Ja, jeg ble ganske shaky faktisk, hørte den romsterte med et eller annet der ute før jeg sovna igjen også.

Vi tenker trolig litt likt her, for jeg kan ha mareritt om folk som dævver og sånn og det er trist nok det, men det som skremmer livskiten ut av meg er drømmer hvor stemningen er lagt opp sånn bare en eller annen absurd lyd som vanligvis hadde hørtes helt ufarlig ut får meg til og bråvåkne, svettende som en gris. Hadde en sånn en i 2018 hvor jeg heller sto opp litt tidlig og tok meg en kopp kaffe i stedet, fikk på litt bønne og så på Ex on the Beach av alle ting for å koble av. Pompel og pilt var sånn sett genialt. Det var jo kjent for å skremme vannet av barn, men det hadde det gjort med meg også om jeg hadde sett det som barn selvom jeg ikke ser. Fy faen, Pompel og pilt er skikkelig creepy ass, men utrolig fascinerende. Vaktmester Gordon hadde skumle øyne sies det, men måten han er på synes jeg er minst like skummelt. DVS, jeg ville ikke gjort det i en vanlig setting da jeg er en skikkelig absurdist selv, men stemningen rundt han hver gang han dukker opp skaper mer atmosfære enn alle faktiske skrekkfilmer jeg har sett kombinert, og det mener jeg!

Husker ikke helt hva som var greia dessverre, men det er godt mulig han mistenkte meg for det i alle fall. Jeg har fått rundjuling mentalt på psykedelika mang en gang, men det fortonte seg som koseprat i forhold til den jævla kråka.

@pi, helt lov å le, det gjorde jeg også når jeg kom meg.

Jeg pleier heller ofte og innse at nå kommer jeg til å bli dritredd før hva som enn kommer, den drømmen i 2018 jeg snakka om foreksempel bygde opp stemningen hele veien og i sekundene før så skjønte jeg at nå kom det noe faenskap, og selvom det som kommer da i teorien bare var en fucka lyd så var premisset satt. Når jeg har sånne drømmer som baserer seg på helt random greier så er alt så regissert at alt blir en slags selvoppfyllende profeti.

Freud er vel litt avleggs nå har jeg hørt, men jeg hadde lurt på hva han hadde tenkt om at jeg dansa med Atle Antonsen. Dessuten smakte jeg verdens beste drink i drømme en gang, Jensens oppkast het den. Samsvarte ikke med navnet for å si det sånn, den hadde gjort seg en hvilken som helst fin og varm sommerkveld.

Eller at jeg var vokalist i Iron Maiden tributebandet Iron Maiden chaos, selv i mine metaldager syntes jeg Maiden ble litt for gubbete. Men jeg hadde vært stolt over meg selv hvis jeg hadde hatt en så kraftig stemme som Bruce Dickinson så kanskje svaret ligger der.