Her har dere ett eksempel på dobbeltmoral.
I fjor begikk jeg ett ran på en butikk. Jeg ble arrestert og siktet samme natt. Tilståelsen kom påfølgende dag.
Jeg er en psykiatrisk pasient. Og som konsekvens av dette ranet, ble jeg nok en gang plassert i psykiatrien. Hos en DPS (som står for Distrikt Psykiatrisk Sykehus) i Bergensdistriktet, som er en åpen og frivillig post.
Tidlig i oppholdet valgte min behandler å henvise meg til Sikkerhetsavdelingen på Sandviken for vurdering. Under samtaler med en annen behandler, mens jeg fremdeles var på den samme DPSen, uttalte jeg fantasier om drapstokt og lignende. Dette var før jeg ble bedre.
Jeg ble så utskrevet etter nesten tre måneder i behandling ved DPSen. Dette var to uker før første time med Sikkerhetsavdelingen med Sandviken, og fire uker før avklaringen derfra kom. I fire uker var jeg altså en fri mann, antatt av psykiatrien som så farlig at jeg måtte få en vurdering fra avdelingen som behandler farlige psykiatriske pasienter. Noen av dem er drapsmenn.
Fylkeslegen gjorde jeg oppmerksom på dette for to uker siden. Responsen fra dem var at i dette tilfellet hadde intet gale skjedd.
Ved årtusenskiftet oppsøkte en asylsøker psykiatrien i Oslo. Etter at han ble avvist, kjøpte han en kniv, gikk på en trikk, stakk ned tilfeldige mennesker og drepte en ung mann.
Bergen, du var heldig denne gangen. Jeg er en harmløs bruker av psykiatrien, ifølge Sikkerhetsavdelingen ved Sandviken.
Føler dere at dette var en harmløs situasjon? Er det ikke rett og rimelig å anta at om man vurderer noen så farlig som i mitt tilfelle; om man skal henvises til en annen spesialist, burde det ikke være den som det henvises til som skal avgjøre håndteringen av vedkommende eller den aktuelle saken? Ihvertfall i slike eksempler? Ellers skulle vel en henvisning aldri vært foretatt?
Med andre ord: Hva var meningen med henvisningnen i dette tilfellet, dersom de skulle finne ut på egen hånd at jeg var harmløs? Har en frivillig og åpen post egentlig til egenskap å gjennkjenne f.eks. en Hannibal Lecter mer enn en institusjon som er spesialisert på området med farlige og manipulerende psykiatriske pasienter?
Men uansett så må vi verge oss fra å straffe potensielt farlige mennesker ved å fengsle dem i psykiatrien på forskudd for noe de ennå ikke har gjort. Minority Report er en film som kan utdanne på dette emnet.
Til slutt vil jeg si at det er påfallende at hverken VG eller BT virker til å ta dette alvorlig. Jeg har forsøkt å varsle media om dette ved flere anledninger. Ringte aftenposten igår. Dere kan jo selv vurdere hvilken tillit dere ønsker å ha til psykiatri, media og fylkeslegen i Hordaland, når slikt som dette kan gå upåaktet hen.
PS: Forslag til måter å få denne saken frem i lyset på mottas med glede.
I fjor begikk jeg ett ran på en butikk. Jeg ble arrestert og siktet samme natt. Tilståelsen kom påfølgende dag.
Jeg er en psykiatrisk pasient. Og som konsekvens av dette ranet, ble jeg nok en gang plassert i psykiatrien. Hos en DPS (som står for Distrikt Psykiatrisk Sykehus) i Bergensdistriktet, som er en åpen og frivillig post.
Tidlig i oppholdet valgte min behandler å henvise meg til Sikkerhetsavdelingen på Sandviken for vurdering. Under samtaler med en annen behandler, mens jeg fremdeles var på den samme DPSen, uttalte jeg fantasier om drapstokt og lignende. Dette var før jeg ble bedre.
Jeg ble så utskrevet etter nesten tre måneder i behandling ved DPSen. Dette var to uker før første time med Sikkerhetsavdelingen med Sandviken, og fire uker før avklaringen derfra kom. I fire uker var jeg altså en fri mann, antatt av psykiatrien som så farlig at jeg måtte få en vurdering fra avdelingen som behandler farlige psykiatriske pasienter. Noen av dem er drapsmenn.
Fylkeslegen gjorde jeg oppmerksom på dette for to uker siden. Responsen fra dem var at i dette tilfellet hadde intet gale skjedd.
Ved årtusenskiftet oppsøkte en asylsøker psykiatrien i Oslo. Etter at han ble avvist, kjøpte han en kniv, gikk på en trikk, stakk ned tilfeldige mennesker og drepte en ung mann.
Bergen, du var heldig denne gangen. Jeg er en harmløs bruker av psykiatrien, ifølge Sikkerhetsavdelingen ved Sandviken.
Føler dere at dette var en harmløs situasjon? Er det ikke rett og rimelig å anta at om man vurderer noen så farlig som i mitt tilfelle; om man skal henvises til en annen spesialist, burde det ikke være den som det henvises til som skal avgjøre håndteringen av vedkommende eller den aktuelle saken? Ihvertfall i slike eksempler? Ellers skulle vel en henvisning aldri vært foretatt?
Med andre ord: Hva var meningen med henvisningnen i dette tilfellet, dersom de skulle finne ut på egen hånd at jeg var harmløs? Har en frivillig og åpen post egentlig til egenskap å gjennkjenne f.eks. en Hannibal Lecter mer enn en institusjon som er spesialisert på området med farlige og manipulerende psykiatriske pasienter?
Men uansett så må vi verge oss fra å straffe potensielt farlige mennesker ved å fengsle dem i psykiatrien på forskudd for noe de ennå ikke har gjort. Minority Report er en film som kan utdanne på dette emnet.
Til slutt vil jeg si at det er påfallende at hverken VG eller BT virker til å ta dette alvorlig. Jeg har forsøkt å varsle media om dette ved flere anledninger. Ringte aftenposten igår. Dere kan jo selv vurdere hvilken tillit dere ønsker å ha til psykiatri, media og fylkeslegen i Hordaland, når slikt som dette kan gå upåaktet hen.
PS: Forslag til måter å få denne saken frem i lyset på mottas med glede.