Heisann, fikk beskjed for noen timer siden, om at en av mine beste venner er død. Han har vært en god venn i mange år, har masse fine minner med han, og ja, jeg savner han skikkelig allrede. Fikk en telefon fra kos, hvor han var på guttetur denne uka.. Han, pluss ett par andre hadde vært på en pub, blitt litt drita, og plutselig ble han borte, de andre prøvde å finne han, men ga opp til slutt. Neste dag får de beskjed fra de andre som var med på turen at han var død. Han hadde tydligvis bryti seg inn i en skole eller noe sånt, og hoppet ned fra en veranda der.
Jeg har vært god venn med han i mange år, vært på mange turer sammen, har masse minner fra han. Han var verdens snilleste person, ville aldri noen vondt. Hadde alltid godt humør og var positiv. Ingen hadde noen anelse om at han hadde selvmords tanker eller noe, ikke det at jeg vet om det var selvmord eller ikke, noe jeg kanskje aldri får vite heller. Dette er jo sånn man hører om, men forventer aldri at det skal skje med noen så nærme. jeg er fortsatt i sjokk, klarer ikke helt innse at det er sant.
Det jeg lurer på er om noen har noen tips til hva jeg skal gjøre får å ikke knekke helt sammen.. har fått i meg noen valium og litt pils ned, hjelper veldig akkuratt nå, men jeg vet at det blir verre i morra.
Noen som har vært i en lignende situtasjon? Hva gjorde dere for å komme over det ? Jeg mener, er ikke akkuratt lett å komme over at en mine beste venner døde i en alder av 17 år. Det er liksom så vanskelig å skjønne, for ca en uke sia snakka jeg med han, hadde en fin samtale, det verste er liksom at det er så mange ting jeg ville ha sagt til han som jeg aldri får gjort. Jeg savner han allrede, og jeg håper bare jeg skal våkne opp nå og skjønne at alt var en drøm. Det er ganske sykt hva alkohol kan gjøre med en, jeg har kjent han lenge, og han har aldri vist noe tegn til depresjon eller noe sånt, han var den siste jeg kunne tenkte meg gjøre noe sånt. Men det som er at han tåler ikke alkohol, blir alltid så sinnsykt drita, han hadde liksom ikke kontroll når han drakk. jeg tror han var så drita at han ikke visste hva gjorde.
Er kanskje ikke så intresangt for dere å lese, men var hvertfall veldig deilig å få skrevet det..
Jeg har vært god venn med han i mange år, vært på mange turer sammen, har masse minner fra han. Han var verdens snilleste person, ville aldri noen vondt. Hadde alltid godt humør og var positiv. Ingen hadde noen anelse om at han hadde selvmords tanker eller noe, ikke det at jeg vet om det var selvmord eller ikke, noe jeg kanskje aldri får vite heller. Dette er jo sånn man hører om, men forventer aldri at det skal skje med noen så nærme. jeg er fortsatt i sjokk, klarer ikke helt innse at det er sant.
Det jeg lurer på er om noen har noen tips til hva jeg skal gjøre får å ikke knekke helt sammen.. har fått i meg noen valium og litt pils ned, hjelper veldig akkuratt nå, men jeg vet at det blir verre i morra.
Noen som har vært i en lignende situtasjon? Hva gjorde dere for å komme over det ? Jeg mener, er ikke akkuratt lett å komme over at en mine beste venner døde i en alder av 17 år. Det er liksom så vanskelig å skjønne, for ca en uke sia snakka jeg med han, hadde en fin samtale, det verste er liksom at det er så mange ting jeg ville ha sagt til han som jeg aldri får gjort. Jeg savner han allrede, og jeg håper bare jeg skal våkne opp nå og skjønne at alt var en drøm. Det er ganske sykt hva alkohol kan gjøre med en, jeg har kjent han lenge, og han har aldri vist noe tegn til depresjon eller noe sånt, han var den siste jeg kunne tenkte meg gjøre noe sånt. Men det som er at han tåler ikke alkohol, blir alltid så sinnsykt drita, han hadde liksom ikke kontroll når han drakk. jeg tror han var så drita at han ikke visste hva gjorde.
Er kanskje ikke så intresangt for dere å lese, men var hvertfall veldig deilig å få skrevet det..