Det språket du kan best/modersåråket(?), hvis det da ved en forferdelig tilfeldighet kan begge språk akkurat like godt så ender tankene dine opp i en salig blanding, som feks slik "name" gjør. Jeg selv bruker engelske ord når jeg ikke kommer på det norske ordet med samme betydning. Vet ikke hva det kommer av...

EDIT: Pyro_Killer, bra å vite at jeg ikke er den eneste.

Vi har naturligvis flere måter å tenke på. Det verbale språket er det vi er mest bevisst på fordi det anvendes åpenbart hele tiden, og det blir veldig tydelig i og med at vi hører det rent fysisk på vår egen trommehinne.

Men vi har også andre måter å tenke på, for eksempel i bilder, og ikke minst de helt abstrakte tankene, som verken kan beskrives med lyd eller lys.

Jeg har faktisk analysert dette grundig i mitt eget sinn, og jeg er overbevist om at alle mennesker har minst disse tre måtene å tenke på, om ikke fire hvis man skal telle lyd og verbalt språk separat.

Det at du ikke klarer å gjøre deg bevisst på hva som skjer i din egen hjerne betyr ikke at det ikke skjer. Å tro at vi ikke hadde et tankesspråk før vi utviklet verbalt språk er rimelig naivt, og at dyr kun tenker i grynting og vrinsking er også temmelig langt ute på jordet.

Jeg vil anta at de fleste dyr antageligvis bruker den abstrakte tankemåten mest, som jeg selv opplever sterkt når jeg zoomer ut i korte øyeblikk, når jeg skal prøve å huske noe, og i utallige andre situasjoner.

Jeg har aldri tenkt noe særlig over saken, men jeg er ganske sikker på at du har rett. Jeg velger gjerne tenkemåte ut i fra hvor god tid jeg har til å tenke. Hvis jeg leser noe så vil jeg ta meg god tid for å klare å oppfatte det jeg leser, og da kan jeg "høre" meg selv lese teksten foran meg. Altså, jeg tenker ordene på det språket jeg leser. Når jeg legger en eller annen slagplan for hvilke busser jeg bør ta i morgen så har jeg også god tid, og da har jeg en svært givende samtale med meg selv om hva som er lurt. Hvis jeg derimot står i trafikken har jeg svært liten tid på å tenke over det som skjer, og da har jeg virkelig ingen anelse om hva som forgår. Det er vel dette mentalmelt beskriver som abstrakt. Jeg klarer å sette ord på det som skjer, for eksempel "nå er det grønt for fotgjengerne der borte, så skifter vel lyset her også snart...". Men dette går alt for fort til at jeg rekker å sette ord på det før tanken er ferdig.

Et morsomt fakta er at jeg de aller fleste gangene tenker på engelsk.

Hjernen har et internt språk, akkurat som en datamaskin. Datamaskinen trenger ikke en skjerm eller en høytaler for at prosessoren skal kunne kommunisere med for eksempel harddisken.

For å si det på en annen måte, den trenger ikke å simulere lyd eller lys for å kunne kommunisere med seg selv. Det samme gjelder hjernen.

Men det er forståelig nok en utfordring for bevisstheten, eller brukeren av datamaskinen, å danne seg et komplett bilde av hvordan dette språket arbeider når man verken kan se eller høre det direkte, men normalt sett kun observerer resultatet av det.

Det er ganske interessant, jeg har alltid lurt på hvordan det går ann å tenke, dersom man ikke kan noe språk. Må jo være vanskelig?

Denne artikkelen er om hundeoppdragelse, men hovedpoenget er at hunder tenker i bilder. Altså assosierer ulike situasjoner med hva som har skjedd tidligere. Det nevnes ingenting om at hunden ligger hjemme å tenker over at den synes det var trist at eieren reiste ut av huset, og at hunden synes det var dårlig gjort av eieren.

Istedet assosierer hunden skoene med at eieren har dratt, og på den måten finner de frem skoene(og i mange tilfeller blir disse tygd opp) for å interaktere med eieren på en slik måte.
http://www.homevet.com/petcare/dogthink.html

Altså ingen klar rasjonell tanke for måloppnåelse, atferden er bare bestemt av assosiasjoner

Klart en eller annen form for hjerneaktivitet ville det jo alltids vært. Men den reflekterende/utforskende/kreative tanken vi mennesker har tror jeg ikke vært til stede i samme grad uten språket. Det verbale språket altså.

Chassen: Har du noen kilder som bekrefter noe av det du har sagt her? En artikkel om hunder er aldeles ikke nok. Det er jo ingen tvil om at vi er født med et mentalt språk, og ikke et verbalt. Det verbale lærer vi senere i livet. Hjernen klarer å gjøre seg opp tanker og meninger uten at den nødvendigvis er i stand til å formidle disse videre til andre individer. Det er nettopp denne formidlingen det verbale språk er til for..

Mentalmelt: Hvordan i all verden går det an å ha et indre språk når "språk betegner menneskers måte å kommunisere på"(Wikipedia). Snakker du om telepati?

Khazeth: Det er såvisst stor tvil om at vi er født med et mentalt språk, og jeg vil gjerne ha kilder på akkurat det.

Så skal jeg se hva jeg kan finne til deg

Om språk:http://no.wikipedia.org/wiki/Spr%C3%A5k

Chassen:
Nei, ikke i samme grad. Men ubevisste prosesser i hjernen følger også et gitt system, og fungerer definitivt som et indre språk, noe man skjønner om man klarer å gjøre seg bevisst på det.

Når det gjelder dyr så har jeg på følelsen at du ikke har hatt så mye med dem å gjøre. Hvis du noen gang har sett en katt i en situasjon hvor den er nødt til å vurderer mulighetene sine, så er det ganske tydelig at det foregår en indre samtale på et elller annet plan, hvor de forskjellige mulighetene veies opp mot hverandre.

Dyr resonerer seg fram til det som for dem er de mest fornuftige løsningene, akkurat som mennesker. De har bare litt andre forutsetninger for å gjøre det, og arbeider antageligvis kun på det mest grunneggende nivået, mens vi er i stand til å jobbe på flere.

Angående den wikipedia-referansen din så holder den ikke mål. Språk er så mangt, og hvis du tror dette er noe som er forbeholdt mennesker så har du ikke fulgt med i naturfagstimen. Gå ut en tur og hør på fuglene som synger eller les litt om programering, så forstår du forhåpentligvis omfanget av hva språk kan være.

I tillegg så handler jo hele tråden om hvorvidt vi har et indre språk eller ikke, og da må du klare å være litt mer åpen enn som så, hvis ikke kan vi jo bare stenge hele tråden med det samme.

"Piaget synes å mene at den intellektuelle utvikling ikke fremmes av språket først og fremst, det kan til og med være et hinder, men kommer fra indre utvikling"

Verbal tanke er ikke en medfødt naturlig atferdsform, men bestemt av en historisk-kulturell prosess".
Vygotsky, (1962, side 51.) Som er hentet fra: http://www.svt.ntnu.no/psy/Bjarne.Fj.../Kap4funk.html

Altså er det iallfall ikke innen barnepsykologi fullstendig enighet rundt dette temaet.

Fra trådstarter:
"Jeg har tenkt på om vi tenker på samme "språk" som vi snakker, eller om det finnes et hjernespråk. Et språk som du tenker på, men du snakker med et annet."

Tenkning generelt fungerer nok på andre måter enn språket, men jeg tror likevel ikke at man har et indre språk som fungerer annerledes enn det verbale språket. Hvis man ikke klarer å uttrykke det ville det jo ikke lenger være et språk.

Caplex.no sin definisjon:

språk, system brukt av mennesker til bl.a. tenking og kommunikasjon. Består av tegn. Alle folkeslag har språk, som står på samme utviklingsstadium og er påfallende likt oppbygd. Det finnes ca. 5000 språk i verden. Deles i språkfamilier og språktyper. Ingen dyrearters kommunikasjonssystem kan sammenliknes med menneskenes språk, som bl.a. har en grammatikk. Den gjør det mulig å lage uendelig mange setninger, og verken biers, fuglers el. menneskeapers kommunikasjonssystem har noe liknende.

Vil bare understreke at dette i stor grad er en filosofisk diskusjon hvor det er vanskelig å underbygge så mye empirisk. Men slik jeg(og andre) definerer språk, er det umulig å ha et språk som er annerledes enn det verbale

Chassen:
Slike jeg ser det har du hengt deg opp i en noe snever definisjon av hva språk er, noe som gjør det svært uinteressant å diskutere da du gjør om hele diskusjonen til et definisjonsspørsmål av et ord, framfor en diskusjon om hvilke prosesser som foregår i hjernen.

Definisjonen du dro fram tidligere er definisjonen av det verbale, menneskelige språk, men det finnes utallige andre språk, som for eksempel språk innen datakommunikasjon, innen dyreverden, innen nevrologi, biologi, fysikk osv.



Slik jeg ser det er hele universet bygget opp av forskjellige språk, og alle språk er på sett og vis bygget på lignende prinsipper. De består av noen grunnelementer, som igjen utgjør alt av språkets betydning avhengig av hvilke kombinasjoner elementene settes i.

Dataspråk består for eksempel grunnleggende av to elementer, en plussverdi og en minusverdi, eller 1 og 0.

Det norske skriftspråk består hovedsakelig av 29 tegn, i tillegg til en del hjelpetegn.

Det genetiske språk (DNA) består av 4 baser, Adenin, Tymin, Guanin og Cytosin.

Og i fysikken verden består materie av 112 hittil kjente grunnstoffer, som vi igjen vet består av mindre komponenter.

Alle disse grunnenhetene danner forskjellige språk, og funksjonen til alle disse språkene er utelukkende én ting, kommunikasjon. Det være seg alt fra kommunikasjon mellom mennesker, datamaskiner, celler eller molekyler.

I tillegg til dette finnes det tusenvis av andre språk, som alle er fundamentale for hver sin del av virkeligheten. Elektriske impulser i hjernen, altså kommunikasjon mellom nevroner, er kanskje et av de aller tydeligste språkene som finnes med tanke på at man faktisk kan gjøre seg bevisst på det, og observere det i real time.

Hvor langt man vil strekke denne definisjonen er selvsagt opp til hver enkelt, og jeg forstår at min definisjon kan være litt for bred for enkelte. Men å avgrense det til kun det menneskelige språk er i alle tilfelle for begrenset til å kunne bli tatt seriøst.

Du snakker om språk som om det kun gjelder lyder og tegn. Noe jeg synes jeg snevert og bringer lite til debatten da topic er "tankespråk", altså et indre språk.

Der er vi inne på topic igjen, og siden du påstår å ha en mer vitenskapelig vinkling på saken så finner jeg det underlig at du kan påstå at tankene ikke er noe mer enn språket. (antar at du mener det verbale språket).

Selv har jeg deltatt i en rekke nevropsykologiske tester under regi av velutdannede psykologer og nevrologer. De tar for seg forskjellige problemstillinger og handler mye om å resonere, ofte ved hjelp av mengdeforståelse og matematikk, og andre logiske, metale virkemidler.

Jeg har også ligget i en MR-maskin og fått hjernen min scannet under enkelte av disse testene, og i etterkant sett bilder av hvilke deler som er aktive under denne typen tankeprosesser.

I tillegg til dette har jeg brukt mye tid på meditasjon og andre transendentale teknikker og verktøy, noe som har gitt meg muligheten til å observere min egen bevissthet i langt større grad enn jeg hadde gjort tidligere.

At tankene mine fungerer på flere plan enn det verbale språk vi benytter i hverdagen er det ingen tvil om what so ever, og at min hjerne skal være så vannvittig unik har jeg absolutt ingen tro på.

Si meg, kan du vise til noe vitenskapelig informasjon som støtter påstandene dine? Det hadde isåfal imponert meg..

Jeg kan på sparket gi deg to eksempler innenfor kognitiv psykologi som ikke uten videre er tilknyttet verbalt språk. Den første kan helt klart beskrives som et indre språk, og nr 2 er om ikke annet en viktig del av menneskets tankeprosesser.

http://en.wikipedia.org/wiki/Problem_solving
http://en.wikipedia.org/wiki/Mental_images

Begge disse eksemplene er så klart influert av språket, men å si at vi ikke hadde hatt dem uten et språk høres ikke ut som en veldig vitenskapelig teori.

Forøvrig så snakker jeg ikke om kommunikasjon med entiteter, men kommunikasjon med meg selv. Altså den indre kommunikasjonen som til enhver tid strømmer fra en del av hjernen til en annen, og som danner grunnlaget for hele vår adfderd.

At det er unyttig å oppnå større innsikt i sine egne prosesser i underbevisstheten er jeg ikke enig i. Større selvinnsikt betyr en bedre forståelse av hvorfor du gjør som du gjør, og åpner for at man lettere kan forbedre måten man lever livet sitt på.