Tenker omtrent det samme jeg også. Jeg har Borderline personlighetsforstyrrelse, og merker at mange andre med samme diagnose opplever symptomer avhengig av noe som er felles, men hva det er, vet jeg ikke. Mediabildet? Været?

Forresten må jeg legge til en ting til.

Jeg ba til Jehova for noen dager siden. Jeg er i utgangspunktet ateist, altså tror absolutt ikke det er en høyere makt, men i akkurat dette tilfellet var jeg så desperat etter hjelp / svar at jeg prøvde å be til Ham om hjelp.

Noen minutter senere tikker det inn en messenger-melding fra et jehovas vitne som jeg kjenner fra før. Han lurte på om alt var bra med meg. Det må være en tilfeldighet, men med alt det andre som skjer, så begynner jeg snart å tro på Jehova. Ja, jeg vet at jeg høres gal ut, og det stemmer på en prikk, jeg holder på å bli gal!

Tror dere det er globalt eller et fenomen som skjer i i-land? Jeg tenker at jo mer man validerer følelsene til folk, er forståelsesfulle, har fokus på mental helse osv jo mer veik og skjøre blir vi. Folk får ikke beskjed om å skjerpe seg lenger.

En annen endring er at alle får ha sin egen sannhet. Jeg tror ikke det er sunt.

Spennende tema.

Jeg mener ikke at å validere følelser er en dårlig ting. Eller å være forståelsesfull. Men det har gått for langt nå i mine øyne.

Hva er greia med å ha høyere utdanning og ikke ha jobb? Er det tulleutdanninger ala bachelor i kjønnsuttrykk? Dans og drama? Eller hva?

Har en kompis med master i uhjelpsarbeid. Får jo ikke jobb i sitt felt og må jobbe på nav med 1 års kontrakter. Tror det sliter på psyken hans.

Når jeg sier tulleutdanninger så mener jeg at det er snevert og få jobber. Innholdet i utdanningen kan jo være veldig bra og viktig men er det tre jobber og fem hundre med den utdanningen så vil jo man slite. Angrer på at jeg ikke ble elektriker.

Jeg ble fikk høre av mine foreldre at man må velge en utdanning der man er sikret jobb. Det tror jeg blir sjeldnere i dagens samfunn.

Nå er det litt sann "du vil ta bachelor i anime vitenskap fordi du er glad i Pokémon? Det syns jeg er supert gutten min. Jeg heier på deg."

Det burde være "du kan se Pokémon etter jobb. Anime vitenskap er uaktuelt. Hvor faen skal du jobbe?"

Hvorfor tror du der er slik? Jeg tenker der er fordi foreldre og samfunnet tillater det.

De syntes ikke det var veldig lurt, men de nekta meg heller ingenting.
De spurte om dette var noe jeg hadde tenkt godt imellom og jeg sa det har jeg, men som tenåring og ung voksen var jeg dum som et brød så det resulterte ikke i lange tankerekka

Funksjon har et godt poeng, vi kunne bli akkurat det vi ville, og det beit jeg på.

Jeg begynte å jobbe som tiåring og var mektig lei alt som hadde med jobb og studier og forpliktelser å gjøre innen jeg var nitten og når jeg var tjue skulle jeg egentlig bli lokfører men da ville jeg bare røyke hasj og tegne. Man kan ikke kjøre tog å røyke hasj også..

Utrolig trist og kjedelig hvis alle skulle valgt utdanning etter lommeboken. Hvis man ser på grunntanken bak skolering og universiteter, så var det ikke å berike seg. Heller det å berike samfunnet. Noe kunst og kultur gjør til de grader. Derfor helt essensielt at folk også utdanner seg innenfor dette. Selv kunne jeg ikke eksistert uten å få se billedkunst og lytte til musikk. Spesielt den biten skapt uten rene kommersielle hensikter.

Jeg er født i 86, har fattige foreldre (sosial arbeidere) og kroniske ryggplager men jeg har klart meg bra.

Tok en bachelor og har kun tre år studielån. Tjener litt over 700k og eier hus til 4.5 mill (med min samboer) bil og MC (mine) til en verdi av 800k sammenlagt. Så det går ann. Man må være målrettet og pragmatisk.

Deilig med litt selvskryt hehe

At de spør deg om du har tenkt igjennom det her og bare nikker når du sier ja syns jeg er dårlig av de. Foreldre må overføre sine egne erfaringer til barna. Hvis de ikke syns du tar lure valg burde de forklare deg hvorfor og hvilke konsekvenser det kan få

Jeg og observerer at mange stresser om dagen, og den eneste fellesnevneren jeg ser er økonomi. Det er svært mange som sliter. Også mennesker som tidligere har hatt godt råd, og som har jobber som betaler godt over gjennomsnittsinntekt.

De fattigste har fått en voldsom tøff hverdag, snakket med en som bodde i byen tidligere som jeg traff for noen dager siden. Hun flyttet ut av byen for noen år tilbake da hun ble ufør fordi boligmarkedet kokte. Nå merket hun godt både økte priser, høyere rente og på toppen hadde hun fått halvert summen på støtten til tt-kort slik at hun nå må leve mer isolert. Det siste var nytt av året.

Men også folk som lever med partner eller er gifte og har gode jobber sliter. De har jo ofte kjøpt bolig og hatt et forbruk som reflekterer inntekten. Og inntekten deres har heller ikke gått opp like brått som utgiftene. De er kanskje ennå ikke helt der at det kreves en skikkelig downsizing, selge bolig, biler og flytte ut av byen for å pendle, men et par renteøkninger til så er det nok endel som ender der.

Og selv i dyrtid har vi dyrere strøm, egenandeler på helse øker hvert år, og bompenger og drivstoffavgift bidrar alle til at mange er dypt fortvilet og det ser vi også på mengden mennesker som nå står i matkø for matposer.

De som klarer seg bra er våre stortingspolitikere som selv kan bevilge seg en lønnsøkning som monner, som bor gratis i byen, har gratis strøm og internett og som runder godt over millionen i lønn, pluss alt det de svindler og stjeler ved siden av. Og siden mer enn 3/5 av de på stortinget allerede er avslørt som tyver, bedragere, og skattesvikere så kan en nesten ikke regne med særlig drahjelp fra dem. De har det for godt til å skjønne problemene vanlige folk sliter med.

Eeehmm....

Kan det være så enkelt som at kulturen vår som vi opplever i vår samtid er helseskadelig og direkte menneskefiendtlig?
l
Jeg vokste opp med fattige foreldre (sosialarbeidere (lol)). Du må bare være målbevisst....
l

Jeg blir fakkings kvalm ass.

Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att de var livet



Er jo åpenbart at jeg blir forvirret over middelklassens probleme,r når de ikke er mine problemer. Jeg liker deg stort sett altså, Astro Man.

Men det er sant. Jeg blir kvalm, på ekte.

Is this it? Ække rart dere er frustrerte...
Og det er heller ikke rart at jeg får så sterke reaksjoner på en tråd som dette. Nettopp fordi,

Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att de var livet

"Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att de var livet" er like paradoksalt og klisjefylt som "You only live once".
Problemet med slike ordtak er at de gjerne motsier seg selv og har derfor motsatt effekt.
Spesielt hvis man skal oppleve masse (bruke dagene "fornuftig") og har store tanker om hva livet skal innebære.
De fleste klarer aldri å realisere utopien som massemedier og slike ordtak legger opp til.
Jaget etter selvrealisering er derfor en deprimerende affære for mange mennesker.
Jeg så en gang et intervju med en psykolog som mente at folk hadde for store forventninger til livet. Tror det er noe i dette.

Ja, det er en idè som kristene har dyrket i 2000 år.
Folk finner trøst og håp i å tenke at alt har en slutt.
Hva skulle vi gjort uten død og dommedagsprofetier..

Jeg har aldri sådd tvil til at det kan skje. Jeg bare undres om det er realiteten som driver deg/folk mot profetien eller om det er håpet/ønsket om at det skal skje. Slike tanker er nok veldig befriende for mange. Ser det spesielt her på forumet. Hvis man for eksempel har tunge rusproblemer, så kan det være behagelig å tenke at det en gang vil gå til helvette med alle uansett.

Jeg tror også at slike tanker er lite konstruktivt for samfunnet, for hva er vitsen med å gjøre noe hvis man kan sette seg ned å vente på dommedag. Selv kan jeg også dras mot slike tanker. Forsøker da å se meg selv i perspektiv og forstå om det ønsketenking (følelser) eller fornuft. Ofte heller jeg mot det første.

Jeg kan komme med eksempler, fordi jeg er et prakteksempel på akkurat dette.

Lærer sier på VGS: "Norge trenger 20 000 ingeniører. Du får jobb kastet etter deg."
Jeg tar meg en ingeniør utdannelse i god tro på at jeg vil få en sikker og stabil jobb med helt grei inntekt. Jeg finner meg ikke jobb etter endt studie, men jeg er kreativ og jobber på kassa på kiwi fram til jeg finner noe som er relevant for meg.

Det lærereren glemte å nevne, var at de 20 000 ingeniørene jobber på andre siden av Norge.

Poenget mitt er at selvom Norge AS trenger arbeidskraft, så synes jeg de bør spesifisere litt bedre hvor de trenger den arbeidskraften. Jeg er person som liker å jobbe i samme by som jeg bor i, og jeg tviler på flerparten av Norske borgere ønsker å flytte til en ny landsdel bare for å få seg en jobb.

Også kan man jo nevne at hvis det er en attraktiv jobb som blir utlyst, så skal man ikke se bort i fra at 200 søkere sloss om den samme jobben.


Jeg har endel bekjente som også er i midten av 30 åra. Primært gamere. De som har klart seg bra i ettertid er de som klarte å finne seg en partner, og etablere seg selv, kjøpe hus sammen, kanskje få barn etc.

De som ikke har klart seg så bra er de av de som fortsatt er 15 år i hodet. Kjenner ikke på noe ansvar, og lever enten hos foreldrene sine eller i en sokkelleilighet hos en bekjent. Jeg vil tro at den sistnevne gruppa er det som føler litt mer på hva de gjør med livet sitt, enn det de som gjør det som er forventet av samfunnet (lage familie, få barn, jobbe og bidra med skatt).

Dette gjelder nødvendigvis ikke bare menn. Jeg har sett at flere jeg gikk på skolen med (Er i 30 årene) av jenter, har blitt vindrikkere og bruker vin som et verktøy for å håndtere følelsene sine. Jeg tror ikke de har det så veldig bra de heller.

Det har jo dessverre også blitt slik at forholdene for å reprodusere seg er mindre gode. Før hadde man mer tid til barna (da spesielt moren som gjerne var hjemme). Nå skal begge foreldre jobbe og barna skal være fulle dager i barnehagen. Gjerne også i ferier, så foreldrene kan få "alenetid".
Barnet rekker jo omtrent ikke å bli kjent med foreldrene en gang før dem sendes til barnehagen i 1-års alderen. Der ser de dem som jobber i barnehagen mye mer en foreldrene sine. For når dem er hjemme i 4-5 tiden er de kun våkene noen timer før leggetid. I tillegg til alt dette stilles det krav til av foreldrene skal realisere seg selv gjennom trening, karrierestiger, sosiale medier osv.. Familielivet og eksistensen har mer blitt som en oppgave som skal gjennomføres enn noe lystbetungt. Selv gleder jeg meg heldigvis over familielivet og har gjort mine valg for at jeg skal slippe dette rotteracet.

Mange folk som peker på alt annet enn seg selv her. Jeg tror vi er svakere enn generasjonene før oss. Good times makes soft men.

Men sjekket du ikke om det var behov for disse jobbene der du bor? Litt ansvar må jo man ta selv.

ja dette er nok det mest riktige svaret. plus bittelille norge har aldri vært så befolket som nå og det kan stresse den eldre garden som utgjør mesteparten av samfunnet. plus se på majao gibensis som har hatt utsatt barndom og skylder på foreldra sine som en godt voksen mann. jeg tror mange deler samme livsvei (om man kan kalle det det) som han. nei dette ser ikke bra ut. jeg sliter selv btw men jeg fått tildelt veeeldig dårlige kort iforhold til mange andre da

kunne ikke far være god referanse da?

Får si det en gang til da, jeg skylder ikke på foreldra mine, jeg sier bare at de kunne ha gjort en bedre jobb. Noe de ikke er alene om.

Det med saksøke var et pek mot resten av forumet som skal gå til sak mot alt og alle. Noe de helt sikkert har grunn til i forhold til meg. Dårlig ironi.

Selvfølgelig er det ikke like lett for alle. Men for en stor majoritet er det det. En minkende majoritet ser det ut til.

Ikke fan av skeive folk? Hva legger du i det? Og hvorfor sier du det?