Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  3 1615
Denne posten er til de som bruker Amfetamin og gjerne ikke har gjort det så lenge. Muligens har du hatt en veldig god opplevelse med produktiviteten i livet ditt, jobben din og kanskje tenker :

"Wow, dette er ett vidundermiddel! Hvorfor er det i det hele tatt ulovlig?"

Og spesielt er det til de som vurderer og prøve det for første gang - DONT DO IT!

Klokken er blitt 7 om morgenen og jeg sitter i sofaen og vurderer om jeg skal gå å skyte opp en runde til før eg fortsetter dette skrivet, fordi at jeg vil bli ferdig med det. Nå har jeg ca en halv snusboks igjen med det stoffet og etter den blir tom er jeg ferdig med denne dritten. Det er ihvertfall sånn jeg ser for meg at det blir.

Jeg er ei dame som nærmer seg 30 år nå, som har hatt en lang ruskarriere. Har hatt noen år i ungdomstiden hvor det var synlig og hvor det ble gjort en greie utav det, men har alltid hatt ett dobbeltliv i voksen alder. Ingen som vet at jeg er sprøytemisbruker. Jeg er sånn sett veldig oppegående i min bruk av dette og har greid å forsvare det ovenfor meg selv på grunn av at min karriere og mitt liv har vært på vei oppover lenge.

Har hus og hjem, sterkere økonomisk enn de fleste på min alder og generelt ganske smart rundt disse temaene som omhandler rus og stoffer. Har lest meg opp på alt og diskutert med forskere, samt leger rundt det. Jeg har overbevist leger om at jeg bruker det såpass "riktig" at de respekterer det på en annen måte enn jeg er vant med at de gjør ellers.

Og når jeg sier ellers så har jeg jo sett noen tilfeller da. Kanskje er en av grunnene til at jeg er så "flink pike" fordi at jeg absolutt ikke skulle bli alkoholiker og at jeg absolutt skulle overbevise familie og venner fra den rebelske ungdomstiden min at narkotika var et bedre alternativ enn alkohol som jeg mener har ødelagt mye av min barndom, og min mors barndom før meg. Og videre slik går det oppover i generasjoner i min familie hvor det er alkoholrelaterte traumer som preger mye av våre adferdsmønstre.

Jeg har ikke blitt behandlet som en idiot (slik som enkelte av mine kjære familiemedlemmer har blitt) og heller aldri oppført meg som en idiot mot andre for så og skylde det på rusproblemer og selvmedlidenhet. Jeg har jobbet som en HEST på amfetamin i flere år nå. Det siste året og 2 har nåla vært en sikker del av morgenrutinen. Tar det aldri etter kl. 12.00 i ukedager da jeg må legge meg kl. 22-23 hver kveld igjen. Og for å få i meg nok mat på ettermiddagen.

Og kanskje høres det ut som jeg har kontroll. Det har jeg jo forsåvidt. Jeg har system på det. For å si det sånn har jeg vel greid og komme meg ut av det allerede. Jeg har kuttet kontakt med alle som har direkte tilknytning til kriminalitet og som fester på narkotika. Før har dette vært helt ok og også slik jeg har vært vant til å leve dobbeltlivet. Henger med en viss type mennesker i helgene og reiser på møter i dressjakke i ukene. Og så går tiden da. Ukedagene og helgene og feriene og til slutt årene. De går. Og når du er påvirket av Amfetamin så merker man ikke at tiden går. Jeg tok avstand fra det gamle livet mitt i sommer. Sko slutte da og gjorde noen grep. Tenkte jeg var godt i gang når jeg ble tilbudt ny jobb i konkurrerende firma i Oktober og signerte kontrakt for oppstart i Mars.

Også er jo tiden plutselig kommet!

- Hæ, er det allerede gått over 2 mnd. av oppsigelsestiden?
- Er det slik at jeg som skulle være helt clean ved oppstart har greid å surre vekk tiden jeg skulle komme av dette og få det ut av kroppen?

- Ja visst, ja.... Men ok. Nå er det som det er. Ikke noe å gjøre med det. Har fremdeles prosjekter jeg ikke har fått gjennomført som jeg begynte på i Oktober i hus og heim for jeg har fokusert sånn på jobben og at det skulle gå fint med overgangen.

Men tiden den går den, og vi som bruker dette spør oss gjerne med en litt mer tyngde enn andre det legendariske spørsmålet : "hvor ble tiden av?". Men det er bare i hode. Jeg har fått rynker i øyenkrokene og fått ett voldsomt hudproblem det siste året. Begynte med utslett i hodebunnen og klarte vel å knekke det med spesialshampoo fra apoteket etter ex antall mnd. med kløing og kjefting på meg selv for at "JEG MÅ IKKE TA PÅ DET!". Da blir det verre.

Men det står ikke på spesial shampoo. Det er bare brannslukking. Det er ernæringsproblemer, og dehydrering og mangel på blodsirkulasjon som til slutt henter inn nok et symptom som jeg må streve for å skjule da kroppen klarer jeg faktisk ikke å lure.

Og nå er det Fredag, eller det er blitt Lørdag. Jeg får vel kjøre denne Lørdagen i mål da jeg ikke har råd til å snu døgnrytmen. Søvnbudsjettet kan jeg ikke fucke med for ikveld skal jeg sove godt frem til Søndag morgen hvor jeg må greie å være ok nok til å kunne gå på jobb Mandag, uten å sette skuddet. For det gruer jeg meg til. Jeg vet hvordan jeg blir så trøtt at jeg såvidt kan holde balansen de første dagene, som er grunnen til at jeg aldri får tid til å ta den støyten.


Jeg sliter med å ta igjen tidsperspektivet av hendelser de siste 10 årene. Det er bare en smørje, ikke rammer rundt minnene. Det er søvnmangelen som har gitt meg såpass lite tid i REM(søvn) at jeg ikke har fått lagret minnene mine i langtidsminne og korttidsminne.

Dette innlegget er både for min egen del, at det blir skrevet og formulert av meg til meg og av meg til dere der ute som har tid til å unngå å lure dere selv. Det er waste of time. Det er ikke en måte å bruke sine beste år på. Det kan jeg love dere. Og det er mange der ute som ikke klarer det like greit som jeg har gjort. Jeg kjenner sterke, smarte mennesker i høytstående stillinger som dessverre har surret seg ut av både ekteskap og jobber og som til slutt spurte seg selv hvordan de kunne gått glipp av sin egen oppfatning av tiden og sto igjen med hua i hånda etter mye stuk, men null og nada igjen. Det har egentlig satt i gang mine tanker om å slutte men trodde aldri jeg kom til å miste begrepet selv. Der tok jeg feil!

Slutt mens leken er god hvis du har begynt. Det er ingen som overvinner amfetamin i mange år.

Håper gjerne dette kan påvirke noen til å ta ett bedre valg.

God helg!
Takk hvis du leste dette.


- TinTin10
Høres kjipt ut. Lykke til! Hata amfetamin den gangen jeg prøvde det for 14 år siden. Ikke tatt igjen.
Håper du finner frem til deg selv og den du vil være.
Ønsker deg alt vel.
Anonym bruker
"Lystig Torsk"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Bra fortalt og viser at brukere av speed ikke er en ensartet sosial gruppe Når det er sagt er det kun slike historier med negativt fortegn slipper gjennom sensuren på dette forum generelt. Har sikkert noe med skam å gjøre. For balansens skyld skulle det vært en avdeling som het Fortsette med rus.