For noen år siden skulle meg og en kamerat på hyttetur. Planen var egentlig å fikse seg noe sopp/lsd å trippe på, men da det ble skjærings endte vi opp med amfetamin og xanax istede. Ingen av oss hadde noe særlig erfaring med dette bortsett fra noen små linjer på byen tidligere. Dette skulle vise seg til og bli den helgen som har brent seg mest inn i minnet når det kommer til rus opplevelser, og det har blitt noen syre og soppturer oppigjennom! Det skal også sies at dette ble siste gang at de stoffene ble rørt.
Vi kom frem på hytta ganske sent fredags kveld å bestemmer oss for og ta det litt rolig siden det var blitt så sent på kvelden og heller spare på kruttet til dagen etterpå. Så vi kan liksegodt hoppe frem til lørdagen.
Lørdag:
Vi står tidlig opp å mekker noe frokost føre vi begynner å snorte noen lisser med speed. Den var sikkerlig potent for det skulle ikke stort til før formen var der.
(Til info hadde vi med 6gr amf, 10 2mg xanax og såklart masse grønt)
Vi satt og hygget oss uti en slags vinterhage på hytta mens den hvite haugen ble mindre og mindre. Det kom til et pungt at vi var så såre i nesa at vi begynte å svelge det ned i sigarett papir istede, samtidig som vi hadde begynt å spise xanax. De ble borte ganske fort.
Så kommer det første tegnet på at hode hadde fått nok da det begynte å se ut som om plankene på hytteveggen begynte å bevege på seg. Kjente at jeg ble litt stressa da det ikke hadde skjedd på amf før, men bestemte meg ganske fort for at det kom til og gå bra. Neste tegn var litt mere utrivelig da det så ut til at hele dørkarmen var overfylt av edderkopper. Skjønte på dette tidspunget at det var hode som surret, så det gikk litt over i fasinasjon.
Så går alt til hælvete.
Vi fortsetter å tømmer det lille som ligger igjen av speed da jeg skal ut på kjøkkenet å hente noe. Da jeg reiser meg opp ser jeg 2 stykker helt tydlig som står på utsiden av vinterhagen med noe som ser ut som ei hagle, jeg fryser til å sier til kompisen min at vi må komme oss inn i hytta med en jævla gang. På dette punget var begge så ute å kjøre at vi følte at begge opplevde de samme tingene selv om vi nok hadde ganske forskjellige oppfatninger. Vi kjente faktisk ikke hverandre igjen engang. Jeg glemte også flere ganger at vi var på hyttetur å hvem jeg var der med. Vi står inne på hytta stuka som faen å bestemmer oss for at vist det er noen på hytta her for skyte oss nå er vi fucked uansett, så vi bestemmer oss for at denne kampen skal ikke vi faen tape. Vi begynner å lete etter våpen i hytta, men det beste vi fant var 2 kjøkkenkniver å en jernstang som hørte til peisen, det fikk holde. Vi begynner å legge en slagplan. Så vi satt oss på huk ved inngangsdøra å bestemte oss for å stikke ned disse folka så fort de kom, kaste oss i bilen å kjøre hjem. Mens vi sitter der å venter blir kompisen min helt stiv i fjeset mens han ser over skuldra mi, der så han noen. Jeg hoppet frem og skulle ta denne personen, men han var borte. Jeg tenkte at at han må ha vært jævlig kjapp for det var noen meter til han kunne ha runda hjørneveggen på hytta. Jeg springer etter og da jeg kommer rundt hytte veggen ser jeg 3 skikkelser, så ikke ansikt eller noe bare 3 menneskeformede skygger. Men inni meg skjønner jeg at det er 3 kinesiske damer. Det friker meg litt ut, for hva gjør vel 3 kinesiske damer så langt uti skauen? Jeg går frem til kompisen min å vi bestemmer oss for å "patrulere" hversin side av hytta, han tar fremsiden og jeg bak.
Jeg står på den delen av verandaen som ikke har vinterhage å skuer utover. Kanskje 50 meter nedenfor hytta ser jeg det ligger en gjeng i gilisuits å sikter på meg med noe som ser ut som en sniper. Men på dette pungtet var all fryktfølelse borte så jeg roper ut at nå burde de skyte før jeg kommer, så jeg løper ned for og skal ta de, men såklart når jeg kommer frem er de borte... Jeg begynner å konspirere med at enten har de underjordiske ganger ute på plassen som de kan snike seg rundt i eller så har de noen jævla bra gilisuits å ligger rundt. Så jeg begynner å plukke opp relativt store steiner å kaster på de spotene jeg tror de ligger, men treffer aldri noen. Jeg gikk rundt å trampet rundt på plassen for å sjekke om jeg kunne høre om det var en luke dekket av grass en eller annen plass der. Mesteparten av natta gikk til å jage skikkelser som forsvant da vi nesten var fremme. Meg og kompisen slår oss sammens igjen for øke sannsynligheten på og få fatt i de. Vi står på verandaen å vi ser begge noen folk i skauen, jeg går ned mens kompisen min veileder meg rundt i skogen. Han kan se de, men da jeg kommer frem ser ikke jeg de. Han sier til meg at de står rett ved siden av meg å lurer på hvordan jeg ikke kan se de. Han kommer ned selv, men no surprice så er de borte igjen. Vi går opp på verandaen å snorter siste rest. Vi går inn litt i hytta for å slappe av litt, men begynner å stresse. For vist disse folka har underjordiske ganger ute, har de nok en vei inn til oss på hytta også! Vi setter oss på soverommet å sitter å ser ut ruta da vi ser folk sitter på veranden. Jeg går ut for å ferkse de, men borte var de. Kompisen min sitter fortsatt å ser ut ruta å prøver og få kontakt med meg da han ser at det sitter en gammel dame med siden av der jeg står, samtidig som han ser en slags stor Jan Teigen hånd snike seg rundt hjørnet for å låse opp døra til vinterhagen. Jeg går ut den døra å setter meg på huk bak en putekasse å venter til at de skal komme opp igjen på verandaen. Jeg skrur lommelykta på mobilen på for og ha den klar, men trykker den mot brystet for å skjule lyset. Opp trappa kommer det 3 stykker, jeg hopper frem å vender lyset mot dem. Det hele begynner å bli jævlig irriterenede for det virker som vi jager en gjeng som alle har samme superkrefter som The Flash eller hu usynlige fra fantastic 4.
Jeg står å skuer utover å lurer på hvordan i hælvete de får til dette. Plutslig ser jeg kaptein sabeltann stå i skogkanten. Dette gir ingen mening, men samtidig begynner jeg å bli sliten i nøtta og ganske care. Kameraten min bestemmer seg plutslig for at nå var det greit, han ville legge seg. Jeg ble sittende å kikke utover plassen. På det meste så jeg sikkert 60 stykker som lå rundt i jeger farget tøy å kikka med kikkert. Selv om synene var der hadde paranoiaen gått litt over så jeg fikk for meg at dette må være fugle kikkere eller noe sånt. Selv om jeg syntes det var merkelig at de lå i toppen av trær i soveposer, satt ute på veien osv osv...
Det er mange detaljer fra denne kvelden som ikke er nevnt, men som dere skjønner var det hele ganske fucka, men det gikk HELDIGVIS ganske bra etter forholda.
Hele greia virket så ekte at det tok oss et par uker før vi skjønte at ingenting av dette egentlig hadde skjedd. I flere dager etter hytteturen så jeg antydninger til folk som gjemte seg rundt om i gilisuits. Tidenes nedtur. Men om ikke annet fikk jeg skrekken. Holder meg unna slike preparater nå, og kommer nok aldri til å røre det igjen! Men alt i alt en artig opplevelse å se tilbake på! Og et slags minne for livet kan du si!
Vi kom frem på hytta ganske sent fredags kveld å bestemmer oss for og ta det litt rolig siden det var blitt så sent på kvelden og heller spare på kruttet til dagen etterpå. Så vi kan liksegodt hoppe frem til lørdagen.
Lørdag:
Vi står tidlig opp å mekker noe frokost føre vi begynner å snorte noen lisser med speed. Den var sikkerlig potent for det skulle ikke stort til før formen var der.
(Til info hadde vi med 6gr amf, 10 2mg xanax og såklart masse grønt)
Vi satt og hygget oss uti en slags vinterhage på hytta mens den hvite haugen ble mindre og mindre. Det kom til et pungt at vi var så såre i nesa at vi begynte å svelge det ned i sigarett papir istede, samtidig som vi hadde begynt å spise xanax. De ble borte ganske fort.
Så kommer det første tegnet på at hode hadde fått nok da det begynte å se ut som om plankene på hytteveggen begynte å bevege på seg. Kjente at jeg ble litt stressa da det ikke hadde skjedd på amf før, men bestemte meg ganske fort for at det kom til og gå bra. Neste tegn var litt mere utrivelig da det så ut til at hele dørkarmen var overfylt av edderkopper. Skjønte på dette tidspunget at det var hode som surret, så det gikk litt over i fasinasjon.
Så går alt til hælvete.
Vi fortsetter å tømmer det lille som ligger igjen av speed da jeg skal ut på kjøkkenet å hente noe. Da jeg reiser meg opp ser jeg 2 stykker helt tydlig som står på utsiden av vinterhagen med noe som ser ut som ei hagle, jeg fryser til å sier til kompisen min at vi må komme oss inn i hytta med en jævla gang. På dette punget var begge så ute å kjøre at vi følte at begge opplevde de samme tingene selv om vi nok hadde ganske forskjellige oppfatninger. Vi kjente faktisk ikke hverandre igjen engang. Jeg glemte også flere ganger at vi var på hyttetur å hvem jeg var der med. Vi står inne på hytta stuka som faen å bestemmer oss for at vist det er noen på hytta her for skyte oss nå er vi fucked uansett, så vi bestemmer oss for at denne kampen skal ikke vi faen tape. Vi begynner å lete etter våpen i hytta, men det beste vi fant var 2 kjøkkenkniver å en jernstang som hørte til peisen, det fikk holde. Vi begynner å legge en slagplan. Så vi satt oss på huk ved inngangsdøra å bestemte oss for å stikke ned disse folka så fort de kom, kaste oss i bilen å kjøre hjem. Mens vi sitter der å venter blir kompisen min helt stiv i fjeset mens han ser over skuldra mi, der så han noen. Jeg hoppet frem og skulle ta denne personen, men han var borte. Jeg tenkte at at han må ha vært jævlig kjapp for det var noen meter til han kunne ha runda hjørneveggen på hytta. Jeg springer etter og da jeg kommer rundt hytte veggen ser jeg 3 skikkelser, så ikke ansikt eller noe bare 3 menneskeformede skygger. Men inni meg skjønner jeg at det er 3 kinesiske damer. Det friker meg litt ut, for hva gjør vel 3 kinesiske damer så langt uti skauen? Jeg går frem til kompisen min å vi bestemmer oss for å "patrulere" hversin side av hytta, han tar fremsiden og jeg bak.
Jeg står på den delen av verandaen som ikke har vinterhage å skuer utover. Kanskje 50 meter nedenfor hytta ser jeg det ligger en gjeng i gilisuits å sikter på meg med noe som ser ut som en sniper. Men på dette pungtet var all fryktfølelse borte så jeg roper ut at nå burde de skyte før jeg kommer, så jeg løper ned for og skal ta de, men såklart når jeg kommer frem er de borte... Jeg begynner å konspirere med at enten har de underjordiske ganger ute på plassen som de kan snike seg rundt i eller så har de noen jævla bra gilisuits å ligger rundt. Så jeg begynner å plukke opp relativt store steiner å kaster på de spotene jeg tror de ligger, men treffer aldri noen. Jeg gikk rundt å trampet rundt på plassen for å sjekke om jeg kunne høre om det var en luke dekket av grass en eller annen plass der. Mesteparten av natta gikk til å jage skikkelser som forsvant da vi nesten var fremme. Meg og kompisen slår oss sammens igjen for øke sannsynligheten på og få fatt i de. Vi står på verandaen å vi ser begge noen folk i skauen, jeg går ned mens kompisen min veileder meg rundt i skogen. Han kan se de, men da jeg kommer frem ser ikke jeg de. Han sier til meg at de står rett ved siden av meg å lurer på hvordan jeg ikke kan se de. Han kommer ned selv, men no surprice så er de borte igjen. Vi går opp på verandaen å snorter siste rest. Vi går inn litt i hytta for å slappe av litt, men begynner å stresse. For vist disse folka har underjordiske ganger ute, har de nok en vei inn til oss på hytta også! Vi setter oss på soverommet å sitter å ser ut ruta da vi ser folk sitter på veranden. Jeg går ut for å ferkse de, men borte var de. Kompisen min sitter fortsatt å ser ut ruta å prøver og få kontakt med meg da han ser at det sitter en gammel dame med siden av der jeg står, samtidig som han ser en slags stor Jan Teigen hånd snike seg rundt hjørnet for å låse opp døra til vinterhagen. Jeg går ut den døra å setter meg på huk bak en putekasse å venter til at de skal komme opp igjen på verandaen. Jeg skrur lommelykta på mobilen på for og ha den klar, men trykker den mot brystet for å skjule lyset. Opp trappa kommer det 3 stykker, jeg hopper frem å vender lyset mot dem. Det hele begynner å bli jævlig irriterenede for det virker som vi jager en gjeng som alle har samme superkrefter som The Flash eller hu usynlige fra fantastic 4.
Jeg står å skuer utover å lurer på hvordan i hælvete de får til dette. Plutslig ser jeg kaptein sabeltann stå i skogkanten. Dette gir ingen mening, men samtidig begynner jeg å bli sliten i nøtta og ganske care. Kameraten min bestemmer seg plutslig for at nå var det greit, han ville legge seg. Jeg ble sittende å kikke utover plassen. På det meste så jeg sikkert 60 stykker som lå rundt i jeger farget tøy å kikka med kikkert. Selv om synene var der hadde paranoiaen gått litt over så jeg fikk for meg at dette må være fugle kikkere eller noe sånt. Selv om jeg syntes det var merkelig at de lå i toppen av trær i soveposer, satt ute på veien osv osv...
Det er mange detaljer fra denne kvelden som ikke er nevnt, men som dere skjønner var det hele ganske fucka, men det gikk HELDIGVIS ganske bra etter forholda.
Hele greia virket så ekte at det tok oss et par uker før vi skjønte at ingenting av dette egentlig hadde skjedd. I flere dager etter hytteturen så jeg antydninger til folk som gjemte seg rundt om i gilisuits. Tidenes nedtur. Men om ikke annet fikk jeg skrekken. Holder meg unna slike preparater nå, og kommer nok aldri til å røre det igjen! Men alt i alt en artig opplevelse å se tilbake på! Og et slags minne for livet kan du si!
