Eg angreip ein god venn (og roomate) på torsdag natt. Kom ikkje på skolen fredagen, da eg hadde altfor stor angst for ...alt, alle. Slikt har eg kommet over fraversgrensa og eg er redd å snakke med autoritetar i skulen. Eg var i ein pyskotisk stan, eg vet ikkje på norsk. Vennen er ikkje sint, og han trøstet meg?? Eg føler eg mister grepet på realitet og eg går av vettet eg , rett i adventstida. Får ikjje sove. Vet eg må snakke med lærer men eg er redd det er ingenting å stole på de kjem å låse meg inne på grupperom og ringe ringe instiusjonar eller politi eller noke. Kva skal eg si? Stemmene i hodet sa eg skulle? De gjorde det! Eg var for svak til å slåss med de mer. Det er så sumt det høres ut som unnskyldnignar men eg var mentalsk torturert! Eg hallusijerer ikkje idag. Eg sov hele idag. Håret mitt er ekkelt. Må til foreldre i helga, eg vil ikkje, de vet ingenting og de skal ikkje vite noke, viss skulen veit så veit de det og. Foreldre ikkje vra syn på sånt. Gælning. Eg tørrcikkje å snakke ked noken som helst, den eg tørr vil eg ikkje utslitte med slik sutring og slik bulkshit man, ja. Ja. Faen. Ja
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå