God morgen godtfolk!

Tidligere i år åpnet jeg en aksjesparekonto i nettbanken, og satte opp et fast trekk på 500,- pr mnd. til Odin Aksje C. Jeg har nå 2500,- der, og grunnet en lønnsøkning økte jeg i går det månedlige innskuddet til 1000,-

Planen min er egentlig å kjøre dette månedlige innskuddet i ca. 10 år.

Er dette den mest gunstige måten å spare på mtp. min situasjon? (Beløp, varighet)

Leser så utrolig mye forskjellig, at man ikke skal kjøpe gjennom banken, leste idag at flere anbefaler å styre unna Odin fond etter som de er dyre (?), så har man forskjellen på å kjøpe gjennom aksjesparekonto eller ikke. Rett og slett et hav av informasjon

Jeg forventer så klart ikke å bli millionær av dette her prosjektet, men tenker det er en lur måte å spare litt ekstra i tillegg til BSU, med bedre rente enn hva vanlig sparekonto tilbyr.

Dersom noen har noe å tilføye, fyr løs!

Er dette den mest gunstige måten å spare på mtp. min situasjon? (Beløp, varighet)
Ja, sounds good.
at man ikke skal kjøpe gjennom banken
Ingenting galt med det egentlig.
leste idag at flere anbefaler å styre unna Odin fond etter som de er dyre
Ser det er litt høy forvaltningsavgift på 1,5% men det er ikke sååå ille.
så har man forskjellen på å kjøpe gjennom aksjesparekonto eller ikke
Skal du bytte rundt på forskjellige fond og whatnot så er det kanskje lurt, men skal du spare i ett fond(eventuelt flere) i lang tid uten å gjøre store forandringer er det ikke så himla viktig å bruke aksjesparekonto.
tenker det er en lur måte å spare litt ekstra i tillegg til BSU
Og det er det

Om du vil spare i fond anbefaler jeg deg å gå for et globalt inekdsfond, og bare sørg for at du ikke betaler masse i forvaltningsgebyr. F.eks. DNB Global Indeks er grei å gå for.

Aktivt forvaltede fond har ofte mye høyere gebyrer og kostnader enn et indeksfond - og over tid så slår de ikke i indeksfondene uansett.

Folkeopplysningen på NRK hadde en episode om akkurat dette og viste hvorfor aktivt forvaltede fond ikke var lønnsomt. https://www.nrk.no/video/PS*310673

Er det noen ulemper med å bruke aksjesparekonto når jeg bare skal spare i lang tid uten å gjøre store forandringer? Burde jeg bytte over til «vanlig» fond, om det er mulig?

Takk for tips, skal sjekke ut episoden!

Husk at markedet kan gå nedover, så hvis du planlegger å kjøpe bolig innen 5 år bør du være forsiktig med aksjefond og se på andre muligheter.

Første prioritet: Fyll opp BSU for året. Ikke spar en krone i aksjefond før du har gjort dette.
Andre prioritet: Fyll opp minst 25000 på "BSU 2.0".
Tredje prioritet: Spar videre i BSU 2.0 og/eller aksjefond.

Les deg opp her: https://www.google.com/search?q=bsu2+vs+aksjefond

Jeg fyller opp BSU hvert år, og sparer i tillegg mesteparten av lønnen på høyrentekonto. Tenkte bare et «lite» månedlig beløp i fond/aksjefond kunne være lurt.
Skal sjekke om banken min har BSU 2.0, takk for godt tips!

Jeg kopierer et tidligere svar fra en annen tråd:
Har du ikke Bsu 2/pluss i din bank så er det bare å bytte, selv om du må gå ned noen tidels prosent på renta. Det skal ikke mye ekstra kroner inn på bsu2 før enn du tjener på byttet.

OBOS Boligspar Ung har forresten rimelig bra betingelser. Du får litt dårligere rente på BSU, men de har en "BSU 2" med samme rente som du kan flytte hele høyrentekontoen din til, siden det ikke er beløpsgrense per år. Rente på 3.5-3.7% nå.

Som anbefalt over kan global indeksfond være noe å gå for. Selvom de som jobber i fond, har et høyt kunnskapsnivå. Er dette selvfølgelig ikke en garanti for suksess. Emperien viser at omtrent 75% av fondene ikke klarere å slå sin referanseindeks. Husk at de samme forvalterne "slåss" om den samme avkastningen. Alle sammen kan ganske enkelt ikke slå referanseindeksen.

Ved å investere i indeksfond har du slått omtrent 75% av de andre forvalterne. Det finnes mange typer indeksfond alt fra bransjeindekser, markedsindekser eller globale indekser. Et indeksfond kopierer bare en indeks ved at den investerer i de samme aksjene. Du trenger ikke ansette mange folk til å klare dette, og følgelig er kostnadene mindre.

De fleste undersøkelser viser at globale fond gir bedre risikojustert avkastning enn "smale" nasjonale fond.

Det er viktigt å understreke viktigheten av langsiktighet når det gjelder fondsinvesteringer. Peter Lynch, en legende innen forvaltningsmiljøet, sa følgende:

"Lynch points out that although under his management each share of the fund gained twenty fold, there were eight declines of between 10 percent and 30 percent. He has also observed that a great many investors lost money, because they held their shares for an average of only four to five years, often buying at peaks and selling in dips"

Lynch drev magellan-fondet med suksess fra 1977 til 1990, da han trakk seg tilbake. selv om fondet hadde en årlig avkastning på 29 prosent pr. år i perioden, var det mange som klarte å tape penger likevel. Disse hiver seg inn etter en kraftig oppgang i markedet, men trekker seg ut når det går dårlig. Er du langsiktig i aksjemarkedet, er det ingen grunn til å bekymre seg om topper og bunner. Ifølge Lynch ville en fast investering i S&P 500 1. januar hvert år gitt en årlig avkastning på 11 prosent siden 1975 til 2000. Hvis du i stedet foretok den samme investeringen på den absolutte toppen hvert år likevel gitt 10,6 prosent. investerte du på den absolutte bunnen hvert år, ville avkastningen bare økt til 11,7% Altså det å prøve å treffe bunn og topp når du investererer med lang tidshorisont, er ikke verdt bryet. Det som derimot teller, er å være investert hele tiden. Siden 1954 har S&P 500 gitt 11,4 % prosent avkastning, stadig ifølge lynch. Var du ute av markedet de 10 mest profitable månedene, sank avkastningen til 8,3. Gikk du glipp av de 40 beste månedene, av 552 måneder, faller avkastningen til bare 2,7%. Du bør med andre ord være forsiktig med å prøve å treffe bunn og topp. Tar du feil, kan det få store konsekvenser for avkastningen. I stedet bør du heller spare jevnlig, for eksempel hver måned eller hvert år.

Det er fullt mulig å gjøre gode penger i fond. Skagen Global, for eksempel, har gitt omtrent 20% årlig avkastning siden oppstart i 1997. 20 prosent årligt gir en fordobling av pengene hvert fjerde år.

Skal du spare i fond, må du være selektiv. Det er altofr mange fond som gir middelmådig avkastning. Morningstar spesialiserere seg på å rangere fond og de har mange nyttige innspill på sparing (morningstar.no) Morningstar har laget en liste over hva de mener er de vanligste fondsfellene.

1. Mangler klare målsetninger og prioriteringer. Hva skal du spare til? Risiko må stå i sammenheng med tidshorisont. Jo lengre tidshorisont, jo mer risiko er det fornuftigt å ta. Følg utviklingen i dine fond mot referanseindeksen. Ligger avkastningen konsekvent lavere, kan det være fornuftigt å bytte fond.
2. Mangler fokus. For mange investorer vil fond som investerer i store selskaper globalt representerere kjernen i deres portefølje. På denne måten kan du fokusere på færre fond til å begynne med. Senere kan du gradvis øke eksponeringen i andre fond, fremfor å starte med for mange fond.
3. Investerer for mye utenfor kjernen. Bruk eventuelle tilleggsfond som krydering av porteføljen. Det kan være fond med stort vekstpotensial, eller fond som kan bidra til å øke din diversifiseringsgrad.
4. Eier for mange fond. Øk eksponeringen i dine kjernefond og kvitt deg med de svakeste fondene.
5. Betaler for mye i avgifter. Du bør vurdere de kostnadene som påløper ved investeringer i de ulike fondene, slik som tegningsprovisjon, forvaltningsprovisjon og innløsningsprovisjon.
6. For mange overlapp i porteføljen. Sitter du med flere aksjefond? Da bør du finne ut om flere av dine fond investerere i samme aksjer.
7. Kjøper og selger fond for hyppig. Det er umuligt å "time" markedet riktig hele tiden. Å trade i fond kan du glemme på grunn av omkostningene. Spar heller langsiktigt med jevnlige bidrag til fondet. Ikke være redd for å kjøpe mer når det råder generell pessimisme.
8. Kjøper og glemmer. Med en langsiktig tidshorisont er det ikke nødvendig å følge med hele tidene, men du må passe på at fondene dine er de beste i sine kategorier og ikke leverere elendig avkastning. Er det for eksempel samme forvaltere nå som tidligere?

1,5 prosent i årlig forvaltningshonorar høres ikke mye ut. Men legg merke til at honoraret regnes ut fra hele sparebeløpet du har satt inn, ikke fra den lille avkastningen. Derfor er kostnaden egentlig veldig stor.
Setter du inn 200k med 1,5% årlig forvaltnings gebyr tilsier det 3000kr årligt. etter 10 år utgjør det 30.000 på ditt opprinelige sparebeløp. Dersom fondet har en avkastning på 10% hvert år før kostnad vil beløpet vokse til: 452.000kr , og gebyrene vil øke i takt til totalt: 66.500kr. Alltså nesten 15% kun i gebyrer.

Bare ikke heng deg alt for mye opp i BSU 2. Dette er egentlig bare en høyrentekonto med fancy navn, men uten skattefordelen. Du får god rente, men binder også opp kapitalen til boligformål. Sparer du langsiktig vil du stort sett kunne få minst like god avkastning i fond som på denne kontoen.

Et annet råd er å fordele deg på flere fond. Med AKS har du da også muligheten til å bytte ut eller overføre midler uten å utløse skatteplikt, og dermed skatter du bare av totalgevinst. Husker jeg rett kan du også ta ut alt du har satt inn uten å skatte.
Den store fordelen med flere fond er selvfølgelig risikospredning. Jeg har fast sparing på Nordnet som fordeles på 3 fond. De siste 3 månedene har to av fondene gått "sådær", men det veies opp av det tredje fondet slik at jeg fortsatt går i pluss og avkastningen for det siste året er fortsatt bedre enn BSU 2.0 renten.

BSU 2 uten skattefradrag er ikke verdt det. Renten ligger med et prosentpoeng premium på innskudd, og midlene er låst frem til du kjøper bolig. Dersom du har 10års-horisont uansett klarer du høyere annualisert avkastning i aksjemarkedet (mest sannsynlig).
Du får obligasjoner med langt sikrere annualisert avkastning og. BSU 2 er bortkastede penger.

Anbefaler deg Kron, bruk Kron Indeks eller Kron Oljefond så får du lave avgifter. I tillegg justeres risikoen til horisonten din.

Sparekonto kan du spare i når du er pensjonist.

Dere som er imot BSU2 liker tydeligvis risiko.
Noen liker ikke risiko og velger å fylle opp disse kontoene før man "satser" penger på fond/aksjer.

Hvis man er så risikoavers at man ikke tør spare i fond i et 10-års-perspektiv er BSU2 vel så risikabelt. Renten er ikke garantert, og pengene er låst til et formål. Faren for at du kan få bruk for pengene til noe annet enn bolig er langt større enn faren for at avkastningen på fondsparing blir negativ.

BSU er gunstig på grunn av skattefradraget, gitt at man har høy nok inntekt til å nytte seg av det. BSU for ungdom og studenter med skattbar inntekt under ca 100'000 er bortkastede penger; BSU2 er å frasi seg disposisjon av penger for en minimal gevinst.

For the record; i et 10-års-perspektiv har indexfond aldri gått med tap.