Heihei! Den sutrende idioten er tilbake!
TL;DR: Spørsmål først. Jeg vet spm. er vage og vanskelige, men det er verdt et forsøk. Lengre resonnement kommer lenger ned.
Når vil du si at et rusproblem er alvorlig? Når er eneste utvei proffesjonell hjelp?
Jeg sammenligner meg til stadighet med folk jeg ser som har ordentlige problemer. Folk som er hektet på sprøyter
og de som er villige til å gjøre drøyere ting enn jeg er for å ordne neste fiks. De folka sliter utvilsomt.
Men om jeg sammenligner meg med "normale" folk, holder jeg på med ting de ikke engang kunne tenkt seg å gjøre.
Det er ingen hard grense, men den går et sted. Jeg er litt i gråsonen der. Er det noen der ute som har en slags
"definisjon" på når det går fra "dette klarer du selv" til "du må ha hjelp"? Kan komme med spesifikk info om nødvendig.
Hvor mye er det normalt at benzo påvirker hukommelsen?
Det er klart du "blacker" på 10 rivo, men jeg har aldri spist 10 rivo. Jeg knasket Ksalol i to uker, men i mengder
jeg trodde var små. En kvart, en halv, et par ganger om dagen. Noen kvelder en hel. Tenkte det var så lite at det
fikk gå bra. Det var helt til jeg spurte noen om ikke ((den greia jeg skulle være med på)) var i neste uke.
Det hadde vært i forrige uke, og jeg husket ikke det. Jeg skulle være der, men jeg vet ikke om jeg var der eller ikke.
Skal det virkelig ikke mer til? Jeg har definitivt ikke "blacket", men det er som om jeg ikke har dannet noen
ordentlige minner fra de siste to ukene. Er det noen som vet om så lite benz kan fakke så med hodet ditt? Er det lite eller mye?
Dere som sliter/ har slitt med alkohol:
Har dere vært hos legen og fått vitamin B- 12? Hørt at aklohol ødelegger for dette og at B- 12- mangel fort fører til depresjon.
Jeg vil gjerne høre om du vet noe om dette.
Spenning i kjeven på LSD?
Det har satt en liten stopper for nytelsen av mine forrige turer. Har hørt at magnesium skal hjelpe mot dette. Erfaringer?
Hadde en tur planlagt til høsten, men den blir nok ikke noe av nå...
I Juni skrev jeg at jeg skulle være rusfri i 30 dager. Det ble ikke noe av. Naturligvis. Jeg tror det var August- September- ish jeg faktisk var alkoholfri i 30 dager. Det var jeg. Ikke en dråpe. Men jeg hadde da brukt hasj og benz i mellomtiden, så det var en hul seier. Egentlig ingen seier i det hele tatt. Etter det har jeg hatt småsprekker her og der, ikke noe alvorlig.
Men for to- tre uker siden sprakk jeg noe så jævlig. Gikk ordentlig på blodfylla i et par dager og fant ut av at det var en god ide å stikke til en jeg kjenner for å ordne noe knips. Kjøpte 5 stk. og kritet et brett med Ksalol. I hodet mitt er kriting av dop et rødt flagg. Jeg har sverget for meg slev flere ganger at "benzo skal jeg hvertfall ikke begynne med". Man kan ikke putte ting tilbake i Pandoras eske. Det har blitt noe jeg "driver med" nå. Jeg kan aldri glemme hvor sinnsykt digg det er å bare stenge tankekjøret ute og bare slappe av. Kan hende det bare er jeg som lurer meg selv, men det føltes virkelig ut som om jeg ble "bedre" av det. Jeg har hatt
åpenbaringer om rekursjon, polymorfisme, lineær algebra og dynamikk mens jeg spiste benz. Som om resten av kapasiteten min ble tilgjengelig så fort jeg fikk stengt "meg selv" ute. Noen som kjenner seg igjen?
Så fort jeg hadde ordnet greiene angret jeg umiddelbart. "Hvorfor i helvete gjør jeg dette mot meg selv?". Men så fort jeg kom hjem, kastet jeg i meg et knips og alt var bra. Nesten. Det er umulig å ikke føle seg litt bra med et hode fullt av stimulanter, men den kjipe følelsen trengte igjennom. Jeg er glad på utsiden, men så pill råtten inni. Disse knipsene hadde jeg jo liksom kjøpt for noen kompiser og meg selv fordi vi skulle rulle et par uker fra nå. I løpet av en uke hadde jeg allerede spist to stk alene. MDMA er da relativt trygt om du betrakter det i et vakuum. Lite nevrotoksisk osv., men det skal ikke spises flere ganger i uken. Jeg har mistet respekten for dette også nå.
Jeg har drevet med regelrett rusmisbruk i 8 år nå. Og alle disse årene har jeg trodd at jeg har hatt det gøy. Jeg har trodd at det har gitt meg noe. Jeg har gjemt meg bak "alle har rett til å se innsiden av sitt eget hode", "dette er bare uskyldig moro", "dette gir meg noe". Men det har ikke gitt meg noe som helst. Det har bare tatt. Jeg trodde hele veien at det ga meg innsikt, selvtillit, glede og inspirajon. Nå tenker jeg heller at det har tatt alt det jeg hadde fra før av og dumpet det ut på en gang. Det har lurt meg til å tro at jeg har hatt det gøy mens jeg har sittet og skadet meg selv. Jeg føler at jeg ikke har noe igjen. Spør folk jeg kjenner, så sier de sikkert at vi er venner,
men jeg føler meg så alene. Det jeg har drevet med er å kvele ubehagelige følelser som kjedsomhet, ensomhet, anger og skam. Der er spiralen.
Jeg har fortalt familien min om problemene mine på generell basis, men jeg har sagt en del ting jeg ikke kan stå for og jeg tror i tillegg ikke de helt har forstått alvoret. Jeg jobber med et brev til dem, men jeg synes det er vanskelig å formulere. I mellomtiden får jeg bare syte her.
Jeg ønsker mer enn noe annet å kunne være som "de andre". Jeg ønsker så inderlig å føle en annen type lykke enn de falske løftene rusmidler gir meg. Jeg vil ikke mer, men jeg tror faen ikke jeg klarer. Det skremmer meg mer enn litt at tanken "jeg kan jo røyke litt heroin bare for å vite hvordan det er" ikke er så fjern lenger. Jeg har tråkket over så mange grenser de siste to årene. Hvorfor skulle det stoppe her?
Jeg er så farlig nære å kjøre meg selv i dass, jeg vet det. Allikevel klare jeg faen ikke la være.
Sprekker jeg ordentlig en gang til, så må det bli proffesjonell hjelp. Eller hva?
Jeg må også legge til, som jeg glemte, at sist gang jeg "kvittet meg med alt" så gjorde jeg ikke egentlig det. Jeg ga det til en jeg kjenner. Det var liksom ikke borte da. Jeg kunne alltids gå å hente det igjen. Det gjorde jeg dog aldri.
Men denne gangen, 01.10.2020 kl. 23:19 gjorde jeg det. Da kastet jeg det jeg hadde igjen i dass. Spylte faenskapet ned. Jeg tar det som en liten seier. Det var ca. 1000 kr rett i dass, men det føltes godt å kaste det.
TL;DR: Spørsmål først. Jeg vet spm. er vage og vanskelige, men det er verdt et forsøk. Lengre resonnement kommer lenger ned.
Når vil du si at et rusproblem er alvorlig? Når er eneste utvei proffesjonell hjelp?
Jeg sammenligner meg til stadighet med folk jeg ser som har ordentlige problemer. Folk som er hektet på sprøyter
og de som er villige til å gjøre drøyere ting enn jeg er for å ordne neste fiks. De folka sliter utvilsomt.
Men om jeg sammenligner meg med "normale" folk, holder jeg på med ting de ikke engang kunne tenkt seg å gjøre.
Det er ingen hard grense, men den går et sted. Jeg er litt i gråsonen der. Er det noen der ute som har en slags
"definisjon" på når det går fra "dette klarer du selv" til "du må ha hjelp"? Kan komme med spesifikk info om nødvendig.
Hvor mye er det normalt at benzo påvirker hukommelsen?
Det er klart du "blacker" på 10 rivo, men jeg har aldri spist 10 rivo. Jeg knasket Ksalol i to uker, men i mengder
jeg trodde var små. En kvart, en halv, et par ganger om dagen. Noen kvelder en hel. Tenkte det var så lite at det
fikk gå bra. Det var helt til jeg spurte noen om ikke ((den greia jeg skulle være med på)) var i neste uke.
Det hadde vært i forrige uke, og jeg husket ikke det. Jeg skulle være der, men jeg vet ikke om jeg var der eller ikke.
Skal det virkelig ikke mer til? Jeg har definitivt ikke "blacket", men det er som om jeg ikke har dannet noen
ordentlige minner fra de siste to ukene. Er det noen som vet om så lite benz kan fakke så med hodet ditt? Er det lite eller mye?
Dere som sliter/ har slitt med alkohol:
Har dere vært hos legen og fått vitamin B- 12? Hørt at aklohol ødelegger for dette og at B- 12- mangel fort fører til depresjon.
Jeg vil gjerne høre om du vet noe om dette.
Spenning i kjeven på LSD?
Det har satt en liten stopper for nytelsen av mine forrige turer. Har hørt at magnesium skal hjelpe mot dette. Erfaringer?
Hadde en tur planlagt til høsten, men den blir nok ikke noe av nå...
I Juni skrev jeg at jeg skulle være rusfri i 30 dager. Det ble ikke noe av. Naturligvis. Jeg tror det var August- September- ish jeg faktisk var alkoholfri i 30 dager. Det var jeg. Ikke en dråpe. Men jeg hadde da brukt hasj og benz i mellomtiden, så det var en hul seier. Egentlig ingen seier i det hele tatt. Etter det har jeg hatt småsprekker her og der, ikke noe alvorlig.
Men for to- tre uker siden sprakk jeg noe så jævlig. Gikk ordentlig på blodfylla i et par dager og fant ut av at det var en god ide å stikke til en jeg kjenner for å ordne noe knips. Kjøpte 5 stk. og kritet et brett med Ksalol. I hodet mitt er kriting av dop et rødt flagg. Jeg har sverget for meg slev flere ganger at "benzo skal jeg hvertfall ikke begynne med". Man kan ikke putte ting tilbake i Pandoras eske. Det har blitt noe jeg "driver med" nå. Jeg kan aldri glemme hvor sinnsykt digg det er å bare stenge tankekjøret ute og bare slappe av. Kan hende det bare er jeg som lurer meg selv, men det føltes virkelig ut som om jeg ble "bedre" av det. Jeg har hatt
åpenbaringer om rekursjon, polymorfisme, lineær algebra og dynamikk mens jeg spiste benz. Som om resten av kapasiteten min ble tilgjengelig så fort jeg fikk stengt "meg selv" ute. Noen som kjenner seg igjen?
Så fort jeg hadde ordnet greiene angret jeg umiddelbart. "Hvorfor i helvete gjør jeg dette mot meg selv?". Men så fort jeg kom hjem, kastet jeg i meg et knips og alt var bra. Nesten. Det er umulig å ikke føle seg litt bra med et hode fullt av stimulanter, men den kjipe følelsen trengte igjennom. Jeg er glad på utsiden, men så pill råtten inni. Disse knipsene hadde jeg jo liksom kjøpt for noen kompiser og meg selv fordi vi skulle rulle et par uker fra nå. I løpet av en uke hadde jeg allerede spist to stk alene. MDMA er da relativt trygt om du betrakter det i et vakuum. Lite nevrotoksisk osv., men det skal ikke spises flere ganger i uken. Jeg har mistet respekten for dette også nå.
Jeg har drevet med regelrett rusmisbruk i 8 år nå. Og alle disse årene har jeg trodd at jeg har hatt det gøy. Jeg har trodd at det har gitt meg noe. Jeg har gjemt meg bak "alle har rett til å se innsiden av sitt eget hode", "dette er bare uskyldig moro", "dette gir meg noe". Men det har ikke gitt meg noe som helst. Det har bare tatt. Jeg trodde hele veien at det ga meg innsikt, selvtillit, glede og inspirajon. Nå tenker jeg heller at det har tatt alt det jeg hadde fra før av og dumpet det ut på en gang. Det har lurt meg til å tro at jeg har hatt det gøy mens jeg har sittet og skadet meg selv. Jeg føler at jeg ikke har noe igjen. Spør folk jeg kjenner, så sier de sikkert at vi er venner,
men jeg føler meg så alene. Det jeg har drevet med er å kvele ubehagelige følelser som kjedsomhet, ensomhet, anger og skam. Der er spiralen.
Jeg har fortalt familien min om problemene mine på generell basis, men jeg har sagt en del ting jeg ikke kan stå for og jeg tror i tillegg ikke de helt har forstått alvoret. Jeg jobber med et brev til dem, men jeg synes det er vanskelig å formulere. I mellomtiden får jeg bare syte her.
Jeg ønsker mer enn noe annet å kunne være som "de andre". Jeg ønsker så inderlig å føle en annen type lykke enn de falske løftene rusmidler gir meg. Jeg vil ikke mer, men jeg tror faen ikke jeg klarer. Det skremmer meg mer enn litt at tanken "jeg kan jo røyke litt heroin bare for å vite hvordan det er" ikke er så fjern lenger. Jeg har tråkket over så mange grenser de siste to årene. Hvorfor skulle det stoppe her?
Jeg er så farlig nære å kjøre meg selv i dass, jeg vet det. Allikevel klare jeg faen ikke la være.
Sprekker jeg ordentlig en gang til, så må det bli proffesjonell hjelp. Eller hva?
Jeg må også legge til, som jeg glemte, at sist gang jeg "kvittet meg med alt" så gjorde jeg ikke egentlig det. Jeg ga det til en jeg kjenner. Det var liksom ikke borte da. Jeg kunne alltids gå å hente det igjen. Det gjorde jeg dog aldri.
Men denne gangen, 01.10.2020 kl. 23:19 gjorde jeg det. Da kastet jeg det jeg hadde igjen i dass. Spylte faenskapet ned. Jeg tar det som en liten seier. Det var ca. 1000 kr rett i dass, men det føltes godt å kaste det.
Sist endret av Tournesol; 7. oktober 2020 kl. 21:46.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
