Jeg har jobbet i en del år til tross for sykdom. Det har gått, på sett og vis, men jeg mistet jobben i fjor. Jobbsøket etterpå gikk dårlig, og etter å ha lagt ned betydelig arbeid i mange søknadsprosesser er jeg nå fullstendig utbrent. Mildere utbrenthet har skjedd før og "løst seg" med sykmelding, denne gangen har det blitt flere måneder, og jeg vet ikke. Jeg vil i utgangspunktet jobbe, men jeg er jævlig lei av å jobbe mens jeg er syk. Det skal veldig mye til at det er et alternativ lenger i det hele tatt.
Enn så lenge har jeg fortsatt flere måneder igjen med sykepenger, og klarer meg foreløpig greit. Slik jeg skjønner det, kommer AAP til å bety et kutt på 33% av inntekten. Da går det fra at jeg klarer meg greit, til at jeg i aller beste fall står bom stille og ikke får spart noe særlig uten å bli asket. Det er helt mulig at jeg må begynne å ta av det jeg hadde håpet skulle bli egenkapital ol., og nå er jeg ikke mange ekstra problemer/avsporinger i livet unna å rett og slett ikke gidde.
Jeg er også bekymret for selve prosessen rundt AAP. Historiene man har hørt reflekterer dårlig på NAV, og med tanke på at det holdt på å rakne for meg bare da jeg måtte prøve å finne ut av dagpenger sist... er jeg pissredd for å bli kastet inn i et byråkratisk, upersonlig system med meningsløse "tiltak" mens jeg allerede har 0 energi. Jeg tror helt ærlig det kan ta knekken på meg.
Så, spørsmålene mine er:
- Ca. hvordan er økonomien, sammenliknet med før?
- Hvordan er det i praksis, fra dag til dag? Hvor mye blir man dratt med på og hva er det snakk om?
- Hvordan opplever du folkene du har med å gjøre?
- Er noe av det nyttig?
- Er noe av det ille, eller hører man (som vanlig) mest fra de som har dårlige opplevelser?
- Hva er opplevelsen samlet sett?
All kontekst er nyttig, hvis den ikke er for personlig til å dele. En liten pekepinn på hva problemet bunner i ville blitt satt pris på.
Enn så lenge har jeg fortsatt flere måneder igjen med sykepenger, og klarer meg foreløpig greit. Slik jeg skjønner det, kommer AAP til å bety et kutt på 33% av inntekten. Da går det fra at jeg klarer meg greit, til at jeg i aller beste fall står bom stille og ikke får spart noe særlig uten å bli asket. Det er helt mulig at jeg må begynne å ta av det jeg hadde håpet skulle bli egenkapital ol., og nå er jeg ikke mange ekstra problemer/avsporinger i livet unna å rett og slett ikke gidde.
Jeg er også bekymret for selve prosessen rundt AAP. Historiene man har hørt reflekterer dårlig på NAV, og med tanke på at det holdt på å rakne for meg bare da jeg måtte prøve å finne ut av dagpenger sist... er jeg pissredd for å bli kastet inn i et byråkratisk, upersonlig system med meningsløse "tiltak" mens jeg allerede har 0 energi. Jeg tror helt ærlig det kan ta knekken på meg.
Så, spørsmålene mine er:
- Ca. hvordan er økonomien, sammenliknet med før?
- Hvordan er det i praksis, fra dag til dag? Hvor mye blir man dratt med på og hva er det snakk om?
- Hvordan opplever du folkene du har med å gjøre?
- Er noe av det nyttig?
- Er noe av det ille, eller hører man (som vanlig) mest fra de som har dårlige opplevelser?
- Hva er opplevelsen samlet sett?
All kontekst er nyttig, hvis den ikke er for personlig til å dele. En liten pekepinn på hva problemet bunner i ville blitt satt pris på.