Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  21 3648
Jeg har sannsynligvis en del psykopatiske trekk. Men jeg kan føle skyld og på at jeg er mindre verdt enn andre. Akkurat nå føler jeg meg så lite verdt at jeg bare har lyst til å skade meg.. hatet mot meg selv er blitt så stort at jeg ikke fungerer i hverdagen. Alt jeg vil er å isolere meg fra resten av verden, slippe å tenke. Jeg har kommet inn på dps da jeg har en del paranoide tanker. Men det er ikke dette jeg sliter mest med. Sliter mest med ting jeg har gjort tidligere. Er redd for å åpne meg for psykolog osv fordi da skjønner de hvor syk i hodet jeg er, og jeg er redd det bare vil bekrefte mine egne tanker om at jeg ikke fortjener å leve. Det er godt mulig jeg er deprimert, men i så fall er depresjonen selvforskyldt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre, jeg føler meg så utenfor normalen at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg hører ikke til noe sted.. Beklager. Jeg VET at jeg syntes synd på meg selv. Jeg bare takler ikke livet akkurat nå. Er det noen som har, eller har hatt det på samme måten?
Hei,

Du har jo værtfall tatt ett steg i riktig retning. Det å prate om det er ett stort skritt. Jeg også har slitt en del med negative tanker, som jeg velger og tro at hasjen har skylden for.

Jeg var en type som ikke var redd for noen ting, altså ingen bekymringer ingen angst ingen depresjon.

Men alt snudde seg når jeg fylte 16,

Det begynte med små depresjoner og små angst tilfeller til å bli helt jævlig, men det som plager meg er at jeg har blitt redd for alt, « ekstremt hypokonder» det eneste tipset mitt, er gå til fastlegen og fortell om problemet ditt. Det jeg lærte er at å holde på sånt for lenge, er IKKE BRA!

Håper d ordner seg, rotet innlegg som alltid. Men send meg en pm om ønskelig, så kan vi snakke mer der
Takk for svar
Det er sant at det er et steg i riktig retning å snakke om ting.

Trist å høre at du har det vanskelig. Det å være veldig redd for at det er noe galt med kroppen er veldig slitsomt. Har hatt det litt sånn i perioder selv, men kanskje ikke i så alvorlig grad. Håper det ordner seg for deg og at du slipper å ha så mange bekymringer etterhvert.
Hei!

Jeg vet selv veldig godt hvordan det føles å vite at man syntes synd på seg selv. Man skammer seg kanskje litt, fordi det er tabu å late som man er et offer. (ikke det at jeg tror mange har spesielt lyst å være eller late som man er det?). Man velger da kanskje heller å holde alle vanskelige problemer for seg selv, da det er lettere enn å høre at du må «prøve hardere », «du vil bare ha oppmerksomhet».. Og kanskje duhar blitt sviktet i din oppvekst når du spurte om hjelp - om det er en venn, familie, lærer. Fått kanskje litt for lite oppmerksomhet eller anerkjennelse? Det trenger ikke være noe mishandling til stedet, en enkelthendelse er nok. Jeg fikk i hvert fall det, og det satt i meg ganske lenge - faktisk fortsatt. Det er så utrolig skamfullt - man har det så jævlig vondt, ber om hjelp, hjelpen avviser deg fordi du later som. Skal love deg at de som gjør det, ofte sliter med noe selv. Uansett, så fortjener du å leve, men du trenger hjelp fordi du har det vanskelig. Det er ikke unormalt, det er naturlig - bare ikke mange snakker om det. Derfor føler du deg kanskje også helt unormal som føler det du føler. Man skal vel ikke leke et offer? Vel, det er en nødvendighet for å få hjelp noen ganger dessverre. En psykolog vil ikke dømme deg, eller tenke at du ikke fortjener å leve.
Send meg en pm om det er noe.
Hvis livet ditt er miserabelt, kanskje du fortjener det alikevel? Jeg ser ikke på livet som noen gave eller en god ting. For meg så er livet en forbannelse som ender i smerte og tragedie uansett.
Sitat av Opteryx Vis innlegg
Hvis livet ditt er miserabelt, kanskje du fortjener det alikevel? Jeg ser ikke på livet som noen gave eller en god ting. For meg så er livet en forbannelse som ender i smerte og tragedie uansett.
Vis hele sitatet...
Det er vel ditt livssyn. Ikke alle tenker at livet er meningsløst og kaldt. Ergo, ikke alle vil være tilfreds med å føle at man fortjener å dø. Greit nok at livet ikke har noen overordnet mening, men det trenger ikke bare være miserabelt og smerte for det.
Det er faktisk ingen som fortjener livet, det er ikke helt sånn liv funker. Man blir bare født, og så har alle samme rett til å gjøre det beste ut av det livet man har. Du også. Du trenger ikke å fortjene det.

Sitat av Snusmumrikka89 Vis innlegg
Er redd for å åpne meg for psykolog osv fordi da skjønner de hvor syk i hodet jeg er, og jeg er redd det bare vil bekrefte mine egne tanker om at jeg ikke fortjener å leve.
Vis hele sitatet...
Psykologer er generelt ganske vennlig innstilt til og interessert i folk som er "syke i hodet". Det er liksom tingen deres. Du kommer ikke til å bli avvist av en psykolog på det grunnlaget, tvert imot.

Jeg VET at jeg syntes synd på meg selv.
Vis hele sitatet...
Det er bra. Hvis du har det sånn så er det synd på deg, uansett hva grunnen er. Jeg synes også synd på deg.

Jeg bare takler ikke livet akkurat nå. Er det noen som har, eller har hatt det på samme måten?
Vis hele sitatet...
Oh yes. Flere enn du aner.
Sist endret av *pi; 2. september 2019 kl. 15:08.
R.i.p 23.04.2021
Sitat av Opteryx Vis innlegg
Hvis livet ditt er miserabelt, kanskje du fortjener det alikevel? Jeg ser ikke på livet som noen gave eller en god ting. For meg så er livet en forbannelse som ender i smerte og tragedie uansett.
Vis hele sitatet...
Enig. Jeg selv var født in i et miserabelt liv med vold og allkolisme i familien fra jeg var liten av. Ble narkoman fra 14 års alderen og nå er jeg alkoholiker i en alder av 33år. Jeg forbanner foreldra mine vær dag på at de fikk meg og utifra det så bestemte jeg meg for og aldri starte en familie selv,fordi jeg ikke vil bringe et liv in i dette kaoset av en verden. Men samtidig ,så er verden bare hva du gjør den til selv. Sitter man og synes synd på seg selv så vil omgivelsene bli tilsvarende.
Sist endret av Tarm; 2. september 2019 kl. 15:08.
Sitat av Tarm Vis innlegg
Men samtidig ,så er verden bare hva du gjør den til selv.
Vis hele sitatet...
Nja. Den er litt hva andre gjør det til også.
Jeg kjenner meg igjen i enkelte ting du sier fra mine yngre dager.

Ting som hjalp meg var å ikke tenke så mye på hva som er «normalen». Men heler kjøre litt eget løp og lkke bry meg så mye om hva alle andre tenker og sier. Jeg sier ikke det er lett og selv idag hender det jeg må jobbe med meg selv med tanke på andres fordommer eller meninger.
Men alle er forskjellige og det må vi som mennesker respektere.

Psykolog er en god start, men til slutt er det du som må hjelpe deg selv. Psykologen er et verktøy du kan bruke for å hjelpe deg selv! Og ikke vær redd for at dine tanker eller følelser er for «mye» for en psykolog. Tro meg, de er bra herdet og finner sannsynligvis en form for «glede» i tingene de hører med tanke på at jobben deres er å hjelpe personen. Så for dem er du en utfordring som de finner spennende og ønsker hjelpe.

Stå på!
Jeg deler de antinatalistiske Tankene til Tarmflora. Er ganske forbanna på foreldrene mine for at de fikk meg, synes det var et ekstremt egoistisk valg, spesielt med tanke på de genetiske tingene jeg er predisponert til å få. Livet er en ileggelse. Ingen av oss har bedt om å bli med på dette nonsens prosjektet vi kaller "liv".

Til TS: Du hadde ingen ting å si i om hvilke gener eller miljø du fikk og vokste opp i, så hvorfor klandre deg selv for fucked up ting du har gjort? Fri vilje? Også nonsense. Det finnes bare randomness eller determinisme. Fri vilje er så langt jeg kan se bare ett svada konsept.

Kanskje mindfulness eller lange turer i skogen kan hjelpe litt, for meg så er det ihvertfall litt lettende på trykket å koble meg fra å være menneske.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Jeg har sannsynligvis en del psykopatiske trekk.
Vis hele sitatet...
Hvilke da? Første to setninger i WP-artikkelen lyder «Psykopati er en personlighetsforstyrrelse kjennetegnet av affektive, mellommenneskelige og atferdsmessige symptomer. Disse symptomene inkluderer egosentrert tankegang, manipulerende atferd, overfladisk følelsesliv, manglende empati og ansvarsfølelse, dårlig atferdskontroll m.m.»

Tror du skal lete en god stund før du finner noen som kjenner seg igjen i null av disse.

Men jeg kan føle skyld og på at jeg er mindre verdt enn andre.
Vis hele sitatet...
Hmh. Følelsen er der, men det betyr ikke at den snakker sant. Hva er det som gjør at du føler at du er mindre verdt enn andre?

Akkurat nå føler jeg meg så lite verdt at jeg bare har lyst til å skade meg.. hatet mot meg selv er blitt så stort at jeg ikke fungerer i hverdagen.
Vis hele sitatet...
Hva om noen andre hadde fortalt deg lignende? Ville det virket riktig for deg at de skulle skadet seg selv?

Alt jeg vil er å isolere meg fra resten av verden, slippe å tenke.
Vis hele sitatet...
Den her tror jeg det er spesielt mange som kjenner på. Om det nå er en gang i blant, eller hele tiden

Jeg har kommet inn på dps da jeg har en del paranoide tanker. Men det er ikke dette jeg sliter mest med. Sliter mest med ting jeg har gjort tidligere.
Vis hele sitatet...
Se på deg da! Klarer å komme deg til DPS og greier! Kudos! Jammen er det mange som ikke kommer seg til det punktet

Om du ikke vil fortelle oss om hva du har gjort tidligere, har du noen andre du kan snakke om det med?

Er redd for å åpne meg for psykolog osv fordi da skjønner de hvor syk i hodet jeg er, og jeg er redd det bare vil bekrefte mine egne tanker om at jeg ikke fortjener å leve.
Vis hele sitatet...
Hva om du åpner med dette? At du forteller psykolog osv at du er redd for å åpne deg, fordi du er redd for at det bare vil bekrefte dine egne tanker om at du ikke fortjener å leve?

Det er godt mulig jeg er deprimert, men i så fall er depresjonen selvforskyldt.
Vis hele sitatet...
Betyr det at den er selvforskyldt at du fortjener den? Noen som var uforsiktige og dermed kuttet seg i fingeren var ansvarlig for det, men putter fortsatt på plaster

Om jeg skal gjette er det du har gjort tidligere noe som har påført andre mennesker smerte. Hjelper det dem at du har det jævlig?

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre, jeg føler meg så utenfor normalen at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
Vis hele sitatet...
Normalen altså. Virker så fin og forlokkende. Og vi passer ikke inn i den vage definisjonen alle sammen. Særlig her på forumet. Hva er det ved deg som er lengst unna normalen?

Jeg hører ikke til noe sted.. Beklager. Jeg VET at jeg syntes synd på meg selv.
Vis hele sitatet...
Det høres kanskje ut som en spøk, men kanskje du hører til på et sted der andre også føler at de ikke hører til noe sted?

Jeg bare takler ikke livet akkurat nå. Er det noen som har, eller har hatt det på samme måten?
Vis hele sitatet...
Da høres det ut som om det er på tide med noen medspillere

I ditt andre innlegg på forumet støtter du allerede en annen. Og som du støtter Duveitikkehvem, vil andre støtte deg

Måten vi føler oss på nå, er måten hjernen vår tror vi kommer til å føle oss resten av livet. This too shall pass
Det er forresten ikke typisk psykopater å føle særlig skyld for ting de har gjort eller bekymre seg for sine psykopatiske trekk.
Sitat av dreamcave Vis innlegg
Hei!

Jeg vet selv veldig godt hvordan det føles å vite at man syntes synd på seg selv. Man skammer seg kanskje litt, fordi det er tabu å late som man er et offer. (ikke det at jeg tror mange har spesielt lyst å være eller late som man er det?). Man velger da kanskje heller å holde alle vanskelige problemer for seg selv, da det er lettere enn å høre at du må «prøve hardere », «du vil bare ha oppmerksomhet».. Og kanskje duhar blitt sviktet i din oppvekst når du spurte om hjelp - om det er en venn, familie, lærer. Fått kanskje litt for lite oppmerksomhet eller anerkjennelse? Det trenger ikke være noe mishandling til stedet, en enkelthendelse er nok. Jeg fikk i hvert fall det, og det satt i meg ganske lenge - faktisk fortsatt. Det er så utrolig skamfullt - man har det så jævlig vondt, ber om hjelp, hjelpen avviser deg fordi du later som. Skal love deg at de som gjør det, ofte sliter med noe selv. Uansett, så fortjener du å leve, men du trenger hjelp fordi du har det vanskelig. Det er ikke unormalt, det er naturlig - bare ikke mange snakker om det. Derfor føler du deg kanskje også helt unormal som føler det du føler. Man skal vel ikke leke et offer? Vel, det er en nødvendighet for å få hjelp noen ganger dessverre. En psykolog vil ikke dømme deg, eller tenke at du ikke fortjener å leve.
Send meg en pm om det er noe.
Vis hele sitatet...
Det du opplevde hørtes vanskelig ut. Det er ikke en god måte å møte noen som trenger hjelp på, det er sikkert og visst. Håper du har fått noen gode erfaringer også, for det der hørtes ikke bra ut. Håper du har det bedre idag.

Ja, har vel hatt en litt rotete oppvekst. Ingen mishandling, men en psykisk ustabil forelder. Det kan jo ha satt sine spor.
Jeg skal huske på det at psykologen er der for å hjelpe og ikke dømme.

Sitat av *pi Vis innlegg
Det er faktisk ingen som fortjener livet, det er ikke helt sånn liv funker. Man blir bare født, og så har alle samme rett til å gjøre det beste ut av det livet man har. Du også. Du trenger ikke å fortjene det.

Psykologer er generelt ganske vennlig innstilt til og interessert i folk som er "syke i hodet". Det er liksom tingen deres. Du kommer ikke til å bli avvist av en psykolog på det grunnlaget, tvert imot.


Det er bra. Hvis du har det sånn så er det synd på deg, uansett hva grunnen er. Jeg synes også synd på deg.

Oh yes. Flere enn du aner.
Vis hele sitatet...

Tusen takk for et fint og tankevekkende svar

Beklager. Fikk ikke helt til det med sitering. Men jeg setter pris på alle svar jeg har fått. Tusen takk for oppmuntrende ord<3

Sitat av Tarm Vis innlegg
Enig. Jeg selv var født in i et miserabelt liv med vold og allkolisme i familien fra jeg var liten av. Ble narkoman fra 14 års alderen og nå er jeg alkoholiker i en alder av 33år. Jeg forbanner foreldra mine vær dag på at de fikk meg og utifra det så bestemte jeg meg for og aldri starte en familie selv,fordi jeg ikke vil bringe et liv in i dette kaoset av en verden. Men samtidig ,så er verden bare hva du gjør den til selv. Sitter man og synes synd på seg selv så vil omgivelsene bli tilsvarende.
Vis hele sitatet...
Trist å høre at du har det vondt. Ingen skal behøve å ha det sånn..:/
Håper det går bedre med deg etterhvert og at livet kan gi noen form for mening.
Sist endret av Snusmumrikka89; 3. september 2019 kl. 12:55. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Har det ganske likt. Jeg føler nesten ingenting lengre. Positive følelser og tanker eksisterer ikke. Det er alltid en maske på.
Tenker det samme selv, gir faen i alt! Det beste som kunne ha skjedd er vel om noen hadde drept meg, så hadde jeg sluppet unna å bli kalt «feig» for selvmord,lol! Ordner seg vel til slutt, for alle! Hold ut, har levd sånn leenge, på selvmedisinering(alkohol) og har vel blitt det man kan kalle alkoholiker. Har ikke mange råd å komme med, kun ett. IKKE bruk substanser som hjelp, uten råd fra lege.
Det at du bekymrer deg for at du har psykopatiske tendenser viser at du IKKE er psykopat. Du må søke hjelp hos dps, det tar tid men det hjelper. Når man sliter psykisk ønsker man ofte ikke hjelp, det er da det er viktig. Jeg selv gjorde det og 2år etter er jeg blitt bedre. Du får en mye større forståelse for hvorfor ting er som det er.

Du er ikke fanget i den følelsen følelsen for alltid, selv om det kan føles helt håpløst ut.

Søk hjelp og snakk med noen du stoler på. Lykke til!
Sitat av Opteryx Vis innlegg
. For meg så er livet en forbannelse som ender i smerte og tragedie uansett.
Vis hele sitatet...
Livet er vondt og verden er ond, etter en hel jævla masse slit og mange nedturer, så er lissom premien at man dauer.
Sitat av Suspect313 Vis innlegg
Tenker det samme selv, gir faen i alt! Det beste som kunne ha skjedd er vel om noen hadde drept meg, så hadde jeg sluppet unna å bli kalt «feig» for selvmord,lol! Ordner seg vel til slutt, for alle! Hold ut, har levd sånn leenge, på selvmedisinering(alkohol) og har vel blitt det man kan kalle alkoholiker. Har ikke mange råd å komme med, kun ett. IKKE bruk substanser som hjelp, uten råd fra lege.
Vis hele sitatet...
H*n har helt rett.. Hadde du vært psykopat hadde du ikke bekymret deg for det her
Sitat av Snusmumrikka89 Vis innlegg
Ja, har vel hatt en litt rotete oppvekst. Ingen mishandling, men en psykisk ustabil forelder. Det kan jo ha satt sine spor.
Vis hele sitatet...
Mishandling tar mange former, og ikke alle er fysiske.
Kan du fortelle hva du har gjort som er fælt?
Det virker for meg som at du enten har vært utsatt for manipulasjon, og/eller ikke har fått noe positiv støtte av noen i oppvekst og livet ellers. Ikke vær redd for å søke hjelp, om da kun for å få en positiv støttespiller. Det kan redde livet ditt på mange måter.
Sist endret av Nature Spirit; 4. september 2019 kl. 07:17.