Dette er sikkert for de aller fleste en svært uinteresann diskusjon, men for og teste min egen rettferdighetsans kan det være godt og få andre perspektiver. Det hele begynner i korte trekk med min venn "Geir". Geir har/hadde dame og det ble kranglet stort sett under hele av og på forholdet. Deretter får jeg en melding på facebook av en bekjent "Rune". "Rune" er ikke særlig god venn av Geir, men siden han vet jeg kjenner han sier han at han ligger tynt ann. Han hevder nemlig Geir har misshandlet kjæresten sin. Jeg ringer selvsagt til Geir og spør om ryktene er sanne og får en detaljert historie jeg ikke helt greier og få med meg ovenfor hva som har skjedd. Noe av "misshhandlingen" skal f.eks ha vært når kjæresten har vært full og laget bråk så ungen til Geir har blitt redd. Deretter har han kastet henne ut med makt når hun har nektet og gå. Visnok skal han og ha holdt henne fast når hun var krakilsk på en fest hvor vennene til Rune var observatører. Rune er ingen fyr og spøke med, på alle måter en fyr jeg ikke vil komme på kant med. Jeg greier uansett og snakke Rune fra og gjøre noe med Geir, men blir bedt om og ta vare på meldingen fra Rune han tolker som en trussel slik at han kan bruke den om det skulle bli en politisak. Jeg lover og ta vare på den, men sletter alle meldingene i panikk da det egentlig er et drama som ikke er mitt. Geir blir og sammen med damen igjenn rett etterpå og slik har de vært av og på nå en 3-4 år i etterkant i et sammensurium av drama. Så skjer det igjenn at politiet blir involvert da Geir skal ha lagt en hand på damen sin. Han har aldrig slått henne sier han. Ei heller tror jeg han er noen kvinnemishandler. Likevel så mener jeg at han selv er indirekte skyldig i all det dramaet han har rotet seg inn i, når han lar det pågå så mange år. Jeg nekter for og ha noe mer med dramaet og gjøre, der han bruker ungen som et argument for at politiet og jeg må involveres. Siden det plutselig går opp for han at meldingen som er 3-4 år gammel er borte avsluttes vennskapet vårt. Jeg vil selvsagt ikke ha en sint Rune på nakken for en "konfidensiell" konversasjon jeg skulle ha utlevert slik at den når et politi, og Geir er helt ødelagt av sinne siden han er i en presset situasjon. Damen har annmeldt han for kvinnemishandling. Egentlig kjenner jeg en lettelse overfor at vennskapet er over med blandede følelser. Det er ellers så lite drama i livet mitt, noe jeg priser meg lykkelig over. Samtidig vil jeg ikke være et dårlig menneske. Jeg er nesten redd at dersom jeg hadde den meldingen, så ville han blitt sammen med damen igjenn og jeg satt der med en sint Rune på nakken. Dette er uansett min skyld i følge Geir siden jeg måtte nevne trusselen for mange år siden til han. Han blirl visnok i føklge seg selv plaget av fulle folk fra nabolaget av gjengen til Rune som har banket på døren etter at de har vært på fest. Dette medfører at sønnen har blitt redd(som han bruker som argument).

Vi begge nærmer oss godt opp i 30 årene, og jeg vet dette høres ut som et tennåringsdrama uten like. Men jeg vil gjerne høre om noen her inne mener jeg gjorde feil, eller rett som lot egoismen i meg seire? Jeg lovet jo og ta vare på meldingen, sende den på mail til meg selv slik at den ble arkivert før panikken tok meg for 3-4 år siden.

Jeg føler og for å understreke at damen til Geir er i samme vennegjeng som Rune, som setter de opp mot Geir. De er i et miljø med lavterskel for å bruke vold blant mange av dem. Jeg har heller ingen tillit til denne kvinnen. Jeg har og bare hørt en side av saken fra Geir. Jeg er møkkalei av og bli dradd inn i et drama jeg ikke har noenting med å gjøre, og en elendig kompis i følge Geir. Jeg ser uansett frem til å leve i harmoni i en fredfull verden, med meditasjon, yoga indre ro. Det jeg sitter igjenn med er en visdom om at man må være kritisk til hvem man involverer seg med, da man lett kan havne inn i dragsuget i dramatiske omgivelser.


For dere som gidder og involvere dere i denne historien, så tar jeg gjerne mot spark som ros for om jeg har gjort det rette. Da kan jeg eventuelt lære hvordan jeg bør håndtere situasjoner med en paralell til denne historen i fremtiden.

Du har, teknisk sett, ikke gjort noe galt da ingenting her faller under ditt ansvar.

Moralsk sett så burde du absolutt ha holdt løftet ovenfor din (daværende) kamerat.
At du skremte deg selv til å bryte løftet blir litt pinlig.
Hadde vært noe anderledes om "Rune" faktisk truet deg, men her hoppet du jo det i forkant og brøyt løftet ditt basert på ingenting.

Igjen, ikke noe av dette som er ditt ansvar, så direkte galt var det uansett ikke.
Dårlig gjort mot "Geir" og ganske feigt, men ja.
Ville du bare unngå å involveres så burde du ha sagt det til både "Rune" da han tok kontakt, og til "Geir" da du videreformeldte beskjeden.
Istedenfor å gi et løfte om å spare på melding.

Er i grunnen bare det som er relevant.
Du gav et løfte du ikke gadd prøve å holde. Får selv avgjøre hva du synes om det.

"Geir", kjæresten, ungen, sannheten bak, osv, osv har ingenting med deg å gjøre lenger.

Helt tullete at du skal bli dratt inn i dette surret. Jeg ville ikke mistet nattesøvnen over det her. Geir høres jo ut som en venn det nok ikke er så farlig å miste. At Geir ønsker å bruke meldingen din som en slags sikkerhet i tilfelle det skulle oppstå noe i fremtiden er jo bare tøvete, og setter jo deg i en traurig skvis. Om Geir virkelig er så redd for denne Rune burde han kanskje bare ta ansvar for situasjonen selv og komme seg vekk fra dama og gjengen til Rune.

Høres litt ut som en dårlig Ingvar Ambjørnsen roman for tenåringer.

Geez. Personlig så hadde jeg "slått opp" med begge de to fyrene for lenge siden. At folk velger å leve i en hverdag full av drama er deres valg. Selv skyr jeg drama som pesten og unngår det for alt i verden. Hater sånne settinger. Hadde nok sikkert også slettet meldingen og gitt klar beskjed om at skal vi fortsette å være kompiser så hold meg helt utenfor det dramaet du velger å leve i.

Min erfaring er at slike dramafolk de blir omgitt av drama uansett hva de foretar seg. Det er drama på jobb, i vennesammenheng og i kjærlighetslivet. Henger man rundt sånne mennesker så blir man involvert for det er jo det de lever for, å få brette ut alle sider av dramaet som til enhver tid utspiller seg. Slikt bare stjeler masse energi og man får ingenting igjen for å engasjere seg i slike mennesker.

Du har helt rett gode mann. Jeg burde nok uansett som nevnt lengre oppe vært mer konsekvent i begynnelsen angående den meldingen, men orket ikke bruke så mye energi på diskusjonen ovenfor det jeg tenkte der og da. Jeg viste det ville bli kverulering, og satset på at saken ville rende ut i sanden.

Min mening er at du ikke gjorde noe galt. Dersom Geir kaller deg "en dårlig kompis" får det være så. Dette har han på egen kappe, ettersom han ble sammen med henne igjen.

Syns ikke du har gjort noe galt, hvorfor skal du få problemer for at han velger å være i ett sånt forhold? Denne saken har jo faktisk ingenting med deg å gjøre uansett.

Han er nå ikke akkurat som en fiende å regne nå? Ok, så synes du er en råtten kar. Greit nok. Men se stort på det. Du er blitt en klamp om foten og en hemsko. En som netto har bragt så mye av hans drama inn i ditt liv at det overskygger det positive med fyren. Du burde være glad og lettet nå, ikke kjenne på anger og dritt.

Dette handlet aldri om deg, selv om to motpoler forsøkte så godt de kunne å dra deg inn. Ta heller lærdom og neste gang du møter slike mennesker så bare velger du de bort eller styrer konsekvent unna all drama de forsøker å servere. Om de fatter at du ikke kjøper det de selger så får de selv oppføre seg annerledes eller velge å ikke henge rundt deg.

Venner kommer og venner går. Men livet lærer. Noen venner trenger man ikke, noen burde man ikke ha mens andre er vel verdt å ta vare på. Fokuser på de vennene som er viktige for deg, de som gir deg meningsfylt samvær, som du like å stille opp for og som stiller opp for deg om det kniper. Tror ikke du skal overtenke dette noe særlig mer. Fyren har vist sitt sanne ansikt, han er gjennomskuet og du vet jo selv at om du skværer opp med ham nå så vil det sikkert bli mer av samme sorten fremover.

Uheldig eller ei, vanskelig å svare på. Men stort sett så er det jo ofte slik for å bruke en slitt frase at "som man reder ligger man". Om man får barn med en narkoman så skjer det jo brått at den som er narkoman ikke takler sin nye rolle. Kudos til han fyren for at han tok ansvar. Men det at han tok ansvar for sitt eget barn fritar han jo ikke for å tenke nøye gjennom hvilken type damer han drar med hjem. Han er tross alt far, og stabilitet bør være noe som har høy fokus. En dramaqueen vil vel sjeldent være av den stabile typen som passer som stemor og i en oppdrager og omsorgsrolle? Det er kun han fyren som kan leve sitt liv, og han må selv ta sine valg. Men for ham som for alle oss andre så får de valg vi tar i livet konsekvenser. Han velger ustabile damer, og da blir livet ustabilt. Det er sånn det er det.

Kloke ord random. Ja, venner kommer og går. Uansett så var jeg vel kansje den eneste nære vennen denne fyren har hatt de siste 10 årene. Mulig det er en god grunn til det jeg ikke har fått med meg før nå. Nå er jeg ellers velsignet med venner nok utenom, men jeg synest likevel litt synd på fyren av en eller annen grunn. Det er stort sett han som har ringt og kommet til meg uten mitt insjativ. Det skyldes vel mest at jeg trives generelt best i mitt eget selskap. Jeg føler at jo mer jeg har trekt meg bort på grunn av konfliktinteresser og at jeg er blitt lei av de evige konspirasjonsteorisamtalene, jo mer aggresiv har han blitt i toneleiet. Som om han vil kontrolere meg til og tenke likt. Tvinge meg inn i sitt interessefelt. Men det med sosiale antenner betyr nødvendigvis ikke alltid at folk trenger og være dårlige mennesker. Men til tider svært slitsomt var det. Andre ganger hyggelig. Det føles som han har slitt litt etter at jeg flyttet til en ny by.

Ellers har jeg ikke oppfattet han som dårlig far når jeg har besøkt han, sett bort i fra at han selv har tatt denne kvinnen til seg gang på gang. Hun som lager bråk og drikker seg full i leiligheten hans og skremmer sønnen. Så blir nå sønnen og skremt av de som truer han på grunn av at han skal ha "misshandlet henne " .

Det var nå ikke meningen og bli helt selvsentrert og trekke frem hele freakforum inn i samme drama, men det hjelper bare og skrive ned sine egne tanker og evalurere situasjonen samtidig som jeg fikk gode synspunkt.

Nei han har kanskje ikke vært en dårlig far selv - men når han trekker ustabile damer hjem gang på gang selv om det ikke har fungert tidligere. Og spesielt når han vet at adferden til denne damen har skremt sønnen tidligere, at hun drikker for mye og blir rar i fylla. Det er litt spesielt som far altså. Virker som han ikke gir slipp på dama, selv om han vet det ikke til det beste for barnet så virker det for meg som at han ikke alltid setter sønnens ve og vel fremst. Og det er jo ikke bra.

Er vel greit å få ventilert litt av og til, alle kan trenge det