Opprinnelig postet av Marken
Likevel mener jeg at mye av dette er litt oppblåst. Ta det nevnte eksempel med iPod. "I realiteten betyr det at du bare kan flytte data dersom opphavsmannen godkjenner det, og til og fra enheter som opphavsmannen har godkjent." Var ikke dette selve utgangspunktet for iPod? Du skulle overføre musikkfiler du enten hadde på en kjøpt CD, eller kjøpt over iTunes. I sistnevnte tilfelle vil iallfall opphavsmann ha godkjent både ditt kjøp over iTunes og det at du har mulighet til å flytte filene over på din iPod.
Problemet med DRM, som det så fint heter, er at det i prinsippet betyr at forbrukerene mister rettigheter. Per idag kan man kjøpe alle cd-er og slenge de over på iPod/Nomad/iRiver etc, men hvis DRM begynner å dominere slik vi ser nå så har vi følgende scenario i fanget om ikke for lenge:
Vi får to eller flere tjenester som alle har hardware-produsenter som har sin type DRM. Per idag er det WMP og AAC m/DRM som er alternativene, og det er forskjellige plateselskaper som favoriserer de enkelte. Hva hvis en forbruker kjøper seg en iPod og finner ut at "rettighetsbeskyttende" tjenester hindrer ham fra å spille sanger fra BMI på den fordi de har et annet format, et format man ikke kan bruke på iPod, men på andre spillere. Disse får BMI royalities fra, og de velger å ikke selge musikken sin i AAC fordi det betyr at de taper penger på salget av spillere. Og scenarioet virker begge veier, en annen spiller lar deg ikke spille sanger i AAC. Dette koker i bunn og grunn ned til at de store firmaene vil tjene mer penger på å låse forbrukerene inne til sin plattform. Hvor mye kan ikke et plateselskap tjene på å gjøre en avtale med microsoft eller apple om at de får selge sangene deres?
Og det er ikke som om formater varer for alltid. Med DRM kan selskapene forsvinne, og åndsverk kan for alltid være fanget på utdaterte formater. Hva hvis alle de store filmene var låst til BETA-format? Husk at åndsverk mister opphavsretten ettervært - DRM er et direkte brudd på copyrightlovene som sørger for at det blir fri flyt av åndsverk lenge etter at forfatterene er døde. Det betyr også at platesalg låses til de få aktørene som kan tilby "riktig" spillere, og man kan ikke velge filformat fritt slik at ting kan spilles i bilen, på tur, over større anlegg etc. Rettighetsbehandling er ikke kapitalisme - det er stalinisme.