Heisann! Ønsker alle en fin Nyttårsfeiring
Jeg har nylig utsatt meg selv for en tankevekkende og skremmende hendelse. Jeg har nemlig inntatt 4 gram cubensis mens jeg drakk sitronsaft utblandet i vann (half-assed lemon tek), samtidig som jeg snortet 8 mg 2C-B for å føle meg mer våken (det begynte å nærme seg leggetid på dette tidspunktet, så jeg følte meg litt trøtt). Det er ikke første gang jeg gjør noe sånt, 2C-B dosering pleier egentlig å være dobbelt så høy, og som mange her vet - passer 2C-B i blanding med en del forskjellig. Må også nevne at jeg sluttet brått å ta trippel magnesium daglig (175-350 mg) 3-4 dager før hendelsen.
Etter en joint begynte turen å bygge seg opp raskt, men stemningen var likevel meget eiforisk og trivelig (jeg er ganske innrøkt). Jeg satt mye med nakken under strain fordi jeg brukte mye tid på å rulle en til joint. Grunnen til at jeg nevner nakken blir åpenbar litt lenger ned i teksten. Etter hvert startet jeg å kle på meg for å gå ut i kulden og se på stjernehimmel, samt sette fyr på J'en. Endte opp med å vandre lenge forvirret, fullt påkledd inne i huset før jeg endelig kom meg ut.
Kom meg inn i senga etterpå og begynte å peake (det har gått 3-3,5 timer etter inntak). Stemningen blir grim, jeg får en strøm av negative tanker om meg selv og min livssituasjon (ikke uvanlig på sopp for min del), som jeg takler ved hjelp av tilsynelatende utrolig dyp empati for personer som er nære meg og etterhvert - alt som eksisterer. Samme skjedde på min forrige tur, 3 uker før, der jeg fikk en uforklarlig primal fear rett før egodød inntraff og jeg fikk et valg mellom noe som jeg tolket som et tilbud om oppstigning til høyere nivå av bevisthet eller komme tilbake til der jeg er nå. Siden jeg ble usikker på hva tilbudet om oppstigning innebærer (fysisk død? psykose?), så takket jeg tungt "nei" og landet trygt.
Denne gangen, da jeg prøvde å gjenskape opplevelsen i tryggere omstendigheter, ble jeg rammet av en annen form for frykt. Jeg kom på at jeg er trenger en snus, og da tok jeg en. Kort tid etterpå opplevde jeg sinnsyk hjertebank, jeg lå i senga, men hjertet slo hardt mot brystkassen som om jeg nettopp holdt på å bli påkjørt. Jeg ble klinkende edru momentant, reiste meg opp i panikk, uten å vite hva jeg skal gjøre. Jeg prøvde å sitte med rett rygg og puste rolig, men klarte det ikke, frykten økte pulsen og jeg havnet i en positiv loop. Jeg bestemte meg for å få en edru person til å avgjøre om jeg trenger profesjonell hjelp og fikk en medisinstudent fra kollektivet til å se på saken. Vedkommende målte blodtrykket mitt (jeg klarte ikke å få noe mening ut av tallene på skjermen) og senket blodtrykket mitt over tid - først med blodtrykksmedisin, så diuretika. Jeg kjente konstant uskarp smerte i høyre bakdelen av nakken under og etter hendelsen (føles som en sammenklemt nerve), samt smerter i brystet. Jeg var nokså overbevisst om at jeg enten holder på å dø eller bli lam.
Det har ikke gjentatt seg de neste dagene, før jeg, for å teste en hypotese, tok en liten toke av DMT for å se om jeg får en lignende reaksjon (man bør selvsagt ikke leke slik med helsen sin). Reaksjonen fikk jeg, ikke like ekstrem, men det fikk meg fortsatt til å angre 100 ganger. Alt gikk over av seg selv etter ca 30 min, så lenge stoffet befant seg i blodet, I guess.
Jeg har tenkt å bestille en time hos fastlegen for å få dette undersøkt. Frem til jeg vet med sikkerhet hva som feiler meg, kommer jeg til å holde meg unna alt, det er virkelig lite artig å være overbevisst om at man dør.
Jeg lurer på om noen har opplevd noe lignende? Og hvor mye er det trygt å fortelle til fastlegen? Jeg er klar over at man ikke bør nevne cannabis eller signalisere at man bedriver misbruk. Jeg er forresten i starten av 20-årene, meget nikotinisert, utsatt for veldig mye stress, trener så og si ikke, spiser lite (er noe undervektig). Ganske erfaren med psykedelika, har hatt ca ett halvtårsperiode med stimulantmisbruk for ei god stund tilbake.
Jeg har nylig utsatt meg selv for en tankevekkende og skremmende hendelse. Jeg har nemlig inntatt 4 gram cubensis mens jeg drakk sitronsaft utblandet i vann (half-assed lemon tek), samtidig som jeg snortet 8 mg 2C-B for å føle meg mer våken (det begynte å nærme seg leggetid på dette tidspunktet, så jeg følte meg litt trøtt). Det er ikke første gang jeg gjør noe sånt, 2C-B dosering pleier egentlig å være dobbelt så høy, og som mange her vet - passer 2C-B i blanding med en del forskjellig. Må også nevne at jeg sluttet brått å ta trippel magnesium daglig (175-350 mg) 3-4 dager før hendelsen.
Etter en joint begynte turen å bygge seg opp raskt, men stemningen var likevel meget eiforisk og trivelig (jeg er ganske innrøkt). Jeg satt mye med nakken under strain fordi jeg brukte mye tid på å rulle en til joint. Grunnen til at jeg nevner nakken blir åpenbar litt lenger ned i teksten. Etter hvert startet jeg å kle på meg for å gå ut i kulden og se på stjernehimmel, samt sette fyr på J'en. Endte opp med å vandre lenge forvirret, fullt påkledd inne i huset før jeg endelig kom meg ut.
Kom meg inn i senga etterpå og begynte å peake (det har gått 3-3,5 timer etter inntak). Stemningen blir grim, jeg får en strøm av negative tanker om meg selv og min livssituasjon (ikke uvanlig på sopp for min del), som jeg takler ved hjelp av tilsynelatende utrolig dyp empati for personer som er nære meg og etterhvert - alt som eksisterer. Samme skjedde på min forrige tur, 3 uker før, der jeg fikk en uforklarlig primal fear rett før egodød inntraff og jeg fikk et valg mellom noe som jeg tolket som et tilbud om oppstigning til høyere nivå av bevisthet eller komme tilbake til der jeg er nå. Siden jeg ble usikker på hva tilbudet om oppstigning innebærer (fysisk død? psykose?), så takket jeg tungt "nei" og landet trygt.
Denne gangen, da jeg prøvde å gjenskape opplevelsen i tryggere omstendigheter, ble jeg rammet av en annen form for frykt. Jeg kom på at jeg er trenger en snus, og da tok jeg en. Kort tid etterpå opplevde jeg sinnsyk hjertebank, jeg lå i senga, men hjertet slo hardt mot brystkassen som om jeg nettopp holdt på å bli påkjørt. Jeg ble klinkende edru momentant, reiste meg opp i panikk, uten å vite hva jeg skal gjøre. Jeg prøvde å sitte med rett rygg og puste rolig, men klarte det ikke, frykten økte pulsen og jeg havnet i en positiv loop. Jeg bestemte meg for å få en edru person til å avgjøre om jeg trenger profesjonell hjelp og fikk en medisinstudent fra kollektivet til å se på saken. Vedkommende målte blodtrykket mitt (jeg klarte ikke å få noe mening ut av tallene på skjermen) og senket blodtrykket mitt over tid - først med blodtrykksmedisin, så diuretika. Jeg kjente konstant uskarp smerte i høyre bakdelen av nakken under og etter hendelsen (føles som en sammenklemt nerve), samt smerter i brystet. Jeg var nokså overbevisst om at jeg enten holder på å dø eller bli lam.
Det har ikke gjentatt seg de neste dagene, før jeg, for å teste en hypotese, tok en liten toke av DMT for å se om jeg får en lignende reaksjon (man bør selvsagt ikke leke slik med helsen sin). Reaksjonen fikk jeg, ikke like ekstrem, men det fikk meg fortsatt til å angre 100 ganger. Alt gikk over av seg selv etter ca 30 min, så lenge stoffet befant seg i blodet, I guess.
Jeg har tenkt å bestille en time hos fastlegen for å få dette undersøkt. Frem til jeg vet med sikkerhet hva som feiler meg, kommer jeg til å holde meg unna alt, det er virkelig lite artig å være overbevisst om at man dør.
Jeg lurer på om noen har opplevd noe lignende? Og hvor mye er det trygt å fortelle til fastlegen? Jeg er klar over at man ikke bør nevne cannabis eller signalisere at man bedriver misbruk. Jeg er forresten i starten av 20-årene, meget nikotinisert, utsatt for veldig mye stress, trener så og si ikke, spiser lite (er noe undervektig). Ganske erfaren med psykedelika, har hatt ca ett halvtårsperiode med stimulantmisbruk for ei god stund tilbake.