Jeg er 40 år og har mesteparten av livet litt rust meg på noe. Begynte med alkohol som 14 åring, så ble det hasj, amfetamin, benzo, og til slutt forelsket jeg meg i opiater. Jeg vel prøvd alt av opiater utenom heroin. Nå over ti år har jeg stort sett brukt en form for opiat, for det meste subutex, og jeg drikker øl og vin hver kveld til jeg blir passe bedugga. Tar litt benzo her og der, men ikke veldig mye. Røyker hasj et par ganger i måneden. Men alkohol og opiater er det hver dag.

Jeg har egentlig aldri tenkt på hva dette kan føre til av senskader. Jeg har bare gitt F og kjørt på.
Veit noen her hva slags senskader et slik forbruk/misbruk kan føre til?

Både subutex og alkohol kan være hardt for levra iallfall.
Her kan du lese litt om hva subutex kan forårsake. Blant annet angst og depresjon men det gjelder vell fleste rusmidler.

Psykisk er det jo depresjon, angst, miste motivasjon, monotont liv

Fysisk så er det dårlig lever som kan gi dødelige livsstilssykdommer, dårlig bentetthet som kan gi leddsykdommer, smerter og nedsatt funksjonsevne i tidlig alder, dårlig hjerte og blodtrykk som igjen øker faren for blodpropp, slag og infarkt, tenner, hår, hudkvalitet, økt fare for kreft hvertfall av pillemisbruk

Sosialt og relasjonelt gir det dårlige virkninger, man kan bli dyssosial generelt og dysfunksjonell i nære relasjoner, miste empati og følelse av kjærlighet

Til tross for rusmisbruket- og avhengigheten så syns jeg at jeg kan føle ganske mye godt for mine nærmeste, og det er ingen som mistenker at jeg tar noe. Jeg har fått mye terapi opp i gjennom som har gitt meg en ganske god selvinnsikt, misbruket er såklart noe ødeleggende som jeg ønsker å få ut av livet, men jeg prøver hele tiden og jeg faller alltid tilbake… på det verste tar jeg benzo, Z-hypnotisk, ghb, amfetamin, opiater og alkohol, men det blir korte perioder der jeg går tilbake til «kun» alkohol og opiater. Føler meg nå mer motivert enn på lenge og er mer villig enn på lenge til å gjøre en tøff jobb for å
endre på disse uvanene. Jeg vet hvor mye bedre det er å føle seg amazing etter en lang løpetur i skogen og et isbad, var helt avhengig før, men nå er det så lenge siden at jeg har glemt hvordan det var. Jeg husker bare at jeg konkluderte det med at det var så uendelig mye bedre jeg følte meg etter joggetur i skogen/isbading enn hva noen som helst kan gi
meg. Jeg har helsa og formen til det, nå
Psyker jeg meg opp til kutte rusen og begynne med de naturlige og ekte aktivitetene som jeg vet med fornfuften at er 1000 ganger mye bedre enn dette livet. Jeg kommer meg på jobb og til familie og venner, men utover det så er jeg rusa eller full.

Noen som har tips til forskjellige ting som kan motivere?

Trener du a?

Ja ta tak i dette som en voksen mann. Halvhjertede forsøk hjelper lite. Det samme med å satse på viljestyrke. Be om hjelp fra fagfolk, start i AA/NA og også tar du det derfra. En dag om gangen.

Du trenger naturligvis positivt påfyll, noe du kan fordype deg i som ikke er rus. Sykle, male, spille sjakk/bridge/data reparere ting for andre, jobbe som frivillig, bli støttekontakt, måk snø for naboene gratis, eller ta deg en deltidsjobb ved siden av.

Mulig jeg er blind, men er det ikke dette vi må være forsiktige med å anta, nå om dagen? Ser ingenting som viser til at TS er mann, så kanskje hen skal få bestemme akkurat det selv.

Når folk sier ta det som en mann så tenker jeg umiddelbart at vedkommende er av typen som mener at følelser og depresjoner er for kvinnfolk. Klarer du ikke å slutte å ruse deg så er du en svaking. «Snakke om følelser? Er du homo?!»

Hehe.. det enkleste man kan gjøre for seg selv om man ikke har det helt bra er å begynne med trening. Det hjelper virkelig på det meste, særlig om du har begynt å få litt helseangst. Videre er det ting som hobbyer og aktiviteter, gjerne ting som byr på det sosiale.
I starten kan det være greit å planlegge uken også, for noen kan det være litt overveldende, særlig på grunn av varierende form, da kan man heller prøve å sette noen mål for dagen. Det er viktig at man har litt å gjøre sånn at man ikke ender opp med null gjøremål for dagen, da begynner tankene å snurre veldig fort, og rus blir viktigere.

Ett (dårlig forklart) eksempel: hvis man står opp kl 10, ha en plan klar for noe du kan gjøre innen senest klokken 12-13, det trenger ikke å være så mye, feks en handletur bare. Så setter du opp ett eller annet for klokken 15-17, eller kanskje klokken 18. det kan være så lite som en spasertur, eller kanskje en treningsøkt. Så bør man ha en liten plan for hva man skal gjøre resten av kvelden også.

Det å dele opp aktivitetene gjennom hele dagen hjelper utrolig, det at man ikke blir gående hjemme mer en noen timer om gangen gjør at man ikke får bygget opp russuget på samme måte som hvis man blir sittende 15 timer å nistirre i skjermen.

Har man jobb og familie så er mye av denne jobben allerede gjort, men det er viktig at jobb og familie ikke blir hele identiteten din, særlig når du har kombinert den aktiviteten med rus over lengre tid, så noen nye hobbyer eller andre fellesaktiviteter med familien kan være viktig for å bygge ett nytt fundament hvor disse situasjonene ikke lenger gir assosiasjoner til rus.


Høres ut som du har klart å balansere bruken veldig godt med ett normalt liv. Det er farlig. Da får man ikke samme forholdet til det som folk med livet på halv åtte. Hvorfor skal du ikke kunne ruse deg når det ikke går ut over noen eller noe som helst… eller gjør det kanskje det?

Slapp av nå da, det er et utrykk

Jeg tenker du er på god vei når du har fått så bra utbytte av terapi og husker ting i livet ditt som har vært bra for deg!
Lag deg nye rutiner, ta deg en løpetur klokka 18 hver dag, om så bare rundt blokka di i fem minutter. Om hver dag er for krevende, sett deg faste dager og gjennomfør. Etter noen uker får du ferten igjen og kan gå over til lengre ruter, i skauen osv.

Er forresten en gruppe på facebook som heter Sober Oslo som har isbadingstreff og mye annet hver uke. Kan hende det fins lignende grupper for andre byer, verdt å søke etter. Har trua på deg!

Takker for gode råd.
Joda, jeg er mann. Jeg har mesteparten av livet vært singel, har tenkt at jeg ikke vil inngå noe forhold før jeg er av rusen. Men det skjer jo aldri. Jeg hadde noen år der jeg ruset meg mindre og trente mer. Livet var mye bedre, men det har alltid vært vanskelig for meg å finne noen dame. Kanskje en dame kunne motivert meg til å slutte, men motivasjonen må vel komme innenfra, og jeg vil heller ikke «bruke»noen dame for å få motivasjon til å bli rusfri.

Det et som det sies - jeg fungerer ganske normalt og familie og venner har ikke mistanke til noe som helst. Jeg går
på jobb hver dag og holder kontakten med familien (søsken, foreldre ) uten at noen mistenker noe. Jeg føler meg nok også kanskje litt ensom pga dette, jeg vet jo at jeg har det best og tør å være åpen.
Trapper meg selv ned nå og skal virkelig gjøre et forsøk på å lage endringer… men det vil nok ikke akkurat skje ved et smell over natta

Nei en dame kan ikke motivere deg og det er ikke noe allright gjort å laste den jobben på et annet menneske heller. Den jobben må du gjøre selv, kvinner er ikke menns rehabiliteringssentere og fortjener ikke å bli knekt og traumatisert for å ødsle sin kjærlighet på en mann som ikke er et sunt og bra partneremne. Ikke at du ikke kan være det men man må tenke litt på åssen det er for dem å kjempe mot russuget til noen andre og bli utsatt for de vonde svikene og emosjonelle traumene som eventuelle sprekker og nye løfter og nye sprekker er.
Fiks opp i rusproblemet ditt først, da får du er sunnere forhold og går inn i forhold på riktige premisser og ikke for å ha noen til å fikse deg.

Veldig bra du holder kontakt med familien din og har et godt forhold til dem, å endre livsstil skjer ikke over natta nei men med gradvise grep. Bare ikke tillatt deg å vær for treig for da skjer det aldri. Du er 40, generelt skranter helsa fra nå så stå på for å gjøre det beste ut av framtida di! Bestem deg, så skal du komme i mål

Beklager. Ta det som en VOKSEN mann. Selvsagt skal han ikke undertrykke følelser, det er jo derfor han skal gå til fagfolk. Få ut all gammal dritt. Røske opp i det som gjør at han velger rusen. For de fleste som ruser seg så er det jo noe bakenforliggende som er årsaken til rusmisbruket. Det er dette fagfolk hjelper til å nøste i.

Ren vilje alene mot rusmisbruk er svært sjeldent nok for de som har holdt på i årevis. Derfor anbefalte jeg terapi, oppfølging feks med ruskonsulent, og AA/NA. i Tillegg til å sørge for positivt påfyll i hverdagen. Noe som gir mestring, som kan fylle litt av all den tiden som vil bli til overs når han blir nykter.

Selvfølgelig vil jeg ikke bruke en dame til å støtte meg på, det er jo det jeg skriver. Derfor jeg stort sett har vært singel. Jeg vil ikke være med ei som ruser seg, da kommer jeg hvertfall aldri ut av det, og jeg vil heller ikke bruke ei dame som støtte, klart det blir feil på mange måter.

Jeg har vært i behandling og fått hjelp tidligere. Så jeg har fått jobba en del med det som ligger bal. Nå er jeg bare sliten og lei, jeg fungerer bra til rusmisbruker å være, men livet er jo ikke akkurat så ideelt som det kunne vært uten rusen.

Nå drikker jeg hver kveld og tar litt sub hver dag, ikke mye. Tenker å slutte på en ting av gangen. Subutexen er jeg nok mest avhengig av, men den gir meg minst. Kanskje jeg skulle prøvd å kutte subutexen først deretter alkoholen?

Takker for råd og tilbakemeldinger