Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  18 1916
Idag fikk jeg for meg at jeg skal skrive ett spørsmål fra hjertet, uten å feige ut som jeg pleier.(Skreiv en i natt, brukte 4,5t så sletta jeg den, kan heller skrive den på nytt inatt vist den her blei helt jævlig å dere trenger litt mer? men fikk bare plutselig selvtilliten til og poste en så måtte skynde meg)

Gutt/mann 24år
Kan ikke huske sist jeg har vært glad, uten selvfølgelig akkurat når jeg tok lappen, med noen kompiser og etter noen pils når jeg føler meg utadvendt å det bare er god stemning med shit snakk.

Har 100% fast jobb, noe som er "fritiden" min, bare jobbet der 2år så har forsatt mye å lære så da glemmer jeg meg litt vekk

Er selv nykter men etter å ha vært i "miljøet" i 7år så har jeg ingen nyktre venner å henge med så vanskelig å fylle dagene. De blir lange å mye tenking, og null glede eller interesse for å gjøre annet enn å ligge i sofaen og se på YouTube videoer.



Humøret er alltid bare helt flatt, aldri glad sånn bare for meg selv. Men har hatt det sånn så lenge jeg kan huske å når det virkelig holder på å briste så "TONY NÅ TAR DU DEG SAMMEN, HVA FAEN!?) Sitter selvfølgelig alene når jeg gjør det så ikke andre tror jeg er gæren fyrer jeg på med noen slag i trynet sånn bare for å få litt fokus igjen. Sånn jeg har gjort i alle år å det har funka frem til i forgårs. Da gikk jeg tur med bikkja å måtte bare sette meg ned greide ikke stoppe å grine som en kjærring, prøvde å ringe faren min klokka 4 på natta fordet, det jeg aller helst ville ha var en klem. Var bare som om alt jeg har trøkt ned i alle år kom opp. Fikk snakka med min far som jeg fikk en klem av å en lang god samtale. Tror jeg kan telle på 1 hånd hvor mange klemmer jeg har fått av han oppgjennom eller glad i deg. Han er av den eldre garde der vi ikke snakker om følelser eller viser følelser, men takk gud den klemmen trengte jeg

Gidder ikke poste anonymt engang. Lov å ha det vondt.
Lurte egentlig bare på om litt utifra det jeg skreiv om jeg er deprimert eller bare en litt flatt kjedelig person?
Hadde en ikke så fin barndom men vil prøve å ikke skrive så mye om den, men var mye løfter å skuffelser og mye mer som jeg hadde beskrive i den jeg sletta, og det var fra de du forguder som barn uansett åssen eller hva de gjør.

Kom gjerne med spørsmål men aller helst noen tips, skal ha en lege time vil bare vite om jeg går ned der og driter meg ut Har ADD foresten så hode jobber på 190% hele tiden 24/7. Så kan ha noe med at jeg rett og slett bare er sliten? Vær så snill svar, på pm vist du ikke vil svare her
Bare å slette tråden admin på slutten av dagen, ingen vits å ha en sutre tråd her
Det er ihvertfall klart og tydelig at du er noe sånt som deprimert. Noe av de mest typiske med depresjon er at det suger alt av glede og energi ut av en. Det har ingenting med å være "en kjedelig person" å gjøre (at man tenker sånn om seg selv kan også være pga. depresjon).
Å spørre om hjelp er det ingen skam i, og nei, du driter deg på ingen måte ut!

Det er sikkert andre her på bruket som har mer å komme med, jeg måtte bare få sagt dette. Lykke til!
Hei! Ja, du høres deprimert ut. Ville tatt en tur til legen og evt fått henvisning til psykolog. Du syter ikke og det er ingen skam i å be om hjelp. Håper du føler deg bedre med tiden.
Det høres ut som depresjon ja. Og jeg kjenner meg veldig igjen med det du sier om flatt humør. Det blir jo en ond sirkel, for man blir jo kjedelig når man alltid er likegyldig til alt.

For min del så kom jeg meg ut av det ved at ting sakte men sikkert ble gøy igjen når jeg fant på ting med venner. Jeg fikk ikke så mye ut av det i starten, men etterhvert så begynte følelsene å komme tilbake. Både positive og negative, men det er mye bedre enn at alt er flatt hele tiden.

Kanskje prøve å treffe litt damer? Forelskelse setter fart på endorfinene i kroppen
Beskrivelsen din av manglende glede og engasjement er standardsymptom på depresjon, ja. Og når du beskriver hvordan du snakker til deg selv når du opplever følelser samt hint om en ikke helt ideell barndom, så gir det kanskje en pekepinn på hvor depresjonen kommer fra også. Å kutte kontakten med viktige deler av følelseslivet og dermed deler av deg selv gir depresjon. En tur til fastlegen for henvisning høres ut som en god plan.
Trådstarter
Takk for svar folkens, da kan jeg ta en legetime uten bekymringer. Har svært vanskelig for å få meg nyktre venner da jeg ikke en en glad gutt og fornøyd gutt helt enda og lite til felles da jeg har levd ett helt annet liv.

(Har hatt flere nyktre folk jeg har heng endel med og blitt venner men er liksom noe som bare ikke fungerer.

Jeg er en som setter ærlighet og respekt for venner høyt og hjelper bestandig vist jeg har mulighet til og hjelpe med feks penger så masser jeg ikke eller stresset eller skal ha noe ekstra. Eller hjelpe en venn å flytte sier aldri nei og skal ikke ha noe for det (greit om han har 1pils når vi holder på, men noe mer en det tar jeg ikke imot)

Flink til å lytte på venners problemer som aldri blir sagt videre selvom vi skulle hatt en krangel så er det noe jeg aldri hadde sagt videre.
Prøver etter beste evne å åpne meg tilbake, sparer litt så det ikke blir helt sykt deprimert å høre på men forteller om problemer.

prøver ikke å skryte på meg at jeg er verdens beste kar men føler jeg er over gjennomsnittet snill med venner, for en venn av meg er en jeg bryr meg om å blir glad i. Men kontakten dør alltid ut fra den andre siden. Prøver å få de med ut å gå en tur,bowle ta en pils eller bare spise no. Greier ikke helt å skjønne hvorfor, men det kan godt hende det er noe jeg ikke merker selv. Noen tips her også snille mennesker hadde satt utrolig pris på det vert fall �� bytte navn på tråden, "Kom å hjelp til å oppdra Tony, han er 2 uker gammel å trenger å lære alt unntatt å puste" sorry måtte bare men utrolig koselig at noen svarer.


Men hadde vært fint og hatt en tråd om depresjonen så vi kan få og gi små tips. Depresjon føles ut som og drukne alene, mens alle andre har på redningsvest.

Kanskje din ide men kanskje det kunne hjulpet å vist at du ikke er helt aleine

Blir bare surr på det innlegget mitt men stresser litt for skal være med min kjære far som jeg har begynt å prate med så det er en positiv ting
Delvis vært der du er, og i ettertid når depresjonen var over og jeg snakket ut om det med et par venner så viste det seg at mest var det meg selv som trakk meg tilbake - men når jeg slet som verst så var det kanskje også noe vanskelig å være rundt meg. Merket ikke det selv, men de fortalte jeg var som en voksdukke. Helt stiv i ansiktet, smilte ikke og var helt uten mimikk. Var så mye surr og søppel i huet at jeg ikke merket at det kunne gå alt fra 10-15 sekunder til opp mot minuttet fra noen spurte meg om noe eller snakket til meg før jeg fikk frem et svar. Klarte heller ikke føre en samtale, og var en passiv samtalepartner som slet med selv enkle spørsmål og ja og nei svar. På toppen av det mistet jeg litt sosiale antenner, og hadde jeg først kommet meg ut av leiligheten og dratt til venner så forstod jeg ikke hint. Om de feks forsøkte å hinte at det var sent kunne jeg svare at "ja nå er det sent", men ikke gjøre noe tegn til å dra hjem. Heller ikke om de pusset tenna tok jeg hintet. De måtte bokstavelig talt be meg gå hjem. Så jeg var nok temmelig slitsom å henge rundt i den perioden.

Tror det at det å komme seg ut når det var en litt bedre dag var såpass stort at det jeg ville "melke det" mest mulig. Jeg var totalt oppslukt av tankekjør og kaotisk forsøk på å tenke meg ut av situasjonen så jeg ble sosialt dum og merkelig i den perioden.

Det jeg opplevde mens det stod på var at jeg følte meg litt uønsket. Men det var nok både egen tilbaketrekning og min midlertidige brist på sosial intelligens som gjorde at folk trakk seg unna. Når jeg ser tilbake nå så skjønner jeg det veldig godt. Tror nok det var nummeret før mine venner selv hadde trengt seg en pille etter at jeg endelig gikk hjem etter å ha sittet som en voksdukke i sofaen hos dem i kanskje 6 timer i strekk uten å ha noe å melde.

Alle opplever nok en depresjon forskjellig. Så det trenger ikke oppleves slik for deg. Men kanskje kan du se det som en forklaring på hvorfor det er vanskelig å skape nye relasjoner akkurat nå mens du står midt i en depresjon. Det er heldigvis god hjelp å få, og at du har bestemt deg for en legetime er jo alt en begynnelse på "helbredelsen" .

Lykke til - dette kommer til å ordne seg.
Sitat av TonyW Vis innlegg
Takk for svar folkens, da kan jeg ta en legetime uten bekymringer. Har svært vanskelig for å få meg nyktre venner da jeg ikke en en glad gutt og fornøyd gutt helt enda og lite til felles da jeg har levd ett helt annet liv.

(Har hatt flere nyktre folk jeg har heng endel med og blitt venner men er liksom noe som bare ikke fungerer.

Jeg er en som setter ærlighet og respekt for venner høyt og hjelper bestandig vist jeg har mulighet til og hjelpe med feks penger så masser jeg ikke eller stresset eller skal ha noe ekstra. Eller hjelpe en venn å flytte sier aldri nei og skal ikke ha noe for det (greit om han har 1pils når vi holder på, men noe mer en det tar jeg ikke imot)

Flink til å lytte på venners problemer som aldri blir sagt videre selvom vi skulle hatt en krangel så er det noe jeg aldri hadde sagt videre.
Prøver etter beste evne å åpne meg tilbake, sparer litt så det ikke blir helt sykt deprimert å høre på men forteller om problemer.

prøver ikke å skryte på meg at jeg er verdens beste kar men føler jeg er over gjennomsnittet snill med venner, for en venn av meg er en jeg bryr meg om å blir glad i. Men kontakten dør alltid ut fra den andre siden. Prøver å få de med ut å gå en tur,bowle ta en pils eller bare spise no. Greier ikke helt å skjønne hvorfor, men det kan godt hende det er noe jeg ikke merker selv. Noen tips her også snille mennesker hadde satt utrolig pris på det vert fall �� bytte navn på tråden, "Kom å hjelp til å oppdra Tony, han er 2 uker gammel å trenger å lære alt unntatt å puste" sorry måtte bare men utrolig koselig at noen svarer.


Men hadde vært fint og hatt en tråd om depresjonen så vi kan få og gi små tips. Depresjon føles ut som og drukne alene, mens alle andre har på redningsvest.

Kanskje din ide men kanskje det kunne hjulpet å vist at du ikke er helt aleine

Blir bare surr på det innlegget mitt men stresser litt for skal være med min kjære far som jeg har begynt å prate med så det er en positiv ting
Vis hele sitatet...
Jeg har slitt litt med depresjoner med ujevne mellomrom i mitt liv, og har forresten også ADHD. Depresjon og ADHD henger forresten ofte sammen. Får du/har du fått noe hjelp i form av enten terapi eller medisiner for ADHDen? Etter å ha lest det du skrev både i HI og her, så er det noen ting jeg iallefall tenker kunne vært lurt å gjøre/prøve:

1. Det virker som om du sliter litt med å akseptere dine egne følelser, og som pi nevner kan det være en av faktorene som bidrar til depresjonen. Det er ikke så lett når man ikke er vant til å la seg selv føle det man føler, men noe jeg lærte etter årevis i terapi er en form for «self-soothing». Istedet for å få totalt panikk når du er trist, prøv å ønsk det velkommen. Følelser blir generelt mer uhåndterlig når du prøver å undertrykke det du føler. De kommer ofte tilbake med økt styrke istedet. Fortell deg selv at det er ok at du føler det sånn, og gi deg selv en klem. Det høres sjukt merkelig ut (jeg veit xD), og det må
øves på, men etterhvert så hjelper det.

2. Måten du prater til deg selv på gjør sannsynligvis vondt verre. Du er antagelig en veldig koselig fyr (de fleste er det), og det å hele tiden sparke deg selv for alt her i livet blir jo nødvendigvis ganske tungt. Du er det eneste mennesket du kan være 100% sikker på at du må forholde deg til helt til dagen du dør. Prøv å gradvis endre det, og legg merke til når du gjør det. Så begynn å prat tilbake til det, da selvsagt i mer positive ordlag. Vennlig men bestemt. Det kommer til å føles merkelig i starten, men sånn er det jo med det meste som er nytt Endel av sånn negativ-selvsnakk kommer ofte fra ett sted, da jeg var yngre ble jeg ofte fortalt at jeg var «for mye», noe som jeg tilslutt internaliserte slik at det ble en del av min indre dialog.

3. Ensomhet er drepen for oss mennesker :/ Vi er flokkdyr, og er det noe det er lett å bli deprimert av så er det mangel på sosialt-nettverk. Du skriver at det virker som om folk trekker seg unna selv om du tar kontakt, og at du er usikker på hvorfor. Det vet jo ikke jeg heller selvsagt, men en feil jeg gjorde var at jeg når jeg var sammen med andre fokuserte så veldig på hva jeg følte/hva de tenkte om meg/liker de meg? at jeg antagelig ikke ble så festlig å være med. Jeg synes det hjalp veldig å skifte fokus, og heller være nysgjerrig på den/de jeg var med. Still spørsmål, spør hva de har lyst til å gjøre når dere møtes etc. Jeg var også veldig enten av eller på i kontakten min med andre (mistenker at det henger noe sammen med ADHDen), så enten var jeg på ballen og ville finne på noe bestandig, eller så hørte de ikke noe fra meg på 2 mnd liksom.

Du skriver at du er over-gjennomsnittet snill med folka rundt deg, har du tenkt på at det kan være det som gjør at folk trekker seg? Det høres ganske bakvendt ut, men dette med å ta plass og sette grenser i relasjon til andre gjør deg mer behagelig å være rundt. Når man møter andre mennesker på en sånn måte at man legger seg under de i relasjonen (f.eks når du låner bort penger og ikke «maser» for å få de tilbake, altså antar jeg de allerede skulle vært tilbakebetalt), så blir man lett forbigått til fordel for noen som ikke gjør det. De aller fleste oppegående mennesker er hensynsfulle, og om man da går rundt i verden uten å sette grenser, gjør det andre usikre. De vet ikke hvem du er fordi du ikke tar plass, de vet ikke om du foretrekker bowling over middag fordi du alltid lar de bestemme aktivitet f.eks.

4. Du må gi deg selv litt slack! ;D Du er ikke dum eller 2 uker gammel fordi du spør om ting du lurer på, vet du hva som hadde vært jævlig mye dummere? Å brenne inne med alt du lurer på fordi du er redd folk skal synes du er dum. Alt må læres! Ingen er gode i alt, og alle har vi områder vi er bedre/dårligere på enn andre

5. Jeg tror du hadde hatt godt av noe mer å fylle dagene dine med enn Eat, sleep, work, repeat. Finn deg en hobby, les bøker om ting du interesserer deg for, begynn med kampsport, ta ett kurs i linedance, du skjønner greia ;D Kjedsomhet er dritkjedelig, og man blir sjeldent gladere av å sitte aleine hjemme med egne tanker. Jeg kan forresten også anbefale trening på det varmeste, jeg kunne ikke fordra det før, men etter jeg fant noe jeg likte og trener regelmessig, gjorde det underverker for både fysikken og psyken. Det er også kjempe bra for oss med ADHD. Etter 3 kvarter styrketrening hadde jeg markant bedre fokus og konsentrasjon i ett par timer etterpå.

Ellers godt å høre at du og faren din prater mer sammen, det er muligheter for at det gjør ting bedre for deg Kom deg til fastlegen! De har helt garantert møtt mye rarere folk før.
NB: Jeg er klar over at ting blir vanskeligere å få gjennomført og tatt initiativ til ting når man er deprimert, og rom ble ikke bygd på en dag. Det er dog ingen grunn til å gi opp helt og ikke prøve, ta en ting av gangen og sett opp delmål. Det er veldig fint for selvfølelse og mestringsfølelse å krysse av ting på lister, om det så «bare» er å gå seg en tur
Trådstarter
Takk for et utfyllende svar. Sluttet på ritalin for endel år siden. Følte jeg bare var en fokusert ting uten personlighet.
Blitt noen Xanor nå som har hjulpet litt, men ikke helt optimalt.

Akkurat begynt å trene, men ikke fått trent de seneste dagene. Da jeg har brukt de på å forklare de nærmeste rundt meg hvordan det går.

Forskjell på nye personer og de jeg stoler på og kaller venner.

Hjelper ikke folk jeg akkurat har møtt med penger å gratis arbeid eller spanderer en hel kveld på byen.
Tenker heller på det å spørre litt om hva de driver med osv å følge opp spørsmålet så jeg vertfall høres interesserte ut. Mest sannsynlig er jeg det for interessant å høre om andre jobber osv.

Mine gode venner
Hjelper jeg gjerne med alt som blir spurt om "what goes around, comes around"
Får selvfølgelig alltid hjelp tilbake.
Det med penger har med at jeg er i fast jobb å har flere venner som støtt og stadig trenger å låne litt kroner .
Får jo alltid beskjed når pengene blir betalt tilbake. Men om det går noen dager over så er ikke det noe problem, pengene kommer bestandig.
Men lært meg at det er ikke noe vits og begynne masse etter pengene , de kommer oftest på datoen eller 2 dager senere å det bryr meg egentlig ikke..
Har bestandig penger så er ikke noe jeg orker å lage stress ut av, når jeg uansett veit pengene blir betalt tilbake

Vil heller ikke si at jeg lar meg overkjøre, ved at andre bestandig får bestemme. Foreslår flere forslag.og da foreslår jeg jo selvfølgelig ikke ting jeg ikke vil, så da er det jo litt det samme hva det blir.

Sitter absolutt ikke bare hjemme på ræva hele dagen.
-Vært på båt tur idag
-sykkeltur
-jobba litt på huset
-Tur innom mor
-Prata endel telefon med kompiser
-Fikk en innom på en røyk(vanlig røyk)

Så får jo gjort ting, har jo egentlig nesten bare akseptert at depresjonen er blitt en del av meg de 10 siste årene.
Mennesker venner oss til det meste.
Målet er egentlig å få skiftet ut disse gode vennene, føler selv først jeg må få det bra med megselv først

Med de jeg nevner som "mine gode venner" driver alle med rus,
Sitat av TonyW Vis innlegg
Takk for et utfyllende svar. Sluttet på ritalin for endel år siden. Følte jeg bare var en fokusert ting uten personlighet.
Blitt noen Xanor nå som har hjulpet litt, men ikke helt optimalt.

Akkurat begynt å trene, men ikke fått trent de seneste dagene. Da jeg har brukt de på å forklare de nærmeste rundt meg hvordan det går.

Forskjell på nye personer og de jeg stoler på og kaller venner.

Hjelper ikke folk jeg akkurat har møtt med penger å gratis arbeid eller spanderer en hel kveld på byen.
Tenker heller på det å spørre litt om hva de driver med osv å følge opp spørsmålet så jeg vertfall høres interesserte ut. Mest sannsynlig er jeg det for interessant å høre om andre jobber osv.

Mine gode venner
Hjelper jeg gjerne med alt som blir spurt om "what goes around, comes around"
Får selvfølgelig alltid hjelp tilbake.
Det med penger har med at jeg er i fast jobb å har flere venner som støtt og stadig trenger å låne litt kroner .
Får jo alltid beskjed når pengene blir betalt tilbake. Men om det går noen dager over så er ikke det noe problem, pengene kommer bestandig.
Men lært meg at det er ikke noe vits og begynne masse etter pengene , de kommer oftest på datoen eller 2 dager senere å det bryr meg egentlig ikke..
Har bestandig penger så er ikke noe jeg orker å lage stress ut av, når jeg uansett veit pengene blir betalt tilbake

Vil heller ikke si at jeg lar meg overkjøre, ved at andre bestandig får bestemme. Foreslår flere forslag.og da foreslår jeg jo selvfølgelig ikke ting jeg ikke vil, så da er det jo litt det samme hva det blir.

Sitter absolutt ikke bare hjemme på ræva hele dagen.
-Vært på båt tur idag
-sykkeltur
-jobba litt på huset
-Tur innom mor
-Prata endel telefon med kompiser
-Fikk en innom på en røyk(vanlig røyk)

Så får jo gjort ting, har jo egentlig nesten bare akseptert at depresjonen er blitt en del av meg de 10 siste årene.
Mennesker venner oss til det meste.
Målet er egentlig å få skiftet ut disse gode vennene, føler selv først jeg må få det bra med megselv først

Med de jeg nevner som "mine gode venner" driver alle med rus,
Vis hele sitatet...
Da har jeg potensielt misforstått deg litt, så tar den på min kappe ;D Lat den uansett stå om noen andre leser om depresjon og kjenner seg igjen. Jeg hører at endel har den opplevelsen med Ritalin, men har du prøvd noe annet noen gang? De har jo en haug med andre alternativer med andre virkestoffer. Jeg spør bare fordi ADHD og depresjon ofte henger noe sammen. Jeg sleit iallefall mer med det før jeg begynte på medisiner enn etter. For egen del handla det om at jeg alltid følte jeg presterte under evne.

Det trenger jo forøvrig ikke være din feil om folk ikke tar kontakt, det kan bare være de er opptatte eller har sine ting å stri med. Om du trives best med folk som har herja litt i sitt liv, og det ikke er til hinder i ditt, så er det jo ikke noe galt i det. Jeg føler meg også mer hjemme med folk som har sett mer av skyggesidene, like barn leker jo best ;D

Har du vært i terapi for depresjon noengang? Eller for dette du nevner med barndommen din? Sistnevnte er det jo ikke utenkelig at kunne vært roten til depresjon. Det er jo ikke sikkert at det må være sånn for alltid selv om det føles sånn nå. Det er jo ett ganske klassisk symptom på depresjon.
Trådstarter
Har kuttet ut rus nå, sett bortifra noen Xanor noen dager.
Å da blir det kjedelig å henge med folk som all snakk går i rus og lignende. Veit flere av de er med på å gå en tur og sånne ting.
Har også båt så nok å finne på. Men ender vell helt sikkert bare i snakk om rus,opplegg og generelle konflikter å dritt som følger livsstilen.
Er allerede sliten å blir bare enda mer sliten av å høre på det. Da jeg begynner å bli dritt å høre om samme greiene om å om igjen.
Vært i miljøet en stund å er bare samme greiene dag ut å dag inn. (Aldri vært en narkoman som må ha neste dose. bare kosa meg med litt forskjellig vær dag men aldri no drøye doser)

Men vil helst få nyktre venner (grunnet personlige årsaker passer det dårlig og henge med de jeg henger med) selvom jeg innser at jeg må jobbe med meg selv først.

Min planen er
-Komme igang med trening
-Få ett eller annet for å roe hodet, så jeg slipper tankekjøret hele døgnet som gjør meg sliten, deprimert og asosial.

Helst lyst å få noe fra en lege en å dele medisinere

Har ikke mulighet til å være rusfri 3mnd bare for og sjekke om psykolog fungerer. Tenkte så mye igjennom livet mitt i mange år. jeg selv veit hva og hvordan ting har påvirket meg senere.
,
Regner med de ber om en urinprøve hos fastlege før de skriver ut noe som helst beroligende eller andre litt sterke piller? Eller er det sånn at de tilbyr urtete og slogsblanding for så å anbefale noe annet skvipp så det ender med mange besøk før man får noe som funker?
Sist endret av TonyW; 4 uker siden kl. 06:18.
Sitat av TonyW Vis innlegg
Har kuttet ut rus nå, sett bortifra noen Xanor noen dager.
Å da blir det kjedelig å henge med folk som all snakk går i rus og lignende. Veit flere av de er med på å gå en tur og sånne ting.
Har også båt så nok å finne på. Men ender vell helt sikkert bare i snakk om rus,opplegg og generelle konflikter å dritt som følger livsstilen.
Er allerede sliten å blir bare enda mer sliten av å høre på det. Da jeg begynner å bli dritt å høre om samme greiene om å om igjen.
Vært i miljøet en stund å er bare samme greiene dag ut å dag inn. (Aldri vært en narkoman som må ha neste dose. bare kosa meg med litt forskjellig vær dag men aldri no drøye doser)

Men vil helst få nyktre venner (grunnet personlige årsaker passer det dårlig og henge med de jeg henger med) selvom jeg innser at jeg må jobbe med meg selv først.

Min planen er
-Komme igang med trening
-Få ett eller annet for å roe hodet, så jeg slipper tankekjøret hele døgnet som gjør meg sliten, deprimert og asosial.

Helst lyst å få noe fra en lege en å dele medisinere

Har ikke mulighet til å være rusfri 3mnd bare for og sjekke om psykolog fungerer. Tenkte så mye igjennom livet mitt i mange år. jeg selv veit hva og hvordan ting har påvirket meg senere.
,
Regner med de ber om en urinprøve hos fastlege før de skriver ut noe som helst beroligende eller andre litt sterke piller? Eller er det sånn at de tilbyr urtete og slogsblanding for så å anbefale noe annet skvipp så det ender med mange besøk før man får noe som funker?
Vis hele sitatet...
Om du har rusmisbruk i journalen er det mulig at legen er noe tilbakeholden med å skrive ut beroligende etc. Det er ikke noe krav om rusfrihet for å prate med en psykolog, det er dog en fordel om du ikke har rusa deg herfra og til månen når du skal komme til bunns i ting. Om du vil bli kvitt depresjonen, så er sannsynligvis den mest holdbare løsningen på sikt å jobbe med den underliggende problematikken. Om beroligende kurerte depresjon burde jo xanoren tatt det for lenge siden. Så vidt meg bekjent får man ikke resept på hverken urtete eller solbær-toddy hos legen At du har tankekjør er jo heller ikke så overraskende, du har jo adhd. Det er gode muligheter for at om du får prata om fortiden og får prøve andre medisiner for adhden din, at depresjonen gir seg. Om du ikke ruser deg så ofte er jo 3 mnd uten ett piss i havet i motsetning til ett helt liv i depresjon. Om det er lenge siden du var på ritalin er ikke det noe legen kan starte deg på alene igjen heller. Da må du ha en psykiater/overlege.

Du får jo gjøre som du vil selvsagt, men jeg tror du blir skuffa om du tenker å dra til legen å be om en quick-fix i form av piller.
Reagerer på at så mange diagnostiserer ts basert på dette innlegget. Hadde skjønt det mer hvis han skrev at han hater livet, synes alt we håpløst og orker ingenting.

Ville bare opplyse om at stabilt humør er et kjennetegn ved introverte. Er selv ekstremt introvert og generelt negativt innstilt til alt/pesimistisk, aldri fornøyd osv. Det er ikke nødvendigvis noe galt med det, trives godt med den jeg er og nyter livet :-)
Trådstarter
Ja kanskje bare en introvert person eller en sutrekopp som ikke finner så mye glede.
Bare kjedelig å tenke på at resten av min tid, skal være ett flatt humør og ett hode som sliter meg ut. Men
Har ikke no rusmisbruk i journalen.
Takk for enda flere svar,. Kan gi en liten oppdate i litt senere tid da, da jeg kanskje har funnet ut mer og kommet igang med litt trening osv. Peace
RedPanda standing by
robhol's Avatar
Sitat av Chronic420 Vis innlegg
Reagerer på at så mange diagnostiserer ts basert på dette innlegget. Hadde skjønt det mer hvis han skrev at han hater livet, synes alt we håpløst og orker ingenting.

Ville bare opplyse om at stabilt humør er et kjennetegn ved introverte. Er selv ekstremt introvert og generelt negativt innstilt til alt/pesimistisk, aldri fornøyd osv. Det er ikke nødvendigvis noe galt med det, trives godt med den jeg er og nyter livet :-)
Vis hele sitatet...

Man trenger ikke hate livet, synes alt er håpløst, og ikke orke noen ting for å være deprimert. Et gjengående problem med deprimerte er at mange ikke innser alvoret i situasjonen og heller "legger skylden" for å ha det jævlig på alt annet. Dette er en felle jeg selv har gått i, og jeg reagerer derfor relativt sterkt på synsing om hva som utgjør depresjon og ikke fra folk som sannsynligvis ikke har noen som helst idé om hva depresjon innebærer og ikke.

Sitat av Big General Vis innlegg
Normal sutrekopp. Heng med gutta
Vis hele sitatet...
Virkelig et håpløst idiotisk innlegg, du har null forutsetning for å kunne si dette med et fnugg av belegg i virkeligheten.
Sitat av Chronic420 Vis innlegg
Reagerer på at så mange diagnostiserer ts basert på dette innlegget. Hadde skjønt det mer hvis han skrev at han hater livet, synes alt we håpløst og orker ingenting.

Ville bare opplyse om at stabilt humør er et kjennetegn ved introverte. Er selv ekstremt introvert og generelt negativt innstilt til alt/pesimistisk, aldri fornøyd osv. Det er ikke nødvendigvis noe galt med det, trives godt med den jeg er og nyter livet :-)
Vis hele sitatet...
Det er vel ikke snakk om å diagnostisere, men si at man kjenner igjen symptomene og at det ikke er feil å ta det opp med legen. At du nyter livet er jo fint for deg, men hvis ts ikke gjør det så er det vel ikke så dumt å ta noen grep?

Ellers synes jeg selv ikke at depresjon føles som å "hate livet", eller være spesielt trist. Det er mer kjennetegnet ved tomhet/flathet, mangel på interesse og mangel på energi. Men det kan sikkert være annerledes for andre.

Sitat av TonyW Vis innlegg
Har ikke mulighet til å være rusfri 3mnd bare for og sjekke om psykolog fungerer. Tenkte så mye igjennom livet mitt i mange år. jeg selv veit hva og hvordan ting har påvirket meg senere.
Vis hele sitatet...
Må du være rusfri i 3 mnd for å gå til psykolog? Du skrev forresten over her at du var nykter? Uansett, terapi er litt mer avansert enn å "tenke gjennom livet sitt" på egenhånd, så det er gjerne verdt et forsøk.
Sist endret av *pi; 4 uker siden kl. 19:30. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Hvilke tanker har du om deg selv og livet ditt? Er det slik at du ikke ser noen mening med livet og at alt føles tomt og grått? Har du de siste par årene tapt interesse for ting du tidligere har vært interessert i? Har du f.eks spilt fotball i flere år men plutselig lagt det på hylla?

Det er vanskelig å si om du er deprimert eller ikke. Jeg er ikke psykolog, men lider selv av depresjon. Har diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse, men det er ikke "hoveddiagnosen" min slik som at din hoveddiagnose er ADD (med mindre du har andre diagnoser som du ikke har skrevet om). Går du på medisiner? Går du til psykolog? Kanskje det ikke hadde vært så dumt å snakket med en psykolog. Det kan være depresjon, det kan være at du er sliten, det kan være at du holder på å møte veggen. Det kan være så mangt, og utifra det lille du skriver i innlegget ditt så har iallefall jeg ingen anelse.

For meg er depresjon en følelse av at livet ikke er verdt å leve, enkelt og greit. Finner ikke glede i noe som helst, alt er kjedelig, alt er dumt, man orker ikke gjøre noe som helst og vil egentlig bare ligge i senga og stirre i taket selv om det ikke gir en noe som helst. Ting man vanligvis har vært interessert i og hobbyer man har likt å drive med betyr plutselig ikke noe. Slik blir jeg i perioder hvor livet er litt for tøft. Det tar seg opp etterhvert, men så blir det ille igjen, derav tilbakevendende depressiv lidelse. Der er ulike grader av depresjon, dette er min grad.

Dette med at du aldri kjenner på ordentlig glede kan være et tegn på at du er deprimert. Men det kan også være at du har forventninger til hvordan de ulike følelsene skal være. F.eks tenker du at glede må være eksplosivt, noe lignende slik du følte når du tok lappen. Den dagen jeg tok lappen var jeg i strålende humør, jeg var så lykkelig at jeg svevde på en sky i flere dager. Det var ikke glede for meg, det var lykke. Når jeg føler på glede kjenner jeg bare at jeg har det greit med meg selv. Ting går greit, jeg er optimist, har ingenting på være sint/sur/deppa for der og da. Denne følelsen er sjelden i min verden, men den er lett gjenkjennelig, for med den følger fred og ro. Ikke noe stress eller mas, føler meg i vater. Er ikke slik at jeg tenker "fy faen livet er herlig" eller "åh jeg er så glad nå", er mer sånn "livet... ok". Er det jeg legger i glede. Tenk litt over selv hva du legger i det. Nå får jeg noe jævla enkelt til å høres litt komplisert ut men noen ganger trenger man å reflektere rundt helt basic ting.

Du driter deg ikke ut ved å gå til legen. Forklar situasjonen og spør eventuelt etter henvisning til psykolog. Det kan være et faretegn at du plutselig får sammenbrudd der du ikke klarer å slutte å gråte osv. Det kan være at du undervurderer din egen psykiske helse. Det kan være så mangt og da er det godt at vi har fagfolk som har lang kompetanse med psyken vår. Høres ut som du er ensom også, og med tanke på at du vanker i et miljø der du kanskje ikke føler deg helt hjemme er jo ikke det noe rart i det hele tatt. Du må gjerne sende en PM om du vil prate. Lykke til.
Trådstarter
Har ikke lyst å bare ligge i senga å se i taket. Tenker mye på at jeg vil være ute å være sosial med venner. Eller tilbringe tid med familie. Lyst til mye men mange ganger enklere å bare bli trygt hjemme.

Litt som at jeg ikke vil være til bry, Orker ikke skrive så mye blei litt vanskelig.

Men siste dag med r#s, helt nykter fra imorgen. Og fokus på trening. Tvinge meg selv ut. God kompis skal også bli med å slutte med alt tull. Så føler meg positiv. Orker ikke no dags oppdatering kan oppdatere om en stund
Høres definitivt ut som at du er deprimert. Du sier du ikke har noen nyktre venner, og jeg tenker det er den gamle type omgangskretsen og type folk som er med å holde deg tilbake og nede. Skaff deg ny omgangskrets, du trenger ikke mange, men 2-3 nye venner som ikke har hatt rusproblematikk. De tenker og er på en helt annen måte enn den negative og selvdestruktive måten folk som er eller har vært i rusmiljø gjør. Kom deg ut å gå turer, dra på telttur aleine med fiskestang og en morsom bok, tren. Alt føles tomt og meningsløst ut i starten, men etter en stund så vil du merke gradvis at du får noe positivt ut av det, og plutselig en dag åpner proppen seg og du føler mening i ting igjen