Ungene er 7 og 9, hvert år kler jeg meg ut som julenissen og sniker meg. Ringer på min egen dør og gir dem to av pakkene som har ligget under juletreet.. allerede her er det jo en logisk brist de burde tenke ut.. Deretter går jeg tilbake til boden, kler meg tilbake til normale klær og er alltid overrasket over å høre hvem som har vært på besøk.

Prata med en nabo om dette og han sier at når han får barn skal han ikke "lure" dem slik. Selv mener jeg at man bør prøve å lure barna så lenge det er mulig..

kjør debatt mens jeg går å kler meg om..hehe God Jul Freaks!!

Hvis du har fått dem til å tro på nissen til de er 7 og 9 er du god! Sikker på at de ikke bare spiller med på denne "juleleken" slik som alle andre?

Er sikkert ikke verre å lure kidsa med Julenissen enn med Gud.. Jeg gjør ingen av delene.

Man påfører da strengt talt ikke ungene nevneverdig skade av å lure dem med julenissen, i motsetning til hva man gjør med å lure folk med Gud, så det er ingen god sammenligning.

Er skuffelsen ved å finne ut sannheten om julenissen større enn gleden av å tro at det er reelt? Jeg mener nei, altså at gleden er større. Kjør på, så lenge de syns det er morsomt og spennende.

Husker når jeg var liten og fattern kledde seg ut. Ingenting som slo den gleden over nissen på julaften nei. Meeen ett år så fant naboungene ut at det var mistenkelig at faren deres var vekk når nissen var der. Så da byttet fattern og deres far hus. Sånn at riktig far var hjemme når nissen for en gangs skyld kom. De var vel rundt 18 før de innså at det var min far som hadde vært nisse der. Jeg trur faktisk fattern fortalte dem selv. Husker jeg stusset over at nissen hadde fått nordlands dialekt men worse things has happen så hvorfor ikke.

Jaja, stod der i nissekostymet med to pakker og ungene kom og åpnet,

Julenissen: "God Jul , her er en pakke til X", deretter "God Jul, her er en pakke til Y"
Yngstemann: "God Jul pappa!"

...................

Etterpå:

-Du klarte ikke å lure oss i fjor heller, men bare fortsett....

Så dem har nok ikke vondt av det, men som ellers her på freak innrømmer jeg INGENTING.

Nekt, nekt og nekt.

ser egentlig ikke problemet med la barna tro det. ser det når jeg driver og er julenisse her med naboene så litt morro er det synst jeg.

At det er et slags kollektivt "coming of age"-traume å finne ut av nissen ikke finnes, det mistenker jeg for å være ikke noe mer enn et velbrukt plot fra amerikansk film. Jeg har aldri hørt om noen som har opplevd dette på ordentlig, i Norge.

Alle ekte barn skjønner at dette er en person med et kostyme. Hvis de synes det er gøy, så kjør på. Hvis de synes det er skummelt, la være. Men at det er en nisse som har flydd fra nordpolen i en reinsdyrslede, det er det nok stort sett voksne som ønsker å tro at barna tror.

Synes det er helt greit jeg. Det å tro på noe så godt som det julenissen representerer er jo bare bra! Det er en måte for barn å lære seg at en skal være grei, eller får en ikke godsakene.

Hvorfor er det ingen som kommer med de sedvanlige småhysteriske innspillene om å ivareta norsk kultur og alt dette her?

Jeg har fått inntrykk av at de fleste som er vokst opp i norsk tradisjon også har fått historien om julenissen helt til de selv har funnet ut at denne ikke er faktisk eksisterende.

Tipper det er en million ganger bedre enn å undervise kidsene om at julenissens opprinnelse startet på 1000-tallet og blabla...

Synes det er positivt at ungene får en reality-check på seg selv og finner ut at det ikke er så sannsynlig at julenissen og hans reinsdyr flyr over hele verden og hopper ned i pipene til stort og smått..

Ja det burde man.

Selv savner jeg den tiden jeg trodde på julenissen. Og den gleden jeg hadde hver julaften da jeg sjekket om nissen hadde vært å spist grøten og lagt igjen en gave. Og ikke minst når nissen kom på besøk!
http://www.julebilleder.net//HLIC/68dfd04bbae48c59c8e3a7f81a36b754.gif

Det er jo opp til enhver inviduell. Men jeg ser ihvertfall ikke noe galt i det, for det bringer jo bare glede, og de vokser det fra seg uten å bli noe spesielt skuffa.

Bare glede? Dattera til søstera mi ble livredd for julenissen fordi han såg så stor og skummel ut der han kom inn døra og lagte dyp Hohohoho stemme!
Hun fikk roet ned tårene etterhvert da, etter hun fikk gaver og han forsvant

Husker pappa alltid la fram en bolle med bønner, siden han sa mente at julenissen ikke trenger sukker (kjeks og lignende), men proteiner for å overleve ute i kulda.

En av di store gledene ved å være far er å lure og lære ungene dine jævelskap.
Ble lært av min far at hovedstaden i Sverige var Jokkmokk etter mange sommerferier der som barn. Fikk krangle med hele klassen min på barneskolen om hva som var hovedstaden i Sverige, følte meg nok så dum etterpå.
Søstra mi som var redd julenissen når hun var liten noe som han far og ho mor syns var ekstra artig. Hun er som passe forstyrret den dag idag 15 år etter av en skummel nisse som kom vær jul som barn. Hun dro rundt på 4-5 plasser idag for å være nisser hos andre småbarns familier, selv til noen hun ikke kjente engang haha.
Syns det bare er artig og fine verdier som barna kan føre videre.

Så lenge det gleder unga så spiller det vel faen ikke noe rolle.
De skjønner jo tilslutt at den ikke finnes, er jo ikke sånn at de blir traumatisert av den grunn. Samma med påskeharen, som i grunn gir enda mindre logikk... En hare som flyr rundt å legger egg..