Sitat av
loathsome
Neste gang du får en LD, prøv å ligg deg på en sky og få "himmelen" til å spille favorittmusikken din. Har prøvd det selv, og det er helt sinnsykt!!
Tusen takk for dette tipset! Det er noe jeg sannsynligvis aldri ville kommet på å prøve selv. Natt til å går skjedde dette:
Jeg var midt i en drøm skulle løpe og se hvor langt jeg greide å hoppe. Jeg hoppte sinnsykt langt, og jeg kunne "padle" eller dra meg framover i lufta med hendene. Dette skjedde helt automatisk. Det var ikke før jeg landa at det gikk opp et lys for meg. "Wow! Jeg drømmer! Yes! Dette har jeg venta på!"
Jeg fløy litt rundt og hadde det helt konge, som det heter på fagspråket. Jeg kunne ikke se helt klart hvor jeg var hen, men jeg fløy iallfall over en by. Dette har jeg gjort utallige ganger før i tidligere drømmer, og det er sinnsykt herlig hver gang.
Men så kom jeg på noe en person på freakforum hadde nevnt. "Neste gang du får en lucid drøm - prøv å legg deg på en sky og få himmelen til å spille favorittmusikken din". Dette ville jeg prøve. Jeg fløy kjempehøyt opp og la meg til ro på en sky.
Så begynte hele himmelen å spille begynnelsen av en Pink Floyd-sang.
Det var så hinsides nydelig, at det må være en høyst umulig oppgave å beskrive opplevelsen. Det som foregikk i hodet finnes det ikke ord for. Men jeg skal prøve så godt jeg kan å skildre det kroppslige aspektet ved opplevelsen.
Jeg kjente først at ei bølge av sterke frysninger skyllet over meg. Frysninger som pleier å komme når du hører noe harmonisk eller vakkert. Men det føltes sterkere enn til vanlig. Og så kom det ei ny, enda sterkere... Så kom det enda ei ny, og denne var mange ganger sterkere enn den forrige igjen.
Og sånn fortsatte det, til det det til slutt bare føltes som en lang, kontinuerlig vibrasjon av frysninger. Jeg kunne aldri i livet trodd at jeg skulle føle noe så intenst.
For det som gjorde det så ekstraordinært, var at frysningene ikke bare lå på overflaten av huden, som de pleier -- nei, de var sterke nok til å gjennomtrenge både hudlaget og kjøttet, helt inn til beinmargen. Jeg kjente en herlig og intens strøm av frysninger helt inn til hjertet, og det vibrerte i hver en millimeter av kroppen. Tårene rant og rant. Massevis av tårer. Aldri før har jeg kjent noe lignende. Og enda så ble det bare sterkere og sterkere.
Plutselig kjentes det som om det var hjertet som sendte ut alt, og jeg kjente en knyttende følelse fra hjertet, som breidde seg utover brystet og som plutselig gjorde kroppen min steinhard. Nå begynte det nesten å bli ubehagelig, og jeg våkna opp.
Sist endret av mann; 13. august 2009 kl. 08:16.