Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  26 2187
Hei! Noen som har kunskap om ny adhd medesin?

Litt nysgjerrig på forskjellen fra den gamle ritalin til den nye (??)

https://www.dagbladet.no/tema/fikk-n...t-liv/70817094

Har ikke tilgang og prøvd å søke litt, men fant ingen ting...
Poste artikkenlen? Har ikke Dagbladet heller ingen planer om og kjøpe det.

Går ikke og finne noe informasjon uten heile artikkelen
Nei jeg har heller ikke tilgang som sagt, men tenkte kanskje om noen hadde.

Er det bare klickbait eller er det noen som har noe info på det?
Sist endret av Tôtlematin; 29. august 2019 kl. 21:06.
Den handler om deksamfetamin.

Copy/Paste:

Fikk ny ADHD-medisin:
- Jeg har fått et nytt liv
Men mange voksne med ADHD får ikke prøve medisinene forskning viser at virker best, mener eksperter.

BEDRE EFFEKT AV ADHD-MEDISIN: - Jeg tror manges liv kunne blitt ganske mye bedre hvis de fikk lov å prøve de forskjellige medisinene som faktisk finnes og fikk bruke medisinene med best effekt, sier en mann i 40-årene til Dagbladet.
BEDRE EFFEKT AV ADHD-MEDISIN: - Jeg tror manges liv kunne blitt ganske mye bedre hvis de fikk lov å prøve de forskjellige medisinene som faktisk finnes og fikk bruke medisinene med best effekt, sier en mann i 40-årene til Dagbladet.
4. MARS 2019 KL. 21.57 Silje Førsund og Kristin Svorte (foto)
- Ritalin hadde ingen virkning på meg. Da jeg fikk prøve den andre typen medisiner var det som om en brikke falt på plass, som om noe som var galt ble riktig. Medisinen gjorde meg rolig, samlet, mindre impulsiv, sier en småbarnsfar i 40-årene.

Nærmere 40 000 nordmenn med diagnosen ADHD bruker i dag Ritalin og andre sentralstimulerende medisiner med virkestoffet metylfenidat. Preparatene påvirker signalstoffer i hjernen og har effekt på to av de vanligste symptomene på ADHD, de reduserer uro og bedrer konsentrasjonsevnen.

Test deg selv: Har du sosial angst?
Test deg selv: Har du sosial angst?
DAGBLADET PLUSS
De seneste årene har mennesker med ADHD også kunne bruke en ny type sentralstimulerende medisiner, som forskning viser at hos voksne kan virke like godt - til og med bedre enn metylfenidat.

Men, bare et mindretall bruker denne typen medisiner.

- Tydelig underbruk
Både barn og voksne med ADHD som behandles med medisiner, skal ifølge kliniske retningslinjer prøve metylfendidat først. Dersom disse medisinene ikke gir god nok effekt, kan man forsøke den nye typen medisiner. Disse medisinene inneholder et annet sentralstimulerende virkestoffet - deksamfetamin.

- Det er ikke de store forskjellene mellom metylfenidat og deksamfetamin, men metylfenidat regnes som noe mindre sentralstimulerende, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk.

ADHD-medisiner
Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk forteller at noen preparater er godkjent som ADHD-medisin bare for barn, andre for både barn og voksne og at noen preparater fås på blå resept for barn og andre for både barn og voksne. Bivirkninger er ifølge Legemiddelverket vanlig og omfatter blant annet søvnvansker, nedsatt matlyst, hjertebank, høyt blodtrykk, aggresjon, angst og depresjon. - På grunn av bivirkningene og risikoen for misbruk er det viktig at alle som får behandling følges opp jevnlig av helsepersonell, sier Madsen.
Flere fageksperter Dagbladet har vært i kontakt med, hevder at mange pasienter aldri får tilbud om å prøve deksamfetamin når metylfenidat ikke virker.

- Tilbakemeldingene vi får kan være at voksne med ADHD prøver ut metylfenidat, men om ikke virkningen her er optimal får de heller ikke tilbud om å prøve ut andre medikament, sier fagsjef Nina Holmen i ADHD Norge, organisasjonen for mennesker med ADHD.

Det samme mener forsker og psykologspesialist Bjørn Erik Ramtvedt.

- Mange med ADHD kan få betydelig bedre utbytte av medikamentell behandling om spesialisthelsetjenesten systematisk og rutinemessig prøver ut både metylfenidat og deksamfetamin, mener han.

Ramtvedt har tidligere sammenlignet effekten av de ulike medisinene, og kommet fram til at like mange ser ut til å ha effekt av deksamfetamin som metylfenidat.

- Mer virkningsfull medisin
Flere internasjonale studier viser også at deksamfetamin har like god effekt som metylfenidat, den nyeste forskningen viser til og med at førstnevnte kan ha bedre effekt enn metylfenidat hos voksne.

FORSKER: Bjørn Erik Ramtvedt.
FORSKER: Bjørn Erik Ramtvedt.
- Deksamfetamin seiler nå opp som et førstevalg i flere kliniske retningslinjer. De seneste forskningsoppsummeringene som er gjort viser at deksamfetamin ser ut til å være en mer virkningsfull medisin enn metylfenidat for voksne, sier overlege og medisinsk rådgiver Berit Hjelde Hansen ved NevSom - Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier ved Oslo Universitetssykehus.

Tall fra Reseptregistret viser at det i 2017 totalt var 37 695 voksne og barn i Norge som brukte metylfenidat, mens det var 8470 barn og voksne som brukte deksamfetamin.

- Det er flere som får forskrevet deksamfetamin i dag enn for tre år siden, men det er helt tydelig fortsatt en underbruk av medisinen, mener Ramtvedt.

MEDISINSK RÅDGIVER: Overlege Berit Hjelde Hansen.
MEDISINSK RÅDGIVER: Overlege Berit Hjelde Hansen.
Folkehelseinstituttet estimerte i en rapport i 2016 at rundt tre prosent av norske menn og to prosent av norske kvinner har diagnosen ADHD.

Klarer endelig å jobbe
Småbarnsfaren i 40-årene som Dagbladet møter på en kafé i Oslo, forteller at han store deler av sitt voksne liv har stått utenfor arbeidslivet. De klassiske ADHD-symptomene uro, konsentrasjonsproblemer og impulsivitet har stått i veien og skapt problemer.

Men, siden han begynte på deksamfetamin for cirka to år siden, har han vært i jobb, og for første gang i sitt liv er han nå fast ansatt. Han har ikke våget å være åpen om diagnosen og har ikke fortalt arbeidsgiveren at han har ADHD.

MEDISINSK FAGDIREKTØR: Steinar Madsen.
MEDISINSK FAGDIREKTØR: Steinar Madsen.
- For første gang i mitt liv fungerer jeg i arbeidslivet. Jeg tør ikke ta sjansen nå som jeg endelig har fast jobb, det er fortsatt mye stigma knyttet til ADHD. Hvis bedrifter hadde tenkt litt annerledes og lagt til rette for det, tror jeg man mye bedre kunne utnyttet den ekstraordinære arbeidskapasiteten mennesker med ADHD ofte har, sier han.

Psykiater og overlege Mats Fredriksen har tidligere forsket på hvordan ADHD påvirker mestring i skolegang og jobb. Mange voksne med ADHD har store vansker med å fullføre skolegang og holde seg i arbeid.

Langt flere bruker metylfenidat
Det er store forskjeller mellom fylkene på hvor mange som bruker ADHD-medisiner, og i flere fylker er det seks ganger så mange som bruker metylfenidat som deksamfetamin. Kilde: Reseptregisteret
- Av dem som ble henvist til oss, hadde nærmere 60 prosent ikke vært i jobb det seneste året og vi så at det særlig var konsentrasjonsvansker som påvirket jobblivet, forteller han.

Han mener det bør vurderes om man skal sidestille deksamfetamin med metylfenidat, og viser blant annet til Storbritannia der de to type medisinene er likestilt.

Frykt for misbruk
At så mange flere bruker metylfenidat enn deksamfetamin skyldes ifølge fagekspertene flere faktorer. For det første har det sammenheng med at metylfenidat prøves først og har god effekt på mange. Ramtvedt mener det også skyldes andre elementer:

- En del leger slår seg til ro med at metylfenidat har en begrenset nytteverdi og en del har nok ikke tilstrekkelig kunnskap om forskningen som viser at deksamfetamin vil være det beste alternativet for mange med ADHD, sier han.

Tre ADHD-symptomer
Det er tre hovedsymptomer på ADHD. Det første er overaktivitet, at man ikke kan sitte rolig et sekund. Det andre er konsentrasjonsvansker og det tredje er manglende impulskontroll.
- Dette er trekk vi alle har i større eller mindre grad, men personer med ADHD har ytterpunktene av disse tre trekkene, sier Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø.
I tillegg har man lenge trodd at deksamfetamin er forbundet med større risiko for misbruk. Ifølge Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier finnes det imidlertid ingen forskning som tilsier at det stemmer for ADHD-pasienter:

- En stor svensk studie viste at misbruksrisikoen tvert imot gikk ned ved bruk av ADHD-medisiner, mens en amerikansk studie viste ingen forskjell. Studiene skilte ikke mellom metylfenidat eller deksamfetamin, sier overlege Berit Hjelde Hansen.

Hun mener en annen viktig årsak til at ikke flere bruker deksamfetamin, er at medikamentet er et ganske nytt alternativ og i tillegg at refusjonsbestemmelse kan oppfattes som uklare.

Medisiner løser ikke alt
Det er bred enighet om at ADHD ikke bør behandles ene og alene med medisiner, men at mennesker med ADHD også bør få psykososial oppfølging.
- Det er viktig å beholde et kritisk blikk bruken av ADHD-medisiner. Ikke alle med ADHD behøver den typen behandling, og psykologiske og pedagogiske tiltak har en viktig plass, mener psykologspesialist Bjørn Erik Ramtvedt.
Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø, mener at uavhengig av om det er den ene eller den andre medisinen, så bør aldri medisiner være førstevalget når en person med ADHD skal behandles.
- Psykososiale tiltak bør alltid være førstevalget, det gjelder for barn, men bør også gjelder for voksne, sier Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø.
Overlege og medisinsk rådgiver Berit Hjelde Hansen ved NevSom - Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier ved Oslo Universitetssykehus, mener det er usikkert om psykososiale tiltak har effekt på ADHD-symptomene.
- Men familiebehandlingsprogram har vist effekt på atferdsproblemer hos barn og sosial fungering, som jo også er viktig.
- Jeg har fått et nytt liv
Småbarnsfaren i 40-årene fikk diagnosen da han var rundt sju år gammel, den gang det het MBD, Minimal brain dysfunction og ikke ADHD. Han ble raskt satt på medisiner, også den gang sentralstimulerende medisiner. Da han var 12 år ble medisineringen avsluttet. Slik han husker det, var begrunnelsen at han hadde vokst av seg diagnosen.

- Jeg utagerte seksuelt. Ble hun som lærerne advarte mot
- Jeg utagerte seksuelt. Ble hun som lærerne advarte mot
DAGBLADET PLUSS
Symptomene på ADHD var imidlertid ikke borte, og han fortsatte å ha problemer med uro, konsentrasjonsvansker og impulsivitet. Han fullførte videregående skole, men beskriver studietiden som en kamp.

- Jeg klarte å ta en mastergrad med gode karakterer, men det var ekstremt krevende og jeg måtte sette av fire ganger så mye tid som alle andre for å komme meg gjennom pensum. Jeg skulle ønske jeg hadde gått til lege i studietiden, sier han.

Først for tre år siden oppsøkte han lege. Han ble henvist til psykolog og fikk forskrevet preparater med metylfenidat. Etter å ha prøvd flere medisiner med dette virkestoffet, fikk han forskrevet deksamfetamin. Han forteller at dette dempet uroen umiddelbart, skjerpet konsentrasjonen og ga ham bedre impulskontroll.

- Det ble en aha-opplevelse. Jeg tror manges liv kunne blitt ganske mye bedre hvis de fikk lov å prøve de forskjellige medisinene som faktisk finnes. Medisinen gjør at jeg fungerer på jobb og jeg mener man må veie ulempene opp mot fordelene. Jeg har fått et nytt liv. Jeg er mer tilstede for barna, og jeg har jobb. Jeg vil si at medisinen har reddet både meg og familien.

Når verken metylfenidat eller deksamfetamin virker
I tillegg til de to typene sentralstimulerende medikamenter finnes det også en tredje type medisiner som er ikke-sentralstimulerende legemidler og som er godkjent for behandling av ADHD: atomoxetin (Strattera, Atomoxetine) og guanfacine (Intuniv).
- Det kan være et alternativ for dem som ikke har effekt av de sentralstimulerende medisinene eller som på grunn av bivirkninger ikke kan bruke dem. Disse medisinene kan for eksempel egne seg godt for dem som har ADHD og angst, eller har store innsovningsproblemer med sentralstimulerende, og medisinene kan virke godt på uro, sier overlege og medisinsk rådgiver Berit Hjelde Hansen ved NevSom - Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier ved Oslo Universitetssykehus.
Sist endret av Caevel; 29. august 2019 kl. 21:09. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Se her, hjertelig!
Bare for å adressere trådstarters spørsmål: Som artikkelen viser så er det altså på ingen måte snakk om at det er en ny medisin på marked. Det er snakk om historien om en person som fikk prøve en for ham ny medisin. Deksamfetamin har vært på markedet altfor lenge (tiår?) til å kunne kalle det nytt.

Min personlige erfaring, i godt voksen alder, da jeg ønsket å bytte fra metylfenidat til deksamfetamin grunnet bivirkninger var full forståelse og ønsket ble straks innfridd. Så jeg kjenner meg ikke helt igjen i det bildet som skapes her. Men noe av problemet ligger kanskje i at det var jeg selv som måtte ta initiativ til det. Samtidig vet jeg at det er ekstremt dårlig kunnskap om ADHD blant det som skal være fagfolk, spesielt når det kommer til ADHD og voksne. Bare Madsens ekstremt forenklede beskrivelse over her sier ganske mye. Problemene ved ADHD er mye dypere rotet enn at man har problemer med "uro, konsentrasjon og impulsivitet". Det blir like overfladisk som å påstå at hovedproblemet med tourettes er ticks. At det kan gi seg utslag i suboptimal behandling rundt om i ymse poliklinikker og DPSer som kanskje møter én ny voksen med ADHD annet hvert år (og hvor psykolog og psykiater er byttet ut mellom hver gang), det betviler jeg ikke.

Når man etter alt å dømme skal gå på en meget potent medisin resten av livet så mener jeg det burde være automatikk i at man ble tilbudt, muligens anbefalt, å prøve ut begge de to hovedgruppene innefor disse sentralstimulerende midlene. Man vet at noen fungerer best på det ene og noen på det andre. Og selv om man opplever bedring på metylfenidat så kan man få det enda bedre på et amfetaminpreparat. Og motsatt. Å ta seg de ukene ekstra for å teste ut dette burde vært selvsagt.
Det har blitt betrakttelig lettere å få deksamfetamin nå enn før. Nå kan få aduvanz (lisdexamfetamin) om ikke methylfenidant ikke fungerer bra nok, samt at man kan søke om individuell stønad via helfo for å få Attentin (deksamfetamin). Før var det mer styr da man kunne få metamina etter en mer omstendelig prosess.

Har inntrykk av at mange leger kjenner lite til deksamfetamin og opplever at de færreste jeg kjenner eller følger opp med adhd/add får tilbud om det. Spesielt vanskelig er det for de med tidligere rushistorie. Litt interessant siden jeg har add selv om legen min søkte om deksamfetamin kjapt da ritalin gav for mye bivirkninger.
"ADHD er mye dypere rotet enn at man har problemer med "uro, konsentrasjon og impulsivitet". Det blir like overfladisk som å påstå at hovedproblemet med tourettes er ticks." ������

Nei jeg var litt kjapp i svingen, forstår at den ikke er ny, men er vel ikke like mye utbredt som Metylfenidat?

Gode poenger Lidran. Men er det så dårlig forsking på adhd?

Hva kan være alternativ behandling til ukonsentrert og impulsiv oppførsel?

Selv skulle jeg sjekke meg for adhd i voksen alder, men droppet det da ho (som også var helt ny i feltet) skulle ha samtaler med min mor.
Sitat av Tôtlematin Vis innlegg
"ADHD er mye dypere rotet enn at man har problemer med "uro, konsentrasjon og impulsivitet". Det blir like overfladisk som å påstå at hovedproblemet med tourettes er ticks." ������
Vis hele sitatet...
Nå er de tre faktorene helt klart tegn på ADHD, men uten å forstå hvorfor disse oppstår og at det som ligger bak fører til vesentlig mer enn bare disse tre lett synlige faktorene så har man ikke skjønt hva ADHD er. Og man står i fare for å diagnostisere noen med ADHD som kan skyldes andre ting som også gir uro, konsentrasjonsproblemer og impulsivitet i varierende grad.

Det er veldig mye man ikke vet om ADHD, men at det skyldes en kjemisk ubalanse i hjernen (primært dopamin) som forstyrrer eksekutive funksjoner virker rimelig klart. Dette er dirigenten i hjernen, den som får deg til å bruke hjernens funksjoner til å motivere deg til mål langt fram i tid, til å opprettholde motivasjon, til å endre adferd for å nå disse målene, til å planlegge hensiktsmessig. Her kommer selvsagt styring av konsentrasjon og å handle rasjonelt og ikke på impuls inn, men det påvirker også evnen til å planlegge og gjennomføre komplekse oppgaver, til å regulere følelser og mye mer. Bak alt dette lurer også begrepet motivasjon - der andre klarer å holde fokus og å gjennomføre noe fordi de har en motivasjon langt fram i tid, klarer å opprettholde denne motivasjonen hele veien (feks å gjennomføre et studie) og å regulere seg selv (handle rasjonelt) på bakgrunn av denne motivasjonen så er det noe som svikter når det kommer til denne måten å bruke motivasjon på hos folk med ADHD. For det er ikke svikt i evnen til å konsentrere seg om noe som er problemet for folk med ADHD, det er svikt i evnen til å styre denne konsentrasjonen og der spiller motivasjon en viktig rolle. Det ser man feks ved at folk med ADHD kan fungere helt normalt dersom de holder på med noe som de synes er veldig interessant, noe som belønner dem der og da og ikke om 2 uker eller 3 år. Det er komplekst dette, og jeg har langtfra grepet om alt, men en av verdens fremste forskere på området, Russel Barkley, har mange interessante forelesninger på YouTube, feks.

Poenget mitt med tourettes (som er en beslektet sykdom med problemer i de samme systemene i hjernen) er at folk har en tendens til å tro at ticksene er selve sykdommen. Det kan det forsåvidt være, men for mange er det bare det mest synlige symptomet. Tvangstanker er veldlg vanlig, ADHD er også relativt vanlig og andre forstyrrelser som kan tilskrives forstyrrelser i eksekutive funksjoner.

Nei jeg var litt kjapp i svingen, forstår at den ikke er ny, men er vel ikke like mye utbredt som Metylfenidat?
Vis hele sitatet...
Det stemmer. Noen av grunnene er beskrevet i artikkelen.

Gode poenger Lidran. Men er det så dårlig forsking på adhd?

Hva kan være alternativ behandling til ukonsentrert og impulsiv oppførsel?
Vis hele sitatet...
Jeg angrep vel ikke først og fremst forskningen, men at helsepersonell ikke er oppdatert på denne. Når det kommer til forskning på medikamentell behandling så er det imidlertid sørgelig tynt. Spesielt når det kommer til langtidseffekter (både om effekten avtar og evt langtidsvirkninger). Det er gjort få og små kontrollerte studier og for voksne er det ekstra tynt. Problemet, slik jeg forstår det, er at det er snakk om gamle, rimelige medisiner som ikke er patentbeskyttet noe som gjør at det rett og slett ikke er penger i det. En skikkelig studie koster mange, mange titalls millioner kroner å gjennomføre.

Behandling er nå en ting, men det er kanskje vel så viktig med tilrettelegging. At man på jobb sørger for at man blir fulgt opp hyppigere enn andre, dele opp større arbeidsoppgaver i mindre delmål som blir fulgt opp etterhvert, feks. Eller at man velger en jobb hvor slikt ikke er så aktuelt.

Kognitiv terapi kan hjelpe, men jeg ser på det mer som en kontinuerlig prosess - noen som du forholder deg til og må svare til relativt hyppig. Det kan motivere og hjelpe til med å dele også daglige gjøremål opp i delmål og når noen sjekker om det blir gjort neste uke så øker sjansen for at det blir gjort. Jeg har ingen tro på særlig grad av varig endring denne veien - det blir mer som en krykke. En krykke som dessverre blir vanskeligere og vanskeligere å få i det offentlige slik psykiatrien har utviklet seg nå.

Det finnes også noen dataprogrammer som skal hjelpe til med å bedre en del av de eksekutive funksjonene. Cogmed er vel det mest kjente og det er studier som viser at det har effekt hos voksne med ADHD. Det er imidlertid, slik jeg tolker det, ikke forsket nok til at man kan konkludere med noen grad av sikkerhet.

Selv skulle jeg sjekke meg for adhd i voksen alder, men droppet det da ho (som også var helt ny i feltet) skulle ha samtaler med min mor.
Vis hele sitatet...
Det høres ikke bra ut. Jeg regner med du har dine grunner og dersom du forklarte disse til behandleren så må jo denne søke andre løsninger for å nøste opp i barndommen. Det er ikke noe krav om at man må snakke med mor eller far, men det kan jo ofte gjøre jobben enklere og resultere i en sikrere diagnose.
Hva slags bivirkninger får dere av ritalin?
Sitat av Kjelldriver Vis innlegg
Hva slags bivirkninger får dere av ritalin?
Vis hele sitatet...
Jeg fikk generell angstfølelse på noen dager og magesmerter. Sov dog bedre med ritalin enn deksamfetamin.
Sitat av Kjelldriver Vis innlegg
Hva slags bivirkninger får dere av ritalin?
Vis hele sitatet...
Foreløpig har jeg fått heftige svettetokter og angst. Har bare brukt dem siden onsdag, og denne uka har vært alt annet enn representativ i forhold til hvordan hverdagen pleier å være. Derfor kan angsten likegodt være påvirket av alt som skjedde utenom.

Svettetoktene kan komme av post-migrene og Relpax, jeg blir alltid veldig uvel av de. Angst har jeg hatt en del av før også, og denne uka ble jeg satt til arbeidsoppgaver jeg egentlig ikke er helt kvalifisert for og kjente på tyngden av ansvar, for å si det mildt.

Blir interessant å se hvordan det blir når jeg skal opp i dose. Fikk inntrykk at det ikke var noe problem å få bytte til et annen medikament dersom bivirkningene ble for plagsomme.
Sitat av lidran Vis innlegg
Nå er de tre faktorene helt klart tegn på ADHD, men uten å forstå hvorfor disse oppstår og at det som ligger bak fører til vesentlig mer enn bare disse tre lett synlige faktorene så har man ikke skjønt hva ADHD er. Og man står i fare for å diagnostisere noen med ADHD som kan skyldes andre ting som også gir uro, konsentrasjonsproblemer og impulsivitet i varierende grad.

Det er veldig mye man ikke vet om ADHD, men at det skyldes en kjemisk ubalanse i hjernen (primært dopamin) som forstyrrer eksekutive funksjoner virker rimelig klart. Dette er dirigenten i hjernen, den som får deg til å bruke hjernens funksjoner til å motivere deg til mål langt fram i tid, til å opprettholde motivasjon, til å endre adferd for å nå disse målene, til å planlegge hensiktsmessig. Her kommer selvsagt styring av konsentrasjon og å handle rasjonelt og ikke på impuls inn, men det påvirker også evnen til å planlegge og gjennomføre komplekse oppgaver, til å regulere følelser og mye mer. Bak alt dette lurer også begrepet motivasjon - der andre klarer å holde fokus og å gjennomføre noe fordi de har en motivasjon langt fram i tid, klarer å opprettholde denne motivasjonen hele veien (feks å gjennomføre et studie) og å regulere seg selv (handle rasjonelt) på bakgrunn av denne motivasjonen så er det noe som svikter når det kommer til denne måten å bruke motivasjon på hos folk med ADHD. For det er ikke svikt i evnen til å konsentrere seg om noe som er problemet for folk med ADHD, det er svikt i evnen til å styre denne konsentrasjonen og der spiller motivasjon en viktig rolle. Det ser man feks ved at folk med ADHD kan fungere helt normalt dersom de holder på med noe som de synes er veldig interessant, noe som belønner dem der og da og ikke om 2 uker eller 3 år. Det er komplekst dette, og jeg har langtfra grepet om alt, men en av verdens fremste forskere på området, Russel Barkley, har mange interessante forelesninger på YouTube, feks.

Poenget mitt med tourettes (som er en beslektet sykdom med problemer i de samme systemene i hjernen) er at folk har en tendens til å tro at ticksene er selve sykdommen. Det kan det forsåvidt være, men for mange er det bare det mest synlige symptomet. Tvangstanker er veldlg vanlig, ADHD er også relativt vanlig og andre forstyrrelser som kan tilskrives forstyrrelser i eksekutive funksjoner.



Det stemmer. Noen av grunnene er beskrevet i artikkelen.



Jeg angrep vel ikke først og fremst forskningen, men at helsepersonell ikke er oppdatert på denne. Når det kommer til forskning på medikamentell behandling så er det imidlertid sørgelig tynt. Spesielt når det kommer til langtidseffekter (både om effekten avtar og evt langtidsvirkninger). Det er gjort få og små kontrollerte studier og for voksne er det ekstra tynt. Problemet, slik jeg forstår det, er at det er snakk om gamle, rimelige medisiner som ikke er patentbeskyttet noe som gjør at det rett og slett ikke er penger i det. En skikkelig studie koster mange, mange titalls millioner kroner å gjennomføre.

Behandling er nå en ting, men det er kanskje vel så viktig med tilrettelegging. At man på jobb sørger for at man blir fulgt opp hyppigere enn andre, dele opp større arbeidsoppgaver i mindre delmål som blir fulgt opp etterhvert, feks. Eller at man velger en jobb hvor slikt ikke er så aktuelt.

Kognitiv terapi kan hjelpe, men jeg ser på det mer som en kontinuerlig prosess - noen som du forholder deg til og må svare til relativt hyppig. Det kan motivere og hjelpe til med å dele også daglige gjøremål opp i delmål og når noen sjekker om det blir gjort neste uke så øker sjansen for at det blir gjort. Jeg har ingen tro på særlig grad av varig endring denne veien - det blir mer som en krykke. En krykke som dessverre blir vanskeligere og vanskeligere å få i det offentlige slik psykiatrien har utviklet seg nå.

Det finnes også noen dataprogrammer som skal hjelpe til med å bedre en del av de eksekutive funksjonene. Cogmed er vel det mest kjente og det er studier som viser at det har effekt hos voksne med ADHD. Det er imidlertid, slik jeg tolker det, ikke forsket nok til at man kan konkludere med noen grad av sikkerhet.



Det høres ikke bra ut. Jeg regner med du har dine grunner og dersom du forklarte disse til behandleren så må jo denne søke andre løsninger for å nøste opp i barndommen. Det er ikke noe krav om at man må snakke med mor eller far, men det kan jo ofte gjøre jobben enklere og resultere i en sikrere diagnose.
Vis hele sitatet...
ADHD er først og fremst psykogent og ikke hjerneorganisk. Det er ingen vitenskaplig dokumentasjon som viser at ADHD skyldes en kjemisk ubalanse.
Sitat av PsuedoVitenskap Vis innlegg
ADHD er først og fremst psykogent og ikke hjerneorganisk. Det er ingen vitenskaplig dokumentasjon som viser at ADHD skyldes en kjemisk ubalanse.
Vis hele sitatet...
Det du påstår er rett og slett fullstendig feil.

Ikke bare finner man at hjernens anatomi (gitte avvik fra normalbefolkningen) er assosiert med ADHD, men man har til og med klart å identifisere noen gener som er assosiert med lidelsen. Gener som påvirker hvordan dopamin fungerer i hjernen. Samt mye mer. Det er definitivt ikke psykogent. Du kan starte å lese feks dennehttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4768532/

Nå er ADHD en svært kompleks lidelse og både påvirkninger fra kjemikalier, problemer før under og etter fødsel, diett og oppdragelse kan være medvirkende årsaker. I tillegg til genetikk.

Når det er sagt så er det slik at all den tid man ikke klarer å definere en medisinsk test som med en viss sikkerhet kan fastslå diagnosen, så må man basere seg på å diagnostisere på bakgrunn av symptomer. Det betyr IKKE at man ikke antar at det ligger en hjerneorganisk dysfunksjon bak - noe som måtte vært tilfellet om man skulle kunne kalle ADHD en psykogen lidelse. Og siden denne symptomlisten som beskriver ADHD også kan beskrive andre lidelser (kjente eller ukjente for psykiatrien) så skjer det garantert diagnostiseringer som resulterer i at en andel mennesker uten denne hjerneorganiske dysfunksjonen får diagnosen ADHD. Her kunne man muligens i noen tilfeller snakke om en slags "psykogen ADHD", men det kan like gjerne være en ren feildiagnostisering eller en annen lidelse som ikke passer inn i de arbitrære, menneskeskapte kategoriene (i form av diagnoser) man finner i psykiatrien.

Nå er psykogene lidelser like alvorlige som andre lidelser, men det gir liten mening å spre feilinformasjon om en lidelse som plager så mange mennesker.
Sitat av lidran Vis innlegg
Det du påstår er rett og slett fullstendig feil.

Ikke bare finner man at hjernens anatomi (gitte avvik fra normalbefolkningen) er assosiert med ADHD, men man har til og med klart å identifisere noen gener som er assosiert med lidelsen. Gener som påvirker hvordan dopamin fungerer i hjernen. Samt mye mer. Det er definitivt ikke psykogent. Du kan starte å lese feks dennehttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4768532/

Nå er ADHD en svært kompleks lidelse og både påvirkninger fra kjemikalier, problemer før under og etter fødsel, diett og oppdragelse kan være medvirkende årsaker. I tillegg til genetikk.

Når det er sagt så er det slik at all den tid man ikke klarer å definere en medisinsk test som med en viss sikkerhet kan fastslå diagnosen, så må man basere seg på å diagnostisere på bakgrunn av symptomer. Det betyr IKKE at man ikke antar at det ligger en hjerneorganisk dysfunksjon bak - noe som måtte vært tilfellet om man skulle kunne kalle ADHD en psykogen lidelse. Og siden denne symptomlisten som beskriver ADHD også kan beskrive andre lidelser (kjente eller ukjente for psykiatrien) så skjer det garantert diagnostiseringer som resulterer i at en andel mennesker uten denne hjerneorganiske dysfunksjonen får diagnosen ADHD. Her kunne man muligens i noen tilfeller snakke om en slags "psykogen ADHD", men det kan like gjerne være en ren feildiagnostisering eller en annen lidelse som ikke passer inn i de arbitrære, menneskeskapte kategoriene (i form av diagnoser) man finner i psykiatrien.

Nå er psykogene lidelser like alvorlige som andre lidelser, men det gir liten mening å spre feilinformasjon om en lidelse som plager så mange mennesker.
Vis hele sitatet...
At ADHD er en psykogen lidelse betyr ikke at den er noe mindre ekte av den grunn. Det er ikke funnet noe kjemisk ubalanse knyttet til ADHD. Fenomenet hyperfokus, det at folk med ADHD kan virkelig konsentrere seg hardt om ting de brenner for bekrefter at det ikke er noe mangel på dopamin i ADHD hjernenene det gjelder. Dette støttes av at det heller aldri er funnet somatiske symptomer på dopaminmangel hos rene ADHD pasienter slik som det finnes hos pasienter med parkinson eller AADC-mangel.

Det at det er funnet gener assosiert med ADHD avkrefter ikke at det er en psykogen lidelse, det er nemelig funnet gener assosiert med mange andre psykogene lidelser også.

Det er heller ikke uten grunn at ADHD er klasifisert under kapittel 5 i ICD-10 som omfatter psykiske lidelser istedet for kapittel 6 som omfatter sykdom i nervesystemet.
Sitat av PsuedoVitenskap Vis innlegg
At ADHD er en psykogen lidelse betyr ikke at den er noe mindre ekte av den grunn. Det er ikke funnet noe kjemisk ubalanse knyttet til ADHD. Fenomenet hyperfokus, det at folk med ADHD kan virkelig konsentrere seg hardt om ting de brenner for bekrefter at det ikke er noe mangel på dopamin i ADHD hjernenene det gjelder. Dette støttes av at det heller aldri er funnet somatiske symptomer på dopaminmangel hos rene ADHD pasienter slik som det finnes hos pasienter med parkinson eller AADC-mangel.

Det at det er funnet gener assosiert med ADHD avkrefter ikke at det er en psykogen lidelse, det er nemelig funnet gener assosiert med mange andre psykogene lidelser også.

Det er heller ikke uten grunn at ADHD er klasifisert under kapittel 5 i ICD-10 som omfatter psykiske lidelser istedet for kapittel 6 som omfatter sykdom i nervesystemet.
Vis hele sitatet...
NHI skriver følgende: «Noen voksne med ADHD har svært lave verdier av det enzymet som lager dopamin (dopa decarboxylase). Andre mennesker med ADHD synes å ha for mange stoffer som fjerner dopamin straks det er laget.» Er dette feil mener du?

Hvordan mener du at hyperfokus avkrefter det? Sånn rent biologisk? Jeg er genuint nysgjerrig altså Jeg har ADHD, og for egen del er det litt det samme hva det kommer av, resultatet for meg er jo det samme. Det eneste som virkelig taler imot at det er en ren psykogen lidelse er at samtale og gruppeterapi har hatt ganske begrenset effekt. Jeg kjenner meg selv bedre og har nok blitt mye bedre på å kompensere, men all verdens rutiner, trening og samtaler har ikke kurert ADHDen. Nå er det selvsagt ikke alt man kan prate seg ut av da.

NHI link: https://nhi.no/sykdommer/psykisk-hel.../adhd-arsaker/
Sist endret av Deceptive; 1. september 2019 kl. 09:26. Grunn: La ved NHI link :)
Sitat av Deceptive Vis innlegg
NHI skriver følgende: «Noen voksne med ADHD har svært lave verdier av det enzymet som lager dopamin (dopa decarboxylase). Andre mennesker med ADHD synes å ha for mange stoffer som fjerner dopamin straks det er laget.» Er dette feil mener du?

Hvordan mener du at hyperfokus avkrefter det? Sånn rent biologisk? Jeg er genuint nysgjerrig altså Jeg har ADHD, og for egen del er det litt det samme hva det kommer av, resultatet for meg er jo det samme. Det eneste som virkelig taler imot at det er en ren psykogen lidelse er at samtale og gruppeterapi har hatt ganske begrenset effekt. Jeg kjenner meg selv bedre og har nok blitt mye bedre på å kompensere, men all verdens rutiner, trening og samtaler har ikke kurert ADHDen. Nå er det selvsagt ikke alt man kan prate seg ut av da.

NHI link: https://nhi.no/sykdommer/psykisk-hel.../adhd-arsaker/
Vis hele sitatet...
Her farer NHI med ubekreftede hypoteser. Det er ingen som har klart å bevise at ADHD skyldes en svikt i nervesystemet eller i hjernefunksjon på noen måte. Det hadde vært sensasjonelt.

Folk med påvist dopamin mangel som ved den uhyre sjeldene tilstanden dopamine decarboxylase mangel(AADC mangel) sliter veldig her i livet og har somatiske sympomer på dopaminmangel. Denne tilstanden bekreftes enkelt med gentest og er en alvorlig sykdom i kroppens nervesystem.

https://ghr.nlm.nih.gov/condition/ar...ficiency#genes

NHI under avsnittet om medikamentell behandling i linken under påstår at det ikke er vist i forskningen at effekten av sentralstimulerende medisiner vedvarer over tid, dette er også godt kjent fra andre kilder.

https://nhi.no/sykdommer/psykisk-hel...ersikt/?page=5

Hvis det virkelig var et dopamin underskudd i ADHD hjernen så hadde ikke nervesystemet deregulert dopaminreseptorene som følge av terapeutiske doser sentralstimulerende, men det skjer.

Det at ADHD pasienter har hyperfokus rundt ting som virkelig engasjerer dem avkrefter dopaminmangel fordi hadde dem hatt en mangel på dopamin så hadde de ikke klart å ha interesse for det de syntes var veldig interessant. Det hadde rett og slett ikke blitt frigjort nok dopamin til å muliggjøre det, de med dopa decarboxylase mangel sliter nok med det.

Også har du jo ditt eget argumentet om samtaleterapi.

Man ser hvor alle tegnene peker og det er ikke uten grunn at ADHD er kvalifisert som en psykisk lidelse i alle diagnosemanualer som beskriver ADHD. Men du som har tilstanden burde jo virkelig grave dypt i fagstoffet og se om du kan lære noe nytt eller bekrefte noe du allerede vet eller har erfart.
Sitat av PsuedoVitenskap Vis innlegg
At ADHD er en psykogen lidelse betyr ikke at den er noe mindre ekte av den grunn. Det er ikke funnet noe kjemisk ubalanse knyttet til ADHD. Fenomenet hyperfokus, det at folk med ADHD kan virkelig konsentrere seg hardt om ting de brenner for bekrefter at det ikke er noe mangel på dopamin i ADHD hjernenene det gjelder. Dette støttes av at det heller aldri er funnet somatiske symptomer på dopaminmangel hos rene ADHD pasienter slik som det finnes hos pasienter med parkinson eller AADC-mangel.

Det at det er funnet gener assosiert med ADHD avkrefter ikke at det er en psykogen lidelse, det er nemelig funnet gener assosiert med mange andre psykogene lidelser også.

Det er heller ikke uten grunn at ADHD er klasifisert under kapittel 5 i ICD-10 som omfatter psykiske lidelser istedet for kapittel 6 som omfatter sykdom i nervesystemet.
Vis hele sitatet...
Det du kommer med er, uten noen som helst form for respekt å melde, sprøyt. Du kan starte med å lese deg opp ved å lese den artikkelen jeg lenket til. At du bruker hyperfokus (i seg selv en tvilsom beskrivelse) som et eksempel på at det ikke kan være en ubalanse knyttet til dopamin viser hvor lite du har skjønt. Poenget er belønning og motivasjon, ikke konsentrasjon isolert sett. Du fortsetter å vise din manglende forståelse og kunnskap ved å trekke inn Parkinsons. Parkinsons skyldes mangel på dopamin. For ADHD er det snakk om en dysfunksjon. Og dette har man sett ved hjernescanninger - se artikkelen. Det er heller ingen som påstår at dopamin er den eneste faktoren her, men det er stor enighet om at det spiller en rolle. Som om ikke det er nok så er kapittel 5 i ICD-10 på ingen måte reservert til psykogene lidelser - så det argumentet er helt meningsløst.

Dette blir som å diskutere med klimafornektere, vaksinemotstandere eller flat-jord-entusiaster. Du finner selvsagt en og annen tulling som insisterer på at ADHD er en ren psykogen lidelse, men det er ikke status på forskningen. Jeg anser det som bortkastet tid. Dessuten beveger vi oss vekk fra trådens tema.

Jeg har ellers på ingen måte sagt at psykogene lidelser er mindre ekte, tvert i mot. Det er likevel ikke hensiktsmessig å spre desinformasjon.
Sitat av lidran Vis innlegg
Det du kommer med er, uten noen som helst form for respekt å melde, sprøyt. Du kan starte med å lese deg opp ved å lese den artikkelen jeg lenket til. At du bruker hyperfokus (i seg selv en tvilsom beskrivelse) som et eksempel på at det ikke kan være en ubalanse knyttet til dopamin viser hvor lite du har skjønt. Poenget er belønning og motivasjon, ikke konsentrasjon isolert sett. Du fortsetter å vise din manglende forståelse og kunnskap ved å trekke inn Parkinsons. Parkinsons skyldes mangel på dopamin. For ADHD er det snakk om en dysfunksjon. Og dette har man sett ved hjernescanninger - se artikkelen. Det er heller ingen som påstår at dopamin er den eneste faktoren her, men det er stor enighet om at det spiller en rolle. Som om ikke det er nok så er kapittel 5 i ICD-10 på ingen måte reservert til psykogene lidelser - så det argumentet er helt meningsløst.

Dette blir som å diskutere med klimafornektere, vaksinemotstandere eller flat-jord-entusiaster. Du finner selvsagt en og annen tulling som insisterer på at ADHD er en ren psykogen lidelse, men det er ikke status på forskningen. Jeg anser det som bortkastet tid. Dessuten beveger vi oss vekk fra trådens tema.

Jeg har ellers på ingen måte sagt at psykogene lidelser er mindre ekte, tvert i mot. Det er likevel ikke hensiktsmessig å spre desinformasjon.
Vis hele sitatet...
At ADHD er en psykogen lidelse er ikke så ille. Det er ikke gjort noen funn som bekrefter at det skyldes en svekkelse, svikt eller dysfunksjon i hjernen eller nervesystemet ved ADHD for den saks skyld. Det kliniske er veldig klart på det at ADHD hører innen under kapittel V i ICD-10 som alle de andre psykiske lidelsene. Det er mye forskning på området og ingenting som har tydet på noe hjerneorganiske problemer ved ADHD har blitt funnet klinisk relevant opp igjennom årene.

Jeg ser du ikke liker sånn informasjon og at du faktisk kaller meg en tulling fordi jeg ikke deler de spekulative meningene dine om ADHD. At ADHD er en psykogen lidelse er jeg ferdig med å diskutere med deg, men som et siste tips så bør du ikke ta ting så personlig bare fordi folk er uenig med det du sier. Angrip sak og ikke person så kanskje flere vil ta de tvilsomme påstandene dine mer alvorlig.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Anonym bruker
"Rik Havfrue"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Når de snakker om ritalin vs. dexamfetamin som medisin for voksne, hvilken type deksamfetamin er det snakk om? Attentin? For i følge felleskatalogen er dette for unge opptil 17 år. Har utredet adhd i voksen alder og skal begynne på ritalin men kan prøve dexs om jeg ikke får god virkning av ritalin, men skjønner ikke om dette da er i form av attentin eller metamina? Eller er det dexamfetamine esspharm mikstur? Vil jo heller ha en tabelett enn noe jeg må suppe. Med andre ord, hva er typen dexamf man blir tilbudt etter ritalin som voksen? Og finnes dette på blå resept, slik som ritalin?
Lettest tilgjengelig er Aduvanz (lisdexamfetamin), langtidsvirkende deksamfetamin. Om ikke ritalin funker kan du få tilbud om å prøve det, om det heller ikke funker optimalt kan du søke helfo om å få Attentin. Dog har det noen ulemper i form av at det for mange må tas 2 ganger daglig og påvirkes i mye større grad av hva du spiser enn lisdexamfetamin.
Anonym bruker
"Rik Havfrue"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av OneofaMind Vis innlegg
Lettest tilgjengelig er Aduvanz (lisdexamfetamin), langtidsvirkende deksamfetamin. Om ikke ritalin funker kan du få tilbud om å prøve det, om det heller ikke funker optimalt kan du søke helfo om å få Attentin. Dog har det noen ulemper i form av at det for mange må tas 2 ganger daglig og påvirkes i mye større grad av hva du spiser enn lisdexamfetamin.
Vis hele sitatet...
Jeg fikk beskjed om at jeg kunne prøve dexamfetamin, men kan det være psykiateren mente lisdex da? Dexamf var visst blitt mer tilgjengelig nå uten å måtte søke slik jeg forsto det på behandler men vet ikke hvilken det var snakk om, får spørre neste time.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Når de snakker om ritalin vs. dexamfetamin som medisin for voksne, hvilken type deksamfetamin er det snakk om? Attentin? For i følge felleskatalogen er dette for unge opptil 17 år. Har utredet adhd i voksen alder og skal begynne på ritalin men kan prøve dexs om jeg ikke får god virkning av ritalin, men skjønner ikke om dette da er i form av attentin eller metamina? Eller er det dexamfetamine esspharm mikstur? Vil jo heller ha en tabelett enn noe jeg må suppe. Med andre ord, hva er typen dexamf man blir tilbudt etter ritalin som voksen? Og finnes dette på blå resept, slik som ritalin?
Vis hele sitatet...
Sitat av OneofaMind Vis innlegg
Lettest tilgjengelig er Aduvanz (lisdexamfetamin), langtidsvirkende deksamfetamin. Om ikke ritalin funker kan du få tilbud om å prøve det, om det heller ikke funker optimalt kan du søke helfo om å få Attentin. Dog har det noen ulemper i form av at det for mange må tas 2 ganger daglig og påvirkes i mye større grad av hva du spiser enn lisdexamfetamin.
Vis hele sitatet...
Attentin er det eneste godkjente deksamfetaminpreparatet i tablettform i Norge. Tidligere var nok Metamina det vanligste å skrive ut, men etter godkjenningen av Attentin så er det ikke aktuelt lengre. En liten digresjon: Attentin er dobbelt så dyrt som Metamina - men det er det ingen som bryr seg om. Dette er synonyme preparater bare så det er sagt. Deksamfetamin (Attentin) er ikke forhåndsgodkjent for blå resept for voksne, men det kan søkes HELFO.

Lisdeksamfetamin er et inaktivt prodrug som omdannes til deksamfetamin (og lysin) i blodet. Da oppnår man både en depoteffekt og lavere risiko for misbruk. Det er to preparater på det norske markedet: Elvanse og Aduvanz. Bare Aduvanz er forhåndsgodkjent for blå resept til voksne. Nok en digresjon: De to preparatene er nøyaktig samme medisinen, bare med forskjellig innpakning og navn. Begge produsert av Shire. Hvorfor? Jo, det var raskere og enklere for Shire å søke forhåndsgodkjenning for voksne med en "ny" medisin (Aduvanz) heller enn å legge til godkjenning for voksne på det allerede eksisterende preparatet Elvanse. Rar verden.

Da jeg startet opp med Ritalin for noen år siden (bruker nå Attentin) så var det standard prosedyre å starte med vanlige tabletter - altså ikke depotformuleringer. Dette for å bedre kunne titrere seg opp til riktig dose. Jeg ville tenkt at dette var en fornuftig strategi for (lis)deksamfetamin også, men det er mulig man bare går rett på Aduvanz fordi man slipper den søknaden til HELFO. Legen vet nok best. Om HELFO er blitt strengere med å godkjenne Attentin for voksne nå når Aduvanz er tilgjengelig, det vet jeg ikke, men tidligere var det i alle fall uproblematisk. Jeg går ut i fra at det er det nå også bare legen begrunner godt. Uansett så får du den medisinen du skal ha på blå resept, ingen fare der.

Det er enklest å slippe den godkjenningen fra HELFO siden man må ha med seg det vedtaket til hvert eneste apotek man bruker. De legger det inn i systemet sitt, men er man plutselig på ferie og er på et nytt apotek så kan det bli litt kluss i vekslinga. Nå er de løsningsorienterte og ringer gjerne opp et apotek hvor du har det liggende fra før så det ordner seg normalt sett.
Liten ting til ang Aduvanz/Elvanse. Førstnevnte finnes bare i 30, 50 og 70mg, sistnevnte finnes i 20, 40 og 60 også. Elvanse er egentlig bare godkjent til barn, og de av oss som fikk det før Aduvanz ble godkjent til voksne og måtte søke om det via Helfo.
Anonym bruker
"Rik Havfrue"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av lidran Vis innlegg
Attentin er det eneste godkjente deksamfetaminpreparatet i tablettform i Norge. Tidligere var nok Metamina det vanligste å skrive ut, men etter godkjenningen av Attentin så er det ikke aktuelt lengre. En liten digresjon: Attentin er dobbelt så dyrt som Metamina - men det er det ingen som bryr seg om. Dette er synonyme preparater bare så det er sagt. Deksamfetamin (Attentin) er ikke forhåndsgodkjent for blå resept for voksne, men det kan søkes HELFO.

Lisdeksamfetamin er et inaktivt prodrug som omdannes til deksamfetamin (og lysin) i blodet. Da oppnår man både en depoteffekt og lavere risiko for misbruk. Det er to preparater på det norske markedet: Elvanse og Aduvanz. Bare Aduvanz er forhåndsgodkjent for blå resept til voksne. Nok en digresjon: De to preparatene er nøyaktig samme medisinen, bare med forskjellig innpakning og navn. Begge produsert av Shire. Hvorfor? Jo, det var raskere og enklere for Shire å søke forhåndsgodkjenning for voksne med en "ny" medisin (Aduvanz) heller enn å legge til godkjenning for voksne på det allerede eksisterende preparatet Elvanse. Rar verden.

Da jeg startet opp med Ritalin for noen år siden (bruker nå Attentin) så var det standard prosedyre å starte med vanlige tabletter - altså ikke depotformuleringer. Dette for å bedre kunne titrere seg opp til riktig dose. Jeg ville tenkt at dette var en fornuftig strategi for (lis)deksamfetamin også, men det er mulig man bare går rett på Aduvanz fordi man slipper den søknaden til HELFO. Legen vet nok best. Om HELFO er blitt strengere med å godkjenne Attentin for voksne nå når Aduvanz er tilgjengelig, det vet jeg ikke, men tidligere var det i alle fall uproblematisk. Jeg går ut i fra at det er det nå også bare legen begrunner godt. Uansett så får du den medisinen du skal ha på blå resept, ingen fare der.

Det er enklest å slippe den godkjenningen fra HELFO siden man må ha med seg det vedtaket til hvert eneste apotek man bruker. De legger det inn i systemet sitt, men er man plutselig på ferie og er på et nytt apotek så kan det bli litt kluss i vekslinga. Nå er de løsningsorienterte og ringer gjerne opp et apotek hvor du har det liggende fra før så det ordner seg normalt sett.
Vis hele sitatet...
Takk for utfyllende svar! Men så dersom man begynner på attentin, hvordan går man frem ift. søke blå resept hos helfo? Er dette noe man gjør en gang, eller hver gang man skal hente ut? Må man betale selv først for pakken på apotek å få refundert eller kan man få det godkjent først og hente ut gratis dersom man har frikort?
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Takk for utfyllende svar! Men så dersom man begynner på attentin, hvordan går man frem ift. søke blå resept hos helfo? Er dette noe man gjør en gang, eller hver gang man skal hente ut? Må man betale selv først for pakken på apotek å få refundert eller kan man få det godkjent først og hente ut gratis dersom man har frikort?
Vis hele sitatet...
Generelt må du ha prøvd de andre medisinene uten tilstrekkelig effekt eller opplevdvbivirkninger som gjør at du ikke kan eller ønsker å bruke en av dem, dvs ritalin, strattera og aduvanz. Det et psykiater eller annen legespesialist som kan skrive ut sentralstimulerende i reseotgruppe A som må søke til Helfo. Du får etter noen måneder vedtak/avslag i posten og må ta det med eller få apoteket til å legge inn en kopi ved uthenting.

Generelt ser lisdexamfetamin/aduvanz ut til å gi best effekt hos voksne med adhd, jevn blodkonsentrasjon og lang virketid er trolig grunnen til det. Legger ved forskning under. Attentin vil ha perioder på dagen med noe dårligere effekt siden blodkonsentrasjonen er betydelig mer ujevn, kan dog fungere bra når man tar det 2 ganger om dagen og timer riktig. Attentin er også lettere å ruse seg på enn aduvanz, noe som er grunnen til mer restriktiv foreskriving. Dog får noen mindre bivirkninger med attentin enn aduvanz. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/30117329/ mixed amfetamin salts er ganske likt attentin foruten en mindre levoamfetaminkomponent.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Takk for utfyllende svar! Men så dersom man begynner på attentin, hvordan går man frem ift. søke blå resept hos helfo? Er dette noe man gjør en gang, eller hver gang man skal hente ut? Må man betale selv først for pakken på apotek å få refundert eller kan man få det godkjent først og hente ut gratis dersom man har frikort?
Vis hele sitatet...
Legen som igangsetter behandlingen søker for deg. Mens du venter på vedtak fra HELFO må du betale medisinen i sin helhet selv, som om den er på hvit resept. Etter du har fått vedtak fungerer det som blå resept så fremst vedtaket er vist til apoteket - med egenandeler og etterhvert frikort.

Så søker du selv HELFO om refusjon (så ta vare på kvitteringer eller gå til apoteket å få skrevet dem ut på nytt før du søker) på det det betalte for mye fra oppstart til vedtaket kom. Merk at det er foreldelsesfrist på å søke refusjon. Jeg gikk nærmere to år og ventet på vedtak fra HELFO og ante fred og ingen fare - apotek og lege sa bare at dette av og til tok veldig lang tid. Ingen sjekket opp. Til slutt ringte jeg HELFO selv, og de nektet på at de hadde fått noen søknad. Når ny søknad ble sendt fra lege og vedtatt (det tok bare et par uker) så nektet de fullstendig å gi refusjon for lengre enn 6 måneder tilbake og jeg endte opp med å betale for langt over 1 år selv. Mye penger! Ekstra mye penger siden jeg i samme periode ble presset over på Attentin som er dobbelt så dyrt som Metamina. Dette til tross for at jeg fikk dokumentert fra sykehusets postjournal at den opprinnelige søknaden var sendt fra dem - argumentasjonen var så absurd og uten logikk at man ikke skulle tro det var mulig. Til slutt gav jeg opp etter anke med like absurd goddag mann, økseskaft-argumentasjon til svar.

Uansett, legen tar kontroll på denne prosessen og det går normalt sett veldig glatt. Bare husk at du selv må søke om refusjon for det du evt legger ut i en venteperiode, og at denne venteperioden ikke skal være så altfor mange uker.