Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  11 2933
Dokumentarserien på NRK om trønderkvinnen Agnes Waade som stadig rømte fra hjemgården og levde som et dyr i skogen har vekket interessen min for fenomenet "bygdedyret". Hvor «alle vet» men ingen gjør noe. Små forhold og tette bånd som forhindrer at noe blir gjort for å hjelpe. Moralsk fordømmelse og hvordan de svakeste blant oss blir sviktet. Forferdelige handlinger - «kar-styr» - biler som parkerte nær gården og menn som snek seg inn på tunet når det ble mørkt. Som tok henne med seg på låven og «benyttet seg av henne», noe som var kjent for de fleste i bygda. Det ble sagt at folk med «særere interesser» dro til gården. Politiet gjorde ingenting - «Det er ikke alltid man er slem mot en person selv om man drar på besøk». Agnes ble flere ganger ble innlagt med grove skader i underlivet. Hun hadde store smerter, synlige skader, gjennomgikk abort med «ukjent barnefar» og sterilisering.

Dette skjer på bygda - stedet der man tilsynelatende blir forfulgt ved mistanke om bruk av hasj. Etter hva jeg har skjønt så har politiet ganske greit oversikt over hvem som bor der og hva folk driver med. Selv er jeg født og oppvokst i en stor by og har ingen erfaring med dette panoptiske bygdesystemet.

Hva er dere som kommer fra et mindre sted sin erfaring knyttet til dette? Opplevde dere at det var alvorlige saker der "alle" visste, men ingen gjorde noe? Slipper personer unna med grove overgrep grunnet bekjentskap/slektskap og "bygdedyret"?

Tilslutt så må jeg si at jeg syns det er tragisk at disse voltektsmennene (med "sære interesser") slipper unna straff selv om man tydeligvis vet hvem de er.
Sist endret av Uten Agenda; 6. mars 2022 kl. 15:06.
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
Jeg trodde bygdedyret va rykter og sladder, ikke ei døv dame som bodde som et dyr. Har møtt mange bygdesnålinger og landsbyidioter osv det virker å være ca halvparten av oss som bor her, men har aldri hørt om noe så jævlig. Festvoldtekter var det noe av, men sånt skjer overalt. Mobbing og utfrysing av snålinger. Men det er vel en del av greia, det ble tiet og folk snakka ikke om sånt i gamle dager. Mental helse er en ganske ny greie ass
Sist endret av Bothrops; 6. mars 2022 kl. 16:21.
Bygdedyrer lever men så alvorlige ting som i agnes saken håper jeg kommer frem i dag.

Men mye blir skjult eller skuffet under teppet. Men samtidig så er jo ikke ordens makten så mye til stede i distrikts Norge lenger. Føler egentlig til at politireformen hjalp bygdedyret til å vokse litt.
Sitat av Bothrops Vis innlegg
Jeg trodde bygdedyret va rykter og sladder, ikke ei døv dame som bodde som et dyr.
Vis hele sitatet...
Et sentralt element i historien er jo at nettopp frykten for rykter og sladder fører til at ingen gjør noe med problemet. Agnes sin mor ønsket ikke å anmelde - tilsynelatende grunnet dette.

En av de få sympatiske personene i serien er den tidligere straffedømte naboen. Han sier rett ut at han vet hvem gjerningspersonene er - også denne sadisten med "sære interesser". Vedkommende er veldig klar på at han ikke kommer til å navngi personen (mye tyder på at overgrepsmennene kom fra respekterte familier i nærmiljøet).

Også andre mediesaker har belyst denne type unnfallenhet. I Alvdal-saken ble bekyringsmeldinger oversett og ryktene gikk. I Lofoten bedrev medlemmer av "Gud menighet" seksuelt misbruk av et stort antall barn uten å legge spesielt skjul på det.

Man er tydeligvis så redd for sladder og rykter at man ikke tørr å si ifra om selv de mest åpenbare overgrep.
Sist endret av Uten Agenda; 6. mars 2022 kl. 18:18.
Dette var unyansert greier. Jeg er fra et veldig lite sted. Ja, det er fordeler og ulemper ved små steder. Det handler ikke om at kulturen er så annerledes eller at folk synes overgrep er mer greit der. Det handler om at noen ting er lettere og noen ting er vanskeligere når man er få individer i et miljø.

På små steder er det lettere å se alle. At man i mindre grad kan velge seg venner som ligner seg selv og kun omgås dem, gjør det mer inkluderende for særinger. Man snakker med folk på butikken man ikke ville snakket med i en by. Man har har bygdedans, sankthansfest, 17maifeiring etc der du er invitert i kraft av å bo i bygda, ikke av å være venn med arrangøren. Du ligger ikke død i to måneder her uten at noen lurer på hvor du er.

Det er vanskeligere å melde fra når du er urolig for noe, når det gjelder noen du kjenner og er nødt til å omgås. På små steder kjenner man alle. Så selv om det nok er lettere å fatte mistanke, er det vanskeligere å rapportere hvis man ikke føler seg sikker på at det stemmer. Det er også vanskeligere å ha offentlige instanser med stor nok avstand og bred nok kompetanse i mange tilfeller. Ingenting tyder på at små skoler f eks er dårligere enn store, men variasjonen er større, jfr store talls lov. Én udugelig lærer gjør større utslag her (men også én veldig god lærer).

Bygdedyret er tosidig: Man vet mer om hverandre her, og det betyr både at man legger seg mer opp i hva naboen gjør, men også at man har mer omsorg for naboen. Man baksnakker jo ikke folk man ikke vet eksisterer, men man passer heller ikke på dem.

Jeg kjenner ikke saken du refererer til, men det høres ut som noe som skjedde for en tid tilbake? Jeg kan i alle fall forsikre om at det opplegget der ikke er mer greit på bygda enn i byen. For ikke altfor mange år siden snakket man jo ikke om seksuelle overgrep, det var noe man lot som at ikke eksisterte.
Sist endret av *pi; 6. mars 2022 kl. 18:51.
Skjer ikke bare på bygda. G**te Dre**al saken er et eksempel på forferdeligheter alle visste og som ikke blir straffet. Det som har stått i media er bare toppen av isfjellet..
Sitat av *pi Vis innlegg
Dette var unyansert greier. Jeg er fra et veldig lite sted. Ja, det er fordeler og ulemper ved små steder. Det handler ikke om at kulturen er så annerledes eller at folk synes overgrep er mer greit der. Det handler om at noen ting er lettere og noen ting er vanskeligere når man er få individer i et miljø.

På små steder er det lettere å se alle. At man i mindre grad kan velge seg venner som ligner seg selv og kun omgås dem, gjør det mer inkluderende for særinger. Man snakker med folk på butikken man ikke ville snakket med i en by. Man har har bygdedans, sankthansfest, 17maifeiring etc der du er invitert i kraft av å bo i bygda, ikke av å være venn med arrangøren. Du ligger ikke død i to måneder her uten at noen lurer på hvor du er.

Det er vanskeligere å melde fra når du er urolig for noe, når det gjelder noen du kjenner og er nødt til å omgås. På små steder kjenner man alle. Så selv om det nok er lettere å fatte mistanke, er det vanskeligere å rapportere hvis man ikke føler seg sikker på at det stemmer. Det er også vanskeligere å ha offentlige instanser med stor nok avstand og bred nok kompetanse i mange tilfeller. Ingenting tyder på at små skoler f eks er dårligere enn store, men variasjonen er større, jfr store talls lov. Én udugelig lærer gjør større utslag her (men også én veldig god lærer).

Bygdedyret er tosidig: Man vet mer om hverandre her, og det betyr både at man legger seg mer opp i hva naboen gjør, men også at man har mer omsorg for naboen. Man baksnakker jo ikke folk man ikke vet eksisterer, men man passer heller ikke på dem.

Jeg kjenner ikke saken du refererer til, men det høres ut som noe som skjedde for en tid tilbake? Jeg kan i alle fall forsikre om at det opplegget der ikke er mer greit på bygda enn i byen. For ikke altfor mange år siden snakket man jo ikke om seksuelle overgrep, det var noe man lot som at ikke eksisterte.
Vis hele sitatet...
https://tv.nrk.no/serie/gaaten-agnes

Jeg skjønner for all del at det ikke er vanlig å holde såpass grove overgrep skjult, og er også klar over at denne type oppførsel helt sikkert foregår i større byer også.

Mulig det ble litt uklart formulert men jeg lurte egentlig på om folk kjente til ligende saker - ikke en påstand om at dette er noe landsbybeboere driver med. Agnes-saken er en eldre sak som blir nøstet opp i dokumentarserien.

Edit: Episode 4 er ikke sluppet enda så har ikke noe mer innsikt.
Sist endret av Uten Agenda; 6. mars 2022 kl. 19:32.
Det jeg har fått med meg av akkurat denne Agnes saken er at folk i bygda har gått i harnisk av fremstillingen i serien.
Sitat av Uten Agenda Vis innlegg
jeg lurte egentlig på om folk kjente til ligende saker
Vis hele sitatet...
Det ble jo rullet opp en haug med overgrep i Tysfjord i Nordland.
Ser i ene episoden kommunen 40 år etterpå leverer så og si totalsensurerte papirer til strømøy når han prøver nøste opp i saken, ikke bare sviktet de agnes totalt på den tiden, de fortsetter å svikte 40 år etterpå. Så hva er da blitt bedre? det sier litt om hvilke svin de har på skogen og det er nok mer skjeletter i det skapet enn det som kommer frem.
Dette er jo bare enda ett eksempel på at "du ser ikke det du ikke tror på". Det er jævlig trist og helt forferdelig, men fakta er at her i Norge har 1/4 vokst opp med fysisk og/eller psykisk vold og overgrep. Årsakene til at folk ser og ikke melder, er mange og sammensatte:
1. Det er lettere å holde kjeft. Fordi man helst vil være 100% sikker hvis man anklager noen for såpass alvorlig kriminalitet (dette er forøvrig en høyst vanlig misoppfatning, litt av vitsen med barnevernet er jo at man skal slippe å være noen Sherlock Holmes på egen tid).
2. Hvis man ikke holder på med slik atferd selv, er det så sinnsykt å prøve å forstå at hu/han du vokste opp med, gikk barneskolen og vgs med, nå forgriper seg på dattera si. Det er nesten ikke mulig for ett normalt og oppegående menneske å ta inn. Dermed gjør man ikke det.
3. Det er hinsides tunge temaer å snakke med noen i det hele tatt om, seksuelle overgrep og tortur/sadisme er for de aller fleste ikke ett vanlig small-talk emne.
4. Historisk sett har barnevernet, politiet og andre medlemmer av hjelpe tjenesten ikke vært gode nok på verken å fange opp, eller å respondere på en hensiktsmessig måte når barn/unge selv forteller om slike overgrep. Mange blir ikke trodd i det hele tatt, noen ble trodd, men umiddelbart sendt tilbake til samme foreldre de får juling av. Forstå det den som kan.

Jeg tror at disse tingene er like gjeldende i by som i bygd, men at de ulike kreftene i samfunnet som opprettholder disse usynliggjøringsprosessene, gir seg forskjellige utslag. I storbyer er det antagelig lettere å fly under radaren enn i bygder, men på den andre siden er nettopp det at "alle kjenner alle", noe som gjør at terskelen for å melde blir enda høyere enn i byer. Her vil jeg også ha presisert at jeg på ingen måte er for å tie om noe som helst i en slik kontekst, jeg synes alle bør melde fra ved mistanke, så får vi forsøke å stole på at politiet og barnevernet vet hva de driver med. Jeg er smertelig klar over at det er mye lettere sagt enn gjort, og vil også understreke at ingen tillit bør gis blindt.

Andre saker jeg har hørt/lest om som ligner:
- Kristoffersaken, boka om saken heter: "Jeg tenker nok du skjønner det selv".
- Angelica-saken.
Leste også en bok som het: "Vannliljen: Historien om ett barn" som visstnok er basert på en sann historie om en kvinne som fikk dissosiativ identitetsforstyrrelse/tidligere "multiple personligheter" grunnet sin oppvekst. Hvorvidt DID er reelt eller ikke er sånn sett ikke en spesielt interessant diskusjon her, for hvis noe slikt finnes, er en sånn oppvekst som skildres i den boka så nært helvete på jord ett ganske sannsynlig utgangspunkt for en slik lidelse. Den boka der er ikke for the faint of heart, jeg har sett sinnsykt mye true crime, men det var nesten en fysisk påkjenning å lese den.
https://www.youtube.com/watch?v=wCMgYX9ylL0

"Og i mange tilfeller så bedriver politiet sporten selv" - Hans Bauge