– Datteren min på ni år er redd for å være alene hjemme og tør ikke lenger
gå alene i mørket, forteller Håvard Karlsen.

Lurer på hvor hun har den frykten i fra?

Han er far til to barn og bor i et boligområde i Vennesla i Agder. Fram til for ti måneder
siden opplevdes nabolaget som trygt og fredelig.

Nå kjenner mange på utrygghet.

Årsaken er at en bolig for mennesker med rus og psykiske utfordringer,
en såkalt ROP-bolig, ble etablert tett på bebyggelsen i februar.

Takk også til NRK som er talerør for dette
NRK

« De sniker seg rundt i hagene på nattetid, leter i uthus og boder etter ting av verdi og banker på vinduer og dører.

Noen av beboerne skriker også til barna på veien.»

Hvis dette er sant så skjønner jeg at barna blir redde. Det er ikke fordomsfullt å være redd når en voksen mann skriker til et barn.

Jeg jobber selv like ved noen slike boliger, og selv om jeg aldri har opplevd noe ubehagelig, så ser jeg jo rett som det er at det står politibiler utenfor. Og det i seg selv kan oppleves skremmende for mange.

Hvor skal man gjøre av folk da mener du?
Hvor er øde nok?

Ett sitat jeg ikke har glemt fra når dette var under behandling, og som jeg syns viser fordommene ganske greit:
Der jeg bodde før, var det ROP-boliger i nærområde. Jeg husker endel barndomsfamilier til stadighet stod fram i media med "FINNER SPRØYTER I SKOLEGÅRDEN THEFUCK GET THEM OUTTA HERE"-skriking. Men, jeg gikk på samme barneskolen og vi fant da og vitterlig nok sprøyter i skolegården.

En annen klassiker er denne "De må jo være en plass, bare ikke her".

De bør heller bo spredt. står det i artikkelen.

Dette er jo en umulighet om man samtidig skal godt med fagfolk på plass.

Fordommer er det vel heller du som viser. Når beboere lusker i nabolagets hager, bryter seg inn i boder og skriker upassende drit til forbipasserende - så sliter jeg virkelig med å forstå hvem som ikke ville opplevd dette som innskrenket trivsel i- og rundt sin egen bolig.

Kanskje det er dette er noen av tingene barn føler seg utrygge av? Bare for å besvare det patetiske spørsmålet ditt..

Problemet i denne saken er at flere av de som klager har en tydelig "not in my backyard" agenda.
Vennesla har i flere tiår slitt med tunge rusmisbrukere og psykisk syke mennesker som faller mellom to stoler i systemet.
Det som har skjedd i denne saken er at et nabolag som tidligere har vært skånet for denne problematikken nå har fått den midt i trynet. Andre nabolag opplever en forbedring.
Det som nevnes i saken er ikke nye problemer som har oppstått, det er bare problemer som har flyttet seg.

Det er oppriktig synd at barn skal være redde, men jeg føler at dette egentlig bare belyser et annet problem og det er at disse boligene inneholder personer som egentlig er for syke til å være der i det heletatt og politiet har lite ressurser til patruljering og oppfølging.

Politiet i Vennesla var ute i media for bare noen måneder siden og kritiserte helsevesenet for å skrive ut folk som egentlig ikke burde vært utskrevet så jeg tror ikke boligene i seg selv er problemet men at de blir en plass hvor folk kan plasseres for at kostnaden skal gå over et annet budsjett.

Det syns selvfølgelig jeg også, men tror du ikke mye av denne frykten også skyldes foreldrenes reaksjon?

Dette er helt sant. En venninne av meg jobber med slike og hun sier at mange av dem absolutt ikke bør være utenfor sykehus, at de blir etterlatt for seg selv uten nettverk i en eller annen leilighet, schizofrene som fy og at de er veldig redde og lei seg og at det er en skikkelig ille situasjon for mange som sliter psykisk dessverre.

Helt klart, og jeg kjenner flere av dem personlig så jeg kan skrive under på at noe av kritikken er en direkte frykt for reduksjon av boligverdi.
Samtidig så er det et reelt problem når barn opplever at ukjente roter rundt i hagen, men som nevnt så tror jeg ikke problemet er boligene i seg selv men systemet rundt. Problemene som oppstår i nærheten av disse boligene er et direkte resultat av ansvarsfraskrivelse og manglende økonomiske prioriteringer fordelt på flere etater.

Akkurat her så kommer vi også inn på noe tøffetom har vært inne på, den brutale omsorgssvikten blant rusmisbrukere og samfunnets motvillighet til å anerkjenne rusmisbruk som en lidelse og ikke en kriminalitet.

Som det ofte blir, hvem lider i endelinjen? Barna det.

Den andre tingen dette belyser er hvor underbudsjettert psykisk helse blir i Norge, og saker som denne kan forhåpentligvis bli brukt til noe godt - å overtale selv de mest kaldblodige borgere til å drive frem en økt oppmerksomhet rundt hvor elendig staten er når det gjelder å ivareta de psykisk syke blant oss.

Nordmenn har jo mye av pengene sine i bolig. Det er forståelig at man frykter for de.

Om det er som saken sier at dem lusker rundt etter ting å stjele å skriker til barn syntes jeg det er en normal sunn reaksjon.

Hadde nok selv som voksen blitt skeptisk om en voksen antageligvis preget person plutselig kommer å skriker roper til meg. Samt sniker rundt i hager etc.

De har jo allerede brutt noen "barrierer" mentalt ifht hva normal akseptert oppførsel gjelder, hvem kan da vite hvor langt denne barrieren er flyttet eller om den finnes.

Sistnevnte er bare en tanke, det kan jo hende noen personer skulle hatt mer behandling før de evt flytter ut i disse boligene.

Tror ikke dette representerer den "gjengse" holdningen til folk flest. Når jeg fremdeles var på facebook for noen år siden var det en tutte i nabolaget som la ut en post hvor hun frådet om munnen og ønsket at vi skulle lage underskriftskampanje mot etablering av rusboliger ca 200-300m unna (gjennom en skog og ned en lang skråning)...

Hun ble ettertrykkelig satt på plass av flere andre i gruppa med henvisning til at disse også trenger et sted å bo, at det er "langt nok" unna for vår del og erfaringer med andre rusboliger i området har vært positive... Så igjen så tror jeg at de fleste er oppegående nok til å ha fornuftige meninger om temaet.

Jeg synes det er 100% forståelig at folk ønsker høy pris for boligen sin og at de er engstelige og irritert over uro i nabolaget. Spørsmålet er hvor rask man skal være med å kreve fjernet mennesker som medfører ulempe å ha rundt seg.

De skal være i noens nabolag. Hvorfor ikke ditt? Mitt borettslag argumenterte at de burde være samlet i bydeler der det var flere "sånne", for der var det mer tilrettelagt og de passet bedre enn i et rolig familestrøk. Det bor jo barn i de bydelene også, men de er det ikke så nøye med, da. De er sikkert mindre lettskremt enn våre barn.

Dette er vanskelig, og jeg har ikke lokalkunnskaper nok om dette området det skrives om her. Men der jeg jobber, der det er noen boliger for rus/psykiatri ligger de ganske sentrumsnært, så de som bor der slipper å ta buss for å komme seg på butikk osv, og det er nært både politi og legevakt. Det ligger også i nærheten av endel omsorgsboliger og kommunens helsetjenester.
Jeg syns det er en bra løsning, selv om det sikkert var noen som reagerte på at boligene ligger nær eldreboliger.

Så lenge det er pent og pyntelig rundt oss "etnisk norske", som har høy utdanning, står opp 05:30 for å dra på jobb, og har taco-fredag, så spiller det vel ingen rolle hvordan det er andre plasser. Not in my backyard!

Et kjempeproblem dette her, og det bidrar også til stigmatisering. Også folk som ikke er A4 må jo ha tak over hodet. Kanskje må vi bare akseptere at verden ikke alltid er slik vi skulle ønske, og kanskje må vi jobbe litt med oss selv slik at vi kan vise mer aksept for andre mennesker.

Akkurat i denne saken kan det jo faktisk tenkes at kommunen brude håndtert saken annerledes fra starten av, slik artikkelen nevnte. At for rustilfeller på samme tun vil gjøre ting ennå vanskeligere for beboerne. Jeg vet ikke nok om hvilke utfordringer rus eller ex rusbrukere møter, men jeg kan forestille meg at å bo rundt andre som ruser seg om noen forsøker å nyktre opp vil gjøre ting tøffere?

Reflektert pi. Men her må jeg nesten også få komme med litt kritikk av psykiatrien. For det som har skjedd i psykiatrien de siste årene er jo at et av de viktigste målene (fordi det er så målbart??) er redusert "liggetid". Pasienter skal skrives raskere ut, og behandles poliklinisk. Når dette ble innført manglet det ikke på kritikk fra feks kommunene. Det var mange kommuner som var kritiske til at pasienter skulle skrives ut alt fra mange uker til flere måneder før det som tidligere var ansett som nødvendig lengde på opphold for å bli stabilisert, korrekt medisinert osv. Dette førte til at mange som skrives ut idag er langt sjukere enn det som var tilfellet for feks 10 år siden. Og vi har kommet et stykke på vei. Men akutt team, laveterskel tilbud og rask psykisk helsehjelp er jo ennå ikke fult utbygd i mange kommuner, og mange kommuner som satset hardt for å møte den nye hverdagen som var varslet oppdager at de klarer ikke unngå ventelister. Da kan det bli kjempevanskelig om pasienter skrives ut for tidlig.

Det er veldig lett å flette en slik politikk inn i vakre ord om at det motvirker institusjonalisering, at psykisk syke kan få hjelp poliklinisk også viser de til hva som har skjedd i somatikken. Psykiatri er ikke somatikk. Vi kan ikke få dagkirurgi eller kikkhullskirurgi i knollen når ting krøller seg og ting blir vanskelig. Scizofreni, psykose og mange andre lidelser forsvinner ikke om vi snur ryggen til. Hjelper det pasienten at døgnbehandlingen kuttes slik at det fortsatt er halvpsykotiske når de skrives ut? Hva skjer om det blir ventetid? Er de selv i istand til å ivareta seg selv og kjempe for sin rett når de fortsatt er psyk i det de skrives ut?

Jeg har ingen god løsning på dette, men jeg ser problemet og tenker at det bør ikke være slik. Og jeg tror ikke at en bør måle hvor mye en klarer å kutte "liggetiden" på døgnbehandling i psykiatrien. Menneskeverv bør kanskje stå øverst. Også får kanskje samfunnet ta den kostnaden?

Ja nei dette ble mye følelser, det skjer mye bra ute i kommunene, men jeg tror endel skriver ut pasienter for tidlig idag, og det kan endre i katastrofer. Det er vel kanskje heller ikke den beste måten å få tilbakeført mennesker til et lokalsamfunn om de blir gående rundt på bydgene halvpsykotiske, maniske eller super paranoide. For det er jo i slike stunder det kan oppstå mye kleint og uheldig. Og folk fleste observerer og konkluderer. De tenker kanskje ikke over at da de så det mennesket sist så var det i full psykose etter en for tidlig utskriving. Om alle mennesker i bygda er redd deg, hvordan skaper folk da nettverk?

Hehe, samme her... Har bodd i en av Midt-Norges største byer, og har nå flyttet 4 mil nordover, og ser ingen mørkere enn meg her, forutenom noen små adoptivbarn av foreldre som ønsker å tjene cash på å fostre de opp i noen år.
Kan høres nedlatende ut om disse fosterforeldrene, men kjenner til de, og de gir faen, så lenge de får penga sine og får disse barna utplassert en annen plass når de nærmer seg voksenalderen.
Det blir vel et annet tema, men siden det er de eneste mørkhudede jeg ser her på bygda, så var det relevant for min del å nevne de.

Dattra mi går heldigvis i barnehage med ett av disse barna, noe som sikkert gir hun noe forståelse for at folk har forskjellig opprinnelse, språk og kultur (dattra mi er bare 2 år, så hu er nok ikke så reflektert enda ).

Syns uansett at det skal være "litt av alt" overalt, om du forstår meg riktig. Ikke bare "belastede steder", og pene strøk. Folk er folk.

Det er jo alltid to sider til en sak, så det blir vanskelig å si akkurat hva som skjer i dette nabolaget. Hvis det faktisk er slik det blir lagt frem i media høres det for meg ut som om det bor folk der som åpenbart er for syke til å bo slik.

Jeg har selv bodd i et litt dårligere strøk, der det var både billige private hybler og det jeg senere fant ut var en bolig for tungt psykisk syke. De private hyblene var fullt opp av innvandrere og narkomane. De gjor enten ingenting ut av seg, eller var hyggelige. På det meste var Politiet innom iblant, eller patruljerte i området. De psykisk syke var derimot skremmende, og det føltes tidvis utrygt. Det sier jeg ikke basert på fordommer, jeg visste ikke engang at boligen var der. Det kommer kun fra erfaringer jeg hadde da jeg bodde der. Nå skal det ikke sies at alle personene i boligen opplevdes slik, men noen av de vegret jeg meg rett og slett for å møte på. Det var folk som alltid gikk ute med følge på dagtid, men av en eller annen grunn gikk rundt alene på kveldstid/nattestid. Plutselig kunne det stå noen midt i veien som pekte og brølte etter forbipasserende, eller du kunne møte på en åpenbart paranoid person som spurte om du var <navn> og som gikk rundt på butikker i nærområdet og utagerte så mye at de ansatte måtte jage personen vekk. Om desse menneskene potensielt kunne være til fare for andre aner jeg ikke, og det er jo litt av grunnen til at desse opplevelsene faktisk kunne være skremmende. Om det er slike opplevelser de har i dette nabolaget så skjønner jeg redselen.

Jeg synes det er utrolig synd at noen mennesker blir så syke at de skremmer folk rundt seg, men når det blir sånn så må det jo vurderes om det faktisk fungerer at de bor i nabolag med så frie tøyler at det til slutt går ut over andre. Det er noe jeg ikke har inntrykk av at nødvendigvis blir vurdert tilstrekkelig i alle tilfeller.

Min tanke er at du er fucked hvis du er psykisk ustabil og ikke har familie. Enten har du familie som tar hånd om deg mens du selv ikke kan, eller så må du håpe at du har samlet opp nok god karma til at folk rundt deg gidder å strekke seg den ekstra meteren for å hjelpe...

Folk ser på person som et utskudd og mange mennesker blir automatisk "onde". Ikke fordi de er onde mot person, men fordi de vil ikke ha noe som helst med den personen å gjøre.

Det er varseltegn i at den personen ikke har familie eller venner som tar hånd om h*n. Enhver oppegående person som ikke har en relasjon til person unngår h*n til enhver tid.

Har selv opplevd å møte på helt ødelagte mennesker som er plassert i kommunal bygning i nærområdet og det er ubehagelig. En voksen dame i 40årene som går kledd i ødelagte klær (poser av og til til og med). Oppfører seg som om hun er 6år og hun tror at alle syns hun er søt men hun er jo drit ekkel og har en helt ekkel energi, nei vet du hva. Det kan tolereres til de grader at hun unngås men der stopper det for meg.

Dette er vel snakk om 12 mennesker? Vedder på at disse som klager er sånne folk som har fult av kameraer i hagen demmes, og det burde dem iallefall ha hvis de anklager en av 12 naboer av å bryte seg inn hos dem.. Dette føler jeg at bare er fordommer as! Dette har egentlig inspirert meg til å undersøke og jeg skal se om jeg klarer å etablere kontakt i denne gaten

Ingen vil ha kommunale boliger oppå seg. Skjønner det godt. Det ødelegger boligprisene. Her jeg bor er det en kommunal bolig og det ser ut som en dass. Ustelt og det henger laken foran vinduene osv osv. Unga flyr rundt til langt på natt og det bråkes og skrikes.

Alle boliger som blir satt opp for tett på andre vil alltid trekke prisen ned uansett. Hvis det trekker prisen enda mere ned at de er kommunale er det jo nettopp på grunn av fordommer som dette:

Hvis hovedproblemet er at det ikke ser bra nok ut kan vi kanskje vurdere å innføre ett nytt lovverk for opphold i kommunale boliger med estetiske minimumskrav med bonus i trygdeytelser for hvert krav som oppfylles. Alternativt kunne vi innført det kinesiske sosiale poeng systemet og gitt masse bonus for bruk av gardiner, ryddighet i hagen og nye mallingsstrøk.


Og dette er særegent for kommunale boliger?

Prat med de først, om ikke dette fungerer kan du sette på denne med youtube repeat og sove hos en kamerat. Om ikke dette hjelper er det bare å skru opp lyden og gjenta. Til slutt vil du få en reaksjon som åpner for ny dialog med ett helt nytt sett med kort å forhandle med. Det er lett å gi faen når alle andre tar hensyn. Men når de til slutt må kontakte deg for at det skal bli stille blir de tvunget til å være med på stilleleken.

Her i byen så er det en slik bolig (med flere beboere) som er nærmeste nabo til en barnehage.
Så ble det bygget en ny barnehage på andre siden av byen, og jaggu meg så blir det en til "rusbolig" rett ved den barnehagen også.

Altså...det er lov å tenke litt. Det finnes jo mange andre plasser hvor man kan legge slike tilbud til - hvorfor rett ved barnehager og skoler? Motstanden mot slike boliger på enkelte lokasjoner er jo helt klart ikke fordomsbasert. Burde vel vært en selvfølge at man ikke har ROP-boliger i umiddelbar nærhet til barn?