Ja, jeg vet, men problemet mitt er jo at nå om dagen føles det som om alle dager/hele døgnet er et nødstilfelle. Jeg tør ikke å gå ut noe særlig, og jeg sitter isolert inne på soverommet dag ut og dag inn med en voldsom og altoppslukende angst. Jeg utsetter i det lengste å ta Sobril, men utpå ettermiddagen klarer jeg rett og slett ikke mer. Panikkenangsten er så vond, og jeg klarer ikke å bli kvitt den på egenhånd. I tillegg er det helt umulig for meg å sove med så høy angst, så sobrilen hjelper i det minste med at jeg får noen timer med søvn hver natt. Jeg klarer ikke å spise og jeg er redd dette er en nedadgående spiral som jeg ikke kommer meg ut av på egenhånd. Angsten og tvangstankene styrer absolutt alt i livet mitt, og jeg frykter at livet er over og at ingenting kan hjelpe meg. Dette høres overdramatisk ut, men det er dessverre virkeligheten for meg nå om dagen.

Neida, opplevde det ikke som nedsettende, bare skjønte ikke helt hva du mente Det er nok der problemet ligger. Angsten min er så høy om dagen at fornuften min ikke klarer å trenge igjennom. Jeg styres kun av angst, og jeg klarer bare ikke å snu det.