Ræma kampanjen er noe vi alle kan huske fra det siste året. Det såkalte bestevenn utspillet fra Rema. Dårlig likt blant kundene og utslaget har vært fallende omsetning i følge Reitan gjengen. Men er forklaringen så enkel?

Er det virkelig det som årsaken til vi unngår Rema? Det enkle osv?

Rema forsøkte til å få oss til å tro det. I kjølvannet av tallene så sparket de til og med folk i organisasjonen for feilslått strategi. Ett skikkelig Reitan-trekk har jeg hørt folk kalle akkurat det.

Sålenge jeg kan huske så har Reitan fokusert på millionærer blant sine kjøpmenn. De som gjør det veldig bra. De blir dratt frem i festtaler. De får navn og bilde på internmateriell også kalt "sannheten". Ikke ulikt hvordan toppselgere frontes i andre salgsorganisasjoner.

Etter at Reitan slapp til yngre krefter så har det blitt tydlig for folket hvem som tjener penger i Rema konsernet. At det først og fremst er Reitan. Det har vært kostbare boligkjøp, manglende vilje til å betale for oppussing, og en pengebruk som virkelig viser avstand mellom liv og lære.

Forstå meg rett, personlig så er hele franchise konseptet i mine øyne borderline slavehandel. For noen kjeder mer enn andre selvsagt.

Så hvorfor reagerer jeg og kanskje andre på franchise konseptet til Rema? Vel det blir så veldig tydlig hvem som er konge, hoff og stallgutt. Det er null-risiko franchisekontrakter. Ja altså. Null risiko for Reitan. Det er franchise avgift, bankgaranti for varelager, og ett indirekte krav om egeninnsats lik 2 årsverk eller mer fra franchisetaker.

Er ikke alle franchiseavtaler fra alle franchisekonsern slik sier du kanskje? Jo i større eller mindre grad er de nok det. Men det er ikke alle franchisekjeder som har eiere som til grader fronter livets ûberspitzenklasse. Som snakker høyt om verdiskapning, hardt arbeid og viktigheten av å ha vinnerønske på den ene siden, for så å velte seg i boligluksus, privatfly (JET) betalt av penger fra de samme kjøpmenn. Penger som er tjent nærmest risikofritt fra handelsmenn som har solgt sin sjel til Reitan.

I romjulen var jeg for første gang på lang tid innom en Rema butikk. I den forbindelse ble jeg blant annet spurt hvor lenge siden jeg sist hadde handlet på Rema. Og hva som var årsaken til det. På stående fot hadde jeg ikke er godt svar som var dekkende uten å ta for lang tid. Svaret ble kort, bestevenn strategien. Når jeg kom hjem og fikk tenkt litt over det så er det for min del direkte feil. Jeg blåser i hvordan Rema klarer å sikre oss lave priser. For det er jo det de selger. Det enkle er ofte det beste.

For min del er det avstand mellom liv og lære. Eller kanskje skulle Rema bare hatt en bedre forståelse av PR og markedskommunikasjon?

Det er langt mellom kjøpmannen på hjørnet som er nedsyltet i gjeld etter å signert sin franchisekontrakt med Reitan og det å ha 3 privatfly og det å bygge om boligen for 100 millioner.

Og Rema er verre enn alle andre med franchiseavtalene sine?

Det er ei fin liste med ledande og lada spørsmål du har laga. Det gjer heile innlegget ditt litt mindre interessant, for det er åpnbart at du har konkludert, og stiller spørsmål for å underbygge konklusjonen.

Eg gjer den enkle observasjonen at samtlige Rema-butikker eg kan hugse å ha vore innom siste fem åra fortsatt eksisterer. Når eit firma eksisterer etter fem år, så går det antakeleg i pluss, og såpass i pluss at eigaren føler at han har meir igjen for å drive firmaet enn å ikkje gjere det.

Det stemmer sjølvsagt ikkje over alt. Enkelte plasser er det ikkje grunnlag for det. Greit nok.

Du ignorerer og at varemerket Rema har ein verdi, som Reitan tar betalt for. Immatrielle verdier er og verdier, enten du liker det eller ikkje. Du veit kva Rema står for, og du veit kva vareutval du har. Det har ein verdi for kunden, og det har ein verdi for Reitan. Er det urimeleg at Reitan, som har brukt tid på å bygge opp det, tar betalt for retten til å bruke det varemerket?

For å ta veldig enkelt døme på immatrielle rettar: Du går ikkje på McDonalds fordi det er eit gourmetmåltid. Du går på McDonalds fordi det er middelmådig - men det er alltid middelmådig. Du risikerer hverken eit veldig godt eller eit veldig dårleg måltid.

Som mer eller mindre fast kunde hos samtlige norske dagligvarekjeder, tenker jeg at det viktigste for meg er å kunne gå
inn i butikken, finne varene jeg trenger, betale og gå. Jeg bryr meg lite om de ulike kjedenes lojalitetsprogrammer. Tenker
at nevnte 'Æ'-kampanje kanskje var i overkant påtrengende overfor kundene, plutselig ble det på et vis arbeid hvis man
skulle være "god kunde" hos Rema. Jeg har ikke smarttelefon selv, men kan tenke meg at det å måtte ha Remas nærvær
fast installert på telefonen i form av denne app'en de lanserte, blir for mye av det "gode". Det hele var åpenbart først og
fremst ment som et reklamestunt, men jeg kan ikke tenke meg at folk er interessert i å være delaktig i dette mot "betaling"
i form av moderate rabatter på varer som i utgangspunktet er nokså rimelig priset.

Dette var ikke et angrep på Rema, Reitan eller franchisevirksomheter. Jeg blåser i verdien av Rema, immatrielle verdier. Dette er ingen skoleoppgave. Det er heller ikke et saklig innlegg skrevet for debatt der jeg vekter for og imot. Ikke er nødvendigvis fakta heller, presentert som sannhet. Dette er kun mine observasjoner, og tanker etter at jeg fikk spørsmål fra en kjøpmann som tydeligvis ønsket å vite hvorfor det var nedgang i salget.

Det endelige svaret jeg kom frem til overrasket meg selv også. For det er ikke noe jeg bruker mye tid på, det å tenke på hvordan franchise kontraktene til forskjellige kjeder er utformet. Ei heller har jeg en ranking liste over hvem kjeder som har best el dårligst franchiseavtaler. Jeg har heller ikke gjort noen analyser av feks Reitans vs fam. Lykkes konsept, Norgesgruppen etc. Og jeg bryr meg rett og slett ikke nok til å gjøre det. Fordi de ikke har noe direkte innvirkning på meg og mitt liv.

Mer overraskende var det alle disse små bitene av informasjon man kommer over faktisk fester seg i hodet og bidrar til avgjørelser og mønstre vi agerer utifra kanskje helt uten at vi har tenkt over det. Når jeg ble sittende å tenke over hele årsaken til at jeg ikke bruker Rema i særlig grad lenger så var det dette som åpenbarte seg. Alle disse små bitene en stadig tar inn av informasjon ga for Rema et samlet negativt bilde av Reitan som ble stort nok til å påvirke mitt valg. Og det valget var ikke bevist.

Kanskje jeg skulle startet innlegg #1 med å kalt det mitt skråblikk på ræma? For det er hva dette er. Det er ingen sannhet, det er ikke noe dere skal ta stilling til og velge om dere er for elle rimot. Det er kun mine tanker, bevist og ubevist.

Selv om jeg irriterer meg over Rema-adelen sentralt, bestevenn-fadesen deres etc, så har jeg full respekt for lokale Rema-kjøpmenn som står på og jobber seint og tidlig og sysselsetter en masse folk for å tilby oss rimelige matvarer i nærheten av der vi bor og er.

"If it looks like a duck, and quacks like a duck, we have at least to consider the possibility that we have a small aquatic bird of the family anatidae on our hands." - Douglas Adams

Innlegget ditt er eit samanhengande angrep på Reitan og Rema, til fordel for "kjøpmannen på hjørnet". Du tangerer så vidt innom det du hevder er tema - nemleg kvifor du ikkje går på Rema.
Mennesker er eksperter på å rasjonallisere val vi tar. Vi kan ta eit val meir eller mindre totalt tilfeldig, og i etterkant rasjonalisere det som eit utslag av særegen sakskunnskap! Eg har gått i den fella sjølv; eg har hatt 50-50-val, og tilfeldigvis valt rett. I etterkant har eg rasjonalisert at det var fagkunnskaper som var grunnen.

I enkelte tilfeller var det kanskje det. I heilt andre tilfeller er eg sikker på at det er tilfeldig.

Dette minner litt om det samme. På spørsmål om kvifor du ikkje går på Rema, prøver du å rasjonalisere grunnen. Heck, fenomenet er så vanleg at det har artikkel på wikipedia, og er anerkjent felt innan psykologi! Det beste vernet vi har mot å begå slike tankefeil, er å vere klar over dei, og anerkjenne at vi er mennesker.

Selv likte jeg bestevenn konseptet fordi det betyr at jeg får de varene jeg kjøper billigere. Jeg bruker ingen rabbatapper eller lignende, da jeg liker å ha privatinfoen min for meg selv. Rema er derfor en plass jeg går ofte fordi fks. en boks med bønner koster 7-8kr heller enn 12-13kr som jeg har sett andre steder. Havrefrokostblandingen jeg kjøper koster 10kr heller enn 16kr, og melken 18kr heller enn 21-23kr. Dette blir ganske mye over tid. Om de har akkuratt den brusen jeg liker best blir for meg et luxusproblem som jeg ikke har råd til å bry meg om.

At eieren av rema merket tjener godt med penger er for meg bra da det betyr at jeg sansynligvis kan fortsette å kjøpe ting til en pris jeg har råd til, eller med andre ord at vi ikke sliter med mat og faktisk kan spare litt. Det har blitt nevnt noe med lojalitet til butikk-kjede. Hvorfor? De konkurerer, og vi kjøper der den varen er billigst, ekke det sånn folk gjør det? Fritt marked virker av en grunn.