering av ensomhet tidligere, men fant intet som understøttet denne diagnostikken, så jeg valgte å bruke den diagnostikken som er representativt for ensomhet på fagområdet, og det er eksistensiell lidelse. Modum Bad er en velrenommert økumenisk og diakonal privat klinikk med status som psykiatrisk sykehus for ikke-psykotiske, på lik linje som Lier og Dikemark har status som psykiatrisk sykehus for psykotiske. Den har vart siden 1957 og yter stor respekt for behandlingsmetodene sine på landsbasis, så jeg er ganske sikker på at metodene er effektive. Men jeg kan heller nevne Lovisenberg Diakonale Sykehus, siden A-Magasinets artikkel nevner Terje Lien (62), som av legevakten får nummeret til Røde Kors som et middel mot ensomheten han ikke lenger taklet den kvelden. Røde Kors samarbeider med Frivilligtjenesten til diakonale sykehus eller lignende institusjoner, som har opprettet besøksvenn for å hjelpe folk i nettopp ensomhetsproblematikken, og er et på landsbasis veldig effektivt tilbud. Dette tilbudet er foretrukket av mange ensomme.

Om Frivilligtjenesten er mer effektivt enn Martha Becks lifecoaching vet jeg ingenting om, men jeg vil anta at det i mange tilfeller er det. Slike selvhjelpstilbud har jeg av erfaringsmessige grunner liten tro på, men jeg har selvsagt ingen kilder på at slike selvhjelpstilbud er ineffektive, så det blir vel bare påstand-mot-påstand her også. Jeg forstår likevel ikke argumentet ditt om at hadde du vært ensom, så hadde du neppe kunne argumentert for om sekulære tilbud er like godt tilbud? Hvordan i alle dager skal du kunne vite det hvis du ikke er eller har vært ensom? Det er jo det samme som å si at fordi du ikke er paranoid, så hadde du neppe kunne argumentert for om den og den metoden er et like godt tilbud. For å vite det må du jo helst være paranoid. Det er jo snakk om å overkomme ensomheten, ikke helbrede den. Det er vel ingen behandlingstilbud mot ensomhet som tilbyr helbredelse, men at du skal kunne lære å leve med den? Ja, unntatt selvhjelpstilbud da, som jo pleier å love gull og grønne skoger. Forstår du hvorfor jeg trudde du misoppfattet sosialisering med eksponering nå? Det argumentet der finner jeg ikke logisk.

Ja, jeg er nødt til å fortsette en annen gang. Klokka er 5 på morgenen og jeg sliter med å henge med hvor jeg er i besvarelsen når jeg er nødt til å scrolle opp og ned x-antall ganger, innleggene våre er så lange at det gjør vondt i øynene å få med seg det nødvendige. Det er vel i grunn ikke så mye mer jeg skal ha med i dette avslutningsinnlegget mitt, men jeg tenkte å få svart deg på spørsmålene dine ihvertfall. Men jeg må nok fortsette enten i morgen eller til uka. Det eneste jeg lurte på var hvor Fortsett-knappen har tatt veien? Er den funksjonen tatt bort?

@ Provo fortsettelse

Når det kommer til lenkene dine vedrørende sosialisering og eksponering, viser sosiologisk sosialisering nettopp det jeg har poengtert i denne tråden. Når det kommer til eksponering, omhandler begrepet et vidt felt som inkluderer også f.eks ACT. Disse forskjellige former for eksponeringsterapi går under betegnelsen kognitiv atferdsterapi. Nå har vi blitt enige om å ikke gå for dypt inn i psykologien, men hvis du forestiller deg eksponeringen som omhandlet i forpliktelsesdelen av ACT med det vi har diskutert rundt sosialisering, så blir det enklere for deg å skjønne hvorfor jeg mente at du kunne ha forvekslet sosialiseringsprosessen med eksponeringsteknikk.

Dette blir vel igjen subjektivt, men jeg syntes selvmords-pdf-en var, om ikke beviselig, så ihvertfall beskrivelig, når det kommer til betydningen av en religiøs tro og eksistensiell problematikk. Men her kan du så klart argumentere med at det ikke direkte gjelder sosialisering, ei heller metode for sosialisering, så det blir igjen påstand-mot-påstand. Annen eksistensiell problematikk der religion muligens kan være en faktor er blant annet ved depresjon, som tidligere påpekt.

Jeg har dog poengtert tidligere at det fins en egen gren i religionsvitenskap som omhandler psykologi, religionspsykologi, og at det er blitt gjort både forskning og kliniske undersøkelser på dette området. Jeg kan heller legge ved noen kilder på det, hvis du mener det er mer tilfredsstillende.
2006
2007
2009

Som du ser av lenkene er det ihvertfall stor interesse for å integrere religion i deler av den psykiatriske praksis i fremtiden. Det er vel hva jeg legger i inspirasjon. Dessuten er allerede meditasjon inkludert i alternative psykiatriske behandlingsformer, og det er ihvertfall inspirert fra østlig religion, om ikke noe annet.

Når det kommer til spørsmålene som religion forsøker å besvare fremfor vitenskap, synes jeg konklusjonen fra Ph.D.-studenten om at vitenskap forsøker å forklare hvordan, mens religion forsøker å forklare hvorfor, er godt beskrivende. Faktisk mener jeg at du selv beviser dette vel så godt. Men det kan dog bunne på subjektiv oppfatning. Jeg er dog ikke overbevist. Synes faktisk at svaret jeg kom frem til på spørsmålet "hva er meningen med livet", altså "det å finne meningen med livet", var bedre enn svarene dine i holistisk sammenheng. Jeg mener at en av grunnene til at det fins sånne svar som du fremmer, bunner i grunnen på at man har søkt meningen med livet. Ellers mener jeg vi ville stått uten svar. Men det viktige med religion er at den hele tiden oppfordrer oss til å søke visdom, som Salomos ordspråk, som blant annet overtar for reglene i 5. Mosebok.

Når det gjelder livstid i fengsel kontra steining er det billedlig spurt av meg hva som er verst: Øyeblikkelig eksekursjon eller langvarig tortur. Greit nok at det er fokus på rehabilitering i det norske fengselsvesenet, selv om det ikke fungerer per dags dato, men det er ikke bare-bare å sitte i fengsel heller. Si du får livstid med fulle 21 år (altså forvaringsdom) i en alder av 55 år, så ville du vært 76 år når du kom ut i det fri igjen. Hvilke menneske har du blitt etter så lang tid i fengsel? Bare 2-3 år forandrer deg fra et positiv til et destruktiv menneske, jeg kan ikke forestille meg hvordan det er med de som sitter i 10 år, og enda mindre forestille meg hvordan det er med de som sitter i 15 år, og mer. Selv om du tilsynelatende ser upåvirket ut kan jeg love deg det gjør noe med deg, ja! Hva jeg billedlig poengterer er om den psykiske torturen er mer humant enn det nesten øyeblikkelige (sammenlignet med fengselsstraff) døden som inntreffer ved steining? Fengsel er en moderne form for slaveri, der heldigvis vi i Norden har et mer humant system enn andre land, som f.eks USA, Israel, Japan, etc.

I bunn og grunn: Jo! Både Moses og Johannes Døperen fortalte folket at etter dem ville det komme en som flokken skulle lytte til. Han ville være Menneskesønnen. Og det var Jesus det gitt. Det var Jesus som fremla nestekjærlighetsbudet og det var dette som skulle bli tellende i kristendommen. Ut fra det kan man si det dukket opp tre grunnleggende verdier, som alle bunner i nestekjærlighetsbudet.

Jeg avslutter med at nestekjærlighetsbudet: "Du skal være mot andre som du vil at andre skal være mot deg" er tilnærmet godt en absolutt sannhet for mitt vedkommende ihvertfall. Men det er et vanskelig bud å holde, og hva religion i hvertfall har lært meg er å ikke ta noe for gitt, selv om vi tror på en Gud. Det bevises i nestekjærlighetsbudet, ellers ville det vært enkelt å følge dette verdisynet fullt ut..

Jeg er enig i at vi kan legge debatten død, da det er i ferd med å stagnere noe. Men la meg likevel komme med et par kommentarer avslutningsvis for å oppklare litt, uten å mene å legge opp til ny debatt.

Dette argumentet var noe på sidelinjen i forhold til aktiv, bevisst og målrettet sosialisering, men like fullt relevant. Sosialisering foregår hele tiden. Hver gang du blir påvirket av andre, er det et ledd i sosialiseringen som pågår gjennom hele livet. Personligheten din er formet stort sett av gener og tidligere sosialisering. På så måte kan man komme med en ikke urimelig påstand om at ensomhet som lidelse ofte (men aldeles ikke alltid) er et resultat av manglende eller sviktende tidligere sosialisering (er det ikke det, vil sosialisering også sjelden være løsningen), i det minste på enkeltområder, og at en sosialiseringsbehandling tar sikte på å nettopp kompensere for, eller "ettersosialisere" den delen som mangler. Altså, sett at sosialisering er problemet og løsningen, vil det være en mangel på forståelse eller internalisering av normer eller verdier på et eller annet nivå, og sosialiseringsbehandlingen har som hensikt å gi pasienten denne forståelsen og internalisere de aktuelle normene.

Fra der kan man trekke slutningen at de som ikke er ensomme har, i det minste på akkurat det punktet, hatt en vellykket form for sosialisering selv om den ikke har vært bevisst applikert for akkurat å forhindre ensomhet. Derfor er det like aktuelt å snakke om "sosialiseringens vellykkethet" i preventiv, så vel som kurerende form, da det i bunn og grunn dreier seg om forståelse og internalisering av de samme normene. Og er sekulær sosialisering like god i preventiv form, er det ikke urimelig å trekke en slutning om at sekulære alternativ også generelt og i prinsipp er like gode i kurerende form. En påstand om at "kureringsverdien" ikke er fordelt likt som "prevensjonsverdien" ville i hvert fall, etter min mening, være den som må bevises da den antar ikke-nøytralitet.

Ettersom jeg er nærmest fullstendig sekulært sosialisert gjennom hele livet, ville jeg påpeke at jeg ikke anser den sosialiseringen som dårligere enn et religiøst alternativ. Å bruke meg selv om eksempel vil jo bare være ett eneste menneske, og i så måte umulig å trekke noen slutning av, men det var mer en respons på påstanden som, slik jeg forsto det, gikk på at religiøs sosialisering er bedre enn sekulær sosialisering. Hvis den påstanden skulle være sann, burde det være mulig for meg å se sosialiseringssvikter hos mine sekulært sosialiserte venner og bekjente sett i forhold til religiøse.

Påstanden om at jeg ikke hadde hatt dette argumentet hvis jeg er/hadde vært ensom, stammet da fra slutningen om at jeg ikke hadde kunne vist til sekulær sosialiserings like gode preventive effekt, og dermed ikke kunne gjort parallell slutning om kurerende effekt, da den tilsynelatende ikke hadde fungert godt nok på meg. Igjen ville dette vært et enkelteksempel, så å ha meg selv som hovedperson i eksempelet var mer for illustrasjonsgrunner enn bevisgrunner, mens slutningen for øvrig mener jeg består, selv om du godt kan være uenig. Forenklingen av prosessen er for å vise poenget, ikke på grunn av manglende forståelse eller antagelser om at prosessen er lettvinn.

Ja, ikke en værst beskrivelse det. Jeg bare så ikke hvor påstanden "vitenskap er inspirert av religion" var, og hvordan den var begrunnet. For det var jo det som var påstanden du kom med sammen med kildehenvisningen, hvis jeg husker riktig.

Mye av poenget mitt gikk her på å vise til at vi ikke har et straff-fokusert fengselsystem i Norge. Fengsel blir sjelden til aldri innført som en straff, men som et forsøk på å få personen til å innse sine feil og sørge for å ikke gjøre de igjen. At det ikke fungerer optimalt gjennom dagens utførelse er greit nok, men det betyr ikke at vi bør gå bort fra ideen. En person som sitter inne i 21 år vil dessuten følges tett opp av psykologer og psykiatere som del av rehabiliteringen, og skal i utgangspunktet anses som "frisk" før han/hun slipper ut. Hvor ofte hører du om de som faktisk har sittet 21 år i fengsel, og gjennomgått et intenst rehabiliteringsopplegg gjennom hele oppholdet, som begår liknende handlinger igjen senere? Husk at de som dømmes til slike straffer som regel kommer tydelig frem i media, og derfor er lett å få med seg, da forbrytelser i den skala heldigvis skjer sjelden her til lands.

Det er i hvert fall ikke sjelden jeg hører og ser religiøse mennesker begrunne helt andre verdisyn enn nestekjærlighetsbudet med at det står i Bibelen. Den manglende viljen blant mange prester til å vie homofile er ett av mange eksempler. Om du ønsker å definere dette som et kristent verdisyn er opp til deg, men jeg antar at vi får et "ja" om vi spør de aktuelle prestene.

Jeg er hjertens enig i at direkte harselas og dømming fra den ene eller andre siden ikke hører hjemme i en debatt, og jeg er glad vi har sluppet dette. Det fører bare til mer disrespekt og hat, i stedet for å fremme toleranse og et godt verdisyn. Jeg vil samtidig rose deg for å kunne se din egen religion fra et såpass objektivt ståsted som du har vist. Et nøytralt utgangspunkt er nødvendig for en slik diskusjon, noe som innebærer å hverken avfeie religion som tull og tøys, eller å ta utgangspunkt i at religionen er den absolutte sannhet og at de som ikke forstår det er idioter som skal brenne i helvete. Her må skylappene av fra begge parter, og man må gi rom for saklig diskusjon og gjensidig respekt. Dette har du klart utmerket godt, og du har begrunnet argumentene dine med vesentlig mer enn de samme gamle bibelsitatene. Hatten av for en diskusjons-"motstander" av sjeldent kaliber!

Jeg skjønte ikke helt hva du mente om livet før jeg ble født? Hva jeg tenker om opprinnelsen til verden, eller bare hvordan jeg ble til?

Det som driver en kristen person, hvertfall i mitt tilfelle, er tanken på et bedre liv etter døden. Mange tror det er for å dekke over at alle kristne egentlig er redd for å dø, men det er nok langt i fra tilfelle. Man kommer ikke nødvendigvis ikke til helvete fordi man har drept noe; det finnes tilgivelse.

Jeg skjønner godt at du ikke har orket å lese 21 sider med lange innlegg, har ikke fått lest gjennom alt jeg heller, selv om jeg gjerne hadde villet

Hva om du prøver å se for deg et liv i livet, ikke etter. Da ser du kanskje sammenhengen klarere?

Noen som har fått med seg denne aftenposten.no, etter min mening en grei oppsumering av denne tråden.

Fiks lenken din.

Tror ikke linken funker.

det sto "Http://" litt for mange ganger, det skal være
http://www.aftenposten.no/meninger/d...cle3489060.ece

Ups, sorry, vet ikke helt hva som skjedde, men her er den aftenposten.no.

Vanskelig å forstå at det er vi mennesker som har laget ordet GUD??
kall det hva enn du vil. brødet, fisken, energien, meg, alle.

Så mennesker er GUD fordi vi er laget av det samme Materie..

Så kuken min er gud fordi jeg sier det? Diskusjoner blir lite fruktbare når folk begynner å bruke sine egne, fullstendig arbitrære, meningsløse (og idiotiske) definisjoner på veletablerte ord.

Spørs om du får svar med det første, all den tid han har vært borte fra forumet i tre år.

Heldigvis stiller BomberMan opp med sine sedvanlige kukreferanser og redder dagen.

Så det du sier er at du er kristen for å lage en placebo effekt om at det vil bli bedre når du dør? Jeg kan godt leve i min egen verden der alt er perfekt, ingen problemer, men det endrer ikke fakta! Om du dør, enten om du tror på eventyrene om gud og jesus, eller ikke, så vil nøyaktig det samme skje. Hvorfor finne opp en løgn for å føle deg bedre? Skal jeg tro at de fattige barna i [insert country] har det helt perfekt, slik at jeg kan føle meg mye bedre når jeg ignorerer røde kors innsamlere i byen?

spoilers
Når du dør, så vil du slutte å tenke ettersom ingenting i kroppen din vil fungere slik den gjorde pga mangel på blodpumping, okygen, energi fra mat osv. Det er ikke noe magisk energi (sjel, om du vil) inni deg, og alle andre mennesker og dyr, som heter "liv", som gjør at du kan leve/tenke uavhengig av resten av kroppen. Stikkordet her er et utrolig komplekst, og interessant, system av kjemiske reaksjoner.

<3 Necroposting.

Jeg stortrives med å være nihilist, sett at jeg er klar over at min biologiske eksistens har en mening som i å formere og overleve, utover det er jeg fri som en karakter med egen fri vilje i et spill.

Mor: Hva er det du gjør Per?
Per: Jeg lugger i gud mamma!

Nå kan vi kjøre et lite tankeeksperiment. Bytt ut ordet "energi" med "evne til å utføre målt arbeid", hvordan blir meningen i teksten nå? Ikke så bra sier du? Det er fordi det er totalt fjas og tull!