Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  64 11759
For lettere angst problemer kan sikkert en psykolog være til god hjelp, men ved mer alvorlige tilfeller kan ikke selv den beste psykologen "snakke" deg ut av problemene, da er psykologens ord og tips verdt nada folk som virkelig har slitt med angst vet hvor overveldene og paralyserende angst kan være. Selv må jeg si det er et vanvittig hysteri rundt denne typen legemiddel, om man leser litt rundt på nettet, ja for eksempel Freak finnes det nok av skrekkhistorier om hvordan det er å bli avhengig av disse medesinene.

Det virker for meg som om folk har svært dårlig disiplin på å klare holde seg til utskrevet dose og bare må øke, såklart finnes det leger som skriver ut alt mulig rart i hytt og pine men jeg velger å tro at de aller fleste leger skriver ut dette med stor forsiktighet. I 2012 brukte jeg omlag 1000 valium da på 1år, fikk av både lege og psykriater, fikk ny fastlege året etter og han ble natulig nok sjokkert, startet med nedtrapping og i 2013 hadde jeg et forbruk på ca 50-60 valium, og i dag bruker jeg kanskje 2-3 stykker per måned.

Poenget mitt er vel at de aller fleste kan bruke disse medesinene lenge om man er litt streng med seg selv og har en god lege, og ikke minst kjenner litt på sin egen kropp og sinn.
Er for en grunn at folka her advarer. Som innlegget jeg skrev over. Det er ett av di mest avhengighets skapende medikamentene der ute.

Om du har god disiplin så unner jeg deg det, mye av det spørs helt på hva du har opplevd. Nå vet jeg ikke hvorfor du gikk på det. Men det er en grunn til at leger ikke skriver ut feks sobril over lengere perioder.

En pille løser problemet der og da, men det bare utsetter problemet man har.

Når han har tatt samme dose hver dag i 6 måneder så er han alt avhengig.
king123: Jeg skalv også slik som du beskriver. Klarte ikke holde i et glass med vann, engang. Skalv som en gammel, døende alkoholiker. Jeg skjelver faktisk passe greit på hendene fremdeles, og klarer ikke rulle meg joints lenger. Hadde alltid en skikkelig forferdelig følelse i kroppen. Aktivitet/trening gjorde det bare verre. Matlysten var så klart helt borte, og jeg hadde så og si konstant panikkangst til de grader. Var redd for å være med noen jeg ikke stolte på eller offentlig fordi jeg var redd jeg skulle falle om og dø. Eller bryte totalt sammen. Prøvde å dempe faenskapen med å røyke så mye cannabis jeg bare kunne men det hjalp bare en smule. Det føltes faktisk ut som om jeg var i en slags psykose. Var så redd det aldri skulle ta slutt. Var dog så jævlig sta at jeg bare godtok at det var slik, og aksepterte at jeg bare måtte finne meg i å ha det slik. Det hjalp å lese mye om nedtrapping og symptomer, da. At dette faktisk var helt vanlig å oppleve. Forøvrig kan man få kraftig tilbakefall selv et halvt år etterpå. Lurer litt på om jeg fremdeles har grusomme mareritt selv. Var det psykologen min mente, i alle fall. Våkner alltid med nakke/rygg stiv som stein! Hører av andre at jeg nærmest skriker i søvne. Heldigvis er det få mareritt jeg faktisk husker. De som virkelig har festet seg er drømmer der jeg befinner meg i f.eks et basseng med blod og avkappede hoder. Alltid av den sorten der. Så, folkens. Høres dette fristende å kaste seg ut i?...

Jeg tror at alle vil sette pris på denne linken; http://www.benzo.org.uk/index.htm. Her står sånn ca alt man trenger å vite.
Har ikke lest noen av innleggene her, så mulig at du har svaret du leter etter allerede. Selvom jeg vet at psykologiske problemer fungerer primært på tre forskjellige nivåer, biologisk, psykisk, og stress.

Har man et biologisk problem, altså at hjernen ikke produserer et nødvendig stoff av seg selv, så må man ty til medisiner.

Har man et psykisk problem, så trenger man terapi for å endre tanke gangen sin rundt diverse ting, altså utdanning/erfaring er svaret.

Har man et stress problem, f,eks kona di gjør deg klin gæren med alt maset hennes, eller du misstrives med livvsituasjonen din, så er svaret at man må ta noen viktige avgjørelser for seg selv og enten akseptere noe, eller endre på noe.

De tre nivåene henger sammen, slik at stress kan f,eks føre til et psykisk problem, som over tid (hvis ikke det blir behandlet) kan igjen føre til at det oppstår et biologisk problem.
Medisin fører også til at det kan oppstå nye problemer, når det kanskje ikke fungerer på det det tar sikte på å løse (kun biologiske problemer). Ofte så hjelper medisinen på symptomene til et enkelt problem, men det løser som regel ikke selve problemet (med mindre det er biologisk)

Sannsynligvis så vil psykologen hans hjelpe han med å finne ut av hvor problemet hans ligger, men ofte så kan man også finne ut av sånt selv ved å sette seg ned å reflektere over ting og være ærlig med seg selv.
Sitat av Lucy In The Sky Vis innlegg
king123: Jeg skalv også slik som du beskriver. Klarte ikke holde i et glass med vann, engang. Skalv som en gammel, døende alkoholiker. Jeg skjelver faktisk passe greit på hendene fremdeles, og klarer ikke rulle meg joints lenger. Hadde alltid en skikkelig forferdelig følelse i kroppen. Aktivitet/trening gjorde det bare verre. Matlysten var så klart helt borte, og jeg hadde så og si konstant panikkangst til de grader. Var redd for å være med noen jeg ikke stolte på eller offentlig fordi jeg var redd jeg skulle falle om og dø. Eller bryte totalt sammen. Prøvde å dempe faenskapen med å røyke så mye cannabis jeg bare kunne men det hjalp bare en smule. Det føltes faktisk ut som om jeg var i en slags psykose. Var så redd det aldri skulle ta slutt. Var dog så jævlig sta at jeg bare godtok at det var slik, og aksepterte at jeg bare måtte finne meg i å ha det slik. Det hjalp å lese mye om nedtrapping og symptomer, da. At dette faktisk var helt vanlig å oppleve. Forøvrig kan man få kraftig tilbakefall selv et halvt år etterpå. Lurer litt på om jeg fremdeles har grusomme mareritt selv. Var det psykologen min mente, i alle fall. Våkner alltid med nakke/rygg stiv som stein! Hører av andre at jeg nærmest skriker i søvne. Heldigvis er det få mareritt jeg faktisk husker. De som virkelig har festet seg er drømmer der jeg befinner meg i f.eks et basseng med blod og avkappede hoder. Alltid av den sorten der. Så, folkens. Høres dette fristende å kaste seg ut i?...

Jeg tror at alle vil sette pris på denne linken; http://www.benzo.org.uk/index.htm. Her står sånn ca alt man trenger å vite.
Vis hele sitatet...
Kp til deg for at du deler din historie! Mye likheter der føler jeg. Folk tror benzo er så harmløst, noe som beskymrer meg mer og mer. Håper flesteparten av di som leser her har såpass fornuft og tenker seg om flere ganger før dem begynner med det her.

Benzo er ikke noe og leke med!
Trådstarter
20 5
Trådstarter

Nå har jeg lest alle svarene deres, og må bare si takk for innspill til alle. Spesielt takk "Lucy in the sky" og andre som har delt egne erfaringer!

Ser at en del har skrevet at vi "tvang" på han medisiner, vil bare presisere at dette har vært i samsvar med legens råd!

Men uansett får han ikke mer valium nå.
I tillegg fikk han endelig avslag på videre behandling, han har gått til psykiater uten benzo i flere år uten at det har funka.
Men nå funka benzoen, og derfor ser psykiatrien seg ferdig med han. Samtidig skal de trappe ned på benzoen.

Det var en hyggelig oppdatering fra meg, dere fikk rett og jeg får bare håpe at dette var løsningen. Videre får jeg bare prøve å klore meg fast i det jeg har igjen av fyren.

Og om noen skulle misforstå posten over:
I brevet stod det selvsagt ikke at de kutta han ut fordi benzo funka, men fordi han var mye bedre.
Min tolkning er bare 1+1=2. Han har gått i terapi i mange år uten virkning, og nå etter han fikk svak dose valium i juli så har han blitt bedre.

Altså har deres behandling aldri virket på han fordi han sliter i så stor grad. Benzo/valium funket de siste 6/7 månedene, og derfor mister han retten til videre behandling. Med mindre han har råd til å betale umulige summer til privatpraktiserende.. Og nå som han er bedre skal de fjerne benzoen.

Oppsummeringa er at valium faktisk er det eneste som har funket. Terapi har ikke funket, så da skjønner jeg dessverre fortsatt ikke hvorfor det skulle være så ille med samme dose videre. Men fuck meg som sier noe så lite ortodoks.
Sist endret av Crushed; 12. desember 2015 kl. 01:10. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Hei og hå.

Først vil jeg si at jeg har vært en leser av freak i mange år, men jeg har ikke registrert meg siden jeg ikke har følt jeg har hatt noe konstruktivt å komme med. (Og nei, jeg er ikke TS i "kostyme"...) Uansett, jeg har lest alle svarene her og jeg ser at det er mange mennesker med mye og god kunnskap om Benzo her. Dette er bra! Men jeg føler at det er en veldig enten-eller (svart-hvitt) situasjon i denne diskusjonen.

Det er ingen tvil om at benzo er vanvittig avhengighetsskapende, alle med 7 eller flere hjerneceller vet jo dette. Men er det virkelig slik at dette skal gjøre at noen ikke skal få dette? Jeg vil gjerne legge frem to av mine bekjentes historier for å kaste lys over dette.

Person 1: En person som har brukt narkotika i over 10 år. Ca. 5 år inn i amfetamin- og hasjbruken sin begynte han med benzo (selvmedinisering). Han er meget avhengig av Benzo, og går inn i kraftige abstinenser om han går uten benzo en kort stund. Her snakker vi skjelvinger/kramper, sterk angst, gråting (pga følelsene går amok), selvmordstanker og søvnløshet. Når han tar Benzo funker han "ålreit", men har ufattelig mange problemer med seg selv som må løses. Har diagnosen sosial og generell angst i tillegg til å være avhengig av amfetamin og cannabis/hasj.

Person 2: En person som ALDRI har rørt alkohol eller narkotika. Dette er en person som kommer fra et kristent hjem, uten at det igrunn har så mye å si igrunn. Fungerte veldig fint i ung alder, men ble mer og mer innesluttet i ungdomstiden. Etter noen år var diagnosene sosial angst, helseangst, generell angst og panikkangst på plass. Gutten fungerte ikke det hele tatt, verken sosialt eller i yrkeslivet. Fra å være en kar med en normal sosial omgangskrets i barndommen/ungdommen, hadde han nå blitt en einstøing der all kontakt med omverdenen var slutt. Dette er rundt 12 år siden, og min kjære kamerat var mer eller mindre fullstendig borte fra vennegjengen og verden generelt. Når jeg var på besøk med han (og han faktisk tok meg i mot), var det som å snakke med en nevrotisk tittentei-figur. Helt grusomt med andre ord. Gutten var igjennom flere år med innleggelse på (og av) psykiatrisk avdeling, totalt 8 år med kognitiv terapi og ufattelig mengder forskjellige psykologer. Ikke minst ble det brukt flere titusener av kroner på privat psykolog, i håp om at det var det offentlige som var feilen. Ingenting gjorde det bedre, absolutt ingenting! Men så en dag fikk mannen et angstanfall hvor han trodde han skulle dø. Dette angstanfallet resulterte i en resept på benzo og en stor forandring i livet til vedkommende (Turnuslege på jobb, de er tydeligvis ikke så strenge med hva de skriver ut).
Mannen er nå med i sosiale sammenkomster som kompiskvelder, bursdagsselskap, fest (uten alkohol), kino, konsert og lignende. Han har rett og slett fått seg et normalt liv. Han har gått fra å være en "kjellerrotte" i ca. 12 år til å være en normal mann!

Så hva er poenget med denne posten? Vel, vi kan jo alle være enige om å proppe person 1 full med benzo ikke er det lureste valget. Men hvorfor skal ikke person 2 få dette om det er dette som fungerer? I 12 år!!!!!!!!!!!! gikk livet hans ut på å sitte i en mørk kjeller for seg selv uten nesten noen form for sosial kontakt. Terapi sier dere? Vel, 8 år er vel et greit forsøk? Jeg sier ikke at terapi er feil, men det er jaggu ikke nok for alle altså. Men er benzo rett valg da? Det er heller ikke passende for alle, men når livet går ut på å RÅTNE vekk i en kjeller, og alle andre behandlinger har vist seg å ikke fungere, så hvorfor ikke? Jeg ville isåfall heller levd et normalt liv der jeg tok en piller med benzo pr. dag, enn et liv der jeg sitter i en mørk kjeller og er har null livsglede. Men det er kanskje bare meg.


Når dette er sagt så vet jeg selvfølgelig det er mange bivirkninger som må taes høyde for, men fy faen: Jeg ville heller ha vært døsig av og til enn å leve et liv som ikke er verdt en dritt.
Sist endret av kontoutskrift; 12. desember 2015 kl. 07:50.
Sitat av kontoutskrift Vis innlegg
Hei og hå.


----------

Når dette er sagt så vet jeg selvfølgelig det er mange bivirkninger som må taes høyde for, men fy faen: Jeg ville heller ha vært døsig av og til enn å leve et liv som ikke er verdt en dritt.
Vis hele sitatet...
Selvfølgelig er det saker hvor det er riktig at benzo blir skrevet ut. Tipsene vi har kommet med i denne tråden er skrevet på generell basis, da vi har tilnærmet ingen informasjon om kompisen til TS. For å kunne bestemme om det er riktig at en person får medisiner for sin spesifikke tilstand kreves veldig mye mere informasjon enn det vi har tilgjengelig her. Det kan godt hende at kameraten til TS virkelig trenger benzo, og at legen er i ferd med å begå en feil i denne situasjonen. Det vet vi ingenting om.

Jeg ville også benyttet benzo dersom dette var det eneste som hjalp, spesielt etter 8 lite fruktbare år i terapi. Men, det er også viktig ikke å basere for mange av meningene sine på personlige erfaringer, da disse slettes ikke trenger å være representative.

Det mange av oss har prøvd og få fram i tråden her er at vi som enkeltindivider uten relevant kompetanse bør stole på det fagfolkene bestemmer. Om vi er misfornøyde med en spesifikk bedømmelse kan vi konsultere andre med relevant kompetanse, og få en bekreftelse på avgjørelsen. Å være passasjersetesjøfår i en situasjon som denne kan ende opp med å virke svært kontraproduktivt og ikke minst farlig.
Sitat av Nether Vis innlegg
Selvfølgelig er det saker hvor det er riktig at benzo blir skrevet ut. Tipsene vi har kommet med i denne tråden er skrevet på generell basis, da vi har tilnærmet ingen informasjon om kompisen til TS. For å kunne bestemme om det er riktig at en person får medisiner for sin spesifikke tilstand kreves veldig mye mere informasjon enn det vi har tilgjengelig her. Det kan godt hende at kameraten til TS virkelig trenger benzo, og at legen er i ferd med å begå en feil i denne situasjonen. Det vet vi ingenting om.

Jeg ville også benyttet benzo dersom dette var det eneste som hjalp, spesielt etter 8 lite fruktbare år i terapi. Men, det er også viktig ikke å basere for mange av meningene sine på personlige erfaringer, da disse slettes ikke trenger å være representative.

Det mange av oss har prøvd og få fram i tråden her er at vi som enkeltindivider uten relevant kompetanse bør stole på det fagfolkene bestemmer. Om vi er misfornøyde med en spesifikk bedømmelse kan vi konsultere andre med relevant kompetanse, og få en bekreftelse på avgjørelsen. Å være passasjersetesjøfår i en situasjon som denne kan ende opp med å virke svært kontraproduktivt og ikke minst farlig.
Vis hele sitatet...
Joda, du har nok helt rett i det. Og det du skriver er igrunn akkurat hva jeg ville frem til! Jeg fikk bare inntrykk av at folk mente at benzo ikke kunne være en utvei i det hele tatt. Men nå skal det sies at jeg hadde vært på fest og var fortsatt ganske brisen når jeg så denne posten, så det er ikke helt sikkert jeg greide å ta alle poengene deres!

Som sagt: Er fullstendig enig i at Benzo må være en nødløsning. Jeg var operert for kreft for noen år siden, og fikk benzo både før og etter operasjonen. Ble fullstendig likegyldig om jeg skulle dø eller leve, men jeg følte meg bra. Det sier litt om hvor sterkt dette stoffet er.
Sist endret av kontoutskrift; 12. desember 2015 kl. 14:27.
Det blir en merkelig sammenligning da terapi kan hjelpe en til å fine årsaken til problemene sine og bidra til at man endrer hverdagen til å løse nevnte problem. Piller blir bare å legge på lokket for problemet som stadig er der når man slutter å ta dem. Så paradokset i mine øyne blir da om man velger å være litt påvirka med de konsekvenser det fører med seg - eller prøve å løse problemet på en mer sunnere måte.
Trådstarter
20 5
Sitat av Hurricane76 Vis innlegg
Er veldig enig med Sinken her. Du ignorerer jo tvert andres kommentarer, selv om det de kommer med er både faglig og konstruktivt. Hvis du bare var på utkikk etter folk som delte dine meninger, så hvorfor gadd du i det hele tatt å lage den tråden her?
Vis hele sitatet...
Jeg vil ikke si at jeg har ignorert noen. Alle svar er blitt lest igjennom og tenkt over, men jeg vil ikke si at alt har vært bare faglig og konstruktivt heller. Derimot føler jeg mange ignorerte mye av det jeg skrev (feks det med at benzoen vi fikk han til å ta var i samsvar med legens råd!)

"Ja men hva faen da? Du tror virkelig at du vet bedre enn en lege som har veldig mye mer peilig på konsekvensene av misbruk enn det du har? Du presser noen som skal trappe ned til å ta mer?"

"Du er ikke en god venn om du presser andre til å ta legemiddler "

"Du skal ikke tvinge i noen rusmiddler"

"slutt å tvinge han til å spise valium"

"Du tar feil"

Noen eksempler på lite konstruktive ting som gjorde at jeg kom i forsvarsposisjon. Det skulle jeg ikke gjort uansett, for det er riktig at jeg ønsket flere syn på saken, bare ikke angrep basert på feil. Flere har skrevet mye nyttig som jeg er takknemlig for. Også Nether og Sinken.

En del skrev at benzo aldri kan være løsningen, kun gjør skade etc etc, så takk til Kontoutskrift for en mer nyansert debatt!

Som sagt mister han både valiumen og terapien nå uansett, så det er ikke så mye mer jeg får gjort. Iflg flertallet her gjør vel legen uansett riktig, så jeg skal gi meg. Ville bare oppklare noen ting før jeg avslutter debatten.
Ok tittelen heter psykolog eller benzo, og etter en kort mnd med store dagsdoser benzo, ble jeg mer fucka i hue av pillene på langsikt enn 8 år med cannabisrøyking, så ser svaret til de fleste her sier psykolog og jeg støtter det fult ut.

Benzo KAN brukes ved BEHOV (flyskrekk, ut å fly, en eller 2 valium etc) Men som psykolog for hue er ikke benzo veien å gå. Med mindre Ran, hærverk, vold og andre morsomme tiltaler virker som morsomme dommer å ha på seg

Fins sunnere ting både der og da, og i lengden...
▼ ... over en måned senere ... ▼
Hei det er som beskrevet ovenfor, og rivotril har en utrolig lang halveringstid, slik att det tar tid. så vær tolmodig å bruk alle gode råd, du skal jo innlegges og således i tryggge hender

Her var mye vrøvel, altså teapi kan fint kombineres med medisinering, og jeg skjønner ikke du sier du har fått tilbake kameraten din, det siste halve året,men du vil ha han til å soise valium hvar ever, hvis mannen blir tydeligere frisk av Terapi så er jo det det aller beste, for de aller fleste, men man skal huske att medesinene er laget fordi, de trengs i samfunnet
Sist endret av Buik; 16. januar 2016 kl. 11:56. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Buik Vis innlegg
Hei det er som beskrevet ovenfor, og rivotril har en utrolig lang halveringstid, slik att det tar tid. så vær tolmodig å bruk alle gode råd, du skal jo innlegges og således i tryggge hender

Her var mye vrøvel, altså teapi kan fint kombineres med medisinering, og jeg skjønner ikke du sier du har fått tilbake kameraten din, det siste halve året,men du vil ha han til å soise valium hvar ever, hvis mannen blir tydeligere frisk av Terapi så er jo det det aller beste, for de aller fleste, men man skal huske att medesinene er laget fordi, de trengs i samfunnet
Vis hele sitatet...
Eller, er de laget for å tjene penger? Jeg har ADHD og jeg vet akkurat åssen det er å krangle med legemiddelverket på dette. Jeg syns pillene ødelegger mer enn de retter opp i, og benzo gjorde ikke akkurat hue bedre når jeg slutta, ble seriøst ødelagt i hue i veldig lang tid. Verre, enn før jeg startet faktisk
ArbeidsledigProletar
Sitat av Crushed Vis innlegg
Takker for et svar mer tydelig svar basert på erfaringer og/eller erfaring og kompetanse! Skjønner det er enkelt å opptre "politisk forsvarlig" i slike debatter, men jeg er takknemlig for svar som dine som tydeliggjør sannhet.

Skal definitivt prøve å overbevise han om å skifte lege. Som sagt har aldri kompisen min misbrukt noe som helst. Terapi har heller tydeligvis aldri virket på han, så da kan jeg ikke si jeg ser magikken i det. Mulig riktig terapi til riktig tid kan virke, men jeg tror ikke løsningen er å ta fra han benzoen som endelig har virket..
Vis hele sitatet...
Han kaller seg "benzoftw", er den eneste som "bekrefter" dine meninger og selvfølgelig kaster du lovord etter fyren.

Haha. Hvis du faktisk ikke vil ha svar som går mot meningene dine, hvorfor GIDDER du å lage en tråd? Du vil jo uansett ikke høre på andre enn de som er enige med deg.

Sukk. Menneskeheten. Kan bli misantropisk av mindre. Egentlig, så sugen du er på å pakke piller i fyren, skulle man tro fyren var DEG og at du er for feig til å innrømme at du har et stort sug på benzo som du jobber med å retterdiggjøre for deg selv.