Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  45 5510
Hei,

Jeg har i mange år slitt med kronisk angst. Tror det er PTSD, uten at det er noen diagnose som noen gang har blitt satt.

Har prøvd mye forskjellig for å komme meg ut. Endre hverdag, forskjellige bosteder/jobber, kognitiv terapi psykoterapi, meditasjon etc... men når alt kommer til alt sitter PTSD-en fast i meg.

Det er ikke det at det ikke hjelper, men jeg faller alltid tilbake. Om jeg er flink og aktiv en dag føler jeg meg bedre, men neste morgen har jeg rykket tilbake til start.

Denne følelsen av å alltid være i alarmberedskap startet for mange år siden. Det var en tøff periode i livet mitt hvor jeg hadde dårlig miljø rundt meg, og etter å være i konstant konflikt ble følelsen av stress sittende fast.

Det som var rart var at jeg følte meg helt elendig over mange måneder, men over et par uker så gikk jeg over til å bli veldig nummen. Beste måten jeg kan forstå det på var at følelsene ble for sterke over tid, og eneste måten og overleve på var å dytte alt tilbake til underbevissthetene. I samme periode fikk jeg mange psykosomatiske problemer som stive muskler, hodepine, tapt matlyst, ingen sex-lyst, ingen følelse av trøtthet. I terapi kan jeg føle at jeg kommer litt innpå denne ballen av ubehagelige følelser som er undertrykt, men kommer aldri helt inn i den. Det ligger igjen noen rester og verker i underbevisstheten.

Nå som jeg har prøvd det meste, men føler meg fortsatt ikke bra vurderer jeg psykedelia. Tenker i utgangspunktet MDMA, ikke en klassisk psykedelisk stoff, men studiene til MAPS virket såpass positive at jeg tenker det kan være en grei start.

Om noen har noen tanker om det jeg beskriver eller innspill hadde jeg satt pris på det.
MDMA, kanskje ketamin. De klassiske psykedeliske stoffene KAN ha motsatt effekt og bare skape mer trøbbel. Lite sannsynlig det skjer med MDMA og ketamin så fremst det brukes på en trygg måte.
Psykeldelika funker veldig bra til å hente frem fortrengte følelser, og akseptere dem. Ihvertfall i min erfaring. Jeg føler at MDMA helst funker når man er sammen med andre som vil prate om de vanskelige tinga enten en terapeut eller god kompis f.eks. personlig kan jeg på en måte angre litt etterpå da for at jeg ikke sa mer eller sa for mye osv. Men selv foretrekker jeg sopp for da trenger jeg ingen andre der, og føler at soppen i seg selv er som en veileder / terapeut som har hjulpet meg.
Sist endret av Bluesky_; 27. april 2022 kl. 18:20.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Det bør nevnes at dette er på ingen måte noe garanti.
Å ta psykedelika med et slikt nål er selvfølgelig ikke uhørt men jeg føler visse rykter verserer om at dette "Skal fikse alt", og det er særdeles naivt å tro.

Psykedelika kan vise deg ting ved deg selv som du hater, men å endre på slike trekk er noe du selv må arbeide med i ettertid, psykedelikaen gjør ikke jobben for deg.
Sist endret av Dodecha; 27. april 2022 kl. 18:32.
Det er forskjellige klinikker rundt om i verden som har behandling med ketamin og mdma mot ptsd. Blant annet i USA. Vet ikke om det hjelper deg men kanskje du finner ut mer via slike steder ?

Klassisk psykedelia som sopp er jo gjerne det jeg har hørt om mest, men det kan nok by på forvirring også som andre sier.
jeg har funnet en terapaut som er villig til å prøve psykadelisk assistert terapi.

Ut ifra det jeg fortalte anbefalte han MDMA, så kunne man eventuelt prøve med psilocybin senere.

Har prøvd canabis noen ganger. Da blir jeg helt sjokkert i hvor stor grad jeg møter kroppen min. Kjenner at det er haugevis med muskler som har stått i spenn i en årrekke. Kan man få samme fornemmelsen av MDMA?

Har egentlig lurt på om jeg burde røyket mer canabis, når jeg røyker, en gang i måneden kan jeg føle meg bedre et par dager i etterkant.

Sitat av Dodecha Vis innlegg
Det bør nevnes at dette er på ingen måte noe garanti.
Å ta psykedelika med et slikt nål er selvfølgelig ikke uhørt men jeg føler visse rykter verserer om at dette "Skal fikse alt", og det er særdeles naivt å tro.

Psykedelika kan vise deg ting ved deg selv som du hater, men å endre på slike trekk er noe du selv må arbeide med i ettertid, psykedelikaen gjør ikke jobben for deg.
Vis hele sitatet...
Nei, at det fikser alt er nok mye og håpe på. Men åpne meg opp så jeg faktisk ser hvor skoen trykker ville vært til stor hjelp.

når 2/3 ikke scoret på PTSD etter 3 behandlinger med MDMA så er det jo vanskelig og ikke være optimistisk. Og optimise er nok bra, bygger opp placebo effekten som er kroppens egen måte og ta tak.
Sist endret av nybruker2022; 27. april 2022 kl. 19:22. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Fortrolig Seihval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Psykedelika er ikke noen fits-all vidunderkur. Noen kan ha psykologisk utbytte av det, noen kan bæde og få det værre psykisk og utløst underliggende schizofreni, og noen har ingen psykisk effekt i det hele tatt.

PTSD er noe man må lære å leve med fremfor å forvente å kurere. Desverre..

Skal du prøve Mdma for ptsden er det for å få kontakt med følelser du stenger inne ellers. Å ha kontakt med følelsene sine er det man prøver å finne frem ved hjelp av terapi også.

Andre typer psykedelika som ayahuasca og LSD kan gå mer inn i tidligere minner, traumatiske opplevelser og snu mørke steiner og sånn sett etter min personlige mening mer effektivt for å behandle sånn sett, men det er kraftige saker som man ikke skal ta uten profesjonell veiledning.
Sitat av nybruker2022 Vis innlegg
Har egentlig lurt på om jeg burde røyket mer canabis, når jeg røyker, en gang i måneden kan jeg føle meg bedre et par dager i etterkant.
Vis hele sitatet...
I min erfaring hjelper ikke det å røyke cannabis noe i det heletatt, det er nok heller motsatt. Det kan hjelpe med kreativiteten, men ikke helsemessig. Der er trening mye bedre, jogging+styrketrening f.eks. Og ved anspente muskler er det bedre å gå til en massør, svømme regelmessig, tøy og bøy osv.
Sist endret av Hans Høyhet; 27. april 2022 kl. 21:41.
Anti-moralist
Mekkern's Avatar
Sitat av nybruker2022 Vis innlegg
Har prøvd canabis noen ganger. Da blir jeg helt sjokkert i hvor stor grad jeg møter kroppen min. Kjenner at det er haugevis med muskler som har stått i spenn i en årrekke.
Vis hele sitatet...
Er du sikker på dette? For meg virker det som du overanalyserer en bodyhigh.
Sitat av Dodecha Vis innlegg
Det bør nevnes at dette er på ingen måte noe garanti.
Å ta psykedelika med et slikt nål er selvfølgelig ikke uhørt men jeg føler visse rykter verserer om at dette "Skal fikse alt", og det er særdeles naivt å tro.

Psykedelika kan vise deg ting ved deg selv som du hater, men å endre på slike trekk er noe du selv må arbeide med i ettertid, psykedelikaen gjør ikke jobben for deg.
Vis hele sitatet...
Ja, også kan en riktig god tur gi mye motivasjon, energi og godt humør for å implementere nødvendige endringer ved en selv. En sånn afterglow kan vare alt fra dager til mange uker, avhengig av turen.

I tillegg får man et større mentalt spillerom som hjelper å danne nye, sunnere, tankemønstre som kan endre ens livskvalitet.

Praktisering av mindfulness en periode i forkant av turen (greit å få en god flytt i det, hvor du i stadig økende grad, nærmest automatisk, refokuserer på nuet gjennom dine daglige rutiner / faller ut av autopilot oftere og oftere), det for å øke oppmerksomhetsgraden rundt egne tanker (fange opp alle tendenser - negative self talk, grubling, onde minner; observere uten å dømme, for så å la dem forsvinne ut i intet hvor de kom fra). Oppmerksomhet rundt egne mentale prosesser kan hjelpe en å trolig innse at tanker bare er tanker (som du ikke er pålagt å reagere følelsesmessig på), men også minske sjansen for panikk og traumatiske opplevelser under påvirkning av psykedelika. Gjør deg mer rolig i møte med utfordringer. Sjansen for å hente ut mer forståelse og lærdom fra turen øker også.

Det er den ideelle forutsetningen for å dra nytte av psykedelika, andre er - nysgjerrighet, ydmykhet, respekt for stoffet, evnen til å gi fra seg kontroll, høy nok dose og hyggelig setting (helst alene, for innvendig dypdykk, men greit å ha noen med forståelse i nærheten, men kanskje ikke i samme rommet).

Da jeg oppdaget psykedelika hadde jeg lite forståelse for hva jeg holder på med, så det ble prøving og feiling. Jeg praktiserte overhodet ikke mindfulness, var psykisk syk og noe umoden. Det som fungerte for meg på det stadiet var å sørge for å være på et trygt sted (alfa omega), ta stadig større doser 2 ganger per måned, helt til jeg fant en range av konsekvent givende doseringer (3 - maks 4 g fleinsopp), også fortsatte jeg slik i noen måneder. Levde jo på afterglow på den tid. Jeg ble også mye mer mindfull og kompetent rundt egne mentale prosesser, pga. frekvent bruk av sopp, uten at det i utgangspunktet var målet. Så du må ikke meditere, TS, men det er en fordel å kunne. Det er en ganske utfordrende praksis å vedlikeholde over tid, omtrent som fysisk trening. Meditasjon er trening for hodet.

Gjentakende turing over en periode er mye mer givende og gir mer langvarige benefits enn bare en enkel, uansett hvor fantastisk, tur. Ayahuasca, for eksempel, blir inntatt opptil flere ganger ila. ei uke på retreats. Det lar deg oppnå mer helhetlig forståelse, eller bli enda mer forvirret Det finnes ingen garantier.

Dette gjelder ikke MDMA da, den skal ikke tas oftere enn hver 3.-4. måned. MDMA er mer en entaktogen enn psykedelika, men en fin roll alene eller med en terapeut kan gi gode resultater den også. Da må man fokusere på det traumatiske og gjennomgå/formidle det i sin helhet til terapeuten/en nær person eller deg selv gjennom et annet, mer åpent (trolig ærlig, unsuppressed) perspektiv. Mener å huske at til og med med MDMA så kan en behøve flere seanser for å oppnå langvarig bedring og mindre tilbakefall.

En annen ting jeg vil nevne - den forståelsen man opplever på en psykedelisk reise kan føles så dyp, allsidig og altgjennomtrengende at det i etterkant blir kilden til den store motivasjonen som jeg nevnte helt i starten. Fordi du endelig virkelig forstår!

Vi "vet" alle hvorfor vi sliter, hva vi kan gjøre for å få det bedre med oss selv, på samme måte som en gitt røyker "vet" alle fakta om hvor skadelig røyking er, men fortsetter å røyke uansett. Når/hvis den røykeren plutselig blir diagnostisert med uhelbredelig kreft, da er den ekte forståelsen endelig der, det er en slags bevissthetsutvidende opplevelse i seg selv. Det som er så fint med psykedelika er at du får det samme nivået av forståelse, bare før du faktisk må høste de grusomme konsekvensene, så du får en sjanse til å forhindre dette og en kraftig spark i ræva.

Grov skissering det her, for psykedelika er så mangt og kan gi alle slags utfall avhengig av person som velger å bruke det.

Masse lykke til videre! Ting kommer til å endre seg, og det kan skje raskere enn det kan se ut som fra der du befinner deg nå.
Sitat av Jerna Vis innlegg
Det er forskjellige klinikker rundt om i verden som har behandling med ketamin og mdma mot ptsd. Blant annet i USA. Vet ikke om det hjelper deg men kanskje du finner ut mer via slike steder ?
Vis hele sitatet...
Det finnes i Norge også, dvs ketamin. Offentlig er det bare tilgjengelig for en smal gruppe pasienter i Østfold så vidt jeg vet. Privat finnes det noen alternativer. Først og fremst: Hold deg unna Emmasofia. Jeg tuller ikke. Anbefaler Axonklinikken/Awakn i Oslo, evt kontakt dem om tips til seriøse aktører i andre deler av landet. Lowan Stewart der er den her i landet som har best oversikt over hva som skjer på den fronten. Ketaminbehandling er imidlertid dyrt, og effekten er på ingen måte garantert.

Ketamin har best dokumentasjon mot depresjon, men de har noe erfaring om at det kan funke mot PTSD. Det er ikke noen quick fix, og jeg tror neppe det har noen effekt uten terapi. Du får liksom ikke noen meningsfull åpenbaring, men det stimulerer fremvekst av nye nervebaner. Dette er i bunn og grunn det som skjer når du lærer, så det er på en måte et ekstra potensiale til å endre noe grunnleggende inni hjernen. Nysnø i sporene, så og si. Men den endringen er selvsagt avhengig av hva du faktisk gjør med hjernen din, derfor terapi samtidig.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
PTSD er noe man må lære å leve med fremfor å forvente å kurere. Desverre..
Vis hele sitatet...
Det stemmer heldigvis ikke! Du må leve med traumehistorien din og minnene, men du kan bli kvitt PTSD-symptomene. Noen helt, noen i stor nok grad til at det ikke hemmer deg.

EMDR er en type behandling som kan testes ut. Ellers har jeg mer tro andre terapiformer enn kognitiv terapi. PTSD handler ikke først og fremst om tankemønstre, men i stor grad emosjonelle og kroppslige reaksjonsmønstre.

Det holder heller ikke å aktivere de fortrengte følelsene og minnene (det gjør du hver gang du har et flashback, og du blir jo ikke bedre av det), du må være i det må en måte du håndterer så du får integrert det. Så jeg ser for meg, uten å strengt tatt ha prøvd det selv, at å ta psykedelika på egenhånd uten hjelp til denne integreringen, kan ha uforutsigbar effekt.
Sitat av Mekkern Vis innlegg
Er du sikker på dette? For meg virker det som du overanalyserer en bodyhigh.
Vis hele sitatet...

Mulig Mekkern, men det kjennes iallfall sånn..

Har hatt spenningshodepine i mange år, den føles som om jeg ikke helt klarer å lokalisere i edruelig tilstand hvor den gjør vondt. Men etter et par drag marijuana så kjenner jeg at de to store muskelgruppene på hver siden av hodeskallen er skikkelig ømme. Tilsvarende følelser har jeg lit rundt om i kroppen. Og dagen etter jeg har røyka så kjenner jeg meg mer avslappet og oppstemt.

Tusen takk for langt og utfoldende svar Stray Wanderer Settes stor pris på.

Det er et par måneder til jeg skal prøve MDMA, men skal gi en oppdatering på hvordan det føltes i etterkant.

Bare så sprøtt at etter alle årene, så ligger kanskje svarene på en helt annen plass enn man noen gang kunne tenkt seg å lete i utgangspunktet..
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Sitat av Mekkern Vis innlegg
Er du sikker på dette? For meg virker det som du overanalyserer en bodyhigh.
Vis hele sitatet...
Cannabis har muskelavslappende effekt. Flere studier nevner dette, f.eks Denne.

Sitat av nybruker2022 Vis innlegg

Nei, at det fikser alt er nok mye og håpe på. Men åpne meg opp så jeg faktisk ser hvor skoen trykker ville vært til stor hjelp.

når 2/3 ikke scoret på PTSD etter 3 behandlinger med MDMA så er det jo vanskelig og ikke være optimistisk. Og optimise er nok bra, bygger opp placebo effekten som er kroppens egen måte og ta tak.
Vis hele sitatet...
Jeg var litt føre-var og tenkte jeg skulle nevne dette. Det er vanskelig å danne seg et bilde av personen bak teksten på et forum; men med det jeg leser fra deg virker du oppegående og reflektert.

Det er mange denne typen eksperimentering med psykedelika ikke vil være egnet for, men for meg virker det som om du har lest endel og ikke tar lett på saken. Ønsker deg Lykke til!
Sist endret av Dodecha; 28. april 2022 kl. 17:43. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Ulykkelig Blåkveite"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
PTSD av å være i et dårlig miljø? Jaha?
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
PTSD av å være i et dårlig miljø? Jaha?
Vis hele sitatet...
Mobbing / utfrysning over lang tid.
Mange triste historier.

Trodde også PTSD var kun noe man fikk i krig lenge, men er ikke så avgrenset.
Sitat av nybruker2022 Vis innlegg
Trodde også PTSD var kun noe man fikk i krig lenge, men er ikke så avgrenset.
Vis hele sitatet...
Forstatt noen som tror det, særlig i USA. Jeg antar at det er primært fordi diagnosen ble laget for soldater i utgangspunktet, og sekundært fordi det er en viss uvilje der ute til å ta inn over seg hvor mye jævelskap folk utsettes for i hverdagen. Tenk om samfunnet skulle begynt å ta ansvar for det, liksom. Men det ville jo vært veldig rart om ekstreme psykiske påkjenninger kun kunne påvirke hjernen mens man gikk i uniform.
En ting jeg glemte å spørre om i hovedinnlegget..

Har inntrykket av at MDMA gjør at man blir veldig oppstemt uansett? Om man da har mye innestengt sorg/sinne i seg, vil det ikke da være veldig vanskelig å komme i kontakt med dette? Sånn sett har jeg tenkt at det kanskje er bedre å komme i kontakt med negative følelser på psilocybin?
Sitat av nybruker2022 Vis innlegg
jeg har funnet en terapaut som er villig til å prøve psykadelisk assistert terapi.

Ut ifra det jeg fortalte anbefalte han MDMA, så kunne man eventuelt prøve med psilocybin senere.

Har prøvd canabis noen ganger. Da blir jeg helt sjokkert i hvor stor grad jeg møter kroppen min. Kjenner at det er haugevis med muskler som har stått i spenn i en årrekke. Kan man få samme fornemmelsen av MDMA?

Har egentlig lurt på om jeg burde røyket mer canabis, når jeg røyker, en gang i måneden kan jeg føle meg bedre et par dager i etterkant.



Nei, at det fikser alt er nok mye og håpe på. Men åpne meg opp så jeg faktisk ser hvor skoen trykker ville vært til stor hjelp.

når 2/3 ikke scoret på PTSD etter 3 behandlinger med MDMA så er det jo vanskelig og ikke være optimistisk. Og optimise er nok bra, bygger opp placebo effekten som er kroppens egen måte og ta tak.
Vis hele sitatet...
Hvordan fant du den terapeuten?
*septiktekniker*
Mr.Septik's Avatar
God morgen nybruker! Da jeg leste din første post i innlegget ditt, føltes det ut som at noen hadde beskrevet min situasjon. Jeg har fått diagnostisert PTSD kompleks type (CPTSD), og har gått i behandling hyppig de 4 siste årene. Alt ifra mindfulness, psyokoterapi, EMDR og har også deltatt på et kurs utviklet av spesialister på Modum Bad kalt Tilbake til nåtiden.

MDMA var det som til slutt fikk taket på det som satt innerst, og jeg fikk snakket om det med en nær venn. Det ble selvfølgelig overdrevet brukt en liten periode for flere år siden, og det resulterte i at det stoffet ikke har noe effekt på meg idag.

Cannabis har vært en god kompanjong i gode tider, men har en mistanke om at det også er den som har gjort de dårlige tidene alvorlig dårlig. Er en god stund siden det ble kuttet helt ut, og andre stoffer som benzo og amfetamin brukes ekstremt sjeldent. Opiater har også vært en viktig del av kostholdet, men det eneste jeg har lært er at det finnes ingenting du kan putte i deg som løser noe som helst av problemer en har, desverre..

Falt ut av arbeidslivet i begynnelsen av 2019, og har prøvd det meste for å komme tilbake i noe som helst form for arbeid, uten hell. Har på en måte akseptert at det kommer til å være sånn, og har prøvd å heller lære meg å leve med det, men etter en liten opptur følger en aggresiv nedtur, ilag med suicidale tanker og farlig adferd. Tenker at det hadde vært mye bedre å få slippe flashbacks og stiv og øm kropp, sluppet belastningen av å gå i behandling, rett å slett har livet blitt en form for en fiende.

Har restaurert en gammel sykkel nå, og det hjelper meg mye å bare kunne sykle rundt i gatene jeg er oppvokst i. Kjenne på frisk luft og slite ut kroppen. Trening fungerte til en viss grad i over ett år før jeg møtte veggen og ikke lenger var i stand til det. Høres kanskje merkelig ut, men om noen hadde fortalt meg hvordan denne driten kunne påvirke hele livet på en så heftig måte, hadde jeg aldri trodd i min villeste fantasi at det var mulig.

Har desverre ingen gode råd til deg, utenom å prøve på rekvisisjon fra fastlege til DPS/behandler/psykolog, da har du iallefall en mulighet, for det å kunne ri av seg noe sånt som dette av seg selv, med eller uten rusmidler er etter min erfaring, umulig. Da måtte det isåfall vært en overdose...

Har forresten hatt gode perioder etter psykadelika, både med heroiske doser i tillegg til mikrodoseringer. Foretrekker selv norsk spiss fleinsopp, da LSD aldri klarer å trenge dypt nok inn, uansett dosering helt fra mikrodosering, og fra 300ųg og helt opp mot og over 1200ųg. Får noen flotte dager i ettertid altså, men hverdagen kommer for en dag etterhvert. Spiser også sunt, variert kost, 5 om dagen, 6 om natten osv

Ikke meningen å ta motet ifra deg på noen som helst måte, men du er ikke alene! Ta en dag av gangen, alle de andre dagene tar du når de kommer

Og vil anbefale kurset Tilbake til nåtid! Det har blitt en redning å bla litt i boken med samme navn når det står på som værst

Og å spille gitar! Det er kanskje det beste forslaget, iallefall det som er min go-to når valget står mellom død eller fordervelse. Er ganske sikker på at det er de trefjølene med strenger som gjør at jeg fortsatt er her.

Ønsker deg alt godt på din vei, og håper du kan klare å tråkle deg igjennom livet, selv om det kanskje føles som å forsøke å springe ifra noen på en tredemølle

Peace!
Anonym bruker
"Skrikende Krabbe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Angående Ketaminterapi vi vet jo at ketamin indirekte påvirker Opiod reseptorene. Husker noen stusset over om det kunne ha noe med den antidepressive effekten. For eks kan jeg være dypt deprimert så ta Oxynorm og føle meg som ny dagen etter. Har opiater verdi som antidepressiva også? Eksempel akutt suicidale pasienter kunne blitt gitt Morfin eller lignende under en psykiatrisk innleggelse.
*septiktekniker*
Mr.Septik's Avatar
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Angående Ketaminterapi vi vet jo at ketamin indirekte påvirker Opiod reseptorene. Husker noen stusset over om det kunne ha noe med den antidepressive effekten. For eks kan jeg være dypt deprimert så ta Oxynorm og føle meg som ny dagen etter. Har opiater verdi som antidepressiva også? Eksempel akutt suicidale pasienter kunne blitt gitt Morfin eller lignende under en psykiatrisk innleggelse.
Vis hele sitatet...
Kjenner det samme som du beskriver når jeg har brukt Nobligan/Tramadol, alt blir liksom bare helt greit, i tillegg til at ingenting gjør noenting å alt er bare greit

Du har jo ett poeng med opiater som antidepressiva sånn sett, men det er jo en rimelig dum idé å bli kvitt depresjon med så kraftige smertestillende. Kan ikke uttale meg med annet enn personlig erfaring, og den tilsier at jo bedre en får det, altså kontrasten mellom "normal" tilstand og tilstand etter inntak av egentlig det meste, benzo, opiater, amfetamin osv. til strakere er veien til å bli grisehektet!

Synest personlig opiater funker på depresjon, men det tar stort sett rundt en uke, kanskje tidligere, før en stakkar blir rimelig deprimert igjen av følelsen av å prøve å bakke ut en lecablokk...

Stakkars kvinner ved trange fødsler, for det å sprekke og rakne i det ellers så fredfulle området ved endetarmsåpningen, det kan få tårer frem i den seigeste jævel! I tillegg blir det jo så og si forvandlet til ett blødende kjøttsår.

Nei, skal heller være en fornøyd deprimert enn å bli reversvoldtatt av sin egen avføring!

Akutt medisinsk behandling av depresjon med opiater vet jeg ingenting om forresten!
Sist endret av Mr.Septik; 1. mai 2022 kl. 10:39. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av nybruker2022 Vis innlegg
Hei,

Jeg har i mange år slitt med kronisk angst. Tror det er PTSD, uten at det er noen diagnose som noen gang har blitt satt.

Har prøvd mye forskjellig for å komme meg ut. Endre hverdag, forskjellige bosteder/jobber, kognitiv terapi psykoterapi, meditasjon etc... men når alt kommer til alt sitter PTSD-en fast i meg.

Det er ikke det at det ikke hjelper, men jeg faller alltid tilbake. Om jeg er flink og aktiv en dag føler jeg meg bedre, men neste morgen har jeg rykket tilbake til start.

Denne følelsen av å alltid være i alarmberedskap startet for mange år siden. Det var en tøff periode i livet mitt hvor jeg hadde dårlig miljø rundt meg, og etter å være i konstant konflikt ble følelsen av stress sittende fast.

Det som var rart var at jeg følte meg helt elendig over mange måneder, men over et par uker så gikk jeg over til å bli veldig nummen. Beste måten jeg kan forstå det på var at følelsene ble for sterke over tid, og eneste måten og overleve på var å dytte alt tilbake til underbevissthetene. I samme periode fikk jeg mange psykosomatiske problemer som stive muskler, hodepine, tapt matlyst, ingen sex-lyst, ingen følelse av trøtthet. I terapi kan jeg føle at jeg kommer litt innpå denne ballen av ubehagelige følelser som er undertrykt, men kommer aldri helt inn i den. Det ligger igjen noen rester og verker i underbevisstheten.

Nå som jeg har prøvd det meste, men føler meg fortsatt ikke bra vurderer jeg psykedelia. Tenker i utgangspunktet MDMA, ikke en klassisk psykedelisk stoff, men studiene til MAPS virket såpass positive at jeg tenker det kan være en grei start.

Om noen har noen tanker om det jeg beskriver eller innspill hadde jeg satt pris på det.
Vis hele sitatet...
Hei, min første post på freak. Men har vært innom i ny og ne i løpet av di siste 15 årene uten bruker, for å sjekke opp diverse ting og bivirkninger tidligere.

MDMA kan virkelig hjelpe med undertrykte følelser, traumer du har glemt men som fremdeles ligger i underbevisstheten din, og du kan få en lettelse av problemer som bare underbevistheten din vet om og sliter med daglig uten at man er klar over det.

Men vil virkelig anbefale at du tar det i små doser første gangene, og gjerne med en god venn som du stoler veldig godt på og kan fortelle alt (Dette skjer naturlig i en MDMA rus egentlig uansett)

I et safe space. Skal ikke kalle meg noen ekspert, men vil vell si jeg er ganske erfaren, og har tatt det kanskje rundt 60-100 ganger både som «shaman» for å hjelpe andre, og for egen kos. (Da gjerne for mye for å «ture litt.) - Gjør det ikke i dag da jeg har vokst opp og føler det har gjort sin nytte. Og er “Mett”. Alle som faktisk har prøvd kan vell relatere til dette.

Jeg vil også anbefale at denne vennen du velger å du har med, vet hva det innebærer å slite med noe psykisk selv eller vet hva psyken er eller innebærere.

Da det er et veldig stort pluss når det gjelder å «løse opp» i ting, og generelt ta opp ting som da ville dukket opp når det gjelder din og hans mentale helse. Eller ha en «shaman» som vet hva du går igjennom og er der for å hjelpe.

Kompisen min visste ikke hva angst var. Men han klarte veldig godt å forstå meg fordi han kunne føle min angst, mens vi var på MDMA. Det har gjort så han har blitt mye mer erfaren med alt av psykisk helse i etterkant.

Stearinlys, enya type musikk og koselig stemning løsner alltid opp litt dypere samtaler i mitt tilfelle. Og sykt deilig å ture til imellom samtaler.

OBS: Et annet tips er om du ikke har så mye erfaring fra før ang. Dette stoffet. IKKE kjøpt knips / extacy, og tro det er MDMA. For det finnes så sykt mye drit der ute, som er direkte skummelt selv om det har et snev av MDMA. Om man vet aldri hva man egentlig får. Noe jeg har lært på en fryktelig kjip måte. Som igjen kan gjøre alt værre.

Finn så lilla til hvite harde krystaller som mulig. Så du vet det er riktig stoff, og knus litt og ta det på tungen f. Eks. Smaker litt drit (Syntetisk lakris om jeg husker riktig( men du får fortere effekt og smaken driter man i etterhvert under rusen uansett. Og smaken sier mye om kvaliteten. Etter et par ganger, så vet du godt hvordan det skal smake.

Første gangene jeg tok, så droppet vi med Rizla papir i halsen. Og det gjorde så kompisen min som ikke hadde noe erfaring fra før kastet opp siden han var «tøff» på alt annet av stoffer som hasj og kokain og tenkte ikke på at psykadelika var noe værre så han tok en stor klomp. Etter dette, så rører han ikke noe fysisk skadelig dop igjen etter denne første session av sikkert 30 med bare meg og han. Fordi man kan få en sjukt respekt for livet, jorden,planter og seg selv og siden egen kropp hvertfall i perioden rett etterpå.

(Om du er litt spirituell / troende mot noe) Kan du også få bekreftelse, eller en realisasjon over ting som kan hjelpe deg daglig. Det gjorde det hvertfall for han. Han var på mye dritrus, og klarte seg utenom å røre noenting på mange år etterpå.

(Dette er min besteste bestevenn og forlover i dag og resten av livet, selv om vi er rake motsettninger av hverandre) Mye grunnet alt vi har gått igjennom sammen via forsjellige psykadelika, og hvor godt man kan lese kvaliteter på mennesker og kompiser på denne type rus. Skjønte godt at dette kom til å bli min bestevenn allerede da første gangen fordi noe klikket i oss og man åpner opp sinnet sitt på en helt ny måte. Og man kan se for eksempel hvor snill en person egentlig er inni seg. Selvom man ikke viser det til alle.

Jeg vil sterkt anbefale å ta litt og litt knust pulver på tungen, for da er det mye lettere å vite hvor mye man har tatt, og når man har fått nok i løpet av en kveld. (Uansett drittsmak)
Jeg har også tatt for mye MDMA /Kanskje MDA etter et par ganger selv med såpass erfaring. Og kommet i en #loop# med en annen kompis som ikke hadde grenser og var relativt ny. Og det kan gjøre så det får motsatt effekt i værste fall. Men sjeldent. og vi kan le av det i dag. For man glemmer mye. (Alle andre enn meg tydlighvis, for jeg har en tendens til å ikke miste tråden. Derfor jeg fungerte som en uoffisiell “shaman”, som tilsier han som passer på at alle har det bra.

Man skal ikke leke seg med psykadeliske uten å ha tenkt seg om. Om du er litt spirituell som meg, så fikk jeg f. Eks “svar på at det er meningen at man skal ta MDMA om man gjør det, og hele universet “følger med” fordi det virker som om det er planlagt hvordan effekt man skal få av det om det er negativt, så holder man seg unna, er det positivt, så er det naturlig å prøve å finne flere svar. Uansett hvor spontant det er. Jeg leitet etter spirituelle svar om meg selv og universet før jeg prøvde, og også litt av grunnen til at jeg prøvde det med min kompis, og fant svar på mye spennende jeg leser i bøker i etterkant av folk som har undersøkt med DMT og LSD og “værre” stoffer, etter noen sånne runder etter mer erfaring, og det gjorde meg godt, men også på søk etter mer svar som jeg fikk via dette og sopp tidligere. Og prøvde da også LSD osv. Som igjen er en helt annen historie på både godt og vondt.

Blir fargen i rommet du er i lilla / brun. Så er det en avslappet og trygg atmosphere. Merker du den kanskje bikker litt over til rød, så se deg rundt om kanskje en av di du er med er stressa eller redd. Dette legger man merke til fort, og er ikke skummelt. Men greit å fikse opp i for så man kan kose seg videre å dele historier videre. Dette er en god indikasjon på generell stemning, da farger har mye mer å si enn man tror, så dumt som det høres ut. Og fargene gjelder alle ting, så alle merker noe er off. Men det kan være så enkelt som at en føler seg litt utenfor eller tenker på noe vondt inni seg. Det er også er perferkt mulighet til å ta opp dette med personen. Og finne ut at rotgrunnen, og evt. Løse det eller gjøre deg i dette tilfelle obs på hvorfor du tenker så mye på det i etterkant og i det daglige liv.

Du vil også merke etter en litt lang rus, at ansikter til folk vil se sure ut. Fordi det er samme stoffet du ruser deg på, du får når du smiler. Så det er er ikke uvanlig å ha det hærlig, men se kjempesur ut :P Dette er heeelt vanlig. Og om du prøver å smile hardt, så får du et lite kick og kjenner stoffet komme ned igjennom kinnene dine.

0,2-0,3 var en kongedose for oss i starten. (Mest sannsynlig litt for mye for første gangene. Men vi var bare redd for å ikke merke noe.. så uerfarne vi var. og poenget var å kose oss og få «overdosen» og ture litt. Som er helt herlig om man har god MDMA. (IKKE MDA ELLER X!!) Det kan ødelegge alt!

Send meg gjerne bilde av hva du har fått tak i, så kan jeg godt prøve å avgjøre om det er “ok” eller ikke å ta. Det kan variere i farge osv. Men det er oftest en “Krystall” som er ganske hard å knuse om det er grei MDMA.

Dette er også et sesongbasert stoff. Så om du ikke får tak i det beste med engang, så er det nok kanskje ikke så populært eller bra om dagen. Og får du tak i feil. Vil du fremdeles kose deg. Men om du vil løse psykiske problemer. Ville jeg nok vært litt på “topp” men selvfølgelig ikke for mye.

Jeg vil tro dette kan hjelpe deg med dine problemer. Om ikke for alltid, så vil du mest sannsynlig få et annet syn på problemene dine, og kanskje til å med oppdage at det finnes et liv uten PTSD, Angst og generelt stress. Dagen etter vil du mest sannsynlig føle deg litt tom, men igjen befriet og ha en sliten, men god følelse i kroppen fordi dette stoffet gjør noe med deg som gjør det godt i flere dager etterpå, selvom du ikke løser alle problemer med første gang. (Dette er såklart individuelt)

Og om du er redd for å ta for mye, så ta det på tungen som nevnt. Fordi kroppen sier ifra at du er “mett” og sliten etter en kveld/natt med dette. Du har det rett og slett så godt, at du blir sliten av å føle deg så bra. Og du tømmer kroppen for stoffet som gjør at du føler deg bra. Så man får en naturlig, “nå trenger jeg ikke mer følelse#. Og husk at rusen kommer i bølger som med LSD (Og alt av rus). Så du vil plutselig drømme deg bort i orgasmerus i kroppen, og deretter vil du bli mer klar for å snakke om ting.
Og du vil være mett lenger og lenger etter hvor ofte du tar dette. Nå har ikke jeg tatt på over 2 år. Fordi jeg fremdeles kan huske tilbake på godfølelsen i kroppen og den kan fremdeles hjelpe meg i stressa situasjoner eller generell nedstemthet.

Nå trenger jeg ikke ta noe MDMA lenger, fordi jeg kjenner kroppen min bedre. Og vet hva som skjer når jeg får angst osv.

Dette ble en lang melding. Men jeg føler veldig med deg. Da dette hjalp meg med mye psykiske problemer som ekstrem sosial angst, indre uro og generelt vanskeligheter for å finne riktig hjelp selv med selvmedisinering som gjorde ting verre osv.

Og det eneste som kan gjøre psykiske ting bedre i min mening, er er realisasjon av et eller annet. Et traume, minne eller noe som underbevisstheten din prøver å fortelle deg om igjennom angst, uro osv. Den er lurere enn deg!! :P Du kan åpnå dette med en god psykolog og masse timer også, Men dem vil aldri vite 100% hva du føler, så det tar veldig lang tid i min mening..

Summa totalis: Hadde jeg slitet som deg, ville jeg prøvd litt. Sett ann effekten det hadde. Om du har en god kveld med en god kompis / venninne, så er det positivt uansett tenker jeg. (Garantert den beste rusen din vil ha hatt også på en måte) Og MDMA kan hjelpe deg med mye ting. Som jeg håper det gjør med deg!

Lykke til, og hold meg gjerne oppdatert!

Håper ting løser seg, psykiske ting er forferdelige vanskelige å snakke om, løse på et blunk, og påvirker hele livet ditt.

Og man skal absolutt ikke ha det sånn!

Hilsen en som snakker for mye.

Sitat av Hans Høyhet Vis innlegg
MDMA, kanskje ketamin. De klassiske psykedeliske stoffene KAN ha motsatt effekt og bare skape mer trøbbel. Lite sannsynlig det skjer med MDMA og ketamin så fremst det brukes på en trygg måte.
Vis hele sitatet...
Anbefaler absolutt ikke Ketamin for å prøve å finne ut av psykiske problemer. Jo det kan være en greit rus. Men i min og flere av mine venners erfaring, kan Ketamin være mye mer skadelig. Og har man ikke prøvd noe psykadelisk før. Så er ketamin direkte farlig, fordi man ikke har noe erfaring og ketamin er søppel i forhold til MDMA. (Mener da ren MDMA og ikke knips)

Tatt det noen ganger, og selv med års erfaring på psykadeliske som LSD / MDMA osv. Så hadde jeg og en kompis en forferdelig opplevelse gang nummer 3, hvor vi trodde vi tålte mer, fordi effekten varer så kort og kortere for vær stripe. Og var en liten stripe fra at det skulle ende veldig dårlig. Har du faktisk prøvd ketamin før? Eller bare lest om det?

MDMA er 100% ganger tryggere, og bedre for kropp, og spesielt sjelen.
Sist endret av Inay90s; 1. mai 2022 kl. 11:57. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Skrikende Krabbe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Mr.Septik Vis innlegg
Kjenner det samme som du beskriver når jeg har brukt Nobligan/Tramadol, alt blir liksom bare helt greit, i tillegg til at ingenting gjør noenting å alt er bare greit

Du har jo ett poeng med opiater som antidepressiva sånn sett, men det er jo en rimelig dum idé å bli kvitt depresjon med så kraftige smertestillende. Kan ikke uttale meg med annet enn personlig erfaring, og den tilsier at jo bedre en får det, altså kontrasten mellom "normal" tilstand og tilstand etter inntak av egentlig det meste, benzo, opiater, amfetamin osv. til strakere er veien til å bli grisehektet!

Synest personlig opiater funker på depresjon, men det tar stort sett rundt en uke, kanskje tidligere, før en stakkar blir rimelig deprimert igjen av følelsen av å prøve å bakke ut en lecablokk...

Stakkars kvinner ved trange fødsler, for det å sprekke og rakne i det ellers så fredfulle området ved endetarmsåpningen, det kan få tårer frem i den seigeste jævel! I tillegg blir det jo så og si forvandlet til ett blødende kjøttsår.

Nei, skal heller være en fornøyd deprimert enn å bli reversvoldtatt av sin egen avføring!

Akutt medisinsk behandling av depresjon med opiater vet jeg ingenting om forresten!
Vis hele sitatet...
Forstoppelse med opiater kan fikses med riktig diett og eventuelt noen tilskudd.
Helt klart ikke førstelinje behandling. Tenker mer en stakkar som har vært svingdørspasient I mange år uten bedring og har prøvd nærmest alt av behandler kunne hatt dette som en mulighet. Dyp depresjon er langt verre en opiatavhengighet om du har råd til stoffet eller får det på resept nærmest gratis.
*septiktekniker*
Mr.Septik's Avatar
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Forstoppelse med opiater kan fikses med riktig diett og eventuelt noen tilskudd.
Helt klart ikke førstelinje behandling. Tenker mer en stakkar som har vært svingdørspasient I mange år uten bedring og har prøvd nærmest alt av behandler kunne hatt dette som en mulighet. Dyp depresjon er langt verre en opiatavhengighet om du har råd til stoffet eller får det på resept nærmest gratis.
Vis hele sitatet...
Ja, om det er snakk om pasienter som ikke responderer på noen av alle de andre behandlingene som finnes mot depresjon, så er jeg enig i at det helt klart er verdt forsøket. Det jeg da tenker er skummelt med opiat behandling, er jo at en dyp depresjon plutselig kan få nye nivåer av dybde, da opiater kan føre deg lengre ned til den nederste avgrunn når det en gang skal seponeres, så da vil du jo på en måte gjøre vondt verre i verste fall.

Som sagt, enig med deg i at det kunne ha vert et alternativ til behandling av depresjon, men uansett hva du svelger nedpå, er det ingenting som bare blir borte, alvorlige tilfeller av depresjon kan jo i enkelte tilfeller være mer eller mindre "umulig" å få has på.

I forrige post forsøkte jeg meg på litt humor, men tror det ble forstoppet en plass på veien

Sitat av Inay90s Vis innlegg
Hei, min første post på freak. Men har vært innom i ny og ne i løpet av di siste 15 årene uten bruker, for å sjekke opp diverse ting og bivirkninger tidligere.

MDMA kan virkelig hjelpe med undertrykte følelser, traumer du har glemt men som fremdeles ligger i underbevisstheten din, og du kan få en lettelse av problemer som bare underbevistheten din vet om og sliter med daglig uten at man er klar over det.

Men vil virkelig anbefale at du tar det i små doser første gangene, og gjerne med en god venn som du stoler veldig godt på og kan fortelle alt (Dette skjer naturlig i en MDMA rus egentlig uansett)

I et safe space. Skal ikke kalle meg noen ekspert, men vil vell si jeg er ganske erfaren, og har tatt det kanskje rundt 60-100 ganger både som «shaman» for å hjelpe andre, og for egen kos. (Da gjerne for mye for å «ture litt.) - Gjør det ikke i dag da jeg har vokst opp og føler det har gjort sin nytte. Og er “Mett”. Alle som faktisk har prøvd kan vell relatere til dette.

Jeg vil også anbefale at denne vennen du velger å du har med, vet hva det innebærer å slite med noe psykisk selv eller vet hva psyken er eller innebærere.

Da det er et veldig stort pluss når det gjelder å «løse opp» i ting, og generelt ta opp ting som da ville dukket opp når det gjelder din og hans mentale helse. Eller ha en «shaman» som vet hva du går igjennom og er der for å hjelpe.

Kompisen min visste ikke hva angst var. Men han klarte veldig godt å forstå meg fordi han kunne føle min angst, mens vi var på MDMA. Det har gjort så han har blitt mye mer erfaren med alt av psykisk helse i etterkant.

Stearinlys, enya type musikk og koselig stemning løsner alltid opp litt dypere samtaler i mitt tilfelle. Og sykt deilig å ture til imellom samtaler.

OBS: Et annet tips er om du ikke har så mye erfaring fra før ang. Dette stoffet. IKKE kjøpt knips / extacy, og tro det er MDMA. For det finnes så sykt mye drit der ute, som er direkte skummelt selv om det har et snev av MDMA. Om man vet aldri hva man egentlig får. Noe jeg har lært på en fryktelig kjip måte. Som igjen kan gjøre alt værre.

Finn så lilla til hvite harde krystaller som mulig. Så du vet det er riktig stoff, og knus litt og ta det på tungen f. Eks. Smaker litt drit (Syntetisk lakris om jeg husker riktig( men du får fortere effekt og smaken driter man i etterhvert under rusen uansett. Og smaken sier mye om kvaliteten. Etter et par ganger, så vet du godt hvordan det skal smake.

Første gangene jeg tok, så droppet vi med Rizla papir i halsen. Og det gjorde så kompisen min som ikke hadde noe erfaring fra før kastet opp siden han var «tøff» på alt annet av stoffer som hasj og kokain og tenkte ikke på at psykadelika var noe værre så han tok en stor klomp. Etter dette, så rører han ikke noe fysisk skadelig dop igjen etter denne første session av sikkert 30 med bare meg og han. Fordi man kan få en sjukt respekt for livet, jorden,planter og seg selv og siden egen kropp hvertfall i perioden rett etterpå.

(Om du er litt spirituell / troende mot noe) Kan du også få bekreftelse, eller en realisasjon over ting som kan hjelpe deg daglig. Det gjorde det hvertfall for han. Han var på mye dritrus, og klarte seg utenom å røre noenting på mange år etterpå.

(Dette er min besteste bestevenn og forlover i dag og resten av livet, selv om vi er rake motsettninger av hverandre) Mye grunnet alt vi har gått igjennom sammen via forsjellige psykadelika, og hvor godt man kan lese kvaliteter på mennesker og kompiser på denne type rus. Skjønte godt at dette kom til å bli min bestevenn allerede da første gangen fordi noe klikket i oss og man åpner opp sinnet sitt på en helt ny måte. Og man kan se for eksempel hvor snill en person egentlig er inni seg. Selvom man ikke viser det til alle.

Jeg vil sterkt anbefale å ta litt og litt knust pulver på tungen, for da er det mye lettere å vite hvor mye man har tatt, og når man har fått nok i løpet av en kveld. (Uansett drittsmak)
Jeg har også tatt for mye MDMA /Kanskje MDA etter et par ganger selv med såpass erfaring. Og kommet i en #loop# med en annen kompis som ikke hadde grenser og var relativt ny. Og det kan gjøre så det får motsatt effekt i værste fall. Men sjeldent. og vi kan le av det i dag. For man glemmer mye. (Alle andre enn meg tydlighvis, for jeg har en tendens til å ikke miste tråden. Derfor jeg fungerte som en uoffisiell “shaman”, som tilsier han som passer på at alle har det bra.

Man skal ikke leke seg med psykadeliske uten å ha tenkt seg om. Om du er litt spirituell som meg, så fikk jeg f. Eks “svar på at det er meningen at man skal ta MDMA om man gjør det, og hele universet “følger med” fordi det virker som om det er planlagt hvordan effekt man skal få av det om det er negativt, så holder man seg unna, er det positivt, så er det naturlig å prøve å finne flere svar. Uansett hvor spontant det er. Jeg leitet etter spirituelle svar om meg selv og universet før jeg prøvde, og også litt av grunnen til at jeg prøvde det med min kompis, og fant svar på mye spennende jeg leser i bøker i etterkant av folk som har undersøkt med DMT og LSD og “værre” stoffer, etter noen sånne runder etter mer erfaring, og det gjorde meg godt, men også på søk etter mer svar som jeg fikk via dette og sopp tidligere. Og prøvde da også LSD osv. Som igjen er en helt annen historie på både godt og vondt.

Blir fargen i rommet du er i lilla / brun. Så er det en avslappet og trygg atmosphere. Merker du den kanskje bikker litt over til rød, så se deg rundt om kanskje en av di du er med er stressa eller redd. Dette legger man merke til fort, og er ikke skummelt. Men greit å fikse opp i for så man kan kose seg videre å dele historier videre. Dette er en god indikasjon på generell stemning, da farger har mye mer å si enn man tror, så dumt som det høres ut. Og fargene gjelder alle ting, så alle merker noe er off. Men det kan være så enkelt som at en føler seg litt utenfor eller tenker på noe vondt inni seg. Det er også er perferkt mulighet til å ta opp dette med personen. Og finne ut at rotgrunnen, og evt. Løse det eller gjøre deg i dette tilfelle obs på hvorfor du tenker så mye på det i etterkant og i det daglige liv.

Du vil også merke etter en litt lang rus, at ansikter til folk vil se sure ut. Fordi det er samme stoffet du ruser deg på, du får når du smiler. Så det er er ikke uvanlig å ha det hærlig, men se kjempesur ut :P Dette er heeelt vanlig. Og om du prøver å smile hardt, så får du et lite kick og kjenner stoffet komme ned igjennom kinnene dine.

0,2-0,3 var en kongedose for oss i starten. (Mest sannsynlig litt for mye for første gangene. Men vi var bare redd for å ikke merke noe.. så uerfarne vi var. og poenget var å kose oss og få «overdosen» og ture litt. Som er helt herlig om man har god MDMA. (IKKE MDA ELLER X!!) Det kan ødelegge alt!

Send meg gjerne bilde av hva du har fått tak i, så kan jeg godt prøve å avgjøre om det er “ok” eller ikke å ta. Det kan variere i farge osv. Men det er oftest en “Krystall” som er ganske hard å knuse om det er grei MDMA.

Dette er også et sesongbasert stoff. Så om du ikke får tak i det beste med engang, så er det nok kanskje ikke så populært eller bra om dagen. Og får du tak i feil. Vil du fremdeles kose deg. Men om du vil løse psykiske problemer. Ville jeg nok vært litt på “topp” men selvfølgelig ikke for mye.

Jeg vil tro dette kan hjelpe deg med dine problemer. Om ikke for alltid, så vil du mest sannsynlig få et annet syn på problemene dine, og kanskje til å med oppdage at det finnes et liv uten PTSD, Angst og generelt stress. Dagen etter vil du mest sannsynlig føle deg litt tom, men igjen befriet og ha en sliten, men god følelse i kroppen fordi dette stoffet gjør noe med deg som gjør det godt i flere dager etterpå, selvom du ikke løser alle problemer med første gang. (Dette er såklart individuelt)

Og om du er redd for å ta for mye, så ta det på tungen som nevnt. Fordi kroppen sier ifra at du er “mett” og sliten etter en kveld/natt med dette. Du har det rett og slett så godt, at du blir sliten av å føle deg så bra. Og du tømmer kroppen for stoffet som gjør at du føler deg bra. Så man får en naturlig, “nå trenger jeg ikke mer følelse#. Og husk at rusen kommer i bølger som med LSD (Og alt av rus). Så du vil plutselig drømme deg bort i orgasmerus i kroppen, og deretter vil du bli mer klar for å snakke om ting.
Og du vil være mett lenger og lenger etter hvor ofte du tar dette. Nå har ikke jeg tatt på over 2 år. Fordi jeg fremdeles kan huske tilbake på godfølelsen i kroppen og den kan fremdeles hjelpe meg i stressa situasjoner eller generell nedstemthet.

Nå trenger jeg ikke ta noe MDMA lenger, fordi jeg kjenner kroppen min bedre. Og vet hva som skjer når jeg får angst osv.

Dette ble en lang melding. Men jeg føler veldig med deg. Da dette hjalp meg med mye psykiske problemer som ekstrem sosial angst, indre uro og generelt vanskeligheter for å finne riktig hjelp selv med selvmedisinering som gjorde ting verre osv.

Og det eneste som kan gjøre psykiske ting bedre i min mening, er er realisasjon av et eller annet. Et traume, minne eller noe som underbevisstheten din prøver å fortelle deg om igjennom angst, uro osv. Den er lurere enn deg!! :P Du kan åpnå dette med en god psykolog og masse timer også, Men dem vil aldri vite 100% hva du føler, så det tar veldig lang tid i min mening..

Summa totalis: Hadde jeg slitet som deg, ville jeg prøvd litt. Sett ann effekten det hadde. Om du har en god kveld med en god kompis / venninne, så er det positivt uansett tenker jeg. (Garantert den beste rusen din vil ha hatt også på en måte) Og MDMA kan hjelpe deg med mye ting. Som jeg håper det gjør med deg!

Lykke til, og hold meg gjerne oppdatert!

Håper ting løser seg, psykiske ting er forferdelige vanskelige å snakke om, løse på et blunk, og påvirker hele livet ditt.

Og man skal absolutt ikke ha det sånn!

Hilsen en som snakker for mye.



Anbefaler absolutt ikke Ketamin for å prøve å finne ut av psykiske problemer. Jo det kan være en greit rus. Men i min og flere av mine venners erfaring, kan Ketamin være mye mer skadelig. Og har man ikke prøvd noe psykadelisk før. Så er ketamin direkte farlig, fordi man ikke har noe erfaring og ketamin er søppel i forhold til MDMA. (Mener da ren MDMA og ikke knips)

Tatt det noen ganger, og selv med års erfaring på psykadeliske som LSD / MDMA osv. Så hadde jeg og en kompis en forferdelig opplevelse gang nummer 3, hvor vi trodde vi tålte mer, fordi effekten varer så kort og kortere for vær stripe. Og var en liten stripe fra at det skulle ende veldig dårlig. Har du faktisk prøvd ketamin før? Eller bare lest om det?

MDMA er 100% ganger tryggere, og bedre for kropp, og spesielt sjelen.
Vis hele sitatet...
Beklager, men off-topic!
Ble litt nyskjerrig når du skrev om de forskjellige fargene ved bruk av psykadelika. En av de første møtene jeg hadde med den kategorien, begynte med 700ųg LSD, etterfulgt av 3,5g cubensis av ukjent type.

Det som aldri helt har sluppet taket var da jeg måtte på toalettet, og mens jeg holder på å tømme blæren, ser jeg ned mot toalettet og det består plutselig utelukkende av de mest intense neonfargene jeg noen gang har sett. Ble totalt oppslukt av fargespillet, og ca hallveis i tømminga, begynte "fargene/toalettet" å flyte nedover mot gulvet og utover gulvet. Sykeste jeg har sett noen gang, men fikk gjort mitt, og gikk over til vasken for å vaske hendene. Plutselig skjer det samme med vasken, "levende farger" som danser, samtidigt som hele greia renner som en seig masse nedover veggen og utover gulvet.

Kjente kun pur lykke og tilfredshet, og syntes det var helt fantastisk! Har tatt mye større doser i ettertid, og har opplevd min del med psykadelika, men har aldri opplevd farger på samme måten igjen..

Har du noen idé på hva det kommer av ?

Beklager igjen for off-topic!
Sist endret av Mr.Septik; 1. mai 2022 kl. 14:00. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Mr.Septik Vis innlegg
Ja, om det er snakk om pasienter som ikke responderer på noen av alle de andre behandlingene som finnes mot depresjon, så er jeg enig i at det helt klart er verdt forsøket. Det jeg da tenker er skummelt med opiat behandling, er jo at en dyp depresjon plutselig kan få nye nivåer av dybde, da opiater kan føre deg lengre ned til den nederste avgrunn når det en gang skal seponeres, så da vil du jo på en måte gjøre vondt verre i verste fall.

Som sagt, enig med deg i at det kunne ha vert et alternativ til behandling av depresjon, men uansett hva du svelger nedpå, er det ingenting som bare blir borte, alvorlige tilfeller av depresjon kan jo i enkelte tilfeller være mer eller mindre "umulig" å få has på.

I forrige post forsøkte jeg meg på litt humor, men tror det ble forstoppet en plass på veien



Beklager, men off-topic!
Ble litt nyskjerrig når du skrev om de forskjellige fargene ved bruk av psykadelika. En av de første møtene jeg hadde med den kategorien, begynte med 700ųg LSD, etterfulgt av 3,5g cubensis av ukjent type.

Det som aldri helt har sluppet taket var da jeg måtte på toalettet, og mens jeg holder på å tømme blæren, ser jeg ned mot toalettet og det består plutselig utelukkende av de mest intense neonfargene jeg noen gang har sett. Ble totalt oppslukt av fargespillet, og ca hallveis i tømminga, begynte "fargene/toalettet" å flyte nedover mot gulvet og utover gulvet. Sykeste jeg har sett noen gang, men fikk gjort mitt, og gikk over til vasken for å vaske hendene. Plutselig skjer det samme med vasken, "levende farger" som danser, samtidigt som hele greia renner som en seig masse nedover veggen og utover gulvet.

Kjente kun pur lykke og tilfredshet, og syntes det var helt fantastisk! Har tatt mye større doser i ettertid, og har opplevd min del med psykadelika, men har aldri opplevd farger på samme måten igjen..

Har du noen idé på hva det kommer av ?

Beklager igjen for off-topic!
Vis hele sitatet...
Har lest endel av postene dine her inne i det siste og er stort sett enig i det du sier, men må innrømme at det kuleste ved din profil er valg av nick... Føler vi vandrer i samme søla

Og til emne, opiater er absolutt ikke veien å gå, om det kniper på randen av dingledansen så ja, da er opiater er alternativ...Men det er å utsette sin egen behandling, det løser ingenting

Jeg gikk 5+ år i terapi, fikk psykologspesialist fordi jeg var en "vanskelig sak" og selv der var det ikke mye å hente... Nå skal det sies at jeg var presset mot veggen, jeg så ingen mening og ingen løsning....

Jeg valgte derfor å eksperimentere med fleinsopp, jeg har hatt gode og dårlige opplevelser, men alle har gitt meg noe, det som er verdt å huske er at ja, psykedelika kan absolutt åpne opp for terapeutiske opplevelser, men det som er problemet med "snarveier" er at opplevelsene er rimelig kaotiske og det blir en hel del arbeid etterpå...

Men jeg tenker at om man er opptatt av å forstå, tar med seg det vitenskapelige og holder en balansert tone gjennom opplevelsene så kan man få mye ut av det, men jeg vil understreke, igjen, snarveier fins, de er dog kaotiske og trenger bearbeiding og innsats i ettertid..
*septiktekniker*
Mr.Septik's Avatar
Sitat av Kloakk Vis innlegg
Har lest endel av postene dine her inne i det siste og er stort sett enig i det du sier, men må innrømme at det kuleste ved din profil er valg av nick... Føler vi vandrer i samme søla

Og til emne, opiater er absolutt ikke veien å gå, om det kniper på randen av dingledansen så ja, da er opiater er alternativ...Men det er å utsette sin egen behandling, det løser ingenting

Jeg gikk 5+ år i terapi, fikk psykologspesialist fordi jeg var en "vanskelig sak" og selv der var det ikke mye å hente... Nå skal det sies at jeg var presset mot veggen, jeg så ingen mening og ingen løsning....

Jeg valgte derfor å eksperimentere med fleinsopp, jeg har hatt gode og dårlige opplevelser, men alle har gitt meg noe, det som er verdt å huske er at ja, psykedelika kan absolutt åpne opp for terapeutiske opplevelser, men det som er problemet med "snarveier" er at opplevelsene er rimelig kaotiske og det blir en hel del arbeid etterpå...

Men jeg tenker at om man er opptatt av å forstå, tar med seg det vitenskapelige og holder en balansert tone gjennom opplevelsene så kan man få mye ut av det, men jeg vil understreke, igjen, snarveier fins, de er dog kaotiske og trenger bearbeiding og innsats i ettertid..
Vis hele sitatet...
Ja du sier noe der, septik går jo som regel godt ilag med kloakk Godt det ikke bare er rabbel jeg får ned i innleggene, har skrevet alle innlegg på en Samsung telefon bare for å øke vanskelighetsgraden mest mulig!

Tenker perspektiv har en relativt stor rolle når det gjelder gode/dårlige opplevelser. Husker veldig godt en gang med temmelig høy dose, så rett å slett døde jeg, eller det vil si, jeg gjennopplevde en tidligere død Husker det var frustrerende på en måte, da jeg var "nødt til" å følge flow'en, uansett om jeg viste hvilken vei det bar. Har hatt en del dødsangst siden barnealder, men etter sånne opplevelser har det gitt meg en totalt annen mening å dø.

Om en ser på hvilken som helst person, er jo døden en "vital" del av livet, uungåelig, samtidig som det er en ørliten bit av det samme livet. Ett bryllup kan fort vare en hel dag/helg, mens en død er unnagjort forholdsvis kjapt, med mindre en er skikkelig heldig å døden ligger over deg som ett teppe i åresvis...

Huff, ble kanskje dystert dette, men poenget var iallefall at de fleste bruker mer tid på tv'en på en uke en en normal død, og etter jeg så det på min måte, så klarer jeg rett å slett ikke å bekymre meg noe for noe som er like naturlig som å gå på dass å pisse på morningen!

*starstruck*
Har hørt på noe av spyttinga di! Må si meg mektig imponert, godt jobba dude!
Anonym bruker
"Fortrolig Seihval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
PTSD av å være i et dårlig miljø? Jaha?
Vis hele sitatet...
Hvorfor stiller du spørsmål på den måten? Fullt mulig å få PTSD av å henge i kriminelt miljø for eksempel med mye vold, trusler, torpedovirksomhet og dødsfall rundt seg.
*septiktekniker*
Mr.Septik's Avatar
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
PTSD av å være i et dårlig miljø? Jaha?
Vis hele sitatet...
Kommer jo litt an på definisjonen din av ett dårlig miljø kanskje ? Desverre finnes det lite til ingen grenser for hva som kan utløse dette marerittet av en lidelse hos hvert enkelt individ... Blir du utsatt for ting i barndommen som igjen blir til traumer, jo mindre skal til for at dette bygger på seg og etterhvert tar over livet ditt.

Selv om jeg la lokk på følelsene mine og presset meg igjennom skolegang, videregående og til slutt endte opp med en helt grei jobb, ca 700-800k i året og levde livets glade dager, ble jeg til slutt såpass innhentet av traumene at det å jobbe nå bare er en fjærn drøm.

Ca 400-450k ned i lønn etter ett år sykemelding, greit nok forsåvidt, men når det å "fungere" i hverdagen blir en kamp fra morgen til kveld, og du kan til tider oppleve "replay" av forskjellige overgrepsepisoder der du i det ene øyeblikket har blitt truet til å gape opp av en 5-6 år eldre gutt mens du kjemper med nebb og klør for å få inn nok oksygen, og plutselig er man i Sverige å ser mesteparten av hjernen til kompisen din forvandlet til murpuss på så kort tid at du først trodde hodet hans bare eksploderte helt ut av det blå, før det sakte demrer for deg at gutta over gata ikke sikta på deg, det kunne like fort vert kompis som fikk se nye sider av deg...

Gir det noe mening ? Sikkert ikke, men en ting kan jeg love deg, uansett hvor uvitende du er om psykiske lidelser og om du så tror det bare er syting og jakt etter sympati, jeg håper ingen behøver å få livet sitt ødelagt på denne måten! Du blir bare ett svakt ekko av deg selv til slutt, og det krever hardt arbeid hver eneste dag, bare for å ikke henge opp tau-slipset å få slippe den konstante av å på beredskapen..!

Beklager om det blir alt for billedlig, men å skrive om dette er faen ingen enkel oppgave.

Ønsker dere alle sammen alt godt!

Peace!

Mange andre ting jeg helst vil unngå å gå nærmere inn på som har gjort det hele til PTSD Kompleks type (CPTSD).
Sist endret av Mr.Septik; 1. mai 2022 kl. 22:17. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Hvalvalg Vis innlegg
Hvordan fant du den terapeuten?
Vis hele sitatet...
Søkte på psykedelisk terapi på google.

Skal ikke lete så lenge for å finne noe..

Sitat av Mr.Septik Vis innlegg
God morgen nybruker! Da jeg leste din første post i innlegget ditt, føltes det ut som at noen hadde beskrevet min situasjon. Jeg har fått diagnostisert PTSD kompleks type (CPTSD), og har gått i behandling hyppig de 4 siste årene. Alt ifra mindfulness, psyokoterapi, EMDR og har også deltatt på et kurs utviklet av spesialister på Modum Bad kalt Tilbake til nåtiden.

MDMA var det som til slutt fikk taket på det som satt innerst, og jeg fikk snakket om det med en nær venn. Det ble selvfølgelig overdrevet brukt en liten periode for flere år siden, og det resulterte i at det stoffet ikke har noe effekt på meg idag.

Cannabis har vært en god kompanjong i gode tider, men har en mistanke om at det også er den som har gjort de dårlige tidene alvorlig dårlig. Er en god stund siden det ble kuttet helt ut, og andre stoffer som benzo og amfetamin brukes ekstremt sjeldent. Opiater har også vært en viktig del av kostholdet, men det eneste jeg har lært er at det finnes ingenting du kan putte i deg som løser noe som helst av problemer en har, desverre..

Falt ut av arbeidslivet i begynnelsen av 2019, og har prøvd det meste for å komme tilbake i noe som helst form for arbeid, uten hell. Har på en måte akseptert at det kommer til å være sånn, og har prøvd å heller lære meg å leve med det, men etter en liten opptur følger en aggresiv nedtur, ilag med suicidale tanker og farlig adferd. Tenker at det hadde vært mye bedre å få slippe flashbacks og stiv og øm kropp, sluppet belastningen av å gå i behandling, rett å slett har livet blitt en form for en fiende.

Har restaurert en gammel sykkel nå, og det hjelper meg mye å bare kunne sykle rundt i gatene jeg er oppvokst i. Kjenne på frisk luft og slite ut kroppen. Trening fungerte til en viss grad i over ett år før jeg møtte veggen og ikke lenger var i stand til det. Høres kanskje merkelig ut, men om noen hadde fortalt meg hvordan denne driten kunne påvirke hele livet på en så heftig måte, hadde jeg aldri trodd i min villeste fantasi at det var mulig.

Har desverre ingen gode råd til deg, utenom å prøve på rekvisisjon fra fastlege til DPS/behandler/psykolog, da har du iallefall en mulighet, for det å kunne ri av seg noe sånt som dette av seg selv, med eller uten rusmidler er etter min erfaring, umulig. Da måtte det isåfall vært en overdose...

Har forresten hatt gode perioder etter psykadelika, både med heroiske doser i tillegg til mikrodoseringer. Foretrekker selv norsk spiss fleinsopp, da LSD aldri klarer å trenge dypt nok inn, uansett dosering helt fra mikrodosering, og fra 300ųg og helt opp mot og over 1200ųg. Får noen flotte dager i ettertid altså, men hverdagen kommer for en dag etterhvert. Spiser også sunt, variert kost, 5 om dagen, 6 om natten osv

Ikke meningen å ta motet ifra deg på noen som helst måte, men du er ikke alene! Ta en dag av gangen, alle de andre dagene tar du når de kommer

Og vil anbefale kurset Tilbake til nåtid! Det har blitt en redning å bla litt i boken med samme navn når det står på som værst

Og å spille gitar! Det er kanskje det beste forslaget, iallefall det som er min go-to når valget står mellom død eller fordervelse. Er ganske sikker på at det er de trefjølene med strenger som gjør at jeg fortsatt er her.

Ønsker deg alt godt på din vei, og håper du kan klare å tråkle deg igjennom livet, selv om det kanskje føles som å forsøke å springe ifra noen på en tredemølle

Peace!
Vis hele sitatet...

Takker for svar, men når du sier MDMA fikk taket på det som satt innerst? Hvorfor er det at du ikke føler at du har det bra i dag?

Kjenner meg igjen i det med å fikse sykkel. PTSDen min har veldig godt av å jobbe med hendene. Komme seg bort fra skjermer og være mer tilstede i naturen.

Nei, tror det er vanskelig for "vanlige" folk å forstå hvordan man har det med PTSD, alt blir en kamp. Tok ifra med kreativiteten, fysisk og kognitiv kapasitet. En gang var jeg et idrettstalent som var skoleflink. Når jeg har det som verst klarer jeg ikke lese en setning, sliter med hukommesle og konsentrasjon.

Jeg skjønner at det ikke er vondt ment. Men å lese setning som "leve med", det sliter jeg fortsatt med å akseptere etter mange år. Jeg kommer ikke til å slutte å prøve. Må da finnes noe som skal få slutt på denne galskapen. Tror det kommer til å skje en del innen behandling av psykisk sykdom. Er veldig dyrt for samfunnet og ha det som det er i dag.

SGB er en annen ny behandlingsform.
https://www.ptsdgroup.com/sgb-shot-explained-in-detail/
Sist endret av nybruker2022; 2. mai 2022 kl. 14:58. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Du får ikke nødvendigvis no svar. Men det er sannsynlig at du du får flere greier å tenke på, flere issues. Hvis du vil ha bedre mental helse, idk, tren prat med leger.

Å hive seg på denne typen plan når man alt er så skjør, og man er helt alene er vimsete.
MDMA vil gjøre at du føler deg vel, nesten uansett når, hva og hva du går gjennom der og da.
Etterpå derimot kan det hende du får deg en tur i kjelleren.

Psykedelika er fullstendig no-go for min del, får tankekjør herfra til helvete.
Det er absolutt ikke en garantert quick-fix.

Men du kan såklart få en god opplevelse
Sitat av nybruker2022 Vis innlegg
Kjenner meg igjen i det med å fikse sykkel. PTSDen min har veldig godt av å jobbe med hendene. Komme seg bort fra skjermer og være mer tilstede i naturen.
Vis hele sitatet...
Folk undervurderer hvor fysiologisk PTSD er. Test gjerne diverse somatiske behandlinger sammen med psykoterapi, eller ulike treningsformer. Ikke at yoga liksom er en quick fix heller, men det kan fungere å jobbe på det somatiske planet i tillegg til emosjonelt og kognitivt nivå. Man kan til en viss grad påvirke det parasympstiske nervesystemet sitt, f eks via pust, eller ved å utsette seg for stimuli som aktiverer det, og kroppen påvirker hodet minst like mye som omvendt. Det varierer sikkert, men jeg synes i alle fall det er mye mer effektivt i et flashback å nå inn via kroppen og sansene, enn via rasjonaliteten, så "snakke seg selv ut av det". Så jeg tror nøkkelen ligger samme sted når det gjelder langsiktig behandling også. Man må selvsagt ha med psykoedukasjonen også, men det kognitive sporet når ikke inn til problemet. Anbefaler derfor å prøve noe annet enn kognitiv terapi hvis det er det du har prøvd til nå.

Jeg skjønner at det ikke er vondt ment. Men å lese setning som "leve med", det sliter jeg fortsatt med å akseptere etter mange år. Jeg kommer ikke til å slutte å prøve. Må da finnes noe som skal få slutt på denne galskapen. Tror det kommer til å skje en del innen behandling av psykisk sykdom. Er veldig dyrt for samfunnet og ha det som det er i dag.
Vis hele sitatet...
Mhm, men innsparingen skjer så lang tid etter investeringen at det er lite interessant politisk. Men nei, synes ikke du skal gi opp. Det er ikke enten eller, du kan få det bedre selv om det kanskje ikke forsvinner helt. Det er definitivt mulig å få has på de verste symptomene, og også å lære seg strategier for å håndtere dem.
Sitat av *pi Vis innlegg
Folk undervurderer hvor fysiologisk PTSD er. Test gjerne diverse somatiske behandlinger sammen med psykoterapi, eller ulike treningsformer. Ikke at yoga liksom er en quick fix heller, men det kan fungere å jobbe på det somatiske planet i tillegg til emosjonelt og kognitivt nivå. Man kan til en viss grad påvirke det parasympstiske nervesystemet sitt, f eks via pust, eller ved å utsette seg for stimuli som aktiverer det, og kroppen påvirker hodet minst like mye som omvendt. Det varierer sikkert, men jeg synes i alle fall det er mye mer effektivt i et flashback å nå inn via kroppen og sansene, enn via rasjonaliteten, så "snakke seg selv ut av det". Så jeg tror nøkkelen ligger samme sted når det gjelder langsiktig behandling også. Man må selvsagt ha med psykoedukasjonen også, men det kognitive sporet når ikke inn til problemet. Anbefaler derfor å prøve noe annet enn kognitiv terapi hvis det er det du har prøvd til nå.

Mhm, men innsparingen skjer så lang tid etter investeringen at det er lite interessant politisk. Men nei, synes ikke du skal gi opp. Det er ikke enten eller, du kan få det bedre selv om det kanskje ikke forsvinner helt. Det er definitivt mulig å få has på de verste symptomene, og også å lære seg strategier for å håndtere dem.
Vis hele sitatet...
Ja, er helt enig. For en del utbytte av yoga, og burde absolutt vært flinkere. Men selv i perioder jeg er veldig flink, så når jeg aldri helt frem. En opplevelse jeg har relativt ofte er å være ute å jobbe lange dager. Det starter ofte med at jeg føler meg ganske nummen fra morgenen av, så møter jeg masse motstand og stress. Så må jeg la all stresset slippe til, så føler jeg en blanding av sinne og sorg, og etter mange timer så kan det slippe taket også. Så tror det er mye sinne og sorg som ligger og verker. Men har jo gjort dette i ganske mange år, og håper å finne noe som får det så mye frem i lyset at trollene sprekker.

Ja, du har nok litt rett i at politikk kan være kynisk. Men er jo en del interesse organisasjoner som støtter med penger til alternativ behandling. Så det ser nok ikke hel-svart ut.
Sitat av nybruker2022 Vis innlegg
Ja, er helt enig. For en del utbytte av yoga, og burde absolutt vært flinkere. Men selv i perioder jeg er veldig flink, så når jeg aldri helt frem. En opplevelse jeg har relativt ofte er å være ute å jobbe lange dager. Det starter ofte med at jeg føler meg ganske nummen fra morgenen av, så møter jeg masse motstand og stress. Så må jeg la all stresset slippe til, så føler jeg en blanding av sinne og sorg, og etter mange timer så kan det slippe taket også. Så tror det er mye sinne og sorg som ligger og verker. Men har jo gjort dette i ganske mange år, og håper å finne noe som får det så mye frem i lyset at trollene sprekker.

Ja, du har nok litt rett i at politikk kan være kynisk. Men er jo en del interesse organisasjoner som støtter med penger til alternativ behandling. Så det ser nok ikke hel-svart ut.
Vis hele sitatet...
Neida, det er f eks et studie gående i Norge nå om mdma. Det kommer nok etterhvert. Men tar jo tid før det blir et offentlig tilbud.

Uansett, tenk helhetlig. Det høres ut som det er en langvarig traumatisk situasjon du har levd i, og det har en tendens til å gi kompleks PTSD. Komplekse problemer krever gjerne komplekse løsninger - ikke èn kur. Ketamin er ikke en kur, mdma kommer heller ikke til å være en kur, yoga er ikke en kur, det finnes ingen quick fix.

Du skriver jo ikke hva opplevelsene dine går ut på, men jeg har en oppfatning om at relasjonelle traumer må håndteres i en relasjon. Jeg tror det aller beste du kan gjøre er å skaffe deg en terapeut som du kan få en skikkelig god allianse med, og ha det som "base" uansett hvilke andre spor du tester ut. Selvsagt med noen forbehold om at de sporene ikke er ulovlige og kan få deg i trøbbel hvis du forteller om det.

Har lite erfaring med rus, så jeg skal ikke fortelle deg hva du skal eller ikke skal gjøre. Jeg har bare ingen tro på at èn eller noen få skjelsettende opplevelse(r) kan fikse opp i komplekse problemer. Du skal ikke bare "inn dit", og så er alt forandret. Den forandringen er en lang og komplisert og ganske kjip prosess. På den lyse siden er prosessen også interessant og lærerik. Ikke for å romantisere, det veier på ingen måte opp, men man må ta de silver linings man får. Og det kan bli bedre. Kanskje til og med bra.
*septiktekniker*
Mr.Septik's Avatar
Sitat av nybruker2022 Vis innlegg
Søkte på psykedelisk terapi på google.

Skal ikke lete så lenge for å finne noe..




Takker for svar, men når du sier MDMA fikk taket på det som satt innerst? Hvorfor er det at du ikke føler at du har det bra i dag?

Kjenner meg igjen i det med å fikse sykkel. PTSDen min har veldig godt av å jobbe med hendene. Komme seg bort fra skjermer og være mer tilstede i naturen.

Nei, tror det er vanskelig for "vanlige" folk å forstå hvordan man har det med PTSD, alt blir en kamp. Tok ifra med kreativiteten, fysisk og kognitiv kapasitet. En gang var jeg et idrettstalent som var skoleflink. Når jeg har det som verst klarer jeg ikke lese en setning, sliter med hukommesle og konsentrasjon.

Jeg skjønner at det ikke er vondt ment. Men å lese setning som "leve med", det sliter jeg fortsatt med å akseptere etter mange år. Jeg kommer ikke til å slutte å prøve. Må da finnes noe som skal få slutt på denne galskapen. Tror det kommer til å skje en del innen behandling av psykisk sykdom. Er veldig dyrt for samfunnet og ha det som det er i dag.

SGB er en annen ny behandlingsform.
https://www.ptsdgroup.com/sgb-shot-explained-in-detail/
Vis hele sitatet...
Altså at MDMA'en var det som fant det bortgjemt under alle lokka en skaper seg. Så den hjelpte meg i den forstand at jeg fant roten til problemet, men det å finne et problem kontra det å løse ett problem, er desverre to vidt forksjellige ting. Det gjorde meg istand til å se problemet og etter hvert sette ord på det og følelsene som løper løpsk kan læres å ta det litt mer med ro.

Så forksjellen for meg nå iforhold til 2018-2019, er at jeg har nå muligheten til å få snakket med noen om problemene, istedenfor å legge lokk på de!
Sitat av *pi Vis innlegg
Det finnes i Norge også, dvs ketamin. Offentlig er det bare tilgjengelig for en smal gruppe pasienter i Østfold så vidt jeg vet. Privat finnes det noen alternativer. Først og fremst: Hold deg unna Emmasofia. Jeg tuller ikke. Anbefaler Axonklinikken/Awakn i Oslo, evt kontakt dem om tips til seriøse aktører i andre deler av landet. Lowan Stewart der er den her i landet som har best oversikt over hva som skjer på den fronten. Ketaminbehandling er imidlertid dyrt, og effekten er på ingen måte garantert.
Vis hele sitatet...
Av ren nyskjerrighet. Hva er årsaken til at man skal styre unna EmmaSofia? Har ingen erfaring med noen av delene. Bare fulgt endel av emmasofias arbeid tidligere.
*septiktekniker*
Mr.Septik's Avatar
Leste gjennom svaret fra *pi, og han oppsummerer det egentlig svært bra.

En behandling, uansett om det er MDMA basert eller rent psykologisk, er ikke det "medisinen" som får problemet til å forsvinne, men det er forhåpentligvis med på å gjøre det lettere å takle problemene kontra å løse problema selv.

Kjenner meg godt igjen i beskrivelsen av å miste konsentrasjon og hukommelse. Dette er egenskaper jeg har hatt god mestring med tidligere i livet, men å lese en setning eller løse en oppgave kan bli nærmest umulig, og det spiser opp selvfølelsen.

Og så til slutt, det du sier om at å "leve med" gjør deg forbannet, det kan jeg godt relatere til, men om man tenker seg en person som har yrke som håndtverker og må amputere en arm, så er det egentlig fint lite annet å gjøre enn å forsøke å leve med det. En person som må gi avkall på ett lem, kan jo selvsagt få seg en protese som gjør livet tilnærmet likt som det var før, men fortsatt så må det også læres å "leve med"..

Om man kan gi seg litt kreativ frihet for å utrykke seg, så vil jeg påstå at det du får utbytte av i form av psykolog, er på en måte det samme som å få en protese, eller flere proteser(verktøy), til å takle livet best mulig med problemene sine, uten å ha ett inderlig håp om at en dag har armen vokst ut igjen og livet bli som før.

Ble kanskje rotete dette her, men som tidligere nevnt, er konsentrasjon noe jeg ikke er i besittelse av lenger, så det å skrive lange poster som skal gi en konkret mening er svært utfordrende.

Lykke til videre TS! Dette løser seg ikke av seg selv, og blir nok den tøffeste jobben du har blitt ansatt til, men til og med de negative sidene har positive aspekter ved seg, selv om de er lite innlysende.
Sist endret av Mr.Septik; 3. mai 2022 kl. 13:47.
Sitat av Mr.Septik Vis innlegg
Og så til slutt, det du sier om at å "leve med" gjør deg forbannet, det kan jeg godt relatere til, men om man tenker seg en person som har yrke som håndtverker og må amputere en arm, så er det egentlig fint lite annet å gjøre enn å forsøke å leve med det. En person som må gi avkall på ett lem, kan jo selvsagt få seg en protese som gjør livet tilnærmet likt som det var før, men fortsatt så må det også læres å "leve med"..

Om man kan gi seg litt kreativ frihet for å utrykke seg, så vil jeg påstå at det du får utbytte av i form av psykolog, er på en måte det samme som å få en protese, eller flere proteser(verktøy), til å takle livet best mulig med problemene sine, uten å ha ett inderlig håp om at en dag har armen vokst ut igjen og livet bli som før.
Vis hele sitatet...
Jeg er ikke helt enig i sammenligningen. Du kan selvsagt ikke endre fortiden, du må leve med minnene om det som skjedde. Men PTSD er ikke det samme som vonde minner. Du kan få nervesystemet ut av konstant alarmberedskap, bli kvitt flashbacks og forholde deg til minnene som nettopp minner og ikke noe du gjennomlever i nåtid hele tiden. Uten at det betyr at du glemmer det som skjedde, eller at det ikke er en del av deg.

Noen former for terapi handler, slik du beskriver, om hvordan du rasjonelt forholder deg til situasjonen din og fokuserer på å finne måter å takle det på i hverdagen. Men det finnes også terapi som faktisk tar sikte på å prosessere opplevelsene på nytt, med tanker, følelser og kropp, så du får integrert dem på en mer adaptiv måte. Det er ikke bare en protese eller et verktøy, det er en reell bedring av tilstanden. Jeg liker ikke å si helbredelse, for jeg ser det ikke som en sykdom. Det handler i bunn og grunn om å tilvenne nervesystemet sitt til en normal verden og ikke en farlig og truende verden som det har måttet tilpasse seg før.

Så man kan bli kvitt PTSD. Jeg tror ikke nødvendigvis det er realistisk for alle å bli helt kvitt det, men det er i alle fall mulig å bli mye bedre. Man trenger ikke avfinne seg med å kun akseptere "skaden" og finne verktøy for å komme seg gjennom livet.

Men selvsagt vil du ikke bli akkurat den du var før, eller den du ville vært uten de opplevelsene, eller uten terapien for den saks skyld. Det kan man jo si om alt vi opplever. Det finnes ikke noe stabilt selv som er separat fra våre opplevelser, noe "egentlig" deg som traumene har ødelagt.
*septiktekniker*
Mr.Septik's Avatar
Sitat av *pi Vis innlegg
Jeg er ikke helt enig i sammenligningen. Du kan selvsagt ikke endre fortiden, du må leve med minnene om det som skjedde. Men PTSD er ikke det samme som vonde minner. Du kan få nervesystemet ut av konstant alarmberedskap, bli kvitt flashbacks og forholde deg til minnene som nettopp minner og ikke noe du gjennomlever i nåtid hele tiden. Uten at det betyr at du glemmer det som skjedde, eller at det ikke er en del av deg.

Noen former for terapi handler, slik du beskriver, om hvordan du rasjonelt forholder deg til situasjonen din og fokuserer på å finne måter å takle det på i hverdagen. Men det finnes også terapi som faktisk tar sikte på å prosessere opplevelsene på nytt, med tanker, følelser og kropp, så du får integrert dem på en mer adaptiv måte. Det er ikke bare en protese eller et verktøy, det er en reell bedring av tilstanden. Jeg liker ikke å si helbredelse, for jeg ser det ikke som en sykdom. Det handler i bunn og grunn om å tilvenne nervesystemet sitt til en normal verden og ikke en farlig og truende verden som det har måttet tilpasse seg før.

Så man kan bli kvitt PTSD. Jeg tror ikke nødvendigvis det er realistisk for alle å bli helt kvitt det, men det er i alle fall mulig å bli mye bedre. Man trenger ikke avfinne seg med å kun akseptere "skaden" og finne verktøy for å komme seg gjennom livet.

Men selvsagt vil du ikke bli akkurat den du var før, eller den du ville vært uten de opplevelsene, eller uten terapien for den saks skyld. Det kan man jo si om alt vi opplever. Det finnes ikke noe stabilt selv som er separat fra våre opplevelser, noe "egentlig" deg som traumene har ødelagt.
Vis hele sitatet...
Har lest svaret ditt ett par ganger nå, og kommer fram til at vi stort sett mener det samme.

For å få kontroll på det psykosomatiske nervesystemet, får en gjennom behandling, ulike "verktøy" for å nettopp, som du selv sier, bli i stand til å "omprogrammere" nervesystemet, så det å få en permanent bedring av tilstanden er en reell mulighet

Du kan fint sette i stand en sykkel uten ett eneste verktøy, men resultatet vil bli deretter.

Vil også legge til at å diskutere ting som omhandler spesifikt dette temaet, er av en eller annen grunn en kraftig "trigger" for meg, så formuleringer og forklaringer kan nok virke helt på blåbærtur.
Beklager det.

Har kun ett ønske om å formidle mine egne erfaringer for å kanskje hjelpe andre, om ikke også meg selv, til å få det bedre!

Peace!
Sist endret av Mr.Septik; 3. mai 2022 kl. 15:46. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Mr.Septik Vis innlegg
Har lest svaret ditt ett par ganger nå, og kommer fram til at vi stort sett mener det samme.

For å få kontroll på det psykosomatiske nervesystemet, får en gjennom behandling, ulike "verktøy" for å nettopp, som du selv sier, bli i stand til å "omprogrammere" nervesystemet, så det å få en permanent bedring av tilstanden er en reell mulighet

Du kan fint sette i stand en sykkel uten ett eneste verktøy, men resultatet vil bli deretter.

Vil også legge til at å diskutere ting som omhandler spesifikt dette temaet, er av en eller annen grunn en kraftig "trigger" for meg, så formuleringer og forklaringer kan nok virke helt på blåbærtur.
Beklager det.

Har kun ett ønske om å formidle mine egne erfaringer for å kanskje hjelpe andre, om ikke også meg selv, til å få det bedre!

Peace!
Vis hele sitatet...
Helt enig i det, det fikser deg ikke selv når det først har gått så langt. Jeg ville bare presisere at man ikke er permanent "skadet" selv om man har fått PTSD. Det er viktig å vite at det er håp om å bli reelt bedre, selv om det ikke føles sånn.
Sitat av *pi Vis innlegg
Det finnes i Norge også, dvs ketamin. Offentlig er det bare tilgjengelig for en smal gruppe pasienter i Østfold så vidt jeg vet. Privat finnes det noen alternativer. Først og fremst: Hold deg unna Emmasofia. Jeg tuller ikke. Anbefaler Axonklinikken/Awakn i Oslo, evt kontakt dem om tips til seriøse aktører i andre deler av landet. Lowan Stewart der er den her i landet som har best oversikt over hva som skjer på den fronten. Ketaminbehandling er imidlertid dyrt, og effekten er på ingen måte garantert.
Vis hele sitatet...
Som ReeferBear er jeg også interessert i din erfaring med EmmaSofia-klinikken. Har for noen år siden hørt at ledelsen brukte donerte penger til private formål (kan ikke bekrefte det!).

De bidro egt. ikke spesielt mye til endring av ruspolitikken i Norge (i motsetning til FTR som ila. forholdsvis kort tid fikk til mye). Det EmmaSofia klarte var å etablere en privat klinikk hvor de tjener grovt på ketaminbehandling. Det er, i mine øyne, det eneste åpenbare resultatet av deres arbeid.

En annen løsning er å handle ketamin illegalt og mekke sin egen terapi for en liten brøkdel av prisen klinikkene krever. Du får ikke snakke med en psykolog, men med ketamin og en del introspeksjon, så kan man komme langt likevel. Tilføy en moderat dose med en eller annen tryptamin, så dobler du introspeksjonen og sparer ketamin
Hørte på en lydbok som heter "Body keeps the score", kjente meg igjen i en del. Og det opplevdes som en annerkjennelse på hvor fysiologisk sykdommen faktisk er. Gikk jo i alt for mange år med en oppfatning av å være syk, bare at ingen forstod hva som feilte meg.

En annen ting som er veldig forvirrende med PTSD sånn jeg har kjent på det. Skikkelig PTSD gjør at man blir nummen, kjenner ikke noe som er veldig bra, men ikke noe som er spesielt ille heller. I det man blir bedre, så kommer man i kontakt med all dritten som ligger under og lurer. Men man er ikke emosjonelt smart nok til å forstå at det er det som skjer. Så i stedet søker man seg ut av det som gjør at man faktisk kan føle seg bedre.

Takker for langt svar Inay90s; jeg lest og tatt til meg det meste, uten at jeg har så mange spørsmål eller feedback og komme med. Takk =)
Sitat av nybruker2022 Vis innlegg
Hørte på en lydbok som heter "Body keeps the score", kjente meg igjen i en del. Og det opplevdes som en annerkjennelse på hvor fysiologisk sykdommen faktisk er. Gikk jo i alt for mange år med en oppfatning av å være syk, bare at ingen forstod hva som feilte meg.
Vis hele sitatet...
Ja, Bessel van der Kolk er jo en av dem som har jobbet frem den diagnosen som nå kalles kompleks PTSD. Fortsatt ikke godkjent i amerikansk diagnosemanual, riktignok. Hvis du vil ha mer lesestoff om det spesifikt fysiologiske ved PTSD så skriver Peter Levine mye om det, f eks i In an unspoken voice.

Sitat av ReeferBear Vis innlegg
Av ren nyskjerrighet. Hva er årsaken til at man skal styre unna EmmaSofia? Har ingen erfaring med noen av delene. Bare fulgt endel av emmasofias arbeid tidligere.
Vis hele sitatet...
Sitat av Stray Wanderer Vis innlegg
Som ReeferBear er jeg også interessert i din erfaring med EmmaSofia-klinikken. Har for noen år siden hørt at ledelsen brukte donerte penger til private formål (kan ikke bekrefte det!).
Vis hele sitatet...
De virket useriøse på flere måter, både vitenskapelig og i måten de blander hatter mellom å være legaliseringsaktivister og tilby helsetjenester, men det er nå så. Min advarsel går mer på hvorvidt det er trygt å gå inn i en terapeutisk relasjon der. Både egne og annenhåndserfaringer tilsier at man bør styre unna det. Det finnes heldigvis andre alternativer for ketaminbehandling.
Sist endret av *pi; 3. mai 2022 kl. 17:58. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Registrerte meg på forumet siden jeg tenkte å komme med litt innsikt, men nå ser jeg at det har kommet mange gode svar allerede. Jeg ser at du skriver om å føle deg både nummen og overaktivert, og sånn som jeg forstår det så vil den overaktiveringen være (C)PTSD og nummenheten dissosiasjon. Det finnes faktisk flere traumelidelser enn PTSD og CPTSD, og disse kalles for dissosiative lidelser som da er en kompleks traumelidelse. Mennesker med et noe fragmentert sinn - og jeg tilhører i denne gruppen, siden jeg har en uspesifisert dissosiativ lidelse.

For en del år tilbake så leste jeg også denne forskningen rundt PTSD og MDMA, og siden jeg hadde begynt å forstå at den graden av amnesi jeg opplevde ikke kunne være fra noe annet enn traumer så bestemte jeg meg for å kjøre en test på det. Jeg gikk til innkjøp av 20g MDMA krystaller og tok meg fri fra jobb en måneds tid og pakket innpå ganske så jevnt. Egentlig kan jeg ikke si at jeg opplevde stort i forhold til min psykiske helse, sånn bortsett fra å være litt ustabil i perioden etterpå hvor jeg kunne gå fra å le til å grine på et par sekunder. Det som skjer når man fortrenger på den måten jeg gjør, og muligens flere av dere er jo at minner fra traumatiske hendelser forsvinner og i mer ekstreme former så kan man fullstendig fortrenge hele livet. En annen ting som kan skje er jo at man kan fortrenge følelser og identitet også, sånn at man ikke har kontakt med følelser eller kanskje ikke vet helt hvem man er. Det er jo i denne kategorien jeg hører hjemme, siden hele livet ble stengt vekk sammen med identitet og det meste av følelser - så jeg var i praksis en nummen klump som ikke husket så og si noe som helst fra livet samtidig som jeg ikke visste hvem jeg var. Jeg tror egentlig ikke at MDMA vil hjelpe spesielt i sånne tilfeller, for ut fra hva jeg har lest så er mye av poenget med MDMA at man skal forandre følelsene rundt minnene vet hjelp av den oppturen og innsikten som MDMA har med seg. Uten følelser eller minner, så vil vel MDMA gjøre fint lite for seg selv også. Og nå skal det sies at jeg liker ikke MDMA spesielt godt, for jeg har aldri den store empatien med alt og føler sammenheng med verden - og jeg går ut fra at disse tingene blir fortrengt også. Det som derimot fikk meg til å få innsikt i traumer var at jeg kjøpte barndomshjemmet hvor ting hadde skjedd med meg sånn at alt ble tvingt opp i lyset. Etter dette forsvant PTSD symptomene hos meg, og graden av dissosiasjon ble mye lettere sånn at jeg fikk både hukommelse og identitet tilbake for første gang i mitt liv. Men dette var en veldig brutal prosess, så jeg anbefaler ingen å gå den ruta der alene for det ble flere selvmordsforsøk ut av det.

Over til ketamin og andre psykedelika så er min erfaring at ketamin drar følelser frem i lyset sånn at du kanskje kan klare å føle på de vonde tingene igjen. Dette kan også være veldig tøft, men det er godt å få tak i ting og bearbeidet det på et vis. Selv har jeg aldri opplevd den helt store innsikten på sopp heller, men gøy kan det nok sies å ha vært. Jeg koser meg hvert fall når jeg turer hemningsløst sånn at alt stort sett er et fargespill. Og en annen ting jeg glemte å si om ketamin er at det kan også være skremmende hvis man er uvant med det, og at det har med seg en veldig god antidepressiv effekt. Så i tiden etter en runde med ketamin så vil man nok oppleve å være lettere til sinns i forhold til det meste, og bare det har en positiv effekt på traumer.

Min plan videre nå er å få kommet meg inn på et døgnopphold på en institusjon som har spesialister på dissosiative lidelser og hvordan disse skal behandles, for all traumebehandling stort sett som blir brukt handler om å eksponere seg for minnene og følelsene, sånn at man skal bli sterkere til å stå oppreist med de. Så som de sier, du/dere må nok stå for jobben selv uansett om det er MDMA, EMDR eller prolonged exposure som blir brukt for det er ingen magisk løsning på dette. Så mitt råd er å ta en skikkelig utredning først og fremst, så prøver du å få kontakt med traumespesialister etterpå - så når du har fått litt bedre forståelse for deg selv og de prosessene som foregår ubevisst så kan du prøve MDMA. Disse tingene er for å være bedre skikket til å regulere følelser som kan komme til overflaten på grunn av behandlingen, for hvis disse verktøyene ikke er på plass så vil det bli som jeg sa tidligere - veldig brutalt.

Håper dette var interessant, så vil jeg ønske all lykke til videre.
Anonym bruker
"Målløs Dvergmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Personlig kan jeg si at 80mg MDMA (alene) gav meg en kveld som jeg er ekstremt takknemlig for å ha opplevd.

Jeg kom i et dyp reflektivt mindset rundt utfordrende ting i barndommen, og følte at jeg klarte å "legge driten bak meg". Nå noen år senere etter å ha lært mer om mental helse kan jeg trygt si at denne MDMA trippen markerer endepunktet for VELDIG mange av plagene jeg i etterpåklokskap definerer som posttraumatisk stress.

Det bør nevnes at dette var min første erfaring med rusmidler utenom hasj og alko, og jeg gikk "blindt" inn, uten noe forventning ei kjennskap til hva dette stoffer kunne gjøre for meg.

Litt etterpå hadde jeg tidenes nightmare-trip alene på 260ug, men kom styrket ut av trippen. Etter at trippen hadde peaket, opplevde jeg livshistorien min i revers, og fikk en strøm med åpenbaringer som gjorde at endelig og omsider klarte å snu min selvforakt til selvaksept. Mnage dype sår og mentale arr fra barndommen....

Dette har uten tvil vært snupunket i -mitt- liv, da trippen brøt opp et dypt inngrodd mentalt fengsel jeg hadde lidd under i hele livet mitt.

MEN: Det er ingen garanti for at slik skjer med deg, og det var ingen garanti for at det ville ende så godt for meg heller. Jeg var i et materialistisk høydepunkt men emosjonelt bunnpunkt i livet mitt, og triltet terning med å fyre i meg så mye syre helt alene.

Jeg er heldig for å ha fått så mye utav disse rusmidlene som jeg har, men heldig er jeg også for å ikke fått fucka opp hodet mitt heller også!

Med det sagt, tror jeg at så lenge du googler rundt MDMA og leser litt rundt skadeforebygging, skal du nok få et verdig minne i livet ditt.

Hva enn du gjør TS ønsker jeg deg lykke til med å seire over problemene dine!
▼ ... over en måned senere ... ▼
Hei,

Da har jeg prøvd MDMA for første gang.
120 mg + 60 mg et par timer i etterkant.

Sov litt dårlig natten i forkant, og kom inn i settingen uten å være helt der jeg ønsket å være.
Litt sliten og ikke helt i kontakt med følelseslivet.

Snakket litt løst og fast før jeg tok den første dosen på 120 mg.
La meg ned og hørte på musikk, plutselig kom det en sterk god-følelse i kroppen. Kjenner meg litt redd da jeg ikke helt vet hvor den skulle stoppe. Den stopper på et behagelig nivå, skulle kanskje ønske at den tok meg enda lengre, for jeg kan fortsatt kjenne mye angst og hardhet i kroppen. Senere forsvant jeg ganske dypt inn i noe, kan nesten lure på om jeg sovnet, om jeg gjorde det kjennes det veldig bortkastet.

Så blir jeg tatt på av terapauten og vi har en samtale der jeg kjenner at alt bare renner ut av meg mens han lytter. På en måte godt å få sagt en del, men jeg sier ingen ting jeg ikke har tenkt på fra før. Jeg har jobbet såpass mye i terapi før at jeg får ingen åpenbaringer av dette. Det var interessant, men kan ikke si så mye mer om det. Jeg har på en måte klart å kvitte meg med mye skam og vegringen for tanker i forkant av denne opplevelsen, men jeg kan tenke meg det ville vært veldig meningsfylt om jeg ikke var på det stadiet.
Det kunne nok vært en snarvei for og åpne seg opp for mye.

Snakker litt etter rusen har gitt seg. Jeg kan stille spørsmål og si ting jeg vanligvis ikke ville spurt om.

I etterkant blir jeg liggende og tenke lenge på sofaen etter opplevelsen er over. Var kanskje på dette tidspunktet jeg kom tettest på meg selv.

Alt i alt var det en interessant opplevelse, men jeg kan ikke nekte for at jeg ønsket mer ut av det.
Hadde trodd tryggheten jeg følte under MDMA skulle være enda sterkere.
Er litt irritert på meg selv at jeg ikke klarte å legge det bedre til rette i forkant av opplevelsen.
Tanken var å gå meg en lengre tur og gjøre litt yoga, noe som kan åpne meg opp.
Var nok litt engstelig kvelden i forkant, noe som førte til dårlig søvn.
I stedet startet jeg på et litt dårlig sted med et ønske om at MDMA skulle dra meg hele veien. Det gjorde det ikke.

Jeg ønsket i langt større grad og gå i oppløsning, kjenne mer på det vonde som er godt begravet i sinnet.
Ønsket å gråte og være sint, i stedet føltes det ganske trygt og greit, men med sterke rester av angst og stivhet.

Jeg kommer til å la det ligge en liten stund for å synke inn, og så ønsker jeg nok å prøve et mer utfordrende psykedelika ved en senere anledning.