Sitat av
pedagogen
"Man ruser seg for og slippe unna alt det vonde i livet, det er alltid underliggende problemer som er årsaken." og "det er alltid underliggende problemer som er årsaken"
Er dette et utsagn du står for? For jeg prøver ikke å slippe unna alt det vonde i livet mitt selv om jeg ruser meg. Hvis dette er den eneste nytten du ser med rusmidler så er det din sak. Når du har vært på plata og hatt nåla i armen må jo du ha møtt på personer på veien dit som ikke alle hadde et like lite kontrollert rusbruk som det du hadde.
De to setningene dine jeg hentet frem er kanksje relevante for de som kjører seg selv helt til helvete og blir sittende på plata, men det er det en svært liten prosentandel av de som ruser seg som gjør. Godt mulig det var det du mente, men mener du folk som ruser seg generelt så må jeg si meg uenig.
Og før du får meg til å høres ut som en junkiehatende dust og alle de andre atributtene du tilga meg så skal du vite at jeg er fullt klar over viktigheten av ettervern da jeg skrev hovedoppgave på dette og har jobbet i feltet.
Din noe sleivhendte/spydige arrogante og lite gjennomtenkte kommentar fikk meg til og reagere. Du aner ikke hva du skriver om.
Jeg er veldig glad for at du er så tøff og ikke prøver og slippe unna det vonde i livet ditt ! Flink er du !!
og
Det er absolutt ikke den eneste nytten jeg ser med rus, det har jeg aldri sagt, tvert i rus har hjulpet meg mye. Dette skrev jeg fordi han som startet denne tråden hadde visst slitt mye med rus og fikk tilbake ett russug.
Du sier at det er "kanskje relevant" for de som er på plata ??? så du mener de bør bare ta seg sammen. Når man vet hva det vil si og få juling av faren sin fra man er bitteliten og i tilegg sliter med medfødte psykiske lidelser. Så er det umulig og ta seg sammen, du har det bare yævlig hele tiden. Hvis du ante hvor forferdelig det er og skade seg selv uten og kunne stoppe. Hjernen styrer handlingene våre og når den er dårlig kondisjonert og syk /skadet i tillegg så er du hjelpesløs. Det hjelper noe veldig og forstå at det ikke er din skyld og at det var faktisk helt umulig og ta seg sammen, skyldfølelsen er det som driver det videre. Man trenger varme medmenneskelighet og forståelse, først da kan man ta seg sammen, bli tatt på alvor. Hjernen er ett organ som kan repareres og lovlige medisiner er bedre enn gateheroin. Er ikke noe "kanskje" der, kun desperasjon som leder deg fram til første nålestikk.
Du kan ikke anta at alle har det som deg det er bare så veldig naivt. De har ikke valgt det livet der, de er der fordi de har det bedre sånn. Hvis jeg hadde bytta ut foreldra mine med noen bra og kjærlige personer hadde jeg ikke hatt det så vondt og hadde klart og ta bedre vare på meg selv, det er helt sikkert.
Jeg tror nok de fleste ruser seg for og ta seg en fest og ha det gøy - en pause i livets tjas og mas, hvor man kobler ut, rus hjelper til, altså slippe litt unna og de fleste har kontroll over dette.
Antar at du skal jobbe i rusomsorgen siden du har skrevet om hovedoppgave om dette, vel du passer perfekt inn der, du har den perfekte forståelse av den menneskelige psyken. Norge kommer til og toppe overdose statistikken i Europa i mange år fremover med sånne som deg på laget.
Sitat av
Pilli
jeg har som sagt vært i behandling i litt over ett år før jeg blei kasta ut (var nesten ferdigbehandlet på senteret jeg bodde), men fikk da ettervern i form av poliklinisk behandling.
det har egentlig ikke hjulpet meg noe særlig ettersom jeg ikke tør si noe om russuget til behandleren min, i frykt av at hun forteller foreldrene mine dette. vanskelig å si det til foreldrene mine også pga de har det ganske bra nå med tanke på hvordan ting var før, og kan endelig senke skuldrene litt. dersom jeg forteller dem om det, så blir de ekstremt nervøse og urolige igjen, og det unner jeg dem ikke. hvis du forstår.
Forstår deg veldig godt, gjør det samme selv nå, sier så lite som mulig til moren min for og spare henne. Nå er hun bedre og vi kan endelig snakke sammen og forstå hverandre og hvis jeg vil kan jeg fortelle henne alt, hun stoler på meg det hjelper.
Jeg prøver og tenker på russuget som en sorg som en kjær venn jeg har mistet, noe som er borte, som jeg savner det er en del av meg som er borte, men jeg har det bedre uten. Russuget mitt kommer ettersom hvor mye angst jeg har og terapi og medisiner hjelper meg til og mestre angsten.
Må være kjipt og ikke kunne fortelle behandleren din ettersom hun skal hjelpe deg med dette... Håper du har noen andre du kan snakke med. Syns ofte at jo mere jeg skjuler ting jo verre blir det, det blir en greie liksom. Tenk på deg selv og hva som er viktig for deg, hvis du ikke gjør det kan det jo være vanskelig og stå i mot hvis du skjønner hva jeg mener. Må ta vare på seg selv for og kunne ta vare på andre på en måte.
Sikker på at du fikser det her, det er jo helt normalt at man har ett sug når man har rusa seg mye, det er en prosess og man må aldri gi opp skyldfølelsen den verste fienden. Stå på !!!