Er det noen andre som har hatt en spirituell oppvåkning?
Har nå flere symptomer på et fenomen som kalles "spiritual awakening" (http://www.youwantthis.org/Symptoms.html)

Etter som jeg forstår står det at det skjer fysiske forandringer i DNAet og hjernen, man gir slipp på sitt tidligere liv og begynner et "nytt" høyere opplyst liv, man innser at det finnes ingen "meg" og at man egentlig er alt, grensen mellom "selv" om "omgivelser" blir sletta, og man oppnår en mye høyere bevisthet. i overgangen er det en helvetes nattsvette som skal være pga kroppen øker temperaturen for å frigjøre gammel energi, våkner flere ganger om natta, har helt ville drømmer, føler energier fra ting og folk rundt meg mye sterkere, har et trykk i hodet som visstnok skal være energi som strømmer inn i "crown shakraen" som det kalles, og begynner å få en annerledes oppfattning av virkeligheten, føles litt som å være kobla på et høyere nettverk av noe slag.

Fenomenet begynner visst å bli ganske kjent, til og med Opera leda en direkte sendt hendelse på tv hvor over 150 land var med, hvor de forklarte hva Spiritual Awakening er og går ut på, og annbefalte alle å gjøre det.

Hadde aldri hørt om dette fenomenet før, men har lest en del om det nå og det virker som det er dette som skjer.
Folk som har opplevd dette sier det er det beste som noen sinne har skjedd dem, og det har forandra livene deres til det bedre på så mange måter. Men gjennom overgangen opplever man mange av symptomene ovenfor og kan visst være ganske så brutalt, noe jeg kan bekrefte.

Er det noen andre som veit noe om dette eller har opplevd det sjøl?

Huff, så fryktelig mye svada det sto der. Det kan godt tenkes at du gjennomgår et lite perspektivskifte, men ta nå og stikk fingeren i jorda littegranne

At noe står flere steder er ikke ensbetydende med at det er riktig. Fysiske endringer i DNA'et som følge av en eller annen oppvåkning, eller et perspektivskifte, er jo helt hysterisk. Videre er det så mye løst snakk om alskens energier, indre kristus og what not til at jeg kan ta det seriøst.

Det jeg derimot erkjenner er at et slikt perspektivskifte er reelt, og at det ofte forekommer ved inntak av hallusinogener og står sentralt i mye spirituell praksis. Jeg har eksperimentert en del og hatt ganske wacky opplevelser selv, så jeg kjenner meg igjen den type opplevelser du hadde under påvirkning av soppen. Det jeg ikke gjør er å oppsøke og ta til meg informasjon som er så utvilsomt fylt med svada. Det er utrolig interessant hva sinnet vårt er i stand til å lage av opplevelser, ja, men det er helt greit å holde hodet litt kaldt.

Jeg vet akkurat hvordan det føles, men å se verden som den virkelig er er det strengt tatt ingen som er i stand til tror jeg. Hva vet vi om hvordan ting egentlig er, utenfor vårt rammeverk? Hele opplevelsen vi har av virkeligheten oppstår innvendig, tilsynelatende pga ytre stimuli. Hvordan ting egentlig er "der ute" kan vi ikke si sikkert. Når du sitter og stirrer ut i skogen og fokuserer inn på, si et tre, så vet du med en gang at dette er et tre. Men hva er dette treet egentlig? Hele konseptet med "et tre" oppstår jo mellom ørene dine.

Selv om du har inntatt et hallusinogen og får en dyp og rørende opplevelse, er du fremdeles innenfor visse rammeverk og betingelser. Jeg skal ikke med det hevde noe om validiteten til slike følelser og opplevelser, men kun at jeg ikke synes det blir korrekt å si at man kan se verden slik den virkelig er. Selv vitenskapen kan i grunn ikke påberope seg noen absolutt sannhet, da den kun kartlegger mønstrene som oppstår i vår kollektive opplevelse av virkeligheten og konstruerer modeller vi kan jobbe med.

Har også følt noe av det samme som deg. Og synes det som "Mullah" og "Sky" sier, om og ta ting du leser på en nettside med en klype salt. Det har jo blidt plasert der av en grunn, for folk som leter etter svar, å er jo veldig lett og med en gang tro det er akkurat sånn det er, siden du har alle "symptomene" osv.. Egentlig er de beste svarene på noe sånt som det her, de du selv finner ut, ikke de du leser eller hører av andre. Alle mennesker er forskjellig og ser på verden forskjellig, for alt vi vet kan det jo hende vi lever i en verden som Jim carrey i filmen "The truman show" bare som et eksempel..

Og ja, man ser virkelig hvordan verden er, og er veldig skummelt det kan jeg si deg. Tenker du for mye på hvordan det er, og prøver og finne svar kan du ende opp med sterk angst osv. For jeg personlig i alle fall, har jo sedd at den verden vi lever i, det er virkelig mye ondskap som liggere ute. Av alle skapninger på jorda, så er mennesket det eneste som er ond, løver og andre rovdyr dreper kun for og overelve selv (Mat til seg, og familie) Mens vi mennesker igjen, vi dreper bare for more oss.
Tror også det er lurt og vente til neste sesong, tror det holder med 1-2 åpenbaringer i året for et normalt menneske
Men ja, man endrer synet sitt på så og si alt etter en tripp på flein!

Jeg tror jeg hadde en ganske lik opplevelse på min førstegangstrip, men det var bare under rusen, ikke etterpå. Etterpå var det bare fascinerende å tenke hvor annerledes hjernen din tenker og hvordan den kan overbevise deg om hvordan de sykeste teorier virker helt obvious. Om jeg hugser riktig så kom jeg fram til at jeg var tilstede i fem dimensjoner, som jeg kalte det, samtidig. Den første dimensjonen, som er den du lever i hverdagen, den dimensjonen du på en måte alltid er i, uten å tenke over det, det er den du bare lever liksom.

Dimensjonene mellom den første og den femte hugser jeg ikke hva gikk ut på, men den femte var den innerste dimensjonen. Dimensjonen som lå bak alt, bak tanker, sanser, følelser, sjel og alt det der. Jeg kunne på en måte se alt som skjedde, vite hva som kom til å skje, hvorfor det skjedde, se meningen med ALT som fantes, alt fra hvorfor en hermetikkboks er en hermetikkboks til hvorfor menneskene er som de er og ja, ALT. Tenk deg at den innerste dimensjonen, den femte dimensjonen, er som å være flue på veggen, der rommet veggen er i, er universet, samtidig som at du, fluen, er regissør til alt. Jeg kom frem til at verden, bare er "min". At vennene mine som jeg trippa med og alle personer og ting rundt meg bare var brikker i min verden. At alt som fantes og ikke fantes bare var en del av min visjon. At alt egentlig foregår i min hjerne, samtidig som at det ikke er en "hjerne", men noe større. Veldig vanskelig å forklare, men vet veldig godt selv hva jeg mener.

Jeg hugser forresten en dimensjon til. Det var at jeg fant ut at "alt" var ÈN. Flere verdener i samme verden på en måte (noe man egentlig kan si er riktig også..?) Tenk deg at hele universet er en klomp. Når du "zoomer" litt inn på den, så får du kanskje verdensrommet. Zoomer du videre får du et bilde av jorda. Om du ser virkelig nøye på et løvblad, så kunne du se at om du zoomet inn på den, var den helt egen verden der også. Det var på en måte en helt spesiell opplevelsen av viten om kjemikalier. At alt egentlig er det. Når du ser på en person, ser du en person. Men grunnen til det er at personen er oppbygd av forskjellige celler og småe greier som tilsammen gjør så du kan se personen.

Sopprusen går som kjent ofte veldig i bølger, og jeg tror egentlig disse dimensjonene bare var forskjellige nivå på hvor sterk rusen var. Det som er merkelig er jeg ofte var på flere nivåer, eller dimensjoner, samtidig. Jeg kunne på en måte tenke parallelt, ha opptil fire-fem forskjellige bevissthetstanker på en gang. Jeg kunne snakke normalt til min kompis om å for eksempel gå på kjøkkenet for å lage mat, samtidig som jeg var helt fucka og tenkte at "dette er ment to be, vi skal gå på kjøkkenet å lage mat nå, og jeg skjønner akkurat hvorfor vi skal det".

Det som etterhvert begynte å plage meg litt, når rusen var på sitt høydepunkt, var at jeg visste meningen med alt og alle, bare ikke meningen med selve universet. Det ble litt paradoksalt, fordi jeg visste på en måte meningen med universet, hvorfor det var til og alt det, men klarte aldri å finne ut meningen med HVORFOR universet var til. Altså hvorfor JEG var til, siden universet egentlig bare var min visjon.

Har ingen anelse på hvordan dere oppfatter det jeg nettopp formidlet, ganske vanskelig å prøve å se hvordan andre kan skjønne det jeg prøver å si, men håper dere skjønner noe. Bare spør. Det skal også sies at i ettertid av trippene så har det ikke vært noen andre følelser enn "pokkern så bra en kveld!" Det er som å være nyfødt i en voksen kropp i en helt ny verden som samtidig er litt kjent. Du kan jo å snakke, noe som vi er opplært til, og vet at et løvblad er et løvblad, men løvbladet er så mye mer (om du tenker at du kan zoome inn på det).

Ikke at jeg vet om dette ikke er sant på flere nivå enn det jeg selv forstår, men hva med dette: Det stemmer at alt du ser er programmet av en sentral "computer" eller hjerne. Det er også riktig at alt som du kan sanses at omgir deg, er designet fra en slags sentral intelligens, nemlig din egen hjerne og din egen intelligens.

"Who is the Master who makes the grass green?", som Robert Anton Wilson ville spurt.

PS. Jeg sier ikke at alt kommer av din intelligens og hjerne, men at alt du opplever kommer av din intelligens og hjerne. Og alt jeg opplever kommer av min, alle andre av sine egne, osv. Det er en viktig forskjell der!

toeless: Jeg vet ikke at Ekchart Tolle ikke skriver om disse greiene her, men han skriver ikke om tilstander han har oppnådd gjennom bruk av stoff. Her har du et klipp der du kan se hva han har å si om LSD: http://www.youtube.com/watch?v=ysYXO43dGtY&t=3m53s

Huh? En egodød er totalt fravær av identitet, ergo også totalt fravær av følelser knyttet til identitet. Hvorfor er en slik opplevelse voldsomt emo?

Det er nok i all hovedsak fordi begrepet blir slengt rundt omkring så vannvittig mye, i alle mulig sammenhenger. Energibegrepet i dens egentlige, vitenskapelig forstand, er noe helt annet enn måten begrepet blir brukt på i mange av disse tilfellene. Det blir brukt så diffust, særlig i forbindelse med spiritualitet og new-age fenomener. Så det er nok ikke det at mange får bakoversveis, men heller det at det tas useriøst og får folk til å rynke på øyenbrynet mens de lurer på hva det egentlig er snakk om.

Og her kommer energibegrepet inn igjen. Hva slags energier er det snakk om? I vitenskap og teknologi har energi en klar, endog abstrakt, betydning. Det er en numerisk kvantitet. Her bruker du ikke bare ordet energi, men energier, for noe en person til enhver tid sender ut. Det stemmer at en person sender ut energi i form av varmestråling til sine omgivelser til enhver tid, men jeg antar at det ikke var dette du siktet til.

Jeg har imidlertid ikke noe problem med å forstå hva du mener Bearass, og ser hvor du kommer fra =)

Jeg forstår ikke hvorfor energi skulle ha noe å gjøre med det å kunne se, tolke og respondere på andres stemningsleie, og jeg kan ikke se at trådstarter egentlig beskriver noe annet. Å prate om energier her tilfører oss derfor ikke noe, men blir heller bare et tredje hjul på vognen for å beskrive helt vanlige fenomen. At man opplever ens egen analyseprosess annerledes og mer levende er hyggelig nok, men det er ikke greit å la det spille ut i grandiose vrangforestillinger.

Har blitt sagt før, men jeg synes dette er viktig nok til å si igjen og igjen

Det med å skru av følelser og tanker er jeg enig i hadde vært en ulempe om man hadde gjort det hver gang, men det er ikke tilfelle. Det er noe jeg har mulighet til å gjøre, og etter å ha slitt litt psykisk siste året er dette veldig positivt for meg. Men slik er selvsagt noe som må begrenses, da jeg tror å "slå av" tanker og følelser egentlig bare flytter de fra bevistheten til underbevistheten. Og muligens kan slå tilbake over tid om de bygges opp og forsterkes i underbevistheten. Til dere som syns man ikke burde oppsøke informasjon etter man har hatt en livsforandrende opplevelse har jeg liten forståelse for. Selvsagt vil man vite hva som har skjedd når egoet/seg selv plutselig oppløses og forsvinner. Og istedenfor å være en bitte liten mikroskopisk del av universet, er man plutselig HELE universet, på en gang. Dette er kanskje dagligdagse greier for deg sommium, men for meg er det mer enn en "liten tripp og ser litt annerledes på ting" Måten du henger deg opp i ting og skriver på gjør vel heller at deg er du som oppleves som umoden her. Hva jeg har skrevet i denne tråden er mine egene erfaringer og opplevelser. Den eneste tredjeparts informasjonen fra meg her var en dårlig side jeg linket til i farta når jeg laget innlegget. Men over til noe anna. Mullah: du er inne på noe der, men har du tenkt på muligheten at verden faktisk skapes av bevistheten din, og ikke bare oppleves gjennom den? (påstår ikke at dette MÅ være sant, slapp av haters Innen kvantefysikk er det nå bevist at en partikkel eksisterer bare på ett sted i tid og rom når den blir observert av en bevist observatør. Når observatøren tas ut av bildet forsvinner partikkelen og omdannes til en bølge av potensiale. Den kan være på flere steder samtidig, og samtidig ikke være på noen av de. Helt til de blir observert, da blir "energi bølgen" låst til å være en partikkel igjen. Det er mange sammenhenger mellom ego død, nær døden opplevelser, spontane mystiske opplevelser og en DMT opplevelse. Og jeg tror alle disse egentlig er det samme. Og jeg tror det kvantefysikken har vist at en partikkel bare eksisterer som en partikkel når den blir observert, og ellers som en energi bølge av potensiale kan forklare Terrence McKenna's teorier og kjente fortellinger om "the Self Transforming Machine Elves" under DMT opplevelsen. DMT oppløser egoet, dermed er det ingen observatør. Og derfor opplever man all bølge energien av potensiale istedenfor de vanlige fysiske solide partikkler. Alle her som har røyket DMT eller studert det mye kjenner nok til energiene og bølgene og de "umulige" tingene som kan skje i en DMT opplevelse. Søk på "double split experiment" på YouTube for en litt bedre forklaring på hvordan partikler og energi fungerer.

Legger med link med litt lettere forklaring. http://www.youtube.com/watch?v=DfPeprQ7oGc

Når man drømmer lever man i en virkelighet skapt fra din egen hjerne. Hjernen din skaper folkene, stedene og innholdet i drømmene. Og det føles så virkelig at man ikke engang skjønner at man sover. Er det da så håpløst vanskelig å se at det samme sannsynligvis skjer mens vi er våkene? At virkeligheten du opplever Skapes av din hjerne, og ikke er noe eksternt du bare Opplever gjennom din hjerne...

Tenk på det, dette manifisteres i drømmer også. Når du drømmer eksisterer bare det du observerer der og da, utenfor det er det ingenting. Bare energibølger av potensiale, og når drømmeren/observatøren kommer til stede blir energibølgene låst og manifistert som partikler drømmeren opplever som virkelighet. Welcome to the matrix motherfuckers

Jeg hadde vært våken lenge, og jeg gikk og la meg.

Før jeg sovnet, mens jeg var i innsovningsfasen husker jeg så på et atom. Så zoomet det ut, og det var noe større, så noe større, så endte jeg til slutt opp med en celle i et øye. Så gråt øyet, og jeg studerte dråpen, og hvordan de fysiske kreftene og trykket hadde formet den dråpen helt fin og rund. Uten tyngdekraft hadde den vært 100% rund. Jeg kommer tilbake til dette med runde objekter senere. Så så jeg hele jorden, en helt rund klump.

Jeg zoomet ut mer, og så på hele verdensrommet. Alle planetene formet sammen i en stor helt rund klump, omringet av sort. Så zoomet det mer og mer ut, og jeg så flere slike verdensrom-kuler.. Jeg så til slutt mange hundre, helt til jeg hadde zoomet så langt ut at jeg kunne se at alle verdensrommene var i en stor kule dem også. Sammen formet dem en kule.

Slikt gikk det på, helt til det gikk innover igjen, og helt til atomet. Så kom jeg til å tenke på at det slutter jo aldri og forme seg da jeg zoomer ut? Hvorfor stopper jeg da det zoomer innover?

Jeg fikk svar fra hjernen min. Jeg tenkte på lys, og mørke først. Fant ut at det finnes ikke noe mørket. Mørket er bare fravær av lys. Med ett det er litt lys i et mørkt rom blir hele rommet litt opplyst. Det finnes ingen grense på hvor lyst det kan bli.

Jeg kom til den konklusjon av at det finnes ikke noe 'mørke'. Mørket er bare fravær av lys. Null lys = 0 lux.

Så¨tenkte jeg på varme og kulde. Kulde er bare fraværet av varme. Det kaldeste noe kan bli er 0 kelvin, som er -272 grader celsius eller noe sånt. Det finnes ingen grense på hvor varmt det er. Jeg kom til den konklusjon av at det finnes ikke kulde, kun varme. 'kulde' er bare mangel på varme. Der det ikke er noe varme er det 0 kelvin.

Jeg tenkte så videre på atomet igjen.. Dette forvirret meg, fordi atomet passer ikke inn i denne sammenhengen? Det må da gå an å få det mindre en et atom om det ikke passer inn?

Dette var min merkelige ''nesten trip opplevelse.'' Vet ikke om det ga noe mening, men for meg gjorde det ihvertfall det. Takker for meg.