Hei. Ufør mann i bedring, sliter med kronisk depresjon eller dystymi, en unnvikende personlighetsforstyrrelse, sosial fobi og generalisert angst. Rangert etter grad av livspåvirkning. Får maksdosen Sobril mht. lappen av lege, har gått fint i mer enn tre år uten at jeg opplever annet enn lindring. Tar en toleransepause med jevne mellomrom og opplever svært lite (intet) ubehag eller abstinenser, stort sett roer det nervene og gjør meg mindre svett/rød/nevrotisk i sosiale sammenkomster og reduserer tankekjør på kveldstid. Har prøvd «alt» man må gjennom først, fra betablokkere, C-prep, anti-dep. Masse ubehag og bivirkninger fra samtlige.
For meg har rus alltid vært en ferie, avkobling fra livet til brøkdelen av prisen for en flyreise, frihet fra lidelse, mest mot depresjonen og det sosiale. Aldri gått på noen langvarige smeller, stjelt eller hustla, aldri kjørt påvirket, betaler regninger og er generelt en A4-person utad. Relativt oppegående (blant de smarteste 3 % i befolkningen etter en laaang utredning med div. tester under observasjon, selv om jeg har lav tillit til sånne målinger var jeg kliss edru gjennom hele greia). Samtidig er jeg dysfunksjonell på flere måter, jeg er ekstremt privat, har få, men gode venner, hater sammenkomster med flere enn fire andre uten rus. Psykedelika og cannabis er rusmidlene som betyr mest og gir mest lindring, også de brukes med omhu.
Selv har jeg ved mørke/blakke tider tydd til/slappa av med Subutex. Doserer fra 4 - 8 mg, aldri to dager på rad og som regel med minst to til fire måneders opphold. Sist var i april. Da har jeg tre-fire dager med den velkjente opiat-fornøydheten og noe eufori. De små pupillene som for meg varer i minst fire dager gjør det enkelt å gi seg raskt og vanskeliggjør misbruk pga. planleggingen som må til.
Vet ikke hva jeg egentlig hva jeg vil frem til annet enn å vise en kontrast ift. hva jeg ser skje med de fleste andre som lefler med tyngre stoffer. Nedadgående spiral, avbrutt av halvtvungne nyktre perioder, til de en dag ser ser alvoret eller forstår problemet og hvor altoppslukende rusen har blitt. Det disse tydeligvis har til felles er aggresjon mot hjelpeapparatet, lav selvinnsikt, skam/dårlig selvfølelse og selvfølgelig en form for utrygg tilknytning i barndommen. Minst.
Ingen ny utviklking på mitt forbruk, som har pågått i rundt ti-tolv år nå. Utenom det økonomiske aspektet kan det nok hende blir det forsterker sosial aversjon. Uansett er sub en digg og relativt trygg opiatopplevelse for mitt bruk. I etterkant føler jeg meg glad, våken og opplagt. Tre dager totalt uten depping kjennes ekstremt godt og snur ofte en dårlig periode.
Noen andre med lignende erfaringer? Eller forslag til andre ting som hjelper mot vedvarende, middels depresjon? Ikke helsekosttilskudd. Noen som kan sammenligne proff ketaminbehandling med rekreasjonell ift. påvirkning av humør i etterkant f.eks?
Takk og god helg!
For meg har rus alltid vært en ferie, avkobling fra livet til brøkdelen av prisen for en flyreise, frihet fra lidelse, mest mot depresjonen og det sosiale. Aldri gått på noen langvarige smeller, stjelt eller hustla, aldri kjørt påvirket, betaler regninger og er generelt en A4-person utad. Relativt oppegående (blant de smarteste 3 % i befolkningen etter en laaang utredning med div. tester under observasjon, selv om jeg har lav tillit til sånne målinger var jeg kliss edru gjennom hele greia). Samtidig er jeg dysfunksjonell på flere måter, jeg er ekstremt privat, har få, men gode venner, hater sammenkomster med flere enn fire andre uten rus. Psykedelika og cannabis er rusmidlene som betyr mest og gir mest lindring, også de brukes med omhu.
Selv har jeg ved mørke/blakke tider tydd til/slappa av med Subutex. Doserer fra 4 - 8 mg, aldri to dager på rad og som regel med minst to til fire måneders opphold. Sist var i april. Da har jeg tre-fire dager med den velkjente opiat-fornøydheten og noe eufori. De små pupillene som for meg varer i minst fire dager gjør det enkelt å gi seg raskt og vanskeliggjør misbruk pga. planleggingen som må til.
Vet ikke hva jeg egentlig hva jeg vil frem til annet enn å vise en kontrast ift. hva jeg ser skje med de fleste andre som lefler med tyngre stoffer. Nedadgående spiral, avbrutt av halvtvungne nyktre perioder, til de en dag ser ser alvoret eller forstår problemet og hvor altoppslukende rusen har blitt. Det disse tydeligvis har til felles er aggresjon mot hjelpeapparatet, lav selvinnsikt, skam/dårlig selvfølelse og selvfølgelig en form for utrygg tilknytning i barndommen. Minst.
Ingen ny utviklking på mitt forbruk, som har pågått i rundt ti-tolv år nå. Utenom det økonomiske aspektet kan det nok hende blir det forsterker sosial aversjon. Uansett er sub en digg og relativt trygg opiatopplevelse for mitt bruk. I etterkant føler jeg meg glad, våken og opplagt. Tre dager totalt uten depping kjennes ekstremt godt og snur ofte en dårlig periode.
Noen andre med lignende erfaringer? Eller forslag til andre ting som hjelper mot vedvarende, middels depresjon? Ikke helsekosttilskudd. Noen som kan sammenligne proff ketaminbehandling med rekreasjonell ift. påvirkning av humør i etterkant f.eks?
Takk og god helg!