Det pleier alltid å bli sprø turer av ketamin, men denne gangen var det en ganske ekstraordinær tripp der mye rart skjedde. Beskrivelsene må av nødvendighet bli litt rare og overfladiske, fordi det er slik ketamin faktisk er. Jeg startet med å snorte 150mg. Etter 15 minutter merket jeg svært lite, så jeg reiste meg opp, gikk bort til vekta og veide opp 100mg til. Etter dette glei jeg sakte men sikkert inn i ketaminland der alt smelter og jeg kunne føle at kroppen flyttet seg rundt i rommet. Så langt en ganske standard ketamintripp. Mens jeg var på vei ned herfra fant jeg ut at jeg ville snorte mer, så jeg gikk bort til vekta og tok 100mg til. Dette utløste tydeligvis en halvdelirisk tilstand der jeg starta å gå rundt i leiligheten mens stadig drøyere ting skjedde. Verden ville gå under om jeg sluttet å snorte ketamin. Denne tanken gjorde at jeg fylte på med ca. 100mg (greide utrolig nok å veie i denne tilstanden) hver gang jeg holdte på å bli meg selv igjen. Når det kicka hver gang ble det stadig drøyere og drøyere. Litt av problemet med ketamin er at minnet blir ganske fuzzy, så jeg prøver å få med meg ca. hva som skjedde for hvert påfyll:
1) Noe sa til meg at jeg måtte kvitte meg med dvergen, derfor gikk jeg på do og spylte den ned. Det var tydelig at jeg ikke hadde helt kommet opp på den siste lineren enda, for straks jeg trakk ned fulgte jeg med ned i skåla og opplevde den lange turen gjennom rørsystemet og ut i havet. Da jeg begynte å nærme meg normaltilstand fant jeg meg selv liggende med trynet ned i flisene før jeg reiste meg opp, kom meg til kjøkkenet og snorta mer.
2) Jeg stirret ned på parketten, plustelig begynte mønstrene å forandre seg og jeg glei gradvis ned mot dem. Jeg ble til mannen som lager mønstre i parketten. En liten mann på kanskje ti millimeter som gikk rundt på gulvet. Grunnen til at parketten hørte på meg var fordi jeg hadde en stor hatt. En stor hatt betyr at man er sjefen. Systematisk gikk jeg gjennom mønstrene på all parketten vår og laget dem på nytt.
3) <Masse annet rart jeg absolutt ikke husker>
4) Våre etterkommere måtte få vite om 'alt dette', hva nå 'alt dette' måtte innebære, så jeg bestemte meg for at jeg måtte lage instruksjoner på bordet mitt. Det jeg skulle lage instruksjonene med måtte være meg selv, så derfor dro jeg en lang hvit slange ut av munnen min som jeg delte opp og la ut som tegn bortover bordet.
5) Etter å ha blitt ferdig med slangen og snortet 100mg til falt jeg helt ut av all substans en stund. Var dypt nedi K-hole uten sjanse til å komme opp igjen. Såvidt jeg husker var jeg trekket på stolen jeg satt på og kjente hvordan det var å sitte spent rundt treverket på stolen. Det som skjedde da jeg sakte men sikkert ble meg selv var at jeg ikke ble helt forvandlet tilbake. Jeg manglet armer! Dette gjorde at jeg bare satt og glante på vekta uten å være i stand til å veie opp mer ketamin.
Endelig tilbake til meg selv, og jeg så rundt meg. Hele bordet var fylt med spy som jeg hadde dratt rundt med armene og laget noe som så ut som systematiske striper. Tydelig at dette var slangen jeg pratet om tideligere. Sofaen var fylt med tannkrem og det var tydelig spor av at jeg hadde drasset meg rundt i hele leiligheten i løpet av turen. Gjorde at det ble en helvetes vaskejobb også, men på et undeligvis var det hele verdt det. Klokken viste at det hadde gått hele fem timer siden første stripa.
1) Noe sa til meg at jeg måtte kvitte meg med dvergen, derfor gikk jeg på do og spylte den ned. Det var tydelig at jeg ikke hadde helt kommet opp på den siste lineren enda, for straks jeg trakk ned fulgte jeg med ned i skåla og opplevde den lange turen gjennom rørsystemet og ut i havet. Da jeg begynte å nærme meg normaltilstand fant jeg meg selv liggende med trynet ned i flisene før jeg reiste meg opp, kom meg til kjøkkenet og snorta mer.
2) Jeg stirret ned på parketten, plustelig begynte mønstrene å forandre seg og jeg glei gradvis ned mot dem. Jeg ble til mannen som lager mønstre i parketten. En liten mann på kanskje ti millimeter som gikk rundt på gulvet. Grunnen til at parketten hørte på meg var fordi jeg hadde en stor hatt. En stor hatt betyr at man er sjefen. Systematisk gikk jeg gjennom mønstrene på all parketten vår og laget dem på nytt.
3) <Masse annet rart jeg absolutt ikke husker>
4) Våre etterkommere måtte få vite om 'alt dette', hva nå 'alt dette' måtte innebære, så jeg bestemte meg for at jeg måtte lage instruksjoner på bordet mitt. Det jeg skulle lage instruksjonene med måtte være meg selv, så derfor dro jeg en lang hvit slange ut av munnen min som jeg delte opp og la ut som tegn bortover bordet.
5) Etter å ha blitt ferdig med slangen og snortet 100mg til falt jeg helt ut av all substans en stund. Var dypt nedi K-hole uten sjanse til å komme opp igjen. Såvidt jeg husker var jeg trekket på stolen jeg satt på og kjente hvordan det var å sitte spent rundt treverket på stolen. Det som skjedde da jeg sakte men sikkert ble meg selv var at jeg ikke ble helt forvandlet tilbake. Jeg manglet armer! Dette gjorde at jeg bare satt og glante på vekta uten å være i stand til å veie opp mer ketamin.
Endelig tilbake til meg selv, og jeg så rundt meg. Hele bordet var fylt med spy som jeg hadde dratt rundt med armene og laget noe som så ut som systematiske striper. Tydelig at dette var slangen jeg pratet om tideligere. Sofaen var fylt med tannkrem og det var tydelig spor av at jeg hadde drasset meg rundt i hele leiligheten i løpet av turen. Gjorde at det ble en helvetes vaskejobb også, men på et undeligvis var det hele verdt det. Klokken viste at det hadde gått hele fem timer siden første stripa.
Sist endret av Nichotin; 8. mars 2008 kl. 22:22.
