Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  28 3642
Jeg har lenge hatt lyst til å skrive denne tråden her på nFF, og håper noen kan gi meg noen ærlige meninger og kanskje noen gode råd.

Jeg er en fyr på 29. Jeg begynte med hasj i en alder av fjorten år, brukte daglig fra jeg var 16 til ca 24 år. Da jeg var tjue år oppdaget jeg knips, pepper og housepartys. Det endte med at jeg gikk på trynet psykisk etter å ha vært på rockern daglig i mange uker. Selv syntes jeg at jeg kom meg raskt på beina igjen, selv om det innebar PUT i Oslo og backup fra gode venner. Etter det har jeg vært roligere med knark, helt til jeg begynte med pepper i smug. Det startet for fire år siden og jeg har vel ikke vært nykter mer enn en uke i strekk (som regel noen striper før jobb, etter jobb, på jobb) mesteparten av tiden.

For et og et halvt år siden ble jeg pappa. Når jeg fikk vite at jenta mi var gravid stoppet jeg på dagen med ALT! Det skal nevnes at mammaen er streit og uvitende om forbruket mitt. Jeg fikk tak i depositum, leide leilighet, fikk fulltidsjobb, skaffet alt av utstyr til ungen og var stolt av å skulle få en liten familie. Så, etter fødselen, når alt skulle være bleieskifting, aldri nok søvn og gleden av en liten, nydelig datter, ble mammaen til en kranglekjerring og til slutt voldelig. Ikke mot barnet, men mot meg. Hun skjønte visst kjapt at jeg ikke slo tilbake, men bare lo litt av de spede forsøkene hennes. Da begynte hun å nekte familien min å se jenta vår. Hun hadde sin egen slekt hos oss i timesvis av gangen, flere dager i uka. Jeg jobbet fra 5.00 til 15.00 på den tiden. Hun var hjemme med barnet og hadde mange ganger maten klar når jeg kom fra jobb, og det satt jeg jo kjempepris på, men etterhvert ble hun ondere og ondere. Kaldere, selv om hun også var en god jente. Jeg var kanskje ikke lett å bo med, men jeg prøvde å snakke med henne om at jeg gjorde så godt jeg kunne, og var det noe så hun kunne si det til meg!

Hun lyver direkte. Konfronterer jeg henne med det blir hun sint og kaller meg for "psycho", "tilbakestående" o.l. Siden jeg ikke tar sånn dritt uten grunn har hun fått sin andel kjeft tilbake. Alt dette ble verre og verre og til slutt måtte jeg flytte fra henne og jenta mi.
Vi har vært til mekling, noe som ikke førte noen vei, og nå kommer problemet mitt: Kort tid etter jeg flytta ut fikk jeg kontakt med rusmiljøet igjen. Jeg har aldri vært rusa når jeg får lov til å se jenta mi, men det har vært nærme. Ellers bruker jeg pepper daglig. Den siste måneden har jeg begynt å skyte det istedet, og jeg må ærlig innrømme at jeg har blitt mer hekta enn noen gang. Krangler med eksen daglig på tlf og vet at hun vil bruke enhver mulighet for å såre meg med datteren min. Hun truer hele tiden med at hun skal finne en ny pappa til henne og lignende. Bullshit, det er jeg klar over, men får hun vite om problemet mitt er jeg sjanseløs i en rettssak. Jeg tror jeg må på avrusning, men da kanskje jeg mister jenta mi for godt, og fortsetter jeg klarer jeg ikke slutte, tror jeg.

Dette ble sikkert altfor langt, men kan noen råde meg her? Er så lei meg.

Takk på forhånd!
Sist endret av Mullah; 15. november 2011 kl. 18:25. Grunn: Rettet og delte opp tekst for å gjøre den mer lettleselig
Kanskje private avrusningsklinikker kjører en taushetsplikt policy?
Du må få hue ut av ræva gutt og bli clean, som man har du allerede "et kort" mindre enn henne dessverre med hensyn til samværsrett.
Hvis dere ikke har vært gift så stiller du allerede dårlig, med et rusproblem på toppen så er det er vanskelig for deg å vinne noe som helst.
Mange tror vi men stiller likt med kvinner når det gjelder felles barn men det gjør vi ikke, flere kompiser sliter med å få et minimum med samvær med barna når ex'en slår seg vrang.
Som sagt: bli clean! Dette gjelder ungen din for pokker, du må ofre noe får at det skal gå!
Å skyte speed kommer garantert til å fuck'e deg i the long run.
Som Layzi sa; det er ungen din eller speeden, det er valget ditt nå.
Lykke til.
Trådstarter
4 1
takk for tilbakemeldinger og råd.jeg veit jeg må få hue ut av ræva,problemet er at jeg faen ikke får det til aleine.jeg er som sagt redd for at barnevernet vil fornuftig nok ta mammaens side 100%,og det vil hun utnytte til det fulle!jeg vet målet,men ikke veien,om dere forstår.igjen,takker for all respons
Jeg håper du har vett nok til å forstå at dette barnet fortjener en nyktern pappa, og gjør alt i din makt for å la dette skje. Dersom du mot formodning ikke greier det, så vil jeg håpe du greier å tenke på ditt barn framfor deg selv, hvaenn det måtte innebære.

Bare det at du sier at du har vært "nær" å være rusa når du har samvær med din datter, gir meg frysninger, og forteller meg at du trenger mye hjelp før du burde få ha videre samvær.
Hadde jeg vært deg hadde jeg sluttet på dagen. så nå betemmer jeg at fra og med NÅ så skal du ikke ta drugs igjen du må bare bestemme deg og finne ut hvorfor det er så viktig. Hvis du ikke har en korktavle kan du dra ned på feks staples og kjøpe en. så tar du masse bilder av alt som gjør deg glad (utenom rus) og lager ett lite alter ish med ting som betyr noe for deg. Så du daglig kan få en påminnelse på hvorfor du må være så streng med deg selv og ikke skli ut.

Jeg hadde også begynt med en sport. Start i ett oldboys-fotballlag eller begyn med klatring eller noe annet du har en interesse for. noe aktivt som du hvis du kjeder deg eller at du kjenner at du blir keen på rus, kan gjøre.

ellers hadde det vel vært en lur ting å dra ut på byen og stifte nye bekjennskap utenfor rusmiljøet. dra på en kafe feks ?


Jeg har aldri tatt noen form for ulovlige stoffer så jeg kan ikke helt sikkert si hvordan det er å prøve å bli clean. Men jeg tipper det er noe av det samme som når jeg ville gå ned i vekt Godteri og mat generelt var veldig fristende. Men jeg hadde bilder av både idoler ( gutter/menn med kropp som trekker lots of chicks ) men også bilde av noen av de chicksene jeg ville imponere. ( min kjærste ++ :P )
Det hjelper å få en påmindelse på hvorfor man gjør som man gjør selvom det suger ballestein i øyeblikket.

å skrive log / dagbok tror jeg også kan være en fin ting



Og så kan jeg gi deg mitt telefonnr og så hvis du sklir ut så kan jeg komme å banke deg opp



men, som sakt jeg har ikke erfaring med avrusning men bare å miste vekt. men jeg tror det er fellestrekk. bare at avrusning krever en del mer. men man får nok en del mer også.

lykke til!
Jeg ville anbefalt å bli clean, skaffe deg en fast inntekt og prøve å leve et så mulig ansvarsfullt og voksent liv som mulig. Om moren virkelig er psycho som du beskriver henne, så er du i en bedre posisjon om å få ansvaret for barnet om du i motsetning til henne faktisk er egnet til å oppdra barnet, og dette krever stabilitet.

Jeg kjenner hverken deg eller situasjonen, men jeg ønsker deg alt hell og lykke til.
Ærlig talt, dere som ikke har noen som helst erfaring med hverken barnevernet eller rusmisbruk burde ikke komme her med moralprekner og "bare slutt"- holdningene deres. Hadde det vært så lett hadde han vært av makkan for lenge siden.
Sist endret av shitrich; 5. august 2011 kl. 14:23.
Sitat av shitrich Vis innlegg
Ærlig talt, dere som ikke har noen som helst erfaring med hverken barnevernet eller rusmisbruk burde ikke komme her med moralprekner og "bare slutt"- holdningene deres. Hadde det vært så lett hadde han vært av makkan for lenge siden.
Vis hele sitatet...
Du vet lite om hvilken bakgrunn og erfaringer mange av de som svarer her har. Det er ikke moral når det kommer til et barn, det er fakta, og livet. Han burde ikke ha samværsrett om han ruser seg.
Sist endret av Nerdefruen; 5. august 2011 kl. 14:28.
Synd at det skal være sånn, kan du ikke prøve å trappe ned?
Datteren din må jo være en super motivasjon til å slutte, hvis du er så avhengi av rus at du ikke greier å trappe ned en gang, så kan du jo prøve å bytte ut pepperen med hasj for så å slutte etter det.
Vet ikke helt jeg, det er vanskelig, men tenk på datteren din og livet ditt fremover!

Lykke til!
Anbefaler deg ikke noen ting, men jeg har hørt at f. eks. hasj kan hjelpe på visse abstinenser. Det er også et mye mildere stoff.
Du MÅ lage avsnitt i teksten din, for 87,3% av alle som ser en sånn tekst hopper bare videre.
Ta kontakt med legen din å hør om hva slags rettigheter du har. Går sjøl for tiden på DPS ruspoliklinikken å synes de faktisk er veldig flinke å har hjulpet meg!
Det er ikke enkelt å "bare slutte" med stoff. Det at du innser at du har ett problem og trenger hjelp er ett viktig steg på veien. Du klarer ikke dette på egenhånd. Søk profesjonell hjelp. Du har for mye å miste ved å la være!

Lykke til!
Har selv slutta med pepper for 6mnd siden. Det var utrolig hardt for meg og er sikker på at du måtte gå igjennom en del psykisk å fortsatt gjør det.
Jeg endret meg som person etter amfetaminen, ble desperat etter andre måter og finne glede på.
Hadde/har en rimelig ubalansert sinnstemning hvor små ting kan bli blåst opp noe enormt, mens andre ting ikke.
Samtidig som en ekstrem usikkerhet rundt nesten alt.
Etter du ble nyktern er jeg sikker på at også dama merket en forandring på deg. Mindre sjef, ustabil, mer ynkelig osv..

Skal jeg gi deg et råd er det først og fremst å se til helvete med slutte med pepper nå!!!
Regner med du forstår ordbruken Følte jeg måtte utrykke meg sterkt

Å når du gjør det tar det laaaaaaaaaaang tid før ting blir normalt, men du har ikke noe valg.
Alt dette regner jeg med at du vet.

Bare hold deg stabil utad.

Når du snakker med henne så ikke gå inn på tunge temaer. Begynner hun å si dritt til deg må du bare bite tenna sammen og ikke vise noe tegn til frustrasjon. Du vil framstå som psykisk stabil. Det vil bli begrenset hvor lenge mann kan være sur på en person som rett og slett ikke tar seg nær av det. Å bare snakker vanlig videre uten å gjøre det på en arrogant måte.
Ung og vanskelig
83leo's Avatar
Nå har jeg aldri vært avhengig av Amf., men såvidt jeg vet så er det ikke noen fryktelige fysiske abstinenser knyttet til seponering av dette stoffet. Mao, kanskje du klarer deg med en ukes sykmelding samt jevnlig oppfølging evt. AA i ettertid. Hvis du føler deg sterk nok til å gå på jobb i dagene etter slutt så gjør for all del det. På denne måten så slipper du de eventuelle forklaringsproblemene du ville fått ved et opphold på Blåkors etc.

Bit sammen tennene i noen dager og oppsøk f.eks Anonyme Narkomane. Enkelte av dem kan være litt vel "religiøse", men det er mange fine mennesker der og du finner likesinnede og fellesskap, noe som er ekstremt viktig i det du skal igjennom nå. Husk også på alt du har. Bunnen er enda ikke nådd, selv om det kanskje kan føles slik. Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om.

Du har valget nå, og jo lengre du venter jo verre blir det. Fortsetter du nå får du sannsynligvis behov for å roe deg ned etterhvert og da vet vi hva som gjelder. Veien opp fra den suppa der tror jeg nesten ikke du kan forestille deg.

Lykke til
Bra at du greier å reflektere over dette på en rasjonell måte,de jeg kjenner som har skutt og hatt unger,har store problemer med å se seg selv i speilet og forstå at du ikke kan gi barnet det som må til når man er avhenig av amfetamin.
Kom deg på avrusning,og prøv å ikke tenk så mye på hva kvinnfolket holder på med,det der er et hellvete både med og uten drugs,men tenk først og fremst på å bli 100%clean.
Som tidligere nevnt, bare kortere forfattet; Barn eller speed. Det er ikke noe du kan gjøre hverdagslig uten å lat ting gå til hælvette, påvirke barnet eller ødelegge deg selv. Jeg er nettop ferdig med et år på avrusning for speed og det føles jævli godt kompis. Røyk bønner.

Kom deg til hælvette av det. May the force be with you.
Sist endret av chevalier; 5. august 2011 kl. 18:16.
Kan gi det et råd når det gjelder alle trøbel med xen og datteren din. Få deg en advokat som kan råde deg om barnefordeling og samværsrett og andre juridiske spørmål. Deretter må du nyktre deg opp, sammme hva det koster. Husk at du er far og skal ha et bra forhold til datteren din i fremtiden.
Lykke til!
Slutt å skyte og prøv å droppe/snorte. Hvis du skyter og får rus av det, kan du sannsynligvis trappe mye ned uten å få abstinenser. Om du ikke vil gå cold turkey (slutte på dagen), kan du se hvor langt ned du kan gå uten å få abstinenser. Sannsynligvis kan du gå ned MYE i dose. Etter å ha vært på en lavere dose en stund, trolig bare et par dager/en uke, kan du gå enda mer ned, om du ikke klarer å stoppe helt der og da.

Lykke til!
Trådstarter
4 1
tusen takk for alle tilbake meldinger fra dere.
det er helt klart på tide å innse at jeg må bli rein.
jeg vet ikke om jeg skal velge en klinikk eller prøve med hjelp av en nykter kompis først.
det er sant det noen av dere sier:barnet eller knarken.ingen bør ha en pappa som holder på med det jeg gjør.
gruer meg som f..til å ta tak i dette her,men det må jeg bare gjøre.takk for alle lykkeønskninger.det var et smart trekk å dele det på ff.det føltes som et skritt i riktig retning.
Du må hele tiden tenke 10 år framover i tid. Hvordan vil det gå hvis du fortsetter som du gjør? Det er retninga i livet man må huske på. Liker ikke å si hva folk skal gjøre med forhold, men i dine sko ville jeg nok fått til en avtale med x'en om å møte dattera til faste tider, så du har noe fast å forholde deg til.

Dop ville jeg kutta ut momentant. Selv om ingen andre får vite om det, så er det ikke bra for holdninga, man vet selv at man er avhengig og det holder en nede. Det er lettere sagt enn gjort, men som sagt - tenk 10 år framover, hvis du fortsetter. Kanskje engang du ikke vil leve til å se dattera di mer.
Sist endret av Taurean; 7. august 2011 kl. 11:29.
Sitat av Nerdefruen Vis innlegg
Du vet lite om hvilken bakgrunn og erfaringer mange av de som svarer her har. Det er ikke moral når det kommer til et barn, det er fakta, og livet. Han burde ikke ha samværsrett om han ruser seg.
Vis hele sitatet...
Helt riktig, det vet jeg svært lite om. Men jeg er fullt kapabel til å kunne lese et svar, og deretter dømme om personen snakker av egen erfaring eller ikke.
Syns du svar som "Bare slutt med makkan å få styr på livet ditt" gjenspeiler noen med førstehånds erfaring angående rusmisbruk?

Den siste setningen har jeg ikke uttalt meg noe om, men okei...
Selvfølgelig skal han ikke være ruset når han er sammen med barnet sitt.
Dette var litt av en suppe. For det første synes jeg du bør ta ansvar for det liv du har skapt og brakt til verden. Dersom det er slik at du ikke kan bo sammen med mora pga. dere ikke går overens, så skaff deg en egen kåk, og bruk samværsretten så godt du kan, vær en god og støttende far.

Du har ansvaret for ditt eget liv, og du bestemmer selv hvordan ditt liv skal ende. I en overdose på en dass et eller annet sted, eller et godt og trygt liv hvor du har mennesker rundt deg som stoler på deg. Jeg har ingen erfaringer med rusproblemer, og har heller ikke kjennskap til noen venner som sliter med det. Men jeg har hørt mange historier om ødelagte familier, triste skjebner osv.

Det er i utgangspunktet ofte psykiske problemer som fører til at mennesker tyr til rus, eller trangen til spenning, virkelighetsflukt osv.

Jeg vil bare gjenta: Du selv har ansvaret for eget liv. Hvordan livet ditt blir, er helt opp til deg, uavhengig av hvilket miljø du henger, hva andre mennesker mener om deg osv. Dersom det er slik at du vet at du ikke klarer å å la være å oppsøke miljøet, da kanskje det rette er å flytte til en annen kant av landet, eller et annet land. Før du kan være en god far, og før du kan elske deg selv eller noen andre, må du fikse opp i problemer i ditt eget liv. Ingen psykoterapeuter, psykologer, familie eller øvrige mennesker er istand til å hjelpe deg dersom du ikke ønsker å hjelpe deg selv. Du må være sterk, sterkere enn du noen gang har vært, og det kommer antageligvis til å være vondere enn du kunne forestille deg. Du skal ikke bruke rusen til å flykte fra hverdagens problemer, det er svakt og feigt. Så du har valget om du vil være sterk, eller en feig taper. Du har valgt den vei du har trådd hittil, og det er også ditt valg hvilken vei du vil trå videre. Svaret har du selv, inne i deg. Du har allerede sagt at du droppet alt på flekken da du fikk høre at du hadde fått en datter, og gikk 100% streit. Har du klart det en gang, kan du klare det en gang til. Livet er fult av problemer, deal with it, bare sveklinger tyr til narko.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Trådstarter
4 1
heisann,alle som har lest og tatt seg tid til å svare meg.
situasjonen idag er at jeg klarte å kutte kraftig ned på makkaen.tok meg sammen og tvang meg inn døra til xn for å se lille hjertet mitt.etterhvert som hun vokser,har jeg sett at hun ELSKER pappaen sin,noe som er ubeskrivelig:-)det er turbulent fremdeles,men jeg føler selv jeg er et skritt nærmere den pappaen hun fortjener.og det varmer.
i mellomtiden har det skjedd en del ting,blitt uten bolig,og storebroren min har prøvd ta livet sitt.det siste kom som en bombe,men kan med stolthet si at jeg tok ansvar og nå(ENDELIG)får han hjelpen han trenger.allikevel er dagene lysere,selv om jeg ruser meg av og til.kaoskontroll,finnes det?isåfall,det er bedre enn null kontroll:-)
orket ikke og begynne og lese engang fint med avsnit... adhd og disleksi så skriften der bare klumper seg i sammen for min del..
Snakk med noen frivillige, anonymt. Det å komme seg av makka er et helvete, jeg har vært clean i nesten et år, kun rørt to ganger det siste året. Jeg brukte ikke like mange år eller like lenge som deg, men alt for mye. Det er vanskelig å komme seg av.. Jeg har lyst på hver jævla dag. Men gå i deg selv, og snakk med noen du kan snakke med. Skriv hva du tenker å føler, du trenger nok å få ut ting også.

Ta vitaminer... Man blir underernært og jævlig. Prøv å fokuser på det positive du har og kan få i livet ditt. La det være motivasjonen din. Jeg håper du klarer det. Og, ikke bra å begynne og skyte. Jeg håper det ordner seg for deg. Masse lykke til.
du har en sterk vilje, ingen tvil om det

har du spurt barnets mor hva som skal til for at begge dere kan ha et sunt forhold til datteren deres? det burde jo være viktig for moren at barnet har kontakt med deg også?

Håper det går bedre med broren din.
Jeg vet selv hvor farlig amfetamin kan være, veldig lett å bli glad i. Men, slik jeg ser det er det miljøet som er den værste fienden. Ta deg en lang(evigvarende) ferie fra rusmiljøet ditt. Jeg mener ikke at du skal kutte ut all kontakt med venner; men ruskompiser har man ikke godt av i en setting du befinner deg i nå.
Skift tlfnummer og slett alle kontakter du har som er innenfor miljøet. Bli "borte". Og de som er dine faktiske venner, både i og utenfor miljøet, må forstå hvilken situasjon du går igjennom nå. Det er vannskelig å slutte med dop om kompiser dytter en dose i trynet ditt.
Det er hardt å miste kontakten med folk, men i det lange løp er det bare bra.