Jeg har vært uten opiater over en mnd nå men er så deprimert og føler det ikke er noen utvei av dette levende. Føler jeg lever et helvette på jord i tankene mine.
Sliter veldig enkelte dager. Kan være så deprimert og lei at jeg ikke orker å gjøre annet enn å sitte inne, og orker ikke å spise heller.
Føler heroinen har tatt et helt nytt grep rundt meg som jeg aldri har opplevd før, og det er litt skremmende. Tankene mine er bare på dopen hele tiden, det går ikke en time hvor jeg ikke tenker på dop..... Er ikke sånn jeg egentlig har lyst å leve, men føler det er livet mitt nå. Å alltid skulle slite med avhengighet eller å innrømme for seg selv at jeg er en tidligere avhengig er vanskelig, føler det definerer livet mitt og gjør at jeg ikke er annet enn en rusmisbruker.
Ofte tenker jeg at jeg kan bare ta en overdose så er det over. For det er det jeg helst har lyst til. Jeg vil ikke leve et liv med denne forbannelsen, der jeg plutselig en dag mister alt jeg på nytt har jobbet over lang tid for å oppnå. Det vil jeg ikke.
Sliter veldig enkelte dager. Kan være så deprimert og lei at jeg ikke orker å gjøre annet enn å sitte inne, og orker ikke å spise heller.
Føler heroinen har tatt et helt nytt grep rundt meg som jeg aldri har opplevd før, og det er litt skremmende. Tankene mine er bare på dopen hele tiden, det går ikke en time hvor jeg ikke tenker på dop..... Er ikke sånn jeg egentlig har lyst å leve, men føler det er livet mitt nå. Å alltid skulle slite med avhengighet eller å innrømme for seg selv at jeg er en tidligere avhengig er vanskelig, føler det definerer livet mitt og gjør at jeg ikke er annet enn en rusmisbruker.
Ofte tenker jeg at jeg kan bare ta en overdose så er det over. For det er det jeg helst har lyst til. Jeg vil ikke leve et liv med denne forbannelsen, der jeg plutselig en dag mister alt jeg på nytt har jobbet over lang tid for å oppnå. Det vil jeg ikke.