I utgangspunktet kan du be apoteket om en nødekspedisjon av minste mengde legemiddel inntil reseptutsteder igjen er å treffe etter forskrift om legemidler fra apotek § 7-3. Imidlertid er det apoteket som må vurdere når dette anses påkrevet, og det er naturligvis mindre sannsynlig at apoteket vil ekspedere jo mer avhengighetsdannende legemiddelet er. Du vil ikke fortelle oss hvilket legemiddel det er snakk om, eller opplyse oss om det er tale om et A-, B- eller C-preparat, slik at det umuliggjør en allerede vanskelig vurdering.

Hva angår lovmessigheten ved å nekte å skrive ut resept mens legen er borte: Juridisk er det legen som må rekvirere legemidlene, uavhengig av om det er faste legemidler. Det er altså strengt tatt slik at ansatte som ikke har rekvisisjonsrett ikke kan gjøre denne jobben. Dersom legen har lovet deg en resept, og deretter ikke gitt deg denne når han skal være fraværende i to uker, kan dette eventuelt utgjøre brudd på forsvarlighetskravet i hlspl. § 4. Men det skal mye til, må vurderes konkret, og det er uansett neppe mulig for oss å gjøre det i denne saken uten svært detaljerte opplysninger. Til et eventuelt spørsmål om en annen lege ved legekontoret kan gjøre det i stedet, avhenger svaret av en rekke forhold, bl.a. hvor godt journaldokumentert bruken din er. Dette har vi heller ikke nok informasjon til å vurdere. (Det er videre uklart for meg hvorfor du ikke kan få en hastetime, eller hvorfor legen ikke har satt inn en vikar.)

Skjønner det, men legen har mest sannsynlig glemt det. Det da er vel normalt at man glemmer ting av og til. For egen del så burde "stjerne og kommentar" hos fastlegen være noe man vurderer hvis man har følt på dårlig behandling/oppfølging over tid. Regner med legen vil beklage seg når han kommer tilbake fra kurs. Rive litt kjeft hos de i resepsjonen, er medisinen så viktig for, TS.

Men er enig i at selve legekontoret har gjort det litt vel vanskelig for, TS. Er det slik han framstiller det.