Heisan! litt kort historie om meg... Har alltid hvert interessert i data og har bestandig hvert ivrig i å få meg en utdannelse i et yrket som har med data. Pappa jobber innen data og har egentlig bare masse forskjellige microsoft serifiseringer som gjør at han kan få seg jobb... Han har jo da også mye erfaring i yrket som jeg tipper også hjelper.
På ungdomsskolen var jeg ivrig å begynne på IKT-servicefag, men etter en hospitering der via ungdomsskolen ble jeg utrolig uinteressert i hele greia.. Var 7 måneder inn i studiet og lærerne brukte timer på å lære elevene hvordan man skal bruke gmail...
Pappa er heller ikke noe ivrig på at jeg skal gå denne linjen da han nevner at det er vanskelig å få jobb.
(Vil si at jeg har god erfaring med pc og kan gjøre det meste.. Null erfaring med ms server, men regner med at det går fint)
Har aldri hvert noe flink i fag (som dere sikkert begynner å skjønne på hvordan jeg skriver...) så allmenn/studiespes har aldri hvert noen mulighet slik som jeg har sett på det...
Jeg klarte da av alle ting å bli dratt inn på helse og oppvekst linja, valgte da helsefagarbeider andre året, og er nå 5 måneder inn i lærlingtiden som helsefagarbeider.
Jeg skjenner selv at jeg begynner å bli psykisk sliten av jobben. kan feks brått bryte ut i gråt når jeg kommer hjem ifra jobb... Dette skjedde også når jeg hadde praksis mens jeg gikk på andre året som helsefagarbeider, men skjenner virkelig hvor krevende det er for meg.
Jobben i seg selv er ikke så krevende (sett bort ifra at alle slenger dritt oppgaver etter meg.. jeg er jo lærling så forventer ikke akkurat noe prima oppgaver men, men) men det er bare den følelsen av at jeg utdanner meg til en jobb som jeg er 110% sikker at jeg aldri kommer til å jobbe i etter utdanningen.
Er også utrolig flau at jeg har dette yrket/jobben. Flertall av mine venner aner forsatt ikke hvilken linje jeg går på..
Så spørsmålet mitt er egentlig om noen har tips/råd til meg? Vurderer å slutte nå, finne en jobb også begynne som på IKT til skolestart. Er ikke ute etter at folk skal si at jeg burde stoppe utdanninga for lenge siden, jeg vet jeg burde, men jeg gjorde det ikke... i fucked up!
På ungdomsskolen var jeg ivrig å begynne på IKT-servicefag, men etter en hospitering der via ungdomsskolen ble jeg utrolig uinteressert i hele greia.. Var 7 måneder inn i studiet og lærerne brukte timer på å lære elevene hvordan man skal bruke gmail...
Pappa er heller ikke noe ivrig på at jeg skal gå denne linjen da han nevner at det er vanskelig å få jobb.
(Vil si at jeg har god erfaring med pc og kan gjøre det meste.. Null erfaring med ms server, men regner med at det går fint)
Har aldri hvert noe flink i fag (som dere sikkert begynner å skjønne på hvordan jeg skriver...) så allmenn/studiespes har aldri hvert noen mulighet slik som jeg har sett på det...
Jeg klarte da av alle ting å bli dratt inn på helse og oppvekst linja, valgte da helsefagarbeider andre året, og er nå 5 måneder inn i lærlingtiden som helsefagarbeider.
Jeg skjenner selv at jeg begynner å bli psykisk sliten av jobben. kan feks brått bryte ut i gråt når jeg kommer hjem ifra jobb... Dette skjedde også når jeg hadde praksis mens jeg gikk på andre året som helsefagarbeider, men skjenner virkelig hvor krevende det er for meg.
Jobben i seg selv er ikke så krevende (sett bort ifra at alle slenger dritt oppgaver etter meg.. jeg er jo lærling så forventer ikke akkurat noe prima oppgaver men, men) men det er bare den følelsen av at jeg utdanner meg til en jobb som jeg er 110% sikker at jeg aldri kommer til å jobbe i etter utdanningen.
Er også utrolig flau at jeg har dette yrket/jobben. Flertall av mine venner aner forsatt ikke hvilken linje jeg går på..
Så spørsmålet mitt er egentlig om noen har tips/råd til meg? Vurderer å slutte nå, finne en jobb også begynne som på IKT til skolestart. Er ikke ute etter at folk skal si at jeg burde stoppe utdanninga for lenge siden, jeg vet jeg burde, men jeg gjorde det ikke... i fucked up!