Hei alle sammen, jeg har havna i en lei situasjon der jeg og samboeren skal gå fra hverandre og 90% av dette er min feil, litt forrhistorie så starta problemene da jeg i et svakt øyevlikk sa opp jobben min og havna i navmølla, kom dårlig utav arbeidsledighetssituasjonen økonomisk og påførte forrholdet vårt en stor belastning, det har siden vært mye krangling,, samboeren min begynte og se på meg med øyne som manglet glød om jeg kan si det slik og det har ikke vært noe kjekt, i tilegg til dette så har jeg alltid slitt med at jeg som oftest blir veldig fort sint, jeg har aldri vært fysisk voldelig mot samboeren min men hun sier at sinnet mitt var en av de store problemene det siste halve året, har vært i kontakt med rask psykisk helse for og prøve og få hjelp til og kontrollere trykket i meg men vil strekke meg i flere retninger for og fikse meg selv, jeg kan ikke ha det slik at jeg skremmer bort en person som skal se på meg som trygghet og fjellet hun skal kunne lene seg på når livet snur den mørke siden til så snill og spy ut tips, flere detaljer kan jeg poste etter hvert

Hva er det du blir så sint på? og vil du si at det er uoppfordret eller ligger det gode grunner bak?
Føler det blir litt vanskelig for folk her inne å svare på spørsmålet ditt med så lite informasjon om selve problematikken. For alt jeg vet, utifra det du skriver så kan det jo hende du har god grunn til å være sint, kanskje ikke..
Ett eksempel på noe du blir sint på og hvor sint kan være en fin plass å begynne.

Vanskelig å si noe sikkert da vi ikke kjenner dere, men jeg hadde også mistet gløden i øynene om min samboer frivillig hadde blitt naver og gjorde hverdagen min til et helvete.

Hva skal man si? Begynn med deg selv? Skaff deg en jobb og finn en måte å kontrollere temperamentet ditt på.

Hvis det er de eneste årsakene til at det skranter så er vel det et greit sted å begynne.

Det er ofte ikke sånn at bruddet er endelig, men hadde selvfølgelig vært fint å få ryddet opp før dere tok steget med å flytte fra hverandre.