Men jeg føler meg ikke som en alkis. Kan fint gå uten alkohol i 1-2 uker uten å oppleve abstinenser. Jeg sliter med PTSD, generell angst lidelse og panikk angst.
Jeg får utskrevet sobril ved akutte behov, men jeg tyr til alkoholen når jeg ikke har flere piller igjen. Jeg lurer på om noen av dere har vært borti noe av det samme og hva som fikk dere ut av angst-helvete? Kan nevne at jeg holdt på dø av "skitne" extacy piller og lå å svevet mellom liv og død i 6 døgn.

Nå har jeg ikke vært i en lignende situasjon men ut i fra det du skriver så virker det som at du har et rusproblem. Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt en tur til legen og forklart situasjonen slik at du kan få riktig oppfølging videre.

Jeg har vært hos legen men det eneste han gjorde var å skrive ut sobril og stesolid. Noe som hjelper veldig, men når jeg går tom har jeg liksom ikke noe annet valg enn å drikke bort angsten. Jeg jobber som forskalings snekker og prøver å holde den fasaden oppe, men det blir bare værre og værre med tiden. Har prøvd kognitiv terapi , men det funka ikke no særlig. Så da lurer jeg på om noen har klart å overkomme noe av det samme jeg beskriver.

Fortalte du legen at du "drikker hver dag"? Det er slettes ikke godt for kropp og sinn, og om du ikke gjør noe med det snart, kommer du til å angre om ikke så alt for lenge. Som du sier selv - det blir bare værre og værre med tiden. Dette kommer til å eskalere til du får gjort noe med det.

Involver gjerne en nær venn eller familie også. Det er viktig å ikke være alene i det.

hva du skal til er ikke lege, det er psykiater. han kan medisinering for mentale lidelser samtidig som han hjelpe deg psykisk.

Oppsøk fastlegen din. Om du føler du ikke får den hjelpen du skal ha (det har jeg erfaring med selv), så skifter du rett og slett bare fastlege her:

https://tjenester.nav.no/minfastlege...isloginside.do

Det er utrolig viktig at du har en lege som er interessert i deg, og å gjøre en god jobb. Dette er typisk et problem helsevesenet kan hjelpe deg med. Tror du har kommet så langt i utviklingen at du må ha profesjonell hjelp.

Kratom hjelper mange med angst

Jeg tror at hjernen er så "smart" at om du medisinerer bort psykiske symptomer så vil den forværre symptomene sånn at den skal få mer medisiner, så om jeg har rett skal ikke medisinering hjelpe i det hele tatt...
Det er en grunn til at du har symptomene (PTSD, generell angst lidelse og panikk angst), og det er kanskje lurere å prøve å finne ut hvorfor og bearbeide grunnen, heller en å medisinere vekk symptomene...

Da tror jeg kognitiv terapi er det beste for deg, selv om det ikke har hjulpet enda så har du jo kanskje ikke lagt inn mange nok år, eller kanskje ikke nok arbeid, for at det skal fungere?

Det virker jo veldig som at ikke fastlegen lytter noe særlig. Jeg har ikke levd med angst, bare med dårlig selvbilde. Det hjelper å tenke at hvordan andre "tar" meg, er ikke mitt problem, hvis du er en som oppfører deg bra.

Men tror vel angst er noe litt verre. Det finnes helt sikkert en løsning, jeg tror det ligger i å prate mer med fastlegen, få han eller hun til å høre skikkelig. Ta det seriøst, det er deg og ditt liv det gjelder. Betyr mer enn noe annet.

Hadde det på samme måte som deg i mange år,slet med angst/panikk lidelse.
Fikk det plutselig,og min eneste medisin var alkohol,noe som ødela svert mye for meg,både med forhold,jobb,økonomisk osv. Fikk utskrevet div fra legen min stesolid og slike ting,de hjalp der og da,men det er ingen langvarig løsning. Så tilslutt fikk jeg Cipralex,som jeg tar daglig,beste som har skjedd meg siden dette bynte,slipper og medisinere meg med alkohol,og føler meg helt normal,ingen falsk lykkefølelse eller apatisk dont give a shit følelse,bare helt normal

Jeg takker for svar folkens. Jeg skal nok bytte fastlege og prøve å snakke med en psykiatriker og ikke en psykolog. Alkoholen har sendt meg ut i en ond sirkel, da alkoholen har meg "låst" i en ond sirkel. Det hjelper der og da, men jeg må jo reparere dagen etterpå da angsten blir verre. Jeg hadde det helt fint frem til jeg var 19, men etter at jeg holdt på å dø av skitne piller har jeg aldri blitt meg "selv" igjen.

Å være sikker på at man skal dø når som helst i nesten en hel uke gjør noe med det mentale sinnet. Jeg lå krøllet sammen som en ball på grunn av døds/panikk angst. Med muskel spasmer og full pakke. Klarte ikke en gang og åpne hendene mine. Jeg har drukket omtrent hver dag i 7 år nå. Er i dag 26 og lever et patetisk møkkaliv.

sjæl! men jeg har snart nyrestein

Anbefaler deg å se denne: http://www.youtube.com/watch?v=_dJ97Vwoup4

Handler om en relativt ung kar som ikke har helt kontroll på alkoholkonsumet sitt, så kan man se hvordan det går.

Jeg fikk et annet syn på alkohol etter jeg så den.

Avrusning er vel ikke veien å gå, problemet er vel ikke rusavhengihet, men psyksikeproblemer.

psykiatriker trur jeg er lurt, evt, gå til legen å spørr om flere piller, om det er alkoholen du bæder på.

Leger i norge er kun interessert i å skrive ut legemidler for mer salg og bryr seg ikke om konsekvensene over tid. Medisiner er ingen løsning i lengden og gir faktisk avhengighet som alt annet. Du får heller ingen oppfølgning med mindre han henviser deg til en psykolog.
Hvis jeg var deg ville jeg kontaktet en psykiater som de fleste andre her nevner.

Har du kilder på dette her?

Visste ikke at det fantes provisjons-ordninger i legebransjen for salg av legemidler. Kanskje legene gir etter for korrupsjon fra legemiddelprodusentene.

Å drikke ett par øl ser jeg ikke egentlig på som å "drikke hver dag" - for du kan ikke drikke stort mer en det uten å få noen abstinenser. I såfall er du svært spesiel

Kan du gå i detalje på hva som skjedde her? Hvis det er sant høres det interessant ut

Mental instilling.. Det beste som er der ute for å slutte. jeg vil si at en lege forverrer situasjonen i det lange løpet. Du får noen piller men som du sier selv.. når de tar slutt så drikker du..

når alt kommer til alt så er det du som må slutte.. ingen andre

Har hørt at meditasjon kan hjelpe en del mot angst.

[offtopic; men dette irriterer meg]
Det er fullstendig meningsløst å spørre om kilder på noe som åpenbart er en mening.

I beste fall kan han bevise at det finnes andre som har samme mening, men uansett hvordan man vrir og vender på det kan man virkelig ikke finne autoritive kilder (kilder som ikke kan motbevises) på den type påstander... særlig siden virkeligheten er komplisert, så ofte kan forskjellige og delvis motstridende generaliseringer være gyldige observasjoner på samme fenomen.

.. enda mer irriterende er at "kilde?"-tendensen gjør at du aldri noensinne kan komme noe sted, fordi man begrenser diskusjonen til hva andre har ment i fortiden... så det er 100% umulig å noensinne komme seg ut av resirkulering av gammelt oppgulp over til konstruktiv diskusjon.

Om du er uenig i en påstand som ikke er verifiserbar så spør om utdypning eller forklaring ("På hvilket grunnlag påstår du dette?").. ikke kildereferanse.
[/offtopic]


Forøvrig, måten legesystemet vårt er lagt opp på.. med standardisert konsultasjonstid pr pasient gir leger et sterkt insentiv til å forsøke å løse "problemet" innen tiden de har til rådighet pr pasient, og det innebærer nok "gi pille, ha det bra!"-overforbrukes som løsning tidivs, ja.

Vil man få alkoholabstinenser hvis man har drukket ca. 3 halvlitere hver dag over en lengre periode?

Hvor mye må man drikke hver dag for å få abstinenser ved slutting?

Som de sier over meg, kontakt psykiater. I tillegg vil jeg anbefale deg å gå over til alkoholfritt øl om du har muligheten. Det er selvsagt alkohol-rusen du er ute etter, men etter 7 år kan det tenkes at det også har blitt en vanesak å drikke.

Du må rett og slett bestemme deg hva du vil her i livet, for problemene stopper ikke før DU virkelig vil det selv. Du er på god vei når du skriver denne posten her, og er klar over problemet i den grad du er! Lykke til.

Spørs jo helt hva du legger i abstinenser det, kun fysisk eller også psykisk? Mye av problemet og løssluppenheten med alkohol er dessverre at det er helt greit å drikke så lenge til man ikke ligger med delirium og at abstinenser er noe man får av heroin.

Fikk fysisk vondt av å se den dokumentaren. Misbruk er så altfor jævlig, ikke minst for de pårørende.

Jeg er usikker på hvor relatert dette er til deg, eller hvor mye det er til help. Tenkte nå jeg kunne dele likevel og håpe at det er godt for noe.

Det var en periode hvor jeg slet med hva legen kalte moderat sosial angst. Han sa at det var bedre om jeg prøvde å komme meg over dette istedet for å medisineres, ettersom det 'bare' var moderat og jeg var såpass ung (gikk på VGS).

Etter å ha lest en del om sosial angst fant jeg ut at den 'beste' måten å komme over dette var å 'tvinge' seg inn i sosiale situasjoner hvor angsten var tilstedeværende, MEN ikke tok overhånd eller var for overveldende.

Dette var akkurat det jeg gjorde og angsten dabbet med tiden gradvis bort. Etter ca 6-8 måneder var den så godt som borte og etter rundt ett år var den totalt ute av livet mitt.

Det var det jeg hadde å komme med, håper det er godt for noe.

Lykke til videre

Mental innstilling? Hjernen forverrer symptomene for å få mer medisin?
Det mest skremmende i denne tråden er hvordan folk lirer av seg råd uten anelse om hva de snakker om.

Alkoholisme er en sykdom, som ikke bare går ut over alkoholikeren, men også rammer familie og venner. Å komme seg ut av alkoholisme krever tid, innsats og hjelp - i et slikt tilfelle med psykiske problemer og medisinering i tillegg er det en alvorlig sak som man trenger hjelp til. Det du absolutt ikke trenger er en fastlege som skriver ut en boks piller og mener at dette går bra.
Jeg vil oppfordre deg til å kontakte en annen lege. Du bør også sterkt vurdere kontakt med Anonyme Alkoholikere. De har medlemmer som har vært i din situasjon, og som både kan hjelpe deg gjennom det og rådgi om leger og behandlinger.

Fravær av abstinenser har ingen betydning for om du er alkoholiker. Abstinenser kan variere, og man trenger ikke drikke seg dritings for å være avhengig av alkohol. Som TS selv er inne på, han har begynt å få problemer med å holde fasaden. Det tyder på at drikkingen har begynt å ta en større plass i livet hans enn hva han liker, og det holder til å diagnostisere ham som alkoholiker.

Om du drikker èn øl om dagen kan du fortsatt være alkoholiker hvis du har kommet dit at denne ølen styrer deg. Klarer du ikke gå en dag uten en øl har det ingenting å si at du ikke opplever fysiske abstinenser.

Den dokumentaren var mildt sagt helt jævlig å se på. Selv om jeg ikke kjente meg så mye igjen i hans situasjon. Jeg drikker bare (bare og bare) øl (6-12 flasker om dagen) og jeg drikker ikke for rusens skyld eller fordi jeg får abstinenser hvis jeg ikke drikker alkohol innen så og så lang tid. Jeg har drevet med mye rart over lengre perioder, men aldri direkte blitt "syk" av å ikke innta stoff eller alkohol.

Jeg bruker det som "medisin" for å dempe symtomene på angst-lidelsene mine.
Jeg har bestemt meg nå for å ta et skikkelig oppgjør med meg selv og for å være ærlig så begynner jeg å bli dritt lei ølen. Målet er å kutte ned betraktlig frem mot sommeren. Jeg kan ikke se for meg et liv uten å ta meg en fest i ny og ned som jeg tror jeg fint skal klare da jeg ikke får de klassiske fysiske abstinensene. Og angående den traumatiske opplevelsen jeg hadde da jeg holdt på å dø av piller så er ikke det noe jeg har lyst til å legge ut om her. Det er fortsatt veldig vanskelig for meg å bare tenke på det. Så det tar jeg heller med kvalifisert helse personell.


Har også tenkt og bytte fastlege og gi terapi en ny sjanse.

Og til slutt. Takk for støtten og mange fine svar.

Syns ikke den dokumentaren gir et reelt bilde av "vanlig" norsk alkoholisme. Tror faktisk ikke det finnes noen som er slik i Norge, grunnet den dyre alkoholprisen.

Brygg selv, å det blir mye bedre. koser meg med 4-5kr halvliteren

Tilbake til topic, så er det jo ikke alkoholisme ts sliter med..
Heller selvmedisinering med alkohol når utskrevet medisin går tomt.

Så dropp tåplige svar.

Jeg drikker selv hverdag for å roe nervene, men skal til lege neste uke, å håper jeg får no medisiner..

Har vært i samme situasjon som deg, bare i kortere perioder. Tror det er noe du kan komme over temmelig enkelt bare du går inn for det hvis det var lignende som meg.

Jeg er også veldig glad i øl og alkohol generelt sett, og mitt "største mareritt" hadde vært å måtte gå hele livet uten alkohol, feks at jeg blir alkis og må slutte å drikke for alltid. Så for oss som er litt for glad i alkohol er det kanskje lurt å ha litt disiplin, selv om det er vanskelig.

Bra at du har kommet i gang da. Da er det jo bare til å fortsette! Klart det vil hjelpe å komme i gang med jobben. Struktur og disiplin er alfa og omega i en slik situasjon

Oppdater gjerne da

En liten update; Går strøkent her nå. Jeg drikker jo fortsatt, men ikke mer en 1-2 pils på kvelden. Starter å jobbe til mandagen og gleder meg til det. Jeg kutta helt ut i 2 uker og opplevde overaskende lite abstinenser, var litt jævlig de 2 første døgna(mareritt og milde syns/hørsel "hallusinasjoner"), men etter det var det null stress.

Kan jo nevne at alkohol er vannoppløselig.Det vil si at man kan kutte ned på alkoholen, altså drikke mindre og mindre gradvis, for så kutte det helt ut.

Hei! har mye av de samme problemene som ts. noe som har hjulpet meg er cipralex som jeg har brukt i mange år.har også fått Lyrica utskrevet, noe som har fjernet størstedelen av mitt problem. alkoholbruken min har blitt minimal etter at jeg startet på sistnevnte , må dog tillegges at det er snakk om mindre doser 75x2mg pr dag. større doser gir meg for mange bivirkninger.

Lioresal/Baklofen - Brukes mot alkohol abstinenser. Særlig i utlandet. Hjelper også mot spasmer.

Lyrica - Hjelper mot det meste av abstinenser. Er generelt beroligende.

Heminevrin - Brukes mot alkoholabstinenser og insomnia.

Truxal - Hjelper litt på abstinenser, nedstemthet og er appetitt stimulerende.

Ellers har du benzodiazepiner, slik som sobril, valium og rivotril.

Nei det vil man ikke. Men trådstarter her, han var på vei til og bli fysisk avhengig av alkohol. Han nevner att han drakk 6-12 øl om dagen.

Dette gjorde jeg omtrent så og si hver dag over en lengre periode, måneder. Du tror du har kontroll. Etterhvert vender kroppen seg så mye til alkoholen att du skader hjernen fysisk.

Jeg har vært alkoholiker i 3 år nå. Første gang jeg fikk delirium hadde jeg kun drukket kanskje 4 dager i strekk. Men hver uke hadde jeg kun 2-4 "hvite dager". De to første dagene i uka jeg drakk, drakk jeg meg full. De andre drakk jeg rolig og kun for å bli "små brisen".

Det endte med att en kveld kjente jeg stor uro. Jeg hadde reparert samme dag, men det var timer siden siste dråpe. Veldig stor uro og rastløshet. Til slutt fikk jeg delirium. Dog svakt, post-abstinens-syndrom. Måtte på legevakta og det var ett sant helvete med panikkanfall og alt som hører til.

Etter dette tok jeg meg litt i nakken. Trodde jeg. Begynte å drikke kun i helgene, 2 til maks 3 ganger i uken. Men når kroppen er så vandt med alkohol så tar det ikke lang tid før kroppen igjen går i abstinens.

Har hatt delirium 3-4 ganger nå av forskjellige grader. Eneste man kan gjøre i en slik situasjon er og ty til benzo-medikamenter. Må sies att jeg aldri har hatt noe veldig alvorlig delirium.

Har forstått nå att jeg må gå mer enn en uke ihvertfall før jeg drikker igjen helst mer, og jeg kan ikke drikke meg full like ofte. Hjernen(GABA ,dopamin reseptroer, sentralnervesystemet) må få tid til å reparere seg selv og gjenoppbygge seg.

Jeg bør nevne att jeg har slitet med angst, depresjon og rusproblemer siden ungdomstiden. Dere som sliter med det samme skal være VELDIG forsiktig med alkohol og piller. Husk att dere ikke kan bruke samme mengden som kanskje deres venner gjør, før det går riktig galt. Delirium og andre fysiske abstinenser knyttet til alkohol kan være svært skadelig, det er ikke noe du bare går igjennom så er alt bra igjen.

Mine 2 cents. Husk att det er forskjell fra person til person hvor mye alkohol enn tåler før man får store problemer.

Til trådstarter: Bra att du skiftet fastlege og har kommet deg tilbake til terapi. Det att du savner jobb i tillegg er ett veldig godt tegn på att angsten din ikke setter for store skjepper i hjulet.