Har satt som ultimatum at kjæresten må kutte ut daglig bruk av amfetamin, fra å være misbruker til bruker i ny og ned (den gyldne middelvei osv osv..). Grunnen er at han er svært paranoid og mistenksom mot meg og alt (les; paranoid personlighetsforstyrrelse som jeg ser det), og at det selvfølgelig ikke kan bygges en god og solid framtid med rusmisbruk i huset.. I enkelte øyeblikk der han har litt kontakt med egne følelser og virkelighet ser han sin egen situasjon, men frykt og angst dekker over hans innerste ønsker for det meste..
Jeg har lovt han å være litt tålmodig og gi han tid, men ser at han slukker branner, og raskt mister fokus etter et par dager uten at jeg tar opp tema..
Jeg har noen strategier for hvordan jeg skal håndtere dette, men alt for få. Jeg trenger å vite mer om hvordan en fulltidsnarkoman tenker, handler osv.. Hvordan går jeg fram? Hvilke konsekvenser er hensiktsmessige uten at det fører til brudd mellom oss? Som f.eks i går da han var mistenksom og frekk og ustabil på meldinger, så nektet jeg han å komme hjem til meg. Han ble hysterisk og vippet mellom å trygle og be, og når det ikke hjalp var det over til kjeft og bebreidelser igjen..Tidligere har jeg gått på limpinnen når han har begynt tryglingen og satt det triste hundeøyneblikket sitt i meg- men jeg har innsett at det alltid har vært hans måte å manipulere andre på- det virker å være et ganske godt innøvd triks han har brukt med godt hell!
Har selv mine behov for enkelte utskeielser nå og da, med ei linje eller to på fest, eller en godrøyk på lørdagskvelden, og har trygget han på at det ikke er nulltoleranse jeg krever..
Kort oppsummert;
- Jeg trenger mer forståelse/innsikt i en narkomans tanke- og handlingsmønster
- Jeg trenger tips til hvordan jeg skal opptre mest hensiktsmessig ift. å være konsekvent uten å forlate han (fordi jeg har lovt å være tolmodig)
- Jeg trenger tips til hviordan jeg best mulig kan motivere han til å følge det ønske han har innerst inne
(Ikke nødvendig med innspill som "gå fra han", krev innleggelse o.s.v)
På forhånd hjertelig takk!
Jeg har lovt han å være litt tålmodig og gi han tid, men ser at han slukker branner, og raskt mister fokus etter et par dager uten at jeg tar opp tema..
Jeg har noen strategier for hvordan jeg skal håndtere dette, men alt for få. Jeg trenger å vite mer om hvordan en fulltidsnarkoman tenker, handler osv.. Hvordan går jeg fram? Hvilke konsekvenser er hensiktsmessige uten at det fører til brudd mellom oss? Som f.eks i går da han var mistenksom og frekk og ustabil på meldinger, så nektet jeg han å komme hjem til meg. Han ble hysterisk og vippet mellom å trygle og be, og når det ikke hjalp var det over til kjeft og bebreidelser igjen..Tidligere har jeg gått på limpinnen når han har begynt tryglingen og satt det triste hundeøyneblikket sitt i meg- men jeg har innsett at det alltid har vært hans måte å manipulere andre på- det virker å være et ganske godt innøvd triks han har brukt med godt hell!
Har selv mine behov for enkelte utskeielser nå og da, med ei linje eller to på fest, eller en godrøyk på lørdagskvelden, og har trygget han på at det ikke er nulltoleranse jeg krever..
Kort oppsummert;
- Jeg trenger mer forståelse/innsikt i en narkomans tanke- og handlingsmønster
- Jeg trenger tips til hvordan jeg skal opptre mest hensiktsmessig ift. å være konsekvent uten å forlate han (fordi jeg har lovt å være tolmodig)
- Jeg trenger tips til hviordan jeg best mulig kan motivere han til å følge det ønske han har innerst inne
(Ikke nødvendig med innspill som "gå fra han", krev innleggelse o.s.v)
På forhånd hjertelig takk!