Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  9 945
Hei, vil bare slenge ut et raskt spørsmål evt diskusjons-emne.

Har fullført studiespesialisering med realfagskombinasjon, skulle inn i militæret etter det men kom ikke inn av lumske grunner. Jobber nå fulltid, og skal gjøre det frem til neste høst, men skal altså søke på skole allerede i Mars/April.

Har vilje til å lære, er rutinert og bedriver sunne hobbyer, men har ikke noe jeg virkelig brenner for. Sliter derfor som mange andre med å finne ut hvilken linje som passer best, men en kunsterisk retning frister. Det hadde isåfall vært et vemodig valg, ettersom jeg egentlig ikke har noen spesielle kunstneriske evner som utmerker seg, som f.eks at en er usedvanlig flink til å tegne, synge, spille piano eller hva det måtte være.

Ettersom disse evnene (foreløpig) ikke er tilstede, burde jeg bare se bort fra disse utdanningsveiene og begi meg ut på noe mer tradisjonelt?

Mener jeg har blitt oppfostret med tanken om at en kan bli akkurat det en vil, og i Norge ser det ut til at mulighetene faktisk ligger der også. Med mulighetene innen rekkevidde, tenker jeg hvorfor ikke. Problemet ligger nok mest i at jeg ikke hadde musikalske, kunstneriske, "eksentriske" foreldre - men heller den typen foreldre som oppfordrer til fotball-spill o.l. (noe som forøvrig var et greit alternativ). Føler jeg er ved et veiskille det valget står mellom å "bli en grå mus" (lite eksentrisk valg, snekker/elektriker w/e) eller å "følge ens drømmer" (sett at en hadde drømmer).

TL;DR: Ingen særegne kunsteriske/musikalske/artistiske evner, iallefall ingen påpekt av noen med kompetanse. Vurderer estetisk utdanningsvei, frykter det kan være et dumt valg ettersom jeg ikke har særegne evner innad tema.

Gir dette mening, noen som kjenner seg igjen? Erfaringer?
http://www.youtube.com/watch?v=2L_cG...feature=g-hist

Selv Vet jeg ikke helt hva jeg vil selv og er snart ferdig på VGS. Kjenner meg igjen, vil gjerne gjøre noe kunstnerisk/alternativt. og komme nok til å gjøre noe den veien. Selv om jeg aldri har hatt noen spesielle evner innenfor det. Jeg syns du burde sette deg ned å tenkte over hva du vil få mest glede ut av
Syns man burde gjøre det man vil. Hvis du virkelig elsker å gjøre noe så burde man ikke ha noe problem med å kutte ned andre steder.

Man må ikke være spesielt flink til å gjøre noe, så lenge man gjøre noe originalt som folk liker. Se på Banksy og hele street-art bevegelsen. Ganske simple stencils, men motivet bak og tanken sier mye mer.
Sist endret av Lonelycrab; 26. november 2012 kl. 23:20.
Ting å tenke på nummer 1: Kunstnere tjener stort sett ingenting, arkitekter, tekniske tegnere o.l. tjener godt. Grafiske designere får jobb... Hvis de er flinke...

Ting nummer to å tenke på (hvis du ikke allerede har gjort det, men du skriver i alle fall ikke om det): Hva vil du med en estetisk utdannelse? Hvorfor frister det deg? Hva vil du oppnå eller bli? Hvor lenge og hvor mye vil du jobbe for det?
Sitat av thecakeisalie Vis innlegg
Ettersom disse evnene (foreløpig) ikke er tilstede, burde jeg bare se bort fra disse utdanningsveiene og begi meg ut på noe mer tradisjonelt?
Vis hele sitatet...
Hei!
Jeg vil heller ikke beskrive mine foreldre eller søsken som særlig musikalske, kunstneriske eller eksentriske. På videregående gikk jeg realfag på studiespesialiserende, men i høst startet jeg allikevel på en bachelor i klassisk piano på et musikkonservatorium. Talent og medfødte evner er selvsagt en fordel og det gir deg naturlig nok en god startpakke for videre utvikling, men det viktigste er uansett hvor flink man er til å øve. Selv vil jeg si jeg har helt gjennomsnittelig med talent innenfor faget, verken mer eller mindre flink fra naturens side - jeg har derimot brukt mangfoldige timer på å øve slik at jeg nå har nådd konservatorienivå. Det er faktisk veldig mye sant i at "øvelse gjør mester"!

Innenfor estetiske fag teller gjerne opptaksprøva mer enn karakterene fra videregående (ved spesielle tilfeller trenger man faktisk ikke studiekompetanse). Opptaksprøva er en praktisk og/eller teoretisk prøve hvor man skal vise at man har nok forkunnskaper til å kunne starte med høyere utdanning innenfor emnet. For min del ble det testet i tre punkter; gehør, musikkteori og pianospill (framfører et repertoar man har øvd inn + bladlesing, tok samlet rundt 15-20 minutter). Jeg antar det er tilsvarende opptaksprøver innenfor en del andre av de estetiske retningene.

Som du ser kan det være en del arbeid å komme inn, men det er absolutt ikke umulig. Men er det derimot verdt det? En klok religionslærer på videregående sa til meg at "velg kunsten, men kun om du må". Han mente at om man var i den minste tvil, så burde man nok heller finne noe annet å holde på med. Om man derimot har denne indre driven som hver dag sier til deg at du _må_ studere f.eks. drama, da går du for det. For så lenge du virkelig brenner for det du holder på med, så føles det fornuftig å bruke mye tid på det. Er du motivert nok og klarer å jobbe strukturert framover mot et mål, så vil du også før eller siden nå det. At du faktisk laget en tråd her indikerer jo motivasjon!

Det er hovedsakelig to retninger innenfor estetiske fag; utøvende studier og lærerstudier. Det utøvende studiet er kanskje det flest drømmer om; tenk å kunne leve av å kun spille pianokonserter! Denne drømmen er derimot ekstremt vanskelig å oppnå. Det er nemlig veldig, VELDIG mange som deler samme drøm som deg, og det er ikke mange jobber. Dette betyr ikke du nødvendigvis skal la være å følge drømmen din lengst mulig, men det betyr heller at man kan ha i bakhodet at det kanskje er lurt å få med seg pedagogikken i tillegg. Da blir man nemlig _______-lærer, og kan undervise ved for eksempel kulturskole eller videregående skole i den kunstretningen du har valgt å fordype deg i.

Et par andre ting å tenke på angående estetiske fag, er:
1) For å bli god trengs det er mye øving.
2) Mye øving resulterer ofte i at man er mye alene. (Dette gjelder i hvert fall i klassisk retning, hvor man gjerne er alene på et rom flere timer hver dag for å øve. Innenfor rytmisk musikk, drama og andre retninger er det lettere å øve sammen med andre.)
3) Det man presterer blir ofte bedømt, sammenlignet, elsket, hatet, slaktet, forgudet, anmeldt i aviser, osv - kunst(fag) er noe nesten alle mennesker har et forhold til og gjerne en mening om. Denne subjektive meningen har mennesker gjerne også behov for å ytre, på både godt og vondt.
4) Det kan være veldig konkurransepreget og negativt ladd miljø innenfor estetiske studier. Selv opplever jeg et trygt og lærerikt miljø, men jeg har mange venner ved andre estetiske institusjoner som forteller mye negativt om studentmiljøet.


Beklager om det ble mye fokus på den musikalske retningen, men det er den jeg kjenner best til. Og om det ble mye rot og uklarheter her, da er det bare å spørre.
Sist endret av zorro; 27. november 2012 kl. 03:14.
Lurt å tenke seg nøye gjennom her. Uten å høres frekk, så høres det ut som du ikke har tenkt dette gjennom. Du vil bli noe freespirited, men hva? Det er som om jeg skal si at jeg skal forandre verden, men jeg ikke hvordan. Du må starte mer konkret. HVA er det du liker, som ikke gjør deg til en grå mus? Eller er det bare en slags ideoogi du har fått deg at du skal bli noe kult artsy?
On-topic; det er ikke dumt å ta noe selv om du ikke har medfødt egenskaper eller har begynt med det. Men det er dumt å ta ett studie uten å ha tenkt deg gjennom. Det blir litt som folk som går økonomi/juss fordi de har lyst til å gå i dress :>
alternativ
thecakeisalie's Avatar
Trådstarter
Sitat av Bjønnfaen Vis innlegg
Ting nummer to å tenke på (hvis du ikke allerede har gjort det, men du skriver i alle fall ikke om det): Hva vil du med en estetisk utdannelse? Hvorfor frister det deg? Hva vil du oppnå eller bli? Hvor lenge og hvor mye vil du jobbe for det?
Vis hele sitatet...
Følte ikke at det var relevant å gå innpå akkurat hvilken retning jeg vurderer og hva jeg vil med den, men heller fokusere og oppfordre til diskusjon rundt; hvorvidt en kan oppnå noe bra, uten foreliggende evner innad valgte estetiske fag. F.eks kan en dårlig tegner få jobb som grafisk designer?

Det jeg vil oppnå er en karriere der jeg trives, og ikke nødvendigvis bare føler meg som en liten ubetydelig brikke i et meget stort spill. Der jeg har genuin interesse for det jeg driver med! Jobber gjerne 3, 5 og 7 år for å oppnå det. Mao kan jeg like greit fordypet meg i et realfag, men det er altså ikke det som frister. Må på jobb nå, men takk for svar. Svarer flere senere.
Grunnen til at jeg spurte er at motivasjonen er en av de viktigste faktorene for å lykkes. Jeg har selv for lenge lenge siden startet på et studie der motivasjonen min for å gå inn i det ikke var helt riktig. Jeg hadde en motivasjon, men den var ikke gjennomtenkt nok. Det gjorde at jeg ikke gjorde det så godt på studiet som jeg burde, og at jeg derfor ikke oppnådde målene mine.

"Estetiske fag" er også ganske bredt. Jeg ville, som jeg har hinta til tidligere, ikke valgt grafisk designer med mindre jeg brente for akkurat det. Rene kunstnerutdanninger bør du holde deg langt unna med mindre du føler et sterkt kall og er villig til å lide deg gjennom ganske mye for å gjøre noe med det.

Mitt forslag ut i fra det du skriver er å tenke etter om arkitekt er noe som høres fristende ut. Les deg litt opp, prøv å få til et besøk hos et kontor hvis du er i nærheten av ett. Ikke fokuser for mye på at du ikke kan tegne, det er en ferdighet som kan læres. Ikke vent til skolen begynner med å begynne å lære deg det dog.
alternativ
thecakeisalie's Avatar
Trådstarter
Zorro

Kan innrømme at det er en musikalsk retning jeg sitter her og vurderer, og ja studiet krever innlevering av opptaksprøve. Er forøvrig en utdanning som legger til rette for både utøvere og lærere, og yrker som ikke har noe med verken utøving eller pedagogikk å gjøre. Var sikkert en klok religionslærer du hadde men, er det ikke de absolutt fleste av oss som lever uten denne ekstreme indre motivasjonen? Klart, jeg får økt motivasjon og sterkere ønske om å oppnå gode resultater når jeg føler det er verdt noe. Men jeg er uenig i at det skal være helt nødvendig. Men som du sier, er en motivert og strukturert nok, så kommer en i mål til slutt. Jeg er av den oppfatning at praktisk talt hvem som helst, kan lære hva som helst med dedikasjon og sømmelig opplæring.

Bjønnfaen

Har som nevnt ikke noe emne jeg er "super"-motivert for. Føler jeg har en helt realistisk tilnærming til hva jeg kan få til og ikke, og velger derfor ingen ren kunstnerutdanning. Motivasjonen min anser jeg som gjennomtenkt, men det er vel en god idé å prate mest mulig med mennesker som har vært igjennom det studiet jeg tenker på.

Znusken

Skjønner at det jeg skriver kan virke dumt, men det er egentlig ikke en veldig komplisert sak (ala forandring av verden). Skal velge en utdanning, ingen markante evner/egenskaper eller aktiviteter/temaer som opptar meg i stor grad - sett bort fra noe som kan ligne en avhengighet til musikk. Vil gjerne fordype meg i musikk, lære og forstå den og hvordan den er blitt til etc. På samme måte som jeg gjerne skulle likt å forstå hvordan vi mennesker fungerer, men jeg tror at jeg vil finne mer stimuli i musikken.

Takk for alle svar og spesielt for delte erfaringer.
Musikkutdannelse er en vannvittig dårlig ide hvis du ikke brenner intenst for det. Har møtt vannvittig flinke folk som er stuck med å undervise ungdomsskoleklasser som synes det er gøy å brekke blokkfløyta etter å ha gått på prestisjetunge skoler. Greit nok at du vil finne stimuli i studiet, men det går vel kanskje an å studere litt musikk på siden av mens du gjør noe som gir litt bedre jobb for en som ikke brenner hardt for noe?
Jeg synes du skal gjøre det du føler er rett ts.
Om du mener estetiske fag er rett for deg så gjør det. Å høre på andre når det kommer til viktige valg i livet det driter seg uansett.