Jeg er en kvinne som ikke har vært seksuelt aktiv på noen år. Tidligere var jeg ganske glad i sex og hadde høy lyst. Har foretrukket å hatt sex med kjærester, og har lite ons bak meg. Trenger tid for å bli trygg og stole på vedkommende, da jeg tidligere har knyttet sex til kjærlighet.
Har også hatt et trøblete selvbilde. Vansker for å akseptere kroppen min. Jeg er ikke stram og fit, med perky pupper og hele den greia der, men har en kvinnelig fasong med smal midje og brede hofter, kraftige lår og den pakka der.. Noe det ser ut som at noen menn faktisk liker.
Det jeg har begynt med det siste året er å dele nakenbilder med menn. Jeg er ikke så kritisk til hvem jeg deler med, så lenge de skriver til meg at jeg er deilig og at de runker til bildene mine, så deler jeg. Det tenner meg noe helt enormt og jeg blir så utrolig kåt av det. Det gir meg ingenting om mannen ikke responderer, om han bare sier "fin rumpe" så blir jeg litt sånn... Okei... Ikke mer til deg. Tror jeg har en praise kink. Kan dette henge i hop med at jeg har slitt med selvbildet og kropp hele livet?
Problemet er at jeg er usikker på hvor bra dette er i lengden. Jeg er ikke så forsiktig med hvilke bakgrunner som er på bildene, men jeg viser ikke tatoveringer og arr. Det er høyst tvilsomt at noen hadde kjent meg igjen med klærne på, for jeg poserer jo litt også, gjør meg deilig og fokuserer på pupper, midje og rumpe, som de mennene jeg deler bilder med, liker. De fleste mennene er gift, alle bortsett fra de yngste på min egen alder (27).
Skjønner jo at dette kan bite meg bak senere og skape problemer. Har sett for meg scenariorer hvor jeg blir presset til sex eller presset for penger. Er egentlig ikke redd for at noen jeg kjenner skal se bildene, jeg er litt skamløs sånn sett (og det tenner meg jo bare om det er mennene som skal se de.. om de liker det da, flaut om de syns kroppen min er stygg). Jeg hadde aldri gått med på å bli pressa for sex, så jeg hadde nok tatt hardt igjen.
Avslører ikke for mye om meg selv, men noen ganger blir samtalene dype, mennene ventilerer om sine ekteskapsproblemer osv. Jeg har ikke noe ønske om å home wrecke og ødelegge, jeg vil egentlig ikke møte noen av disse for sex, selv om jeg fantaserer om det HELE TIDEN... Han ene vurderer jeg å møte, han som er 54. Han gjør meg gal..
Hvordan kan jeg finne ut om det jeg gjør, er destruktivt eller ikke? Jeg leser jo stadig vekk at kvinner som gjør slikt ikke har selvrespekt eller verdighet, at de er løse tøser med lav moral osv osv. Har bare hatt 4 sexpartnere, to av dem var kjærester, han ene var en jeg hadde det moro med på fylla og han fjerde møtte jeg bare noen få ganger, sexen var forferdelig for jeg ble ikke trygg på han så jeg lå der bare som en sjøstjerne.
Jeg elsker virkelig sex og har bare hatt en sexpartner jeg har følt jeg kan utfolde meg med. Vi var eventyrlystne sammen og prøvde mye nytt. Hadde det ikke vært for at han har kjæreste så hadde jeg tatt kontakt. Helt ærlig har det frista selv om jeg vet han har dame.. Vi hadde et veldig bra sexliv.. Fantaserer dog aldri om han, men har maaange gode minner.
Dette ble langt og rotete, håper denne tråden kan få stå, har laget noen innlegg tidligere relatert til mine psykiske plager og vil helst slippe moralpekefingern av moderatorene. Jeg søker virkelig råd og jeg anser menneskene på Freak som reflekterte og intelligente, jeg leser mye bra her inne, og de fleste her er jo menn, men jeg vil ha svar fra alle.
Igjen så er jo dette noe jeg gjør fordi det gir meg MYE glede. Jeg kan bruke flere timer på dette i løpet av en dag (da inkludert onani og kos), kan ligge i sengen i en time og bare drømme meg fullstendig bort.. uten porno, uten bilder, bare disse mennene i tankene, og jeg har oppdaget så mye nytt ved min seksualitet. Porno kutta jeg ut for ett år siden, og jeg merker at jeg har blitt mer selvsikker. Har mange fantasier jeg vil utforske og jeg elsker å please mannen og gjøre alt for han. Er noe submissiv, men jeg leker med tanken på dominanse. Merker jeg begynner å "selge meg selv" litt her, dette er jo fullstendig irrelevant... Men prøver kanskje å forklare hvor mye jeg faktisk liker dette?
Det sies jo om man liker å gjøre noe så skal man bare fortsette. Men hvor går grensa? Onlyfans og sånt er ikke aktuelt, jeg vil ikke tjene penger på dette. Jeg vil bare kose meg, at menn skal begjære meg og ha det deilig. Og dette har virkelig gitt mitt selvbilde et stort løft. Har til og med opplevd avvising to ganger (han ene syntes puppene hang for mye og at jeg var smellfeit).. det gikk ikke innpå meg i det hele tatt. Eller jo, med en gang, jeg begynte og gråte og var lei meg en stund, men så bare sendte jeg noen bilder til de andre mennene og da ble jeg glad og kåt igjen.
Har en liten historie med selvdestruktiv atferd, da i form av overspisingslidelse (ikke et problem nå), selvskading ved å kutte på beina (skjedd to ganger det siste året, før det var jeg skadefri i 3 år). Ikke noe rus selv om jeg har prøvd litt forskjellig, men jeg hater å miste kontrollen, så det ligger noe i det.
Takk for at du leste alt, jeg håper jeg kan få gode og reflekterte svar her. Får sikkert mye hat og dritt også men la gå, jeg kan tåle det... Noen dager tenker jeg at dette må jeg slutte med og slette alle, tenk om de finner ut hvem jeg er. Det er kun 1 som vet hvordan jeg ser ut, altså ansiktet og hva fornavnet mitt er, men han har jeg kutta ut. Ble ukomfortabel med at han visste dette så jeg ghosta han. Ja jeg vet, fælt.. Han var en svært submissiv mann så jeg tror ikke det skjer noe galt der.
Har også hatt et trøblete selvbilde. Vansker for å akseptere kroppen min. Jeg er ikke stram og fit, med perky pupper og hele den greia der, men har en kvinnelig fasong med smal midje og brede hofter, kraftige lår og den pakka der.. Noe det ser ut som at noen menn faktisk liker.
Det jeg har begynt med det siste året er å dele nakenbilder med menn. Jeg er ikke så kritisk til hvem jeg deler med, så lenge de skriver til meg at jeg er deilig og at de runker til bildene mine, så deler jeg. Det tenner meg noe helt enormt og jeg blir så utrolig kåt av det. Det gir meg ingenting om mannen ikke responderer, om han bare sier "fin rumpe" så blir jeg litt sånn... Okei... Ikke mer til deg. Tror jeg har en praise kink. Kan dette henge i hop med at jeg har slitt med selvbildet og kropp hele livet?
Problemet er at jeg er usikker på hvor bra dette er i lengden. Jeg er ikke så forsiktig med hvilke bakgrunner som er på bildene, men jeg viser ikke tatoveringer og arr. Det er høyst tvilsomt at noen hadde kjent meg igjen med klærne på, for jeg poserer jo litt også, gjør meg deilig og fokuserer på pupper, midje og rumpe, som de mennene jeg deler bilder med, liker. De fleste mennene er gift, alle bortsett fra de yngste på min egen alder (27).
Skjønner jo at dette kan bite meg bak senere og skape problemer. Har sett for meg scenariorer hvor jeg blir presset til sex eller presset for penger. Er egentlig ikke redd for at noen jeg kjenner skal se bildene, jeg er litt skamløs sånn sett (og det tenner meg jo bare om det er mennene som skal se de.. om de liker det da, flaut om de syns kroppen min er stygg). Jeg hadde aldri gått med på å bli pressa for sex, så jeg hadde nok tatt hardt igjen.
Avslører ikke for mye om meg selv, men noen ganger blir samtalene dype, mennene ventilerer om sine ekteskapsproblemer osv. Jeg har ikke noe ønske om å home wrecke og ødelegge, jeg vil egentlig ikke møte noen av disse for sex, selv om jeg fantaserer om det HELE TIDEN... Han ene vurderer jeg å møte, han som er 54. Han gjør meg gal..
Hvordan kan jeg finne ut om det jeg gjør, er destruktivt eller ikke? Jeg leser jo stadig vekk at kvinner som gjør slikt ikke har selvrespekt eller verdighet, at de er løse tøser med lav moral osv osv. Har bare hatt 4 sexpartnere, to av dem var kjærester, han ene var en jeg hadde det moro med på fylla og han fjerde møtte jeg bare noen få ganger, sexen var forferdelig for jeg ble ikke trygg på han så jeg lå der bare som en sjøstjerne.
Jeg elsker virkelig sex og har bare hatt en sexpartner jeg har følt jeg kan utfolde meg med. Vi var eventyrlystne sammen og prøvde mye nytt. Hadde det ikke vært for at han har kjæreste så hadde jeg tatt kontakt. Helt ærlig har det frista selv om jeg vet han har dame.. Vi hadde et veldig bra sexliv.. Fantaserer dog aldri om han, men har maaange gode minner.
Dette ble langt og rotete, håper denne tråden kan få stå, har laget noen innlegg tidligere relatert til mine psykiske plager og vil helst slippe moralpekefingern av moderatorene. Jeg søker virkelig råd og jeg anser menneskene på Freak som reflekterte og intelligente, jeg leser mye bra her inne, og de fleste her er jo menn, men jeg vil ha svar fra alle.
Igjen så er jo dette noe jeg gjør fordi det gir meg MYE glede. Jeg kan bruke flere timer på dette i løpet av en dag (da inkludert onani og kos), kan ligge i sengen i en time og bare drømme meg fullstendig bort.. uten porno, uten bilder, bare disse mennene i tankene, og jeg har oppdaget så mye nytt ved min seksualitet. Porno kutta jeg ut for ett år siden, og jeg merker at jeg har blitt mer selvsikker. Har mange fantasier jeg vil utforske og jeg elsker å please mannen og gjøre alt for han. Er noe submissiv, men jeg leker med tanken på dominanse. Merker jeg begynner å "selge meg selv" litt her, dette er jo fullstendig irrelevant... Men prøver kanskje å forklare hvor mye jeg faktisk liker dette?
Det sies jo om man liker å gjøre noe så skal man bare fortsette. Men hvor går grensa? Onlyfans og sånt er ikke aktuelt, jeg vil ikke tjene penger på dette. Jeg vil bare kose meg, at menn skal begjære meg og ha det deilig. Og dette har virkelig gitt mitt selvbilde et stort løft. Har til og med opplevd avvising to ganger (han ene syntes puppene hang for mye og at jeg var smellfeit).. det gikk ikke innpå meg i det hele tatt. Eller jo, med en gang, jeg begynte og gråte og var lei meg en stund, men så bare sendte jeg noen bilder til de andre mennene og da ble jeg glad og kåt igjen.
Har en liten historie med selvdestruktiv atferd, da i form av overspisingslidelse (ikke et problem nå), selvskading ved å kutte på beina (skjedd to ganger det siste året, før det var jeg skadefri i 3 år). Ikke noe rus selv om jeg har prøvd litt forskjellig, men jeg hater å miste kontrollen, så det ligger noe i det.
Takk for at du leste alt, jeg håper jeg kan få gode og reflekterte svar her. Får sikkert mye hat og dritt også men la gå, jeg kan tåle det... Noen dager tenker jeg at dette må jeg slutte med og slette alle, tenk om de finner ut hvem jeg er. Det er kun 1 som vet hvordan jeg ser ut, altså ansiktet og hva fornavnet mitt er, men han har jeg kutta ut. Ble ukomfortabel med at han visste dette så jeg ghosta han. Ja jeg vet, fælt.. Han var en svært submissiv mann så jeg tror ikke det skjer noe galt der.