Vel som jeg har skrevet tidligere i tråden er det umulig for lekfolk som ikke er aktive å følge med å WADA sin liste til enhver tid. Poenget mitt var at dette HAR vært på listen og det i mange år. Jeg er rimelig sikker på at ekspertisen i WADA og blant nasjonens og verdens ledende kompetanse på doping har reel fagkunnskap og faktiske kilder når de bestemmer hva som til enhver tid er på listen som doping. Altså har ekspertene ment at astmamedisin ga utøvere en unfair fordel og mente det måtte forbyes.
Ja jeg snakker selvsagt også om dopingens barndom 70 årene og frem til midten av 90 årene - fordi det da var et helt annet regelverk rundt doping og fordi at det var mye enklere for utøvere å lovlig unngå testing utenom konkurranser.
Men det at regelverket var annerledes da betyr ikke at ikke dagens utøvere kan være dopet. Det er klart at med rette kompetanse på dop og med lang erfaring så vil det helt sikkert være mulig å dope seg også idag.
Veldig mange tror at all doping må brukes i og under konkurranser for å ha effekt. Det er jo direkte feil når det gjelder feks testosteron og veksthormoner. En av grunnene til at disse stoffene har vært misbrukt av utøvere i så mange idretter er jo at det gjør at kroppen tåler ekstreme mengder trening og faktisk kan absorbere den ekstreme treningen. Restitusjonen blir kortere og kroppen henter seg raskere inn. Halveringstiden på mange av disse stoffene er relativt kort slik at i forhold til tidligere tiders regelverk var det rimelig klart at en som dopet seg på treningsleir utenom sesong hadde lite å frykte i forhold til tester kjørt under konkurransene i sesong.
Men jeg tror nok at de mest aktive doperne i norsk toppidrett det er utøvere som var var aktive i dopingens golden-years. Doperne har alltid vært lengre framme enn jegerne og regelverket. Men problemet til de gamle doperne er nok at det er for mange som vet. For mange som gjorde misbruket mulig og for mange som kjente til hva som foregikk. Derfor tror jeg også norsk toppidrett får sine "armstrong". Det er rett og slett for mange som vet til at slikt vil holdes skjult.
Resten av det du skriver orker jeg ikke kommentere da det faller på egen urimelighet. Dårlig sammenlikning av deg.
Ja jeg snakker selvsagt også om dopingens barndom 70 årene og frem til midten av 90 årene - fordi det da var et helt annet regelverk rundt doping og fordi at det var mye enklere for utøvere å lovlig unngå testing utenom konkurranser.
Men det at regelverket var annerledes da betyr ikke at ikke dagens utøvere kan være dopet. Det er klart at med rette kompetanse på dop og med lang erfaring så vil det helt sikkert være mulig å dope seg også idag.
Veldig mange tror at all doping må brukes i og under konkurranser for å ha effekt. Det er jo direkte feil når det gjelder feks testosteron og veksthormoner. En av grunnene til at disse stoffene har vært misbrukt av utøvere i så mange idretter er jo at det gjør at kroppen tåler ekstreme mengder trening og faktisk kan absorbere den ekstreme treningen. Restitusjonen blir kortere og kroppen henter seg raskere inn. Halveringstiden på mange av disse stoffene er relativt kort slik at i forhold til tidligere tiders regelverk var det rimelig klart at en som dopet seg på treningsleir utenom sesong hadde lite å frykte i forhold til tester kjørt under konkurransene i sesong.
Men jeg tror nok at de mest aktive doperne i norsk toppidrett det er utøvere som var var aktive i dopingens golden-years. Doperne har alltid vært lengre framme enn jegerne og regelverket. Men problemet til de gamle doperne er nok at det er for mange som vet. For mange som gjorde misbruket mulig og for mange som kjente til hva som foregikk. Derfor tror jeg også norsk toppidrett får sine "armstrong". Det er rett og slett for mange som vet til at slikt vil holdes skjult.
Resten av det du skriver orker jeg ikke kommentere da det faller på egen urimelighet. Dårlig sammenlikning av deg.
Sist endret av random67489; 22. januar 2013 kl. 23:18.