Forskere ved Cambridge University har utviklet et revolusjonerende materiale. Materialet er lettere enn bomull og sterkere enn stål. Ett eneste gram av dette kan strekkes oppimot 30km og er 20-50 ganger sterkere enn Spectra 2000, et stoff som er sterkere enn kevlar.
Det er ingen nyhet at karbon-nanorør er det sterkeste soffet per idag, de har vært fremstilt i laboratoriumer verden over i tiår. Problemet har heller ligget i å skape makroskopiske strukturer av rørene. Men dette sier de britiske forskerne at de har løst, og vurderer i dag en kommersialisering materialet.
Materialet fremstilles ved at de varmer opp et hydrokarbon sammen med en jern-basert katalysator. Karbonrøyken brytes ned og kullet bygger seg opp igjen på utsiden av jernpartiklene som lange nanorør. En stang blir senere ført inn og den elastiske karbonrøyken blir strukket og spunnet på en trådrull.
Nanorør er sammenrullede flak av karbon-atomer, bare ett atom tykke. Denne bindingen av karbon-atomene gjør materialet til det sterkeste vi kjenner i dag -- langt sterkere enn diamanter. Blant andre viser NASA stor interesse for disse kull-nanorørene. De ønsker å bruke materialet til en realisering av idéen om en romheis. I dag er dette tidlig, da de enda ikke har kapasitet til å produsere mer enn ett gram om dagen, mens NASA har regnet ut at de trenger omkring 650 mil med nanorør -- i ett stykke.
Dette materialet vil med tiden ha store implikasjoner på verden. Bruksområdene er nærmest uendelige: bygge lettere og sterkere konstruksjoner, mer miljøvennelige kjøretøy og fly, strålevern, kreftbehandling, osv. -- og jeg må si at materialet i seg selv gjør meg glad, om ikke en smule opphisset.
Hva ville du brukt ett gram nanorør til?
Det er ingen nyhet at karbon-nanorør er det sterkeste soffet per idag, de har vært fremstilt i laboratoriumer verden over i tiår. Problemet har heller ligget i å skape makroskopiske strukturer av rørene. Men dette sier de britiske forskerne at de har løst, og vurderer i dag en kommersialisering materialet.
Materialet fremstilles ved at de varmer opp et hydrokarbon sammen med en jern-basert katalysator. Karbonrøyken brytes ned og kullet bygger seg opp igjen på utsiden av jernpartiklene som lange nanorør. En stang blir senere ført inn og den elastiske karbonrøyken blir strukket og spunnet på en trådrull.
Nanorør er sammenrullede flak av karbon-atomer, bare ett atom tykke. Denne bindingen av karbon-atomene gjør materialet til det sterkeste vi kjenner i dag -- langt sterkere enn diamanter. Blant andre viser NASA stor interesse for disse kull-nanorørene. De ønsker å bruke materialet til en realisering av idéen om en romheis. I dag er dette tidlig, da de enda ikke har kapasitet til å produsere mer enn ett gram om dagen, mens NASA har regnet ut at de trenger omkring 650 mil med nanorør -- i ett stykke.
Dette materialet vil med tiden ha store implikasjoner på verden. Bruksområdene er nærmest uendelige: bygge lettere og sterkere konstruksjoner, mer miljøvennelige kjøretøy og fly, strålevern, kreftbehandling, osv. -- og jeg må si at materialet i seg selv gjør meg glad, om ikke en smule opphisset.
Hva ville du brukt ett gram nanorør til?