Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  11 1828
Eg angreip ein god venn (og roomate) på torsdag natt. Kom ikkje på skolen fredagen, da eg hadde altfor stor angst for ...alt, alle. Slikt har eg kommet over fraversgrensa og eg er redd å snakke med autoritetar i skulen. Eg var i ein pyskotisk stan, eg vet ikkje på norsk. Vennen er ikkje sint, og han trøstet meg?? Eg føler eg mister grepet på realitet og eg går av vettet eg , rett i adventstida. Får ikjje sove. Vet eg må snakke med lærer men eg er redd det er ingenting å stole på de kjem å låse meg inne på grupperom og ringe ringe instiusjonar eller politi eller noke. Kva skal eg si? Stemmene i hodet sa eg skulle? De gjorde det! Eg var for svak til å slåss med de mer. Det er så sumt det høres ut som unnskyldnignar men eg var mentalsk torturert! Eg hallusijerer ikkje idag. Eg sov hele idag. Håret mitt er ekkelt. Må til foreldre i helga, eg vil ikkje, de vet ingenting og de skal ikkje vite noke, viss skulen veit så veit de det og. Foreldre ikkje vra syn på sånt. Gælning. Eg tørrcikkje å snakke ked noken som helst, den eg tørr vil eg ikkje utslitte med slik sutring og slik bulkshit man, ja. Ja. Faen. Ja
Du trenger nok medisiner for å føle deg bedre.
Det er veldig viktig at du tar kontakt med fastlegen din og forteller hvordan situasjonen er.

Du er ikke den første som opplever dette, og fastlegen kan hjelpe deg med å få deg stabil igjen.
Sitat av Spaceman Vis innlegg
Du trenger nok medisiner for å føle deg bedre.
Det er veldig viktig at du tar kontakt med fastlegen din og forteller hvordan situasjonen er.

Du er ikke den første som opplever dette, og fastlegen kan hjelpe deg med å få deg stabil igjen.
Vis hele sitatet...
Men da vet foreldrene mine det gjer dei ikkje?? Eg har ikjje fastelege heller, har stått på venteliste lenge. Eg vet ikkje kva er tilgjenegelg og korleis ting fungerer.
Det er noe du burde fortelle de om, selv om det er ubehagelig. Kanskje de gir deg litt "puste-rom" om du forteller hvordan du har det. Da blir det kanskje lettere for de å forstå, hvis de gir deg mye "pes" for tiden?

De kan hjelpe deg med å komme i kontakt med en lege.
Hvis du ikke har fastlege, så må du ta kontakt med legevakten. Fortell hvordan du har det, så kan de hjelpe deg videre.

Hvis du ikke gjør noe, så kommer det bare til å bli værre.
Sitat av Spaceman Vis innlegg
Det er noe du burde fortelle de om, selv om det er ubehagelig. Kanskje de gir deg litt "puste-rom" om du forteller hvordan du har det. Da blir det kanskje lettere for de å forstå, hvis de gir deg mye "pes" for tiden?

De kan hjelpe deg med å komme i kontakt med en lege.
Hvis du ikke har fastlege, så må du ta kontakt med legevakten. Fortell hvordan du har det, så kan de hjelpe deg videre.

Hvis du ikke gjør noe, så kommer det bare til å bli værre.
Vis hele sitatet...
Dei er ikkje foreldre til å vise forståelse. Mamma har truet meg med å stenge meg inn på låst avdeling før, berre for hysterii, ka gjer gjer ho nå? Er det noke eg kan gjer utej at coreldra vet noke?? Eg verdsetter din hielp så frytkelg mye men e g er så lost og det er først no eg har bedd o mghel omed ditta eg er lost
Det gjør det vanskelig hvis du ikke kan snakke med foreldrene dine om dette. Hvor gammel er du?

Jeg tror at det er legevakten du bør oppsøke uansett, hvis du har mulighet, så ville jeg dratt dit med en gang. Fortell de at du hører stemmer, og at du sliter, da kommer du til å få snakke med en lege.

Der bør du fortelle at foreldrene dine ikke er forståelsesfulle, og at du tenker at det blir værre for deg av å fortelle de det. Og at du går og holder det hemmelig for deg selv.

Uansett så er ikke poenget at du skal sperres inne.

Poenget er at du skal slippe å høre stemmer og at du ikke skal være redd. Men da trenger du medisiner, men det kan ta litt tid å finne ut hvordan man kan gjøre det bedre for deg.
Gå til legevakten, de har taushetsplikt, og kan ikke fortelle dine foreldre hva dere har snakket om.

Hvis du faktisk har stemmer i hodet, så bør du ikke være bekymret for politiet, bli arrestert, bli låst inne, bli tvangsinnlagt eller hva som helst. Med en gang du forteller politiet eller legen eller hvem som helst at du hører stemmer i hodet, vil de umiddelbart fokusere på å hjelpe deg med å bli kvitt stemmene, ikke på hva som har ført deg dit du er idag. Ikke vær redd for noe som helst, og fortell det til noen. Ring gjerne legevakten 116 117 og si «jeg hører stemmer i hodet og trenger hjelp», så tar de seg av resten.
116111, kirkens nødhjelp, TIPS og en del andre tjenester finnes.

Jeg ville kontaktet TIPS (regner med at de er i hele landet)
Eg er i bedre tilstand no og alt er tidligare. Eg føler eg har fått bedre oversikt over ting.... Virker mindre skummelt. Har aldri hørt om TIPS før. Søkte det opp. Kom nettopp på skulen. Skal snakke med noken. Eg og vennen ble enige om det. Takk mye.
Du må innom legevakten. Viktig å utelukke at dette ikke er starten på mer alvorlige greier, schizofreni f.eks. og ikke bare en enkeltstående hendelse uten et sykdomsforløp. Er du over 18 bestemmer du selv om foreldre får vite.

Foreldre får vite det om du er under 16 år**
Sist endret av $NOT; 2. desember 2024 kl. 14:35. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Du må snakke med lege/legevakt/helsesykepleier/kontakt lærer eller en annen voksen person.
Dette er ikke noe en venn kan hjelpe deg med på sikt. Du har hatt eller har en psykotisk episode.
Det kan komme tilbake når som helst.
Du vil få hjelp når du kontakter en trygg voksen person.
En sånn vond episode skal du ikke være alene om.
Jeg ønsker deg alt godt og håper du får hjelp raskt.
Klem fra Betty
Vært der, gjort det.
Foreksempel, så kan du ringe til legevakten, fortelle at du står på venteliste til fastlege, og forklare situasjonen din. Fortell de at du ville satt pris på taushetsplikt, og at du trenger hjelp/noen å snakke med. De har ikke lov til å avvise deg. Gjerne spørr om du kan få komme dit å snakke med noen, fordi du er redd for at dette skal skje igjen, men gjerne legg til at du er redd for å bli sperret inne, og legg det fram på en måte slik at de forstår at du trenger noen å snakke med. Alt de vil gjøre er kun å hjelpe deg, ingen vil deg noe vondt. Du har ikke gjort noe galt, men har det vondt på grunn av situasjonen.

De vil nok hjelpe deg med å få en trygg voksen og snakke med, samtidig som dere sammen finner ut av hva som er lurt og veien videre. Dette vil gå så bra!

Bare tenk over svarene i tråden her, vi alle bryr oss på en god måte, det er ingen grunn til at noen andre skulle reagere annerledes. Håper det ordner seg for deg, slik at du får det bedre/bra!