Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  18 6053
På forhånd, følte jeg ikke fant helt riktig tråd for spørsmålet.

Jeg har en far som er veldig opphengt i å ha rett. Og er til tider kan være hissig, om han blir tatt på noe (det kan være alt mulig av små bagateller).

Vi hadde en liten krangel i fjor om liten ting, som ble til en svær greie.
Jeg sier det er nok etter mye om og menn. Så jeg avslutter kontakten i kanskje 6-7 mnd. (Jeg har masse personlig styr som jeg bruker mye energi på, så krangler om småting gidder jeg ikke).

I dag skulle vi ta en kaffe. Og igjen ble en liten fille ting til en relativ stor greie for min del. Vi går igjennom torvet i byen, og jeg hilser på en gamel bekjent, og nevnte til han hvor jeg kjente han fra.

Han kunne ikke koble hva jeg sa, så jeg nevnte det ett par ganger å ble litt sjokkert at han ikke koblet det. Jeg sier på en uhøytidelig måte at den skulle du ha koblet.

Han ble fornærmet og ble relativt kort og bastant i måten han snakket på og høyt nok til at det var ubekvemt.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle ett sånt sinne. Så jeg prøver å komme til en forklaring.
Ja det er kansje ikke så smart, men han skiftet humør så fort at jeg ble helt paff. (Og det er tross alle samtalene vi har hatt om sinne og at vi må bli flinkere til å snakke i stedenfor å hisse seg opp de siste halve året).

Midt i han sinn utblåsning mens vi gikk bortover gaten, sa jeg bare "vi snakkes" og tok en skarp venstre sving og gikk.

Så sender han melding en time senere som om ikke noe har skjedd. Og det trigger meg så jævlig. Hvordan takler jeg sånn oppførsel?

Setter pris på alle svar og tanker.

Mvh!
Man skal jo ikke drive og stille diagnoser som legperson, men hadde lest meg opp på dette hvis jeg var deg.
https://no.wikipedia.org/wiki/Narsis...se?wprov=sfla1
Hadde en kompis som var HELT lik det du beskriver, jævlig slitsomt å ha med sånne personer å gjøre, følte meg fanga de øyeblikkene jeg var med han, krangler om alt mulig å blir plutselig skikkelig aggressiv fra ingenting. Har kutta ut han nå å har ikke sett han på snart et år vel å merke. Har også lurt på om han er narsissist å kan beskrive han helt som en narsissist etter å ha lest om det å definisjonen av en narsissist.
Sitat av Tôtlematin Vis innlegg
Hvordan takler jeg sånn oppførsel?
Vis hele sitatet...
Antar at det ikke har funket å prate med ham og få ham til å innse problemet. Her er tre tiltak som kan funke, i stigende alvorlighetsgrad:

- Sett klare grenser, og håndhev dem. Altså, ikke gå inn på å få ham til å forstå eller bli enig, bare si at meg hever du ikke stemmen til for da går jeg. Og så går du, med en gang og uten drama. Det er veldig viktig her at du ikke biter på noen forsøk på å diskutere hva som egentlig skjedde, hva han egentlig mente, hvorvidt du overreagerer etc. Det er du som bestemmer hva du synes er okay.

- Grey rocking, hold alt overfladisk og litt kjedelig. Unngå alle tema som er kontroversielle, si "jaja" eller noe sånt hvis han bli irritert og snakk om noe annet. Ikke snakk ham etter munnen, bare si ingenting spesielt. Poenget her er å ikke gi ham noe som helst å lage drama ut av. Det er mindre konfronterende, men mer inngripende fordi det innebærer å koble av følelsene og i praktisk gjøre relasjonen grunn og upersonlig. Men det er jo av og til as good as it gets med familie.

- Unngå fyren. Ja, det er lov.
Allright, det er vanskelig for meg å gi innspill til faren din, så jeg vender oppmerksomheten min mot deg.

Kan du også ha et sinneproblem?

(Og det er tross alle samtalene vi har hatt om sinne og at vi må bli flinkere til å snakke i stedenfor å hisse seg opp de siste halve året).
Vis hele sitatet...
Her leser jeg at dere har et sinneproblem, men det er han(?) som må skjerpe seg? Det er meget mulig at jeg misforstår hva du mener her, men første steg i en endringsprosess er å innse at man har et problem..

Midt i han sinn utblåsning mens vi gikk bortover gaten, sa jeg bare "vi snakkes" og tok en skarp venstre sving og gikk.
Vis hele sitatet...
Kan det være hakket vanskeligere å snakke om ting når man stikker av, enn når man diskuterer? Det er ikke gøy å snakke med noen som er sint, men kan du prøve å fortelle vedkommende på en real måte at sinnet hans påvirker deg negativt?

Han kunne ikke koble hva jeg sa, så jeg nevnte det ett par ganger å ble litt sjokkert at han ikke koblet det. Jeg sier på en uhøytidelig måte at den skulle du ha koblet.
Vis hele sitatet...
Hvis du snakker med en som du vet lett kan bli sint, så er det kanskje ikke noe sjakktrekk å være nedlatende mot personen? Hvis du har vanskelig med å klare noe så føler du deg neppe bedre hvis noen sier at dette burde du klart.


Poenget mitt er vel bare at i en situasjon der to mennesker snakker sammen så er man både sender og mottaker, og måten du sender meldingene dine på kan påvirke hvordan de blir mottatt. Og dette går selvsagt begge veier.
Hvis dere begge har "piggene" ute og ikke har noen tålmodighet overfor hverandre så tror jeg ikke dere klarer å bli venner.

Så sender han melding en time senere som om ikke noe har skjedd. Og det trigger meg så jævlig. Hvordan takler jeg sånn oppførsel?
Vis hele sitatet...
Tolkningen min er at han da er ferdig med situasjonen/prøver å forsones, mens du lar deg trigge av dette? Hadde det vært annerledes 5 timer etterpå? eller 15 timer? Kanskje et par dager?
Hva er viktigst? Forholdet til faren din, eller sinnet hans/deres?
Sitat av Beron Vis innlegg
Man skal jo ikke drive og stille diagnoser som legperson, men hadde lest meg opp på dette hvis jeg var deg.
https://no.wikipedia.org/wiki/Narsis...se?wprov=sfla1
Vis hele sitatet...
Hvis en først skal begynne å stille spørsmål til folks helse så er det verdt å nevne at det her også kan være ADHD. Det trenger ikke å være en personlighetsforstyrrelse som narsissistisk personlighetsforstyrrelse eller borderline. Det er nemlig mange likhetstrekk mellom de tre.
Hvorfor burde det være noe diagnose? Har selv en mor som kan hisse seg fort opp også fort ned igjen, hell jeg har de samme trekka.

Men vi vet det, jeg kan arrestere mora mi og si at du er urimelig, noen ganger går jeg og andre ganger tar jeg kampen. Men vi bærer lite nag.

Svigeefamilien er helt motsatt, de bærer nag og kanra opp ting fra gammelt av som man trodde man var ferdig med og slenge i trynet ditt eller hverandre. Hva er best kortsiktig sinne eller nag som du aldri vet når kommer.?

Men kanskje en liten forskjell er at vi vet at vi blir sinna, men det var ikke alltid sånn, mye harde ord før muttern forsto, men jeg lærte å håndtere meg selv og i prosessen.

Så mitt råd er å gå når det blir for ille og snakke med han etterpå, og det er lov og si hør her sånn opplevde jeg det og jeg gidder ikke unnskyldninger, jeg opplevde det slik og om du aksepterer det er likegyldig for meg.
Ser mange av poengene. For det første er det ikke ett engangs tilfelle. Og tro meg, jeg har mange ganger bare latt det suse forbi som ingenting, men jeg kan jo ikke bare la ting gå forbi hver gang.
Greia er at han får en sånn tone som om det jeg sier er helt på trynet.
Han kan finne på å si" Det finnes ingen gode brød å kjøpe (han handler alltid på rema100), så kan jeg si kiwi da? eller meny, de har jo ferske gode brød. Da sier han, alle smaker jo det samme uansett.

Skal jeg bare holde munn når jeg ikke er enig det, og han selv klager på at det ikke er noen gode brød å kjøpe?
Jeg mener det må jo gå an å snakke løst om ting uten å bli hissig...eller reagere som jeg er ute etter å ta han på noe...For litt mer kontekst så har han også selv beklaget ovenfor meg og mine søsken for sitt eget
temperament når vi var små. Så jeg mener jo han bør være litt mer klar over hvordan han selv prater.
Tror muligens det kan være tegn på tidlig demens også eller noe i den duren. Fo det er så mange små ting som har blitt til store diskusjoner.
Er vel ingen normale
personer som kan hisse seg opp av å snakke om brød?��

Og jeg kan godt være ferdig med diskusjon selv, og legge det dødt, og ikke tenke på det. Men nå er det skjedd så mange ganger at jeg begynner å bli virkelig lei de smålige diskusjonene. Så da vil jeg prøve å forstå hva som er galt, så vi kan bli ferdig for godt med sånne smålige ting.

Og ang at jeg stakk, var jeg gidder ikke sitte å drikke kaffe med en som står å gaper over ting, og ikke kan snakke åpnet om hva som trigger stemningen uten å bli så fornærmet eller sinna. Eller rett og slett holde en normal tone. For etter forrige gang så ble vi enig at om det er noe så skal vi heller prate løst uten å bli bli så høylytt.

Sitat av tearz83 Vis innlegg
Hvorfor burde det være noe diagnose? Har selv en mor som kan hisse seg fort opp også fort ned igjen, hell jeg har de samme trekka.

Men vi vet det, jeg kan arrestere mora mi og si at du er urimelig, noen ganger går jeg og andre ganger tar jeg kampen. Men vi bærer lite nag.

Svigeefamilien er helt motsatt, de bærer nag og kanra opp ting fra gammelt av som man trodde man var ferdig med og slenge i trynet ditt eller hverandre. Hva er best kortsiktig sinne eller nag som du aldri vet når kommer.?

Men kanskje en liten forskjell er at vi vet at vi blir sinna, men det var ikke alltid sånn, mye harde ord før muttern forsto, men jeg lærte å håndtere meg selv og i prosessen.

Så mitt råd er å gå når det blir for ille og snakke med han etterpå, og det er lov og si hør her sånn opplevde jeg det og jeg gidder ikke unnskyldninger, jeg opplevde det slik og om du aksepterer det er likegyldig for meg.
Vis hele sitatet...
Det siste er akkurat det jeg gjør, jeg går før det blir enda dårligere stemning, for jeg kjenner han, og jeg kjenner meg selv. Si han har 20-30 år igjen, så vil jeg ha så godt forhold som mulig, tross alt dritet han har opplevd og jeg har opplevd.

Høres foresten ut som vi har ei ganske lik mor. Og jeg kan også gå fra null til 100 og ned igjen fort, om jeg blir feks tatt på senga. Men jeg er alltid den første til å beklage å si unnskyld når jeg tar feil. I motsetning til min far..

Sitat av Speedfrik Vis innlegg
Hadde en kompis som var HELT lik det du beskriver, jævlig slitsomt å ha med sånne personer å gjøre, følte meg fanga de øyeblikkene jeg var med han, krangler om alt mulig å blir plutselig skikkelig aggressiv fra ingenting. Har kutta ut han nå å har ikke sett han på snart et år vel å merke. Har også lurt på om han er narsissist å kan beskrive han helt som en narsissist etter å ha lest om det å definisjonen av en narsissist.
Vis hele sitatet...

Hadde dette tilfellet vært en kompis, så hadde han vært "long gone" for lenge siden !

Sitat av *pi Vis innlegg
Antar at det ikke har funket å prate med ham og få ham til å innse problemet. Her er tre tiltak som kan funke, i stigende alvorlighetsgrad:

- Sett klare grenser, og håndhev dem. Altså, ikke gå inn på å få ham til å forstå eller bli enig, bare si at meg hever du ikke stemmen til for da går jeg. Og så går du, med en gang og uten drama. Det er veldig viktig her at du ikke biter på noen forsøk på å diskutere hva som egentlig skjedde, hva han egentlig mente, hvorvidt du overreagerer etc. Det er du som bestemmer hva du synes er okay.

- Grey rocking, hold alt overfladisk og litt kjedelig. Unngå alle tema som er kontroversielle, si "jaja" eller noe sånt hvis han bli irritert og snakk om noe annet. Ikke snakk ham etter munnen, bare si ingenting spesielt. Poenget her er å ikke gi ham noe som helst å lage drama ut av. Det er mindre konfronterende, men mer inngripende fordi det innebærer å koble av følelsene og i praktisk gjøre relasjonen grunn og upersonlig. Men det er jo av og til as good as it gets med familie.

- Unngå fyren. Ja, det er lov.
Vis hele sitatet...
Akkurat det med - Sett klare grenser, og håndhev dem. Altså, ikke gå inn på å få ham til å forstå eller bli enig, bare si at meg hever du ikke stemmen til for da går jeg. Og så går du, med en gang og uten drama. Det er veldig viktig her at du ikke biter på noen forsøk på å diskutere hva som egentlig skjedde, hva han egentlig mente, hvorvidt du overreagerer etc. Det er du som bestemmer hva du synes er okay"
Føles veldig bra ut!�� Så simpelt også, takk.
Sist endret av Tôtlematin; 19. desember 2021 kl. 14:53. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av tearz83 Vis innlegg
Hva er best kortsiktig sinne eller nag som du aldri vet når kommer.?
Vis hele sitatet...
Må man virkelig velge? Jeg synes det høres ganske dysfunksjonelt ut begge deler. Tenker det burde være mulig å ta imot et råd om hvor man kan kjøpe brød uten å hverken bli eksplosivt sint eller langsiktig bitter.

Sitat av Tôtlematin Vis innlegg
Føles veldig bra ut!�� Så simpelt også, takk.
Vis hele sitatet...
Ja, det funker når man har gitt opp å få personen til å se problemet, og det høres det jo ut som er på tide her. Av og til er en ok relasjon avhengig av at man selv setter klare grenser for hva man gidder, og slutter å prøve å finne felles forståelse, selv om det høres litt kynisk ut. Lykke til i jula
Sist endret av *pi; 19. desember 2021 kl. 18:40. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Tôtlematin Vis innlegg
Han kan finne på å si" Det finnes ingen gode brød å kjøpe (han handler alltid på rema100), så kan jeg si kiwi da? eller meny, de har jo ferske gode brød. Da sier han, alle smaker jo det samme uansett.

Skal jeg bare holde munn når jeg ikke er enig det, og han selv klager på at det ikke er noen gode brød å kjøpe?
Er vel ingen normale
personer som kan hisse seg opp av å snakke om brød?
Vis hele sitatet...

Nei, men det er også et fåtall som ville sett det som en så viktig prinsippsak at man bare måtte uttrykke uenighet om noe slik. La nå fyren klage på brød da. Gjør det noe?

Ser virkelig ut som at "Sprett" er inne på det, og at dette er en to-veis kommunikasjonssvikt.
har nå tatt en meget proffesjonell beslutning.
både du å fardin er narsissister.
Det er rett og slett ikke praktisk mulig å snakke sånne mennesker til fornuft. De har deres egen "logikk" og det er fullstendig umulig å komme gjennom deres "logikk"

Jeg har dessverre enkelte familie-medlemmer som også elsker å holde på sånn. For eksempel hvis noen forsøker å se på TV, så klager de hele kvelden over hva slags "søppel" dette er. Bare udugelige tosker som gidder å kaste bort tiden deres på noe sånn. Dette var bare vrøvl for idioter, og sludder for drittunger, og forbanna piss preik. De velger jo 100 prosent frivillig å følge med på dette opplegget selv, samtidig som de altså sutrer over hvor "forferdelige" og "hjernedøde fjols" alle andre viss nok er, for å følge med på noe sånn. De kunne jo selvfølgelig valgt å bare gå deres vei. Overhodet ingen som "tvinger" dem til å sitte der og glo.

Men dersom noen skrur av TV-apparatet (og bare går sin vei) så begynner de umiddelbart og klage over at de liksom ikke skal få "lov til" å se på TV. Hvor "slemme" alle andre er hele tiden, mot "stakkarslige" lille dem. Men andre som aldri har sagt en eneste bokstav hele kvelden, aldri har kastet ett eneste blikk mot dem, eller gjort noe som helst annet enn å sitte helt i ro og se på TV blir altså anklaget for å ha "ekstreme aggresjonsproblemer" i følge dem. Men hvis noen andre har "sinne-problemer" hva er i så fall deres egen oppførsel og drittkasting for noe? De oppfører seg jo selvfølgelig 100 milloner ganger verre enn alle andre til sammen.
Kanskje Ikke noe sjakktrekk å nagge om at "den skulle du ha koblet" til en som muligens lider av tidlig demens?
Sitat av magnet Vis innlegg
har nå tatt en meget proffesjonell beslutning.
både du å fardin er narsissister.
Vis hele sitatet...
""

Sitat av Montezuma Vis innlegg
Kanskje Ikke noe sjakktrekk å nagge om at "den skulle du ha koblet" til en som muligens lider av tidlig demens?
Vis hele sitatet...
Nå var det vel heller denne situasjonen som toppet seg, sånn at vi nå begynner å lure.

Sitat av Fishface Vis innlegg
Det er rett og slett ikke praktisk mulig å snakke sånne mennesker til fornuft. De har deres egen "logikk" og det er fullstendig umulig å komme gjennom deres "logikk"

Jeg har dessverre enkelte familie-medlemmer som også elsker å holde på sånn. For eksempel hvis noen forsøker å se på TV, så klager de hele kvelden over hva slags "søppel" dette er. Bare udugelige tosker som gidder å kaste bort tiden deres på noe sånn. Dette var bare vrøvl for idioter, og sludder for drittunger, og forbanna piss preik. De velger jo 100 prosent frivillig å følge med på dette opplegget selv, samtidig som de altså sutrer over hvor "forferdelige" og "hjernedøde fjols" alle andre viss nok er, for å følge med på noe sånn. De kunne jo selvfølgelig valgt å bare gå deres vei. Overhodet ingen som "tvinger" dem til å sitte der og glo.

Men dersom noen skrur av TV-apparatet (og bare går sin vei) så begynner de umiddelbart og klage over at de liksom ikke skal få "lov til" å se på TV. Hvor "slemme" alle andre er hele tiden, mot "stakkarslige" lille dem. Men andre som aldri har sagt en eneste bokstav hele kvelden, aldri har kastet ett eneste blikk mot dem, eller gjort noe som helst annet enn å sitte helt i ro og se på TV blir altså anklaget for å ha "ekstreme aggresjonsproblemer" i følge dem. Men hvis noen andre har "sinne-problemer" hva er i så fall deres egen oppførsel og drittkasting for noe? De oppfører seg jo selvfølgelig 100 milloner ganger verre enn alle andre til sammen.
Vis hele sitatet...
"ekstreme aggresjonsproblemer"

Er jo det han drar opp så si hver gang. Uten at han selv forstår hvor blind han selv er for sine utbrudd eller måten han snakker på.


Fikk foresten melding her at han ikke kunne forstå hvorfor jeg bare gikk, og håpte jeg kunne tilgi han sinn "hissige gemytt " for han hadde i hvertfall tilgitt min...

Og da ringer det en bjelle, om at det er noe som ikke stemmer.

Men skal sies han er veldig opp å ned i humøret. Noe som gjør at man ikke helt vet hvor man har han.
Han kan også være en sinnsykt god samtalepartner, morsom og snill, bare så det også er sagt. Men det er de utbruddene som skjer ut av det blå..

Derfor også vi (søsken) tror det kan være demens.

Vi kom i hvert fall til en enighet (på sms) om st vi skulle glemme og begrave denne situasjonen. Noe jeg er enig i.

Så får jeg heller være monoton og kort i svarene neste gang han spør om noe

Sitat av *pi Vis innlegg
Må man virkelig velge? Jeg synes det høres ganske dysfunksjonelt ut begge deler. Tenker det burde være mulig å ta imot et råd om hvor man kan kjøpe brød uten å hverken bli eksplosivt sint eller langsiktig bitter.


Ja, det funker når man har gitt opp å få personen til å se problemet, og det høres det jo ut som er på tide her. Av og til er en ok relasjon avhengig av at man selv setter klare grenser for hva man gidder, og slutter å prøve å finne felles forståelse, selv om det høres litt kynisk ut. Lykke til i jula
Vis hele sitatet...

En ok relasjon for å unngå dårlig stemning syns jeg er helt innafor. Ikke kynisk det. God jul!

Sitat av Neptunia Vis innlegg
Nei, men det er også et fåtall som ville sett det som en så viktig prinsippsak at man bare måtte uttrykke uenighet om noe slik. La nå fyren klage på brød da. Gjør det noe?

Ser virkelig ut som at "Sprett" er inne på det, og at dette er en to-veis kommunikasjonssvikt.
Vis hele sitatet...
Det første du svarer på, så tror jeg ikke du har forstått situasjonen helt.

Men om at det er en kommunikasjonssvikt er jo helt åpenbart. Greia her er jo å prøve å løse det.
Sist endret av Tôtlematin; 20. desember 2021 kl. 17:39. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Tôtlematin Vis innlegg
""



Nå var det vel heller denne situasjonen som toppet seg, sånn at vi nå begynner å lure.



"ekstreme aggresjonsproblemer"

Er jo det han drar opp så si hver gang. Uten at han selv forstår hvor blind han selv er for sine utbrudd eller måten han snakker på.


Fikk foresten melding her at han ikke kunne forstå hvorfor jeg bare gikk, og håpte jeg kunne tilgi han sinn "hissige gemytt " for han hadde i hvertfall tilgitt min...

Og da ringer det en bjelle, om at det er noe som ikke stemmer.

Men skal sies han er veldig opp å ned i humøret. Noe som gjør at man ikke helt vet hvor man har han.
Han kan også være en sinnsykt god samtalepartner, morsom og snill, bare så det også er sagt. Men det er de utbruddene som skjer ut av det blå..

Derfor også vi (søsken) tror det kan være demens.

Vi kom i hvert fall til en enighet (på sms) om st vi skulle glemme og begrave denne situasjonen. Noe jeg er enig i.

Så får jeg heller være monoton og kort i svarene neste gang han spør om noe




En ok relasjon for å unngå dårlig stemning syns jeg er helt innafor. Ikke kynisk det. God jul!



Det første du svarer på, så tror jeg ikke du har forstått situasjonen helt.

Men om at det er en kommunikasjonssvikt er jo helt åpenbart. Greia her er jo å prøve å løse det.
Vis hele sitatet...
Føler jeg har forstått helt greit egentlig.
Han klager på bagateller. Du er uenig og føler du må si det.
Helt unødvendig.

Noen bonder over negativitet. Hadde du, isteden for å skulle krangle (om brød) bare sagt "ja, fattern, du har helt rett. Rema har ræva brød" så kunne dere hatt det til felles og han hadde ikke laget en diskusjon. Men du måtte isteden påpeke at Kiwi har gode brød. Why?
Det er jo en bagatell uansett. Bare jatt med.

Og det er jo ironisk nok nettopp slik talemåte som provoserer også.
"Tror ikke du har forstått".
Mår du prater slik så ja, da trigger du folk som faren din.
Sitat av Neptunia Vis innlegg
Føler jeg har forstått helt greit egentlig.
Han klager på bagateller. Du er uenig og føler du må si det.
Helt unødvendig.

Noen bonder over negativitet. Hadde du, isteden for å skulle krangle (om brød) bare sagt "ja, fattern, du har helt rett. Rema har ræva brød" så kunne dere hatt det til felles og han hadde ikke laget en diskusjon. Men du måtte isteden påpeke at Kiwi har gode brød. Why?
Det er jo en bagatell uansett. Bare jatt med.

Og det er jo ironisk nok nettopp slik talemåte som provoserer også.
"Tror ikke du har forstått".
Mår du prater slik så ja, da trigger du folk som faren din.
Vis hele sitatet...
Ja men da føler du desverre litt feil. Men takk som bruker tiden på det!
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av Tôtlematin Vis innlegg
Ja men da føler du desverre litt feil. Men takk som bruker tiden på det!
Vis hele sitatet...
Gener er ikke noe å kødde med, og det er svært sjelden man selv slipper unna alle trekkene man irriterer seg over hos foreldrene sine.

Food for thought.
Sist endret av robhol; 21. desember 2021 kl. 18:26.
Sitat av Tôtlematin Vis innlegg
Ja men da føler du desverre litt feil. Men takk som bruker tiden på det!
Vis hele sitatet...
Nei, det ser jeg absolutt ingen indikasjon på.
Ser derimot masse tegn på at du har et enormt ego som du gjerne går i konflikt for å hevde.
Sist endret av Neptunia; 21. desember 2021 kl. 19:57.
Sitat av robhol Vis innlegg
Gener er ikke noe å kødde med, og det er svært sjelden man selv slipper unna alle trekkene man irriterer seg over hos foreldrene sine.

Food for thought.
Vis hele sitatet...
Absolutt. Man tar man mye fra foreldrene sine. Både gode og dårlige sider.

Men for å ikke spore helt av, så var det ikke for å få en utredning på hele familien. Det var mest for å komme med ett par eksempler, der han klikker.
Og uansett hvor bastant jeg er på " at det er bedre brød på Meny, enn rema100", så går det vel an å ha en normal inne stemme? Om ikke det, så er det ikke jeg som har ett problem.

Jeg kan absolutt være påståelig, og muligens litt for kjapp av og til jeg. Men ta meg heller på det, sånn at jeg vet hva jeg sier som trigger. (For nei, det er ikke alltids så lett å se det selv)

Konstruktiv kritikk tar man alltids til seg
Sist endret av Tôtlematin; 21. desember 2021 kl. 23:05.