Ikke noe vondt ment, eller personlig, men at noen i det hele tatt kan finne på å stille spørsmålet om det er formelle krav for å få lov til å forske skremmer meg litt på veldig flere nivåer..

.. først om fremst for hva det sier om hvordan realfagsundervisning drives på skolen.. med det ekstremt overdrevne fokuset på svar istedenfor utforsking.

.. og hvor for sterkt antagelsen om at alt er ordnet og velregulert sitter i mange unge.. og hvordan man må ha nøyaktig den utdanningen for å gjøre nøyaktig den tingen.


Forøvrig, forskning foregår i praksis ved at man gjør forskningen, og deretter skriver en forskningsartikel om det. Deretter prøver man å få den utgitt i en et annerkjent tidskrift, og det er her plagiat-sjekk og vurdering av holdbarheten og kvaliteten til forskningen kommer inn... men selv om man ikke får publisert er det fortsatt forskning.. muligens dårlig forskning, med lite verdi, men letteste måten å bli flinkere til noe er uansett å trene.

Hvem som helst kan forske på nesten hva som helst.

Det sier seg selv at Ola Nordmann ikke har lov til å forske på ebola i stua eller bygge atomreaktorer hjemme:
http://www.aftenposten.no/nyheter/ur...cle4189831.ece

Hovedpoblemet er at man gjerne trenger penger og en hel masse utstyr for å kunne drive forskning idag. Noe de absolutt færreste privatpersoner har råd til. Skal man jobbe som forsker idag så burde man gå skole og få seg en grei stilling en plass hvor dem har utstyr og sånn halveis peiling på hva som skjer.

Du bæsjer på leggen nå. Det er krav til forhåndsgodkjenning av visse typer forskning, blant annet forskning på dyr og medisinsk og helsefaglig forskning. Dette må godkjennes av REK. Dersom legemiddelutprøving er involvert må prosjektet i tillegg godkjennes av statens legemiddelverk.

Det er også formelle krav til hvilke posisjoner man kan ha for å utføre medisinsk forskning. F.eks. ved en medisinsk multisenterstudie MÅ hvert senter ha en prosjektansvarlig. Og ved en legemiddelstudie kan ikke et legemiddelfirma være eneste prosjektansvarlig.

Men si at jeg skal forske litt på Cannabis for å endre ruspolitikken i dag.

I forskningsperioden så vil jeg ha et unntak fra lovene i, la oss si, en mnd.

Jeg har ikke utarbeidet fremgangsmpåten enda, men jeg kan for eksempel få en til å røyke cannabis 2 ganger i uken, da helgedager, mens h*n er i full jobb, og de hvordan dette påvirker h*n i det daglige arbeidsliv.

Har flere andre metoder jeg vil forske på egentlig, og ikke bare få lovlig weed.

Avhenger helt av forskningsfeltet og eksperimentet ditt. Dersom du vil gjøre noe som er farlig, ville vært ulovlig for en privatperson, krever at du behandfler en del personopplysninger osv. osv. ad nauseaum så må du søke om godkjennelser, unntak og fandens oldemor fra de rette myndigheter. Bare det å vite hva disse myndighetene er og hva de gjør er heller ikke for de uinvidde; det er vel det som kalles bransjekunnskap. Hvis du derimot har lyst til å drive med noe som er 100% teoretisk, så kan du trolig ture frem til din hjertens forlystelse og det vil være helt lovlig. Å få ting publisert i et anerkjent tidsskrift er derimot ikke helt trivielt - og da tar vi det for gitt at du faktisk har gjort et godt stykke forskningsarbeide og oppgaet noe nytt og spennende som ville ha blitt publisert hvis det skjedde ved et universitet. For det første må du være nøye med sitatsjekk, kilder og alt det der. Det fordrer at du har tilgang på alle relevante artikler, og det har du ikke hvis du ikke er tilknyttet en forksningsinstitusjon - tilgang til vitenskapelige artikler er grisedyrt. En annen ting er at dette opplegget fungerer på en måte som, vel... la oss bare si at det er ganske mange forskere som er misfornøyde med tingenes tilstand. For å få en artikkel publisert hvis du ikke er en anerkjent forsker selv, da må du trolig kjenne en som er det, og som er villig til å få sitt navn på artikkelen sammen med ditt - uavhengig av artikkelens innhold, så er det dessverre slik at forlagene ikke engang gidder å se på ting hvis de ikke kjenner igjen minst ett av navnene i forfatterlista.

Imidlertid er det ingenting som hindrer deg i å publisere på nettet. Det er jo ikke de "rette kanalene" som sådan, og den kritiske ingrediensen peer review uteblir i formel forstand, men jeg tror egentlig det er det nærmeste du kommer. Kanskje et mindre, norsk tidsskrift ville være villige til å publisere noe fra en som er totalt ukjent da de kanskje har større mulighet til å snakke med deg personlig og diskutere saken. Et annet alternativ er tidsskrifter der du selv betaler for publiseringen; da kan du få peer review og utgivelse selv om du selv kommer ut av intet. Disse er imidlertid nokså mindretallige og en del har rykte for å være useriøse. Men, de blir flere! Ulempen er jo at det fort kan bli ganske dyrt å få noe publisert.

Så, jeg vet ikke helt hva moralen er? Det er vel mulig, men veldig mye mer innviklet og upraksitks enn hvis du er tilknyttet en forskningsinstitusjon. Det gjelder publiseringen og lovligheten. Men ærlig talt, hvem bryr seg om dette, i alle fall sistnevnte?
Hvis du kun er ute etter å bedrive vitenskap, så kjør på! Om ingen bryr seg om resultatene dine, så er vel ikke det av betydning?

Ja, men er det egentlig folket som styrer, da? Jeg mener, du har i bunn og grunn tre muligheter for å påvirke sammensetningen på stortinget.
1) Du kan stemme på et eksisterende parti.
2) Du kan bli medlem i et eksisterende parti.
3) Du kan lage ditt eget parti og forsøke å bli stemt inn.
4) Du kan la være å stemme.


Sistnevnte gir bare andres meninger mer makt, og påvirker fint lite. Nummer tre er også meningsløs da sannsynligheten for at du kommer inn er 0. Og, om du mot formodning skulle klare det, så vil ditt ene mandat aldri påvirke noen verdens ting. Du kan bli medlem i et parti og forsøke å påvirke politikken deres. Det er også meningsløst med mindre du er 12 år gammel, har det rette etternavnet og begynner i dag - politikken bestemmes ovenfra og ned, og det er kun broilerne med fartstid i ungdomspartiet som evner å klatre til tops. Det hjelper også å være i slekt med andre som har gått den veien før. Så, da sitter vi igjen med å stemme på de rette folkene, da. Men, de er jo klin like alle sammen!

Nå, dette er forutsatt at demokratiet virker omtrent etter planen. Men så har du et par andre saker som DLD, da - da evnet Ap og H å hamre gjennom et direktiv alle andre var i mot, og de løy gjentatte ganger om sakens fakta (f.eks var aldri DLD et EU-direktiv da flere EU-land hadde funnet at det var i strid med deres respektive grunnlover). I tillegg er veldig mye makt overflyttet til byråkratiet. De er ikke folkevalgte, og lederne av de ulike direktoratene, helseforetakene med mer er uten unntak forhenværende politikere eller venner av disse. Og som alltid, har du penger kan du kjøpe deg de lover du vil. Du trenger ikke engang manipulere norske politikere; du kan tra til Brussel og drive lobbyvirksomhet der - blir det EU-lover, så blir det EØS-lover. ØS er vel forresten stjerneeksempelet på at demokratiet vårt er en dårlig vits - vi stemte ikke nei to ganger for å slippe stemmerett i Brussel, vi stemte nei for å slippe å bli diktert av EU. Likevel er det nøyaktig det som skjedde, fordi politikerne gikk bak folkets rygg og innførte EØS mot vår vilje og uten vårt samtykke.

Så. Du kan stemme. Du kan få veldig mange til å stemme det samme som deg. Likevele vil det ikke endre en dritt.

Demokrati?

Orker ikke å lage et så utfyllende inlegg som karen over her, men jeg mener at vi ikke har demokrati i Norge i dag. Uansett hva folket vil så gjør regjeringa akkuratt som dem vil. Ta f.eks DLD. Her var vell 93% av folket mot innføringen. Så vidt jeg vet så var det vell bare Arbeiderpartiet som ville det også(?). De hadde jo flertall av mandater og de kunne gjøre akk som de vil.

Det er ikke demokrati i mine øyne. I Sveits er det fungerende demokrati! Der har de folkeavstemning for hver ting. Her i Norge så stemmer vi på det partiet som løynene høres best ut, og når de blir valgt gjør de akkuratt som de vil selv.

Uhm, Arbeiderpartiet har ikke rent flertall nei, Høyre stemte også for.

Høyre gjorde det primært for de ikke ønsket å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen, fordi de er redd for å starte en konflikt med EU. Prinsipielt er mesteparten av høyre imot DLD, men en majoritet der besluttet av at de potensielle ringvirkningene av å si nei var for skremmende.

Problemet med folkeavstemninger ser man veldig klart i California nå, for politikerene der knapt har handlingsrom til å gjøre noe som helst fordi de er bundet av folkeavstemninger. Folk flest er ikke flinke til å sette enkeltsaker i sammenheng, og det er grunnen til at man skal stemme på en helhetspakke i form av et parti... hvis ikke blir det lett til at alle er for mindre skatter, mer til skolen, mer til helsevesenet, mer til politiet, mer til veibygging, mindre tollavgifter og høyere kvote, mindre alkoholpriser og absolutt alt annet som til sammen gjør at Norge kollapser..noe som ville vært rimelig klønete.

Ap ville ha det. Alle andre, untatt H sa nei. H sa "tjaaaa, hva gir dere oss for å være for, da?". Hvilken politisk hestehandel som ble utført må gudene vite, men H valgte altså å oppføre seg som politiske prostituerte og gikk med på faenskapet. Hadde de sagt nei, hadde ikke Ap hatt nok mandater til å få hamra det gjennom. H og Ap er derfor de to partiene som for evig og alltid har forspilt min stemme. Uten at det har noe å si for noen selvsagt.
Jeg vil heller at politkerne ikke får gjort en ting enn at de gjør ting som bare er ødeleggende. Forøvrig: flere av EU sine medlemsland har valgt å ikke innføre DLD da deres egne forfatningsdomstoler har konkludert med at det bryter med deres egne grunnlover. Nå, EU-land har ikke reservasjonsrett heller, men likevel greide altså f.eks Tjekkia å nekte. Så, hvorfor kan ikke Norge? Det festlige er jo at vi har reservasjonsretten, men at Ap alltid jabber om at den aldri må brukes fordi den egentlig er fiktiv osv. Likevel brukte de den jo nylig i forbindelse med postdirektivet - for en gangs skyld dukket det opp et EU-direktiv de ikke likte, og hey presto! Vekk med det. EU har ikke akkurat brutt alle diplomatiske forbindelser med Norge etter den hendelsen...

Jeg sier ikke at demokrati er så bra. Det bare er så mye mindre ille enn alt annet. Og si hva du vil om folkeavstemninger, men Svets ser jo ut til å klare seg ganske bra? California også, forsåvidt? Jeg synes det er et litt svakt argument å si at fordi folk flest ikke er gode administratorer, så er det riktig at de skal styres av andre.

Tror du missforstod meg? Jeg mente at det systemet Sveits har fungerer mye bedre enn det vi har i Norge og jeg ønsker dette systemet hit.

Ja, og jeg er helt enig. Det er ikke perfekt, men veldig mye bedre enn alt annet vi har funnet på gjennom tidene. Den andre delen av svaret mitt var tiltenkt DumDiDum som ikke vil ha folkeavstemninger da dette har vist seg å gjøre det vanskelig å få ting gjort i California. Beklager misforståelsen.