Var egentlig på nippet til å forkaste hele rapporten, den ble litt usammenhengende fordi jeg husker rent lite av hva som foregikk. men kanskje noen av dere finner den interesant likevel.
Deltagere: Sinister, Fonzey, Nilsern, og meg.
Location: Hjemme hos Sinister
Dose: 500mg dxm
Tid: ca. 7 timer
Etter å ikke ha gjort noe annet enn å fyre bønner å spille playstation i en uke, tenkte vi at d var på tide med en tur. Og denne gangen var det DXM som skulle utforskes. Vi hadde lest oss frem til at rusen skulle ligne på ketamin, noe både Sinister, Fonzey og jeg hadde hatt suksess med tidligere.
Vi konsumerte pillene (2x 250mg) ca. halv et på rommet til Sinister. Så tok vi oss et par trekk og ventet, og det tok forholdsvis kort tid før vi begynte å merke noe. I starten var jeg ganske gira, og det hele minnet litt om en knipsopptur før d jeg ble svimmel og måtte legge meg ned. Det føltes ut som rommet og lufta i det ble klemt tettere sammen og alt ble mer diffust. Etter en stund karret jeg meg på beina og alle sammen tuslet opp i stua, mens vi undret oss over den fakka formen. Det tok ikke lang tid før vi lå smashed på hver vår soffa, bortsett fra Fonzey som gikk frem, tilbake og i ring. Alt dette er veldig uklart, men jeg husker at jeg måtte prate med meg selv, og gjøre bevegelser med armene for å ikke bli kvalm å spy. Etter å ha ligget sånn en stund, aner ikke hvor lenge. Fant jeg ut at jeg kunne simulere at jeg skrudde ut spotlightsa i taket med henda (altså fra soffan, liggende på ryggen uten å være fysisk nær dem) og plassere dem andre steder i taket. Helt sprøtt!=P
Så Plutselig satt Fonzey ved siden av meg og tittet ned på meg og han pratet på et språk jeg aldri hadde hørt før. Det hørtes ut som han pratet baklengs, men det var nok bare tull. Og til min overaskelse svarte jeg han på samme språket. Jeg både tenkte og prøvde å si det jeg skulle si på norsk, men d kom bare ut som tull. Allikevel, utifra tonefallet og trykket på de riktige stedene forstod vi hverandre til en viss grad og vi brøt begge ut i vill latter. Vi fortsatte å prate på dette språket mesteparten av turen.
Uten å huske helt når og hvordan var vi plutselig nede i kjelleren på rommet til Sinister igjen, Og det føltes ut i et øyeblikk at vi hadde greid å komme over en slags kneik og var i stand til å tenke litt klart igjen. Til da hadde vi stort sett hatt nok med å holde oss fast, men endelig var vi frie, og alle møttes i en sirkel og ga hverandre en klem, mens vi hojet ”Nå starter det!” Etter dette husker jeg heller ikke stort, alt er bare vissvass og lok. Det neste jeg husker er at alle lå på ryggen i senga til Sinister og pratet piss, da jeg plutselig så ned på meg selv fra taket. Det varte bare et kort øyeblikk, men det er noe av det mest pussige jeg har opplevd. Etterpå når jeg titta bort på de andre hadde alle 4 øyne, på det meste 6, og hodene deres var kjempelange. Resten av turen var bare ren galskap og jeg husker egentlig ingenting, fordi vi gjorde ingenting, bortsett fra å ligge å drømme oss bort i en loka verden.
Jeg vil karaktisere DXM som psykedelians bon. Og lite givende selv om noe var artig. Særlig tullespråket, kunne ønske vi hadde opptak av det=P Orker nok ikke prøve det igjen, det var litt for stor påkjenning for kropp og sinn. Hele turen føles litt ”forbudt”, at jeg rørte ved noe jeg kanskje skulle latt være.
Deltagere: Sinister, Fonzey, Nilsern, og meg.
Location: Hjemme hos Sinister
Dose: 500mg dxm
Tid: ca. 7 timer
Etter å ikke ha gjort noe annet enn å fyre bønner å spille playstation i en uke, tenkte vi at d var på tide med en tur. Og denne gangen var det DXM som skulle utforskes. Vi hadde lest oss frem til at rusen skulle ligne på ketamin, noe både Sinister, Fonzey og jeg hadde hatt suksess med tidligere.
Vi konsumerte pillene (2x 250mg) ca. halv et på rommet til Sinister. Så tok vi oss et par trekk og ventet, og det tok forholdsvis kort tid før vi begynte å merke noe. I starten var jeg ganske gira, og det hele minnet litt om en knipsopptur før d jeg ble svimmel og måtte legge meg ned. Det føltes ut som rommet og lufta i det ble klemt tettere sammen og alt ble mer diffust. Etter en stund karret jeg meg på beina og alle sammen tuslet opp i stua, mens vi undret oss over den fakka formen. Det tok ikke lang tid før vi lå smashed på hver vår soffa, bortsett fra Fonzey som gikk frem, tilbake og i ring. Alt dette er veldig uklart, men jeg husker at jeg måtte prate med meg selv, og gjøre bevegelser med armene for å ikke bli kvalm å spy. Etter å ha ligget sånn en stund, aner ikke hvor lenge. Fant jeg ut at jeg kunne simulere at jeg skrudde ut spotlightsa i taket med henda (altså fra soffan, liggende på ryggen uten å være fysisk nær dem) og plassere dem andre steder i taket. Helt sprøtt!=P
Så Plutselig satt Fonzey ved siden av meg og tittet ned på meg og han pratet på et språk jeg aldri hadde hørt før. Det hørtes ut som han pratet baklengs, men det var nok bare tull. Og til min overaskelse svarte jeg han på samme språket. Jeg både tenkte og prøvde å si det jeg skulle si på norsk, men d kom bare ut som tull. Allikevel, utifra tonefallet og trykket på de riktige stedene forstod vi hverandre til en viss grad og vi brøt begge ut i vill latter. Vi fortsatte å prate på dette språket mesteparten av turen.
Uten å huske helt når og hvordan var vi plutselig nede i kjelleren på rommet til Sinister igjen, Og det føltes ut i et øyeblikk at vi hadde greid å komme over en slags kneik og var i stand til å tenke litt klart igjen. Til da hadde vi stort sett hatt nok med å holde oss fast, men endelig var vi frie, og alle møttes i en sirkel og ga hverandre en klem, mens vi hojet ”Nå starter det!” Etter dette husker jeg heller ikke stort, alt er bare vissvass og lok. Det neste jeg husker er at alle lå på ryggen i senga til Sinister og pratet piss, da jeg plutselig så ned på meg selv fra taket. Det varte bare et kort øyeblikk, men det er noe av det mest pussige jeg har opplevd. Etterpå når jeg titta bort på de andre hadde alle 4 øyne, på det meste 6, og hodene deres var kjempelange. Resten av turen var bare ren galskap og jeg husker egentlig ingenting, fordi vi gjorde ingenting, bortsett fra å ligge å drømme oss bort i en loka verden.
Jeg vil karaktisere DXM som psykedelians bon. Og lite givende selv om noe var artig. Særlig tullespråket, kunne ønske vi hadde opptak av det=P Orker nok ikke prøve det igjen, det var litt for stor påkjenning for kropp og sinn. Hele turen føles litt ”forbudt”, at jeg rørte ved noe jeg kanskje skulle latt være.