Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  13 1827
Hei. Jeg har gått til psykolog for å få hjelp til depresjon/traumer. Etter utredning ble det konkludert med at jeg har kompleks ptsd fra barndommen som ble trigget i voksen alder av en svært destruktiv relasjon. Jeg har en del trekk utenfor «normalen». Et Eksempel kan være behov for adrenalin (har mange fartsbøter blant annet). Jeg har aldri hatt innblikk i psykologi, men etter at x-kjæresten min fikk diagnosen borderline (engelske ordet) har jeg lest meg opp på dette, samt lignende lidelser som psykopati/narssisime. Jeg følte meg «truffet» av veldig mange av kriteriene innenfor psykopati, og hun sa ofte til meg at jeg var psykopat. Samtidig er det enkelte ting jeg ikke føler stemmer. Jeg vet med meg selv at jeg får dårlig samvittighet hvis jeg gjør/sier noe som får et annet menneske til å bli såret/lei seg/usikker o.l - Samtidig har jeg begått kriminalitet og blitt dømt for dette, men det har aldri vært vold/sedelighet/tyveri eller kriminalitet som har skadet andre mennesker. Uansett, jeg ba psykologen om å bli utredet for dette, samt andre «beslektede» personlighetsforstyrrelser «anonymt» gjennom å blande spørsmålene så ikke hjernen skulle «lure» meg til å forstå hvilken diagnose spørsmålet tilhører. Jeg svarte helt ærlig på spørsmålene og hun kom fram til 1) at det er helt klart at jeg har C-ptsd og 2) at jeg «scoret høyt» på antisoial(psykopati), men sa videre at dette ikke betyr at jeg er det, fordi hun kjenner meg og vet at jeg f.eks har empati for andre mennesker. - Jeg bare lurer på om hun prøver å «Skåne» meg fra å si det, fordi hun vet at det vil være utrolig nedtur. Samtidig gjorde jeg det klart for hun at jeg hverken blir sint, eller lei meg for resultatet, og at jeg bare vil vite hva som feiler meg, slik at jeg kan få det bedre. - Har dere noen tanker?

Glemte å nevne en ting som kan være relevant. Jeg er tidligere diagnosert med Add/ADHD.
Sist endret av Psykologisk; 1 uke siden kl. 20:48. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Psykopati er vel i beste fall et såkalt sekkebegrep, og ikke en bestemt diagnose, såvidt jeg kan forstå.
Så jeg tenker man skal ta slike "sjekklister" med en klype salt. Likevel er det vel ett punkt som
ofte kjennetegner dem man "tradisjonelt" sett kaller såkalte psykopater, nemlig at de er kalkulerende
og manipulerende i forhold til sine medmennesker, og bruker mye energi på dette i hverdagen.
Et annet kjennetegn kan være spontane og overdrevne følelsesutbrudd i den hensikt å
kontrollere sine omgivelser, f.eks. raseriutbrudd i form av såkalte "tantrums", litt som
hos barn som ikke får viljen sin. Et annet trekk kan være paranoia, der personen det
gjelder til en hver tid er på vakt mot "angrep" fra omgivelsene, og gjerne bruker dette
som et middel til manipulasjon. Ikke sjelden er løgn også et mye brukt "instrument", gjerne
vedvarende og overdrevne løgner. Og sist, men ikke minst - til tross for alle disse åpenbart
negative egenskapene - har "psykopaten" gjerne et vinnende vesen som blir lett likt, men
da helst av dem som ikke nødvendigvis er offer for vedkommendes manipulering.
Hei!

Jeg har vært i litt lignende situasjon. Lurte også på om jeg har ASPD fordi jeg følte meg så nummen til andre folks problemer og lidelse. Det som ofte følger med traumer og depresjon er overdreven introspeksjon og en slags flathet, særlig i forhold til omverden og det som er utenfor deg selv. Rett og slett fordi man er så oppslukt av det som foregår i hodet og så nedslitt emosjonelt. Grubling og overdreven introspeksjon vil forvirre sinnet og man kan ende opp med å misforstå seg selv.

Mange av kriterier/symptomer på personlighetsforstyrrelsene er personlighetstrekk som veldig mange mennesker har i større eller mindre grad. Når disse trekk er svært fremtredende, påvirker livet til en person negativt og kommer i en spesifikk "bukett" da kan vi snakke om en forstyrrelse. Anbefaler å unngå å forsøke å diagnostisere seg selv ved å lese om tilstander, fordi det krever høy kompetanse å fastslå slikt. Det er et hav av psykiske sykdommer som overlapper i symptomatikk, pluss at ens egen subjektiv oppfatning av seg selv er ikke alltid helt korrekt og balansert.
Trådstarter
4 0
Takker for svar. Jeg har ikke stilt diagnosen selv, det er psykologspesialist som har gjennomført utredningen, hvorpå hun kom fram til at jeg «scort høyt nok på undersøkelsens spørsmål, men at det kvalitative (samtalene våre) tilsa at dette ikke betydde at jeg var det. Jeg er førstegang på freak og bruker mobil, så jeg besvarer dere slik: 1) Jeg er ofte veldig kalkulerende (men dette dreier seg om å prøve å manøvrere meg best mulig fram, ikke å ødelegge for andre samtidig. 2) jeg har ekstremt mye tankespinn og usikkerhet 3) Med utgangspunkt i at forskjellen mellom manipulasjon og påvirkning skilles ved at manipulasjon er å påvirke andre til å gjøre valg som er skadelig for dem selv, men bra for enn selv, mens påvirkning er å påvirke andre til å gjøre ting de ellers ikke ville gjort som ikke skader dem, men som gagner enn selv så vil jeg si at jeg påvirker mye. Jeg er ikke typen som manipulerer deg til å ta et lån i ditt navn, og deretter lure deg for pengene, men en type som f.eks påvirker deg til å ta et lån i ditt navn, og gi deg dobbel rente tilbake. 3)
A Real Human Bean
Mullah's Avatar
Donor
Sitat av Psykologisk Vis innlegg
Jeg bare lurer på om hun prøver å «Skåne» meg fra å si det, fordi hun vet at det vil være utrolig nedtur.
Vis hele sitatet...
Det ville være veldig merkelig om hun prøvde å skåne deg ved å lyve til deg. Hun kan ikke gjøre jobben sin dersom hun setter tilliten din til henne på spill gjennom løgn. Hennes jobb er å hjelpe deg gjennom behandling, og om du var psykopat ville du trenge veiledning i forhold til det. Det er derfor naturlig at hun ville informert deg om det.

Slik jeg husker det skal testene som finnes for psykopati være litt så som så. Det er også som hun sier, at det å score høyt på antisisoal atferd ikke er tilstrekkelig.
Du høres ut som en helt normal fyr spørrru meg. Adhd selv og depresjon og ditt og datt. Jeg kan ha perioder der jeg blir veldig voldelig i tankegangen. Til det punktet at jeg gikk rundt med tapetkniv i lomma og håpet noen skulle si noe så jeg kunne kutte dem i ansiktet. Under den såkalte ransbølgen og gjorde jeg dette. Omtrent patruljerte grunerløkka på nattestid med tapetkniv og skulle virkelig ønske noen prøvde seg. Heldigvis ikke. Jeg er nok ikke førstevalget hos ranere heller pga min fysikk men jaja. I ettertid og i samtale med psykolog så har vi vel kommet fram til at det handler mer om selvsabotasje heller enn et ønske om å skade noen.

Det er mye rart vi mennesker gjør og leser du nok om diagnoser og psykiatri så er det nesten alltid noe man kjenner seg igjen i. Men det stemmer som oftest ikke av den grunn
For det første, de samme symptomene og adferden kan komme av flere ulike ting, jeg ville stolt mer på terapeutens kliniske vurdering enn et spørreskjema.

For det andre, at en borderline-kjæreste kaller deg psykopat er ikke akkurat uvanlig. Svart/hvitt-tenkning og vekselvis idealisering og devaluering er jo typisk sånn de forholder seg i relasjoner. Ville lagt ekstremt liten vekt på den karakteristikken.

Altså, vi kan jo ikke si at du ikke er psykopat (eller har dyssosial eller narsissistisk personlighetsforstyrrelse). Men hvis du har cptsd så har du nok mange tillærte reaksjonsmønstre og forsvarsmekanismer som ikke er så adaptive, uten at du nødvendigvis er personlighetsforstyrret. Finn ut av de greiene der først, og se hvordan det ligger an.
Trådstarter
4 0
Takker for seriøse og gode svar. « hvis du har cptsd så har du nok mange tillærte reaksjonsmønstre og forsvarsmekanismer som ikke er så adaptive, uten at du nødvendigvis er personlighetsforstyrret.» - Kan du utdype dette? Det høres ut som noe fornuftig, men klarer ikke helt vite hvordan jeg skal forstå det.
Sitat av Psykologisk Vis innlegg
Takker for seriøse og gode svar. « hvis du har cptsd så har du nok mange tillærte reaksjonsmønstre og forsvarsmekanismer som ikke er så adaptive, uten at du nødvendigvis er personlighetsforstyrret.» - Kan du utdype dette? Det høres ut som noe fornuftig, men klarer ikke helt vite hvordan jeg skal forstå det.
Vis hele sitatet...
At du har cptsd betyr at du har levd under traumatiske forhold eller opplevd gjentatte traumer over tid. Da lærer man en del strategier for å overleve, og det kan innebære adferd som ikke fungerer så bra i sunne relasjoner, eller mekanismer for å undertrykke normale følelser. Hvis du er oppdratt av dysfunksjonelle omsorgspersoner så har du jo også fått modellert en måte å forholde deg til folk på som er, vel, dysfunksjonell. If you lie down with dogs you will get up with fleas, ikke sant. Det kan være tillært adferd og tillærte holdninger som ikke nødvendigvis er en del av personligheten din. Det høres ut som du er i startgropen av å finne ut av dette her, jeg tipper at når du har jobbet gjennom noen ting så vil du kjenne den ekte deg bedre. Ville prøvd å la den bekymringen der ligge litt inntil videre i alle fall.
Vil du si at du får skyldfølelse av å gjøre noe vondt mot et annet levende vesen / ikke har hjerte til å påføre noen betydelig lidelse bare fordi det gagner deg? Det at du er nysgjerrig og prøver å få innsikt i din egen situasjon taller også i ditt favør. Ser du på det å være en psykopat som noe negativt? En ekte psykopat gir seg langt faen i om det er negativt eller ikke, det moralske kompasset er veldig annerledes.

Det med manipulasjon. Det høres heller ut som enkelte uetiske valg du har tatt. Vi er alle drittsekker i blant, særlig hvis vi har det kjipt. Mennesker uten personlighetsforstyrrelser og psykopati lurer, manipulerer og lyver til tider.
Sist endret av Stray Wanderer; 1 uke siden kl. 23:09.
Hvis du tenker på det, kan du finne en slags psykologisk lidelse hos enhver person. Jeg vil ikke fornærme noen, men det virker for meg som om arbeidet til en psykolog er overvurdert. Du bør tenke mindre på noen problemer med hodet ditt, det virker på meg som du holder deg opp.
Du skal vite mer enn psykologen eller vite at du er elsket. Fra meg
Trådstarter
4 0
Takk for svar, det er til stor hjelp. Jeg har vokst opp med en mor som har gjort ting som ikke er greit, og noen veldig ubehagelige situasjoner har jeg ikke «husket» før jeg opplevde samme følelse av hjelpesløshet i situasjoner med min x-kjæreste. Det «positive» er at i etterkant av denne kjærlighetsrelasjonen har jeg fått større respekt og forståelse for særlig min x-kjæreste før hun med borderline. Jeg løy og skapte en usikkerhet hos denne jenta, og handlet egoistisk, hvilket jeg tror at delvis «ødela» henne. I etterkant av forholdet med borderline kjæresten har jeg tatt kontakt med hun første og sagt unnskyld og vært tydelig på at dette skyldtes meg ene og alene. Det negative er at jeg har blitt veldig usikker på meg selv, og sliter med voldsomme tankespinn, dårlig søvn, konsentrasjon o.l - Nå som jeg er blitt voksen føler jeg meg ganske sikker på at min mor og fars forhold var som meg og hun med borderline. I oppveksten ble jeg hele tiden fortalt at pappa var psykopat o.l, mens jeg egentlig tror at hun (mor) var like gal ovenfor han som det jeg selv opplevde, men det er kanskje spørsmål jeg aldri vil få ærlige svar på. Dersom jeg er psykopat så ønsker jeg ikke være det, og ønsker å behandles for dette. Jeg tolker svarene til min «fordel» og håper at det stemmer. Når det kommer til å såre andre mennesker er dette noe jeg ikke liker, og noe jeg føler dårlig samvittighet for, men dette i mye større grad nå, enn tidligere. Jeg tror/føler at å gå gjennom mindgames, politiaksjoner og vold i forrige kjærlighetsrelasjon gjorde at jeg har en større forståelse for hvordan et menneske kan ødelegge et annet. Tidligere kunne jeg f.eks være utro (og få dårlig samvittighet), men nå ville det aldri vært aktuelt å gjøre i første omgang. En annen ting å «påpeke» er at de gangen jeg her truffet en snill og søt godhjertet jente har interessen min falt veldig, veldig raskt, men f.eks hun med borderline var et stort «kick» som aldri gikk over. Det er akkurat som jeg forelsker meg i galskap, mens snille jenter blir for «kjedelige». Jeg tar vare på usunne jenter, men jeg skyver bort de snille. Det har vært et trekk i hele min ungdom/voksenalder. Jeg håper dette kan endre seg og at jeg kan få endret disse preferansene.
Jeg vil anbefale deg å stole på det psykologen din har gitt av tilbakemeldinger. Psykopati er, som antydet tidligere i tråden, ikke en formell diagnose etter ICD-10 eller DSM-IV som er de aktuelle diagnoseverkene som benyttes i Europa og USA pr i dag.
Diagnostisk sett så snakker man om henholdsvis "dyssosial personlighetsforstyrrelse" (ICD), eller "antisosial personlighetsforstyrrelse". Det benyttes forskjellige begreper i de forskjellige diagnosesystemene.

Psykopati er et begrep som benyttes om et sett med (dyssosiale) atferdsmønster hvor hovedsymptomet er fravær av empati. Begrepet sosiopati benyttes også, og beskriver i bunn og grunn samme sak.

Du beskriver oppvekstvilkår som ikke høres så gode ut. Du forteller også at du har ADHD, og PTSD. Alle disse tre tingene vil både hver for seg, og til sammen, påvirke hvordan du føler deg og hvordan du tenker (eller ikke rekker å tenke..) i bestemte situasjoner. Det gjør deg sannsynligvis sårbar for å ta uheldige valg og for å reagere impulsivt og negativt. Du har åpenbart livsbagasje som gir deg økt risiko for å ta dårlige valg.

ADHD forklarer greit behovet for å få kicks, og at "vanlige" aktiviteter eller mennesker oppleves kjedelig.

Det du beskriver om dårlig samvittighet, selvransakelse og det å ha medfølelse for andre taler sterkt imot at du fyller kriteriene for psykopatibegrepet.

Adferd og reaksjonsmønsteret ditt passer imidlertid svært godt med hvordan mennesker med ADHD fungerer, tenker, føler og reagerer når de blir utsatt for situasjoner hvor livet er vanskelig å mestre.
Antisosial atferd er ikke uvanlig blant mennesker med ADHD og handler ofte om redusert impulskontroll, sterkt fluktuerende følelsesliv og vansker med å mestre livssituasjoner.
Det er mulig å skåre høyt på en del symptomer, slik som antisosial atferd, uten at det nødvendigvis beskriver vedvarende og gjennomgripende karaktertrekk.
Man kan ha antisosial atferd, uten å ha en antisosial personlighet.

Litt fordummende sammenligning:
Man kan ha forkjølelsessymptomer, som rennende nese, uten å være syk. (Kanskje er man bare allergisk, noe som gir det samme symptomet).

ADHD kan du dessverre ikke bli kvitt, men symptomene kan bli bedre med medisiner, og med veiledning, kunnskap og øvelse kan man bli flinkere til å mestre symptomene sine.
cPTSD kan behandles med forskjellige tilnærminger innen helsevesenet.

Så ta det med ro. Det er definitivt håp for deg!
Lytt til psykologen din, og be om hjelp til å jobbe med de tingene som skaper vansker for deg selv.

Lykke til!
Sist endret av SnakkOmDet; 2 dager siden kl. 15:58.