Vi så det med strømstøtten, den virket ikke som planlagt. De som har mest får mest.

Nå skal regjeringen løse barnefattigdom med en liten økning av barnetrygden. Men det løser jo ikke barnefattigdom. Og også familier som ikke er avhengig av barnetrygden mottar jo økt barnetrygd.

Jeg skjønner det kanskje ikke politisk smart å feks innføre behovprøvd strømstøtte eller barnetrygd men alle monner drar om de virkelig ønsker å gjøre noe med fattigdomsproblematikken.

For da er det jo de som lever i fattigdom som må få økte inntekter.

Vi har jo holdt på helt likt med ENØK støtten i flere tiår nå. Der risikoen alltid står 100% på søkeren, og søker må også forskuttere ENØK tiltakene. Som i praksis betyr at de med lavest inntekt som kanskje er de som bor i de dårligste boligene er avskåret fra støtte. Selv om de skulle få finansiert ENØK tiltakene basert på inntekt og forventet nedgang i utgifter så vil ikke banker gi lån, fordi det aldri er sikkert at staten godkjenner ENØK tiltaket når det er ferdigstilt.

Jeg blir helt matt, forskjellene i Norge øker i rekordfart og ingen tar tak i problemene, vi velger heller å dele rundhåndet ut støtte til alle landets borgere enten de faktisk trenger pengene eller ei.

Strømstøtten er en utrolig idiotisk løsning, enig. Den hjelper dem som bruker mest strøm aller mest, og gjør det til og med lønnsomt å bruke strøm av og til, for oss som har fastprisavtale.

Det er også en "sirkeløkonomi"-løsning, som ikke løser problemet på noen måte. Penger som går til strømstøtte kunne heller blitt gitt til f.eks helsesektoren.

Å gi støtte basert på forbruk er helt idiotisk. Jeg kommer ikke på en bedre løsning mens jeg sitter på toalettet her og nå, men jeg nekter å tro at politikerne ikke klarer å finne bedre løsninger.

Men dette er vel kanskje en av mange snarveiløsninger regjeringen gjør for populismens skyld?

En ting er ihvertfall sikkert: strømprisen hadde vært lavere i seg selv, hvis staten ikke subsidierte forbruk.

Ærlig talt, skulle ønsket vi hadde hatt politikere tøffe nok til å si "du er ikke fattig fordi du må bruke genser inne, men landet ditt er kanskje fattigt om 30 år hvis vi skal subsidiere alt forbruk.".

1kw, sånn konstant da eller?

Morro å skulle sett folk skru av og på elektriske enheter for å holde seg under 1kw forbruk til alle tider. Litt som endestrømstasjonsketsjen til Harald, Bård og Atle

"Nei" hadde vært kjappere, men tar poenget.

Spørsmålet mitt var for så vidt et forsøk på å videreføre den samme debatten ved å spørre hva, om noe, som får deg til å hevde det som mulighet... eller i hvert fall få det til å virke som det er det du gjorde.

Grunnen til at det skurrer for min del er at "trygd gjør folk late" stort sett er en ting man hører fra f.eks. republikanere i USA og tilsvarende upartiske folk - eller Frp, som visst ser "welfare queens"-retorikken som noe av det beste siden ferdig oppskjært brød. Mer moderate høyrefolk pleier heller å kode mer samme budskap som viktigheten av entreprenørskap, verdiskapning, og (min favoritt) "sKaPe ArBeIdSpLaSsEr", ol. i stedet.

Når det er sagt: jess, sosiale sikkerhetsnett, utdanning og psykisk helse er flotte. Der er vi enige.

Penger har vi nok av. For det første kan vi ikke gå tom, og problemet er at vi kaster de etter de som har mest fra før.

@robhol
Regelen er enkel: De på topp kan bare motiveres med belønning, de på bunn bare med straff.

Du kan få et argument til: Universelle velferdsordninger som reguleres over skatteseddelen med et progressivt skattesystem (som vi har i Norge) omgår hele problematikken med fattigdomsfeller, der det lønner seg å f.eks. holde seg rett under en inntektsgrense for å ikke bli kuttet i behovsprøvde stønader. Det gir perverse insentiver som vi ikke trenger å bekymre oss over når det gjelder f.eks. studiestøtte eller barnetrygd.

De må du gjerne mene, men nå er i utgangspunktet ikke barnetrygden et fattigdomstiltak, men et tiltak som skal gjøre det både mulig og mer attraktivt å få barn, og avhjelpe med de økte utgiftene det innebærer – og det å få barn fører til økte utgifter i alle familier. Se for eksempel formålsbestemmelsen i barnetrygdloven:
Når det er sagt har barnetrygden en vesentlig effekt spesielt for å forhindre fattigdom i barnefamilier, og en generell økning av barnetrygden finansiert ved at den skattlegges som inntekt vil forsterke denne effekten vesentlig. Se for eksempel den ferske rapporten fra ekspertgruppen for barn i fattige familier, som deler mine konklusjoner her.

Noen gangner lar jeg meg sjokkere over galskapen i offentlige kostnader; Koster det ikke mer å behovsprøve enn å gi alle likt?

Evt en som påpeker hvor mye dyrere det er å differensiere enn å gi alle likt.

Jeg har gitt ett eksempel, kommunen her bruker like mye i administrasjon som de betaler ut i sosialstønad. Og de er neppe et unntak.

Vi har som sagt et skattesystem som tar seg av slikt. Å kreve tilbake stønad med skattetrekk koster lite og eliminerer behovet for å stå med lua i hånden og tigge etter almisser.

PS: BORGERLØNN!

Vel du ga oss jo ingen kilde nå heller. Ikke at det er veldig viktig for min del, da det er fullstendig meningsløst å sammenlikne arbeidsbyrden på vurdering av sosialhjelp og barnetrygd.

Så ikke bare quoter du en for oss anonym kilde, du forsøker å bygge opp en argumentasjon at dersom sosialhjelp har like store administrative utgifter som selve støtten så vil det være likt for barnetrygd. Det er helt feil. Det kan ikke sammenliknes i det hele tatt.

Jeg tror at "de skremmende kostnadene" ved å behovsprøve barnetrygd i beste fall kan ha hatt noe for seg frem til digitaliseringen av offentlig sektor. Idag tror jeg det kun er en urban myth som politikere velger å holde fast på mot bedre vitende fordi de skjønner det vil bli mange sure velgere om de gjør om på barnetrygden.

Nå kan slike søknader behandles maskinelt og automatisk basert på data fra offentlige kilder.

Jeg må bare beklage om jeg har vært utydelig, for poenget mitt er det helt motsatte. Jeg argumenterer MOT behovsprøving fordi det alltid vil ende opp med dobbelt arbeid. Barnetrygden er fin fordi den ikke krever masse saksbehandling, evt urettmessig støtte kan lett tas tilbake over skatteseddelen.

Edit: Vi poster for fort begge to så det blir litt knot her. Men vi skjønner vel hva poenget er?

Nei, med behovsprøving vil admin alltid bli en stor utgift siden alt må vurderes og godkjennes manuelt. Automatisering av behovsprøving høres ut som et IKT-prosjekt som vil koste en formue uten noe håp om å fungere.

Slik du beskriver behovsprøvd barnetrygd er vel omtrent slik det fungerer i dag, altså en flat støtte til alle med barn. Det er noen få detaljer som må på plass (omsorgsfordeling osv), men ellers er det ingen vurdering av behov eller inntekt/formue.

PS: Barnebidraget er ca 1% av statsbudsjettet. Jeg tror det er andre ting som er viktigere alt i alt.

Nei jeg tenker data hentes automatisk fra nødvendige kilder når søknad leveres. Systemet får opp ant barn, og dersom mor evt. mor og fars samlede inntekt er lavere enn maks innslagspunkt innvilges barnetrygd.
Inntekt hentes fra ligningstall.

Søker må selv være ansvarlig for å rapportere avvik fra siste ligning.
Størrelsen på trygden er jo også da en fast sats per barn, bare at den blir vesentlig høyere for de som får innvilget barnetrygd.

Majoriteten av søknadene vil behandles helt automatisk, ved avvik feks på inntekt idag vs siste ligning må det kanskje kjøres manuell kontroll. Eller dersom det er spesielle barnefordelinger.

Det vil være edge caser som krever manuell behandling, flesteparten vil skli glatt igjennom helt automatisk.

Dette er ikke sci fi, en våt drøm eller noe som vil koste milliarder å utvikle over flere tiår. Slikt er relativt lavthengende frukt som kan implementeres relativt raskt. Nav sine systemer henter jo allerede inn data fra flere om ikke alle disse kildene.

Husk at slik systemet er idag så får NAV utbetalingsplikt for hvert barn frem til fylte 18 år. Det er helt umulig at vi ikke skal klare å behovsprøve barnetrygden langt billigere enn å betale barnetrygd hver eneste måned for hvert barn i 18 år.

Sånn med tanke på hvordan demografien er i Norge (og vesten generelt) så burde barnetrygden økt (enda mer). Ikke på grunn av å bekjempe barnefattigdom, men da har kanskje enkelte lavere terksel for å få et ekstra barn. Norge trenger det, og jeg tror de fleste her ville blitt fornøyd at vi har noen unge i Norge som vil ta vare på oss når vi blir gamle. Og utgiftene staten har til barna vil bli dekt igjen når barna begynner å jobbe.

Noe må gjøres, og FN slår fast at Norge henger etter når det kommer til barnefattigdom. Kanskje vi bare skulle starte med behovsprøvd barnetrygd, slik at de som kvalifiserer faktisk får nok til at familien kan leve et anstendig liv?

Vi må slutte å omgi oss med floskler som "for gode ordninger gjør at folk ikke orker jobbe". Folk orker å jobbe, spør uføre, psykisk syke osv om de ville jobbet om de kunne. De aller aller fleste vil ingenting heller enn å ha en jobb å gå til. For verdighet, fellesskap, mestring og selvfølelse. Men noen er dessverre for syke til å klare å jobbe. Men de blir jo heller ikke friskere eller får verdighet av å alltid være bakpå økonomisk.

https://www.unicef.no/nyheter/oppvek...ge-finanskrise