Hørte en gang at man ikke kan flytte en annen plass for å bli rusfri, fordi miljøet finner deg uansett hvor du flytter.
Stemmer der? Noen erfaringer?

Bytt tlf nr og slutt å svare på facebook osv. Så lenge du ikke skylder masse penger så er det ingen som kommer etter deg.
Jeg har blitt rusfri for nå fire år sia ved å kutte ut miljøet
Mista noen "goe" venner men når alt kom til alt var det bare rus som holdt oss sammen

Jeg bare "forsvant" klart mange sendte mld å spurte åssen det gikk, om jeg ville henge snart, lenge sia, hvor er du osv men de slutta når de aldri fikk svar. Kun et par stk jeg "slo opp med" og fortalte hvorfor jeg ikke var å se lenger. Man behøver ikke å unnskylde seg for å endre livet sitt til det bedre

Noe annet blir det om man flytter og selv oppsøker samme miljø og type folk pga gammel vane vond og vende. Da blir det umulig
Jeg sleit sosialt og var ensom i flere år etter jeg slutta og føler meg fortsatt malplassert med streite og kan si jeg savner deler av den jeg var med likesinnede men summa sumarum så er det verdt det. Sakte men sikkert har jeg bygd et nytt liv og nye interesser. Eneste jeg angrer på er at jeg ikke slutta enda før

Slutta selv for snart et år siden, de jeg hang med har vært greie og har ikke oppsøkt meg annet enn et par meldinger om hvordan det går.
Men tenkte litt mere på at hvis en person flytter til et annet sted i et forsøk på å bli rusfri, så finner rusmiljøet deg der selv om du ikke oppsøker det, som om folk ser at du er en rusmiljø person liksom

Kler og ter man seg stereotypisk som en som bruker rusmidler eller har hatt et hardt liv kan man tiltrekke seg likesinnede. Men da må man være disiplinert å ikke slippe sånne inn i livet hvis målet er å holde seg på rett spor

Hvor lenge drev du og ruset deg? En ny by er en ny start. Du kan bli den versjonen av deg som du helst vil være. Er det stor avstand fra der du er idag, vil det kreve innsats over tid, en plan og viljen til at du tar gode valg for deg selv og din fremtid. Det betyr at du ikke feks lar deg styre av midlertidige følelser, feks ensomhet fordi det er din første sommer/høytid uten venner, at du innser at suget etter rus krever avledning, og at du er villig til å stå i det selv på harde dager/kvelder. Er du erfaren innen rus, ser du nok selv og hvor rusmiljøet er. Da vet du hvor du ikke skal.

Rent praktisk, jobb, praksisplass, studier hjelper deg både til at du skaffer deg erfaring og kompetansen du trenger for at du skal leve det livet du ønsker. Det betyr at du skal kjempe, og du skal ha det litt "kjedelig", bonusen er at du samtidig bygger nettverk og kanskje og finner gode, nye venner.

Ligger noe i det, ja. Har selv flyttet 3 ganger og det har aldri gått lang tid før jeg har kommet i kontakt med likesinnede. Rus(mis)brukere har en tendens til å finne hverandre, selv om man ikke prøver engang. Det er rart med det...

For min del gikk det fint an å starte på nytt. Ikke for det: jeg tror du fort selv kjenner igjen typen folk du har vært med før, og således fort kan komme i samme omgangskrets på ny om du ikke går aktivt inn for å unngå det

Jeg tipper det er deg selv som finner miljøet og ikke motsatt.

Flyttet i sin tid til en by 3-4 timer unna med hensikt å slutte med rus. Hadde bestemt meg og der ligger nøkkelen. Sleit jævlig en periode og orka ikke mer. Fornya mesteparten av garderoben og la fra meg alle rusfakter etter ankomst. Ingen tok noensinne kontakt, men la fort merke til freaks på stedet. Oppsøkte aldri noen av dem for å oppheve hensikten med flyttinga. Oppførte meg som, ble oppfattet som - og ble behandlet som en vanlig streiting på det nye stedet. Det var en spesiell tid, en hendelse, for hadde et urettferdig dårlig rykte og ble stigmatisert der jeg flyttet fra.